ISI Web of Knowledge er tilbake

Biblioteket har tatt inn igjen siteringsdatabasen ISI Web of Knowledge. Basen består av flere deldatabaser, bl.a.: Science Citation Index Expanded, Social Sciences Citation Index og Arts and Humanities Citation Index. Tilsammen indekserer disse basene nesten 10.000 tidsskrifter. Veiledninger kommer snart.

Generelt om siteringsbaser

(hentet fra Norsk Bibliotekforening/ Even Flood)

Tidlig på -60 tallet oppfant Eugene Garfield ved ISI en ny type bibliografiske databaser – siteringsdatabaser. ISIs store oppfinnelse og som mange har fulgt opp senere var å legge inn litteraturlistene (siteringene) i artiklene han indekserte og gjøre dem søkbare. Det ble en til egen database basert på litteraturlistene som er ti ganger så stor som den bibliografiske, omtrent. Dermed kunne man finne hvor ofte arbeidet ble brukt av senere forfattere. Dette ga muligheter til å få svar på mange spørsmål:

1. Har noen fulgt opp ideene i et originalt arbeide.
2. Er et arbeid kritisert eller tilbakekalt.
3. Hvordan utvikler et fagfelt seg.
4. Hvor mye er en forfatter sitert av andre, noe mange tar som et tegn på kvalitet. Det brukes svært mye i vurdering av søkere til vitenskapelige stillinger.
5. Hvilke tidsskrifter er viktige, såkalt "impact factor" De som er sitert mest i forhold til antall artikler i tidsskriftet. Utrolig viktig for dem som vil publisere et arbeid. Og like viktig for Forskningsrådet som inndeler tidsskrifter i klasser etter innflytelse og belønner publisering i de viktige.
6. Hvor mye blir arbeidene fra et universitet sitert? Fra et institutt? Fra en gruppe? Hvem er mest sitert i en gruppe? Slike data er viktige for tildeling av forskningsmidler. Siteringsdatabaser er mye (for mye?) brukt til å evaluere forskningsinstitusjoner og i prestisjemålinger om hvilke universitet som er de viktigste.
7. For eldre forskere: Er det noen som fremdeles husker meg???