Litteraturhenvisning og litteraturliste (Harvard)

En bibliografi/litteraturliste er en fortegnelse over bøker og artikler, som regel en liste over hva en forfatter har brukt av kilder i teksten sin. Bruk gjerne kapittel 1-3 i denne boka dersom du vil vite mer:

Erikson, M.G. (2010). Riktig kildebruk. Kunsten å referere og sitere.  Oslo: Gyldendal Akademisk.

Denne veilederen tar utgangspunkt i Harvard-systemet. 

For EndNote-brukere har vi laget en nedlastbar norsk og engelsk visningsstil (out-put styles) som er tilpasset denne Harvard-veiledningen. Finner du feil i visningsstilen setter vi pris på en tilbakemelding.

 1. Litteraturhenvisninger 
 1.1 Om litteraturhenvisninger 
 1.2 Litteraturhenvisninger i teksten  
 2. Hvordan lage en litteraturliste  
 2.1 Referanse til bøker 
 2.12 Kapitler i bøker  
 2.2 Oppslagsverk 
 2.3 Rapporter i nummererte serier 
 2.4 Tidsskriftsartikler 
 2.5 Offentlige publikasjoner (herunder lover) 
 2.6 Studentoppgaver/ avhandlinger 
 2.7 Videoer 
 2.8 Forelesningsmanus 
 2.9 Referanser til digitale kilder 
 2.91 Databaser 
 2.92 Elektroniske tidsskrifter  
 

  1. Litteraturhenvisninger

Veiledningen nedenfor tar utgangspunkt i Harvard-systemet. Denne er valgt som standard på Avdeling for helse-, omsorg- og sykepleie.

 Ved første øyekast kan alle litteraturlister eller bibliografier, se like ut. Men det finnes mange ulike stiler. Med stiler mener vi hvilke elementer som skal være med i hver referanse, rekkefølgen på elementene og bruk av tegn.

Uansett hvilken stil du bruker er det viktig at opplysningene blir presentert på en konsekvent måte slik at de enkelte opplysningene i referansen kan identifiseres.

  1.1 Om litteraturhenvisninger

Når du skriver en oppgave må du gjøre rede for hvor du har hentet stoff fra, og henvise til det på en slik måte at andre kan følge dine referanser og finne det samme som deg. I teksten skal det tydelig komme fram hva du har hentet fra andre og hva som er ditt eget.

Det å skrive litteraturliste tar ofte mye tid. For å unngå at det tar mer tid enn nødvendig, er det viktig at du tar gode notater underveis i oppgaveskrivinga. Skriv opp hvor du henter stoffet fra; forfatternavn, tittel på publikasjonen, sidetall, utgivelsesår, forlag og utgivelsessted. Det er lurt å notere alt du trenger mens du har boka eller artikkelen foran deg. Ellers kan det være vanskelig å finne tilbake til de riktige kildene.

Et godt tips: ikke vent med litteraturlista til slutt, men skriv den underveis! Husk å notere sidetall dersom du vurderer å bruke direkte sitat.

  1.2 Litteraturhenvisninger i teksten

I alle oppgaver må man som oftest referere til formuleringer som andre har skrevet. Leseren må få vite hvor man har hentet referansen fra.

Referansen skal inneholde forfatterens navn, året publikasjonen ble utgitt og fra hvilke sider en finner det omtalte stoffet. Ut fra denne referansen skal så leseren kunne greie å finne frem til riktig publikasjon og riktig side i publikasjonen ved å se i litteraturlista.
 

Eksempler på sitater

Ved gjentatte henvisninger til samme kilde etter hverandre og uten at andre kilder kommer mellom kan forfatter og årstall erstattes med den latinske forkortelsen ibid. Skal stå i parantes, slik (ibid.).

Epost og annet upublisert materiale

Materiale slik som e-post og notater fra forelesere kan brukes, men oppgis da kun som referanse i teksten og føres ikke opp i litteraturlisten bak. Dette fordi det her er snakk om materiale som ikke er blitt publisert og som derfor vil være utilgjengelig for andre. Men siden en bruker materiale fra andre skal det oppgis hvor det kommer fra.

Henvisninger til denne typen kilder gjøres på følgende måte:

 Tor Inge Romøren (Foredrag 23.01.2003) fortalte....
 Torgeir Svendsen (Intervju 30.01.2002) hevdet at....
 ...og slik har det fungert på sykehuset de siste 5 årene ifølge Lena Hansen (e-post, 13.02.05). 

Internett  

Henvises som vanlig tekst fra bok, men ettersom det stort sett ikke finnes sidetall på nettsider er det vanligere å bruke overskriften til avsnittet i steden. For eksempel:

I utgangspunktet kan en kanskje si at en ikke skal tro på noe en finner før hvert enkelt dokument er analysert etter de allmenne prinsippene for kildekritisk analyse (Medietilsynet 2009, under overskriften "Vær kritisk")

Sekundærkilder  
Av og til blir en nødt til å bruke en sekundærkilde. Det vil si at den kilden du benytter refererer til en annen kilde. En hovedregel er at du prøver å få tak i primærkilden, men noen ganger viser det seg dessverre umulig. Dersom du ikke får tak i primærkilden og må bruke sekundærkilden så er det den kilden som du selv har benyttet som skal siteres og som du skal henvise til i teksten. Tilføy i parantesen "ifølge" slik:
 

Fischer fant i 1990 (ifølge Miller 1995, s. 5) at det hele var...

Figurer, tabeller og formler  

Figurer og tabeller skal nummereres hver for seg fortløpende. Bruk fet skrift på figurteksten.

Både figurer og tabeller bør ha en tittel som forteller hva figuren og tabellen uttrykker. Dersom figuren er en graf, skal den også vise enhetene på aksene. Grafer og figurer bør ha en viss størrelse, de bør minst fylle et tredjedels A4-ark og plasseres midtstilt. Er figuren hentet fra illustrasjoner gjelder vanlig referanseregler etter figuren.

En figurliste lages i stikkordregister og tabeller under menyen: Sett inn.

Formler plasseres også midtstilt i teksten med linjeskift over og under formelen. Symbolene i formelen skal forklares første gang formelen presenteres. De skal refereres etter kapittel og fortløpende nummer.

Eksempel på bruk av formel i teksten:

S = kU2IZ (2.1)

”Der S er stråleutbyttet, U er rørspenningen, I er rørstrømmen, Z er anodematerialets atomnummer og k er en konstant”

Eksempel på bruk av figur i teksten:

Figur 1: Bildet viser et røntgen rør (Røntgenrør, 2011).

Eksempel på bruk av tabell i teksten:

Tabell 1: Gjennomsnittlige stråledoser (Referanse..)

NB! Om bruk av figurer og bilder

Ifølge Åndsverksloven, kan man ikke bruke figurer, bilder og lignende fra kilder uten godkjenning fra opphavsmannen, med mindre bildet/figuren/tabellen er frigitt. Det kan være for eksempel bilder som er gjort tilgjengelig gjennom programvare (for eksempel ClipArt i Word) eller der hvor bildets vernetid er utløpt. Vernetiden regnes som 70 år (for tekst)etter opphavsmannens død. Forskjellige vernetider gjelder for type dokument. Nettstedet www.clara.no har oversikt over dette og andre spørsmål i forbindelse med opphavsrett.

Husk at du som HIG-student kan laste ned inntil 30 rettighetsfrie bilder i måneden fra colourbox.com. Følg fremgangsmåte her.

Å levere oppgaver i Fronter regnes som elektronisk publisering.

Studentene har selv ansvar for å følge Åndsverksloven og kan bli straffet av domstolene ved brudd

  2. Hvordan lage litteraturliste

All litteratur som du har referert eller sitert til i teksten, skal føres opp i litteraturlista. Faglig forfatterskap stiller krav om riktig henvisningsteknikk og utforming av litteraturlister. All bruk av andres materiale skal dokumenteres.
Kilden må oppgis for å yte opphavsmannen/kvinnen rettferdighet!
Kilden må oppgis slik at det siterte materialet lett kan gjenfinnes for sensorer, lærere og forskere.
Konklusjoner og funn skal være etterprøvbare.
 

Det skal være samsvar mellom henvisningene og litteraturlisten.

Litteraturlista ordnes alfabetisk etter forfatternes etternavn og plasseres til slutt i oppgaven, men før eventuelle vedlegg.
All litteratur som er referert eller sitert i teksten skal være med, og ingenting skal noe skal stå i lista som det ikke er referert til i teksten.
Det er viktig å være konsekvent.
 

  2.1 Referanse til bøker

 1. Forfatterens navn (Etternavn, fornavn). Du kan skrive forfatterens fornavn fullt ut eller bruke initialene. Etternavn først på første forfatter, fornavn først på øvrige forfattere) Har forfatteren dobbelt etternavn, skal det siste stå først, unntatt hvis det er bindestrek mellom de to etternavnene. Et mellomnavn skal skrives etter fornavnet (eller initialene)
 2. Utgivelsesår (Settes i parentes)
 3. Bokas tittel (Settes i kursiv)
 4. Utgave (Hvis det står i boka skal det oppføres)
 5. Utgivelsested
 6. Forlag
 

  2.12 Kapitler i bøker

Har du brukt en artikkel eller ett kapittel fra en bok skal det settes opp på følgende måte:

 1. Artikkelforfatteren
 2. Utgivelsesår
 3. Artikkelens/kapitles tittel
 4. Redaktørens navn
 5. Bokas tittel (Settes i kursiv)
 6. Evt. bindnummer
 7. Utgivelsessted
 8. Forlag
 9. Sidetall
 Før bokas tittel skal det skrives I:

 Nygård, L. (1992). Kvar går den kommunale eldreomsorga? I:
 Daatland,S.O. og P.E. Solem (red.) Og du skal leve lenge i landet :  
 dilemmaer og veivalg i eldrepolitikken . Oslo: Universitetsforlaget, s. 95-108
 

Mathisen, Jorunn (2011). Sykepleie ved livets avslutning. I: Kristoffersen, Nina Jahren, Finn Nortvedt og Eli-Anne Skaug (red.). Grunnleggende sykepleie, b.3.  Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 295-335
 

  2.2 Oppslagsverk

Referanser til leksikon, ordbøker etc. settes opp slik:

Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon (1995). 3. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget.

 Amundsen, Egil (red.) (1995). Medisinsk leksikon  
 4.utg. Oslo: Kunnskapsforlaget.
 

 Kåss, Erik (red.) (1998). Medisinsk ordbok . 5.utg. Oslo:
 Kunnskapsforlaget.
 

  2.3 Rapporter i nummererte serier

Referansen skal inneholde: Forfatternavn. (Utgivelsesår). Rapportens tittel. Seriens tittel og nummer. Utgivelsessted: Forlag/ annen utgiver.

Ingebretsen, R. og K. Thorsen (red.) (1990). Kvinner blir gamle . NGI-rapport 90:3. Oslo: Norsk gerontologisk institutt.

  2.4 Tidsskriftartikkel

Når en skal sette opp tidsskriftsartikler så gjøres det på lignende måte som artikler/kapitler i bøker.

 1. Forfatterens navn (etternavn på første forfatter, fornavn først på øvrige forfattere)
 2. Utgivelsesår
 3. Artikkelens tittel
 4. Tidsskriftets navn (Settes i kursiv)
 5. Nummerbetegnelse (årgang/volum, nummer eller hefte)
 6. Sidetall
 

 Husk at artikkelens sidetall skal være med og at det skal settes I: for å vise fra hvilket tidsskrift artikkelen er hentet.
 I det første eksemplet nedenfor er artikkelen hentet fra Årg. 7 nr. 3 side 8-12 altså: 7(3), s.8-12. Men du kan også skrive nummerbetegnelsene fullt ut på den måten som vist i det andre eksemplet:
 

 Øverbye, Einar (1990). Økende generasjonskonflikt i velferdsstaten?
 I: Aldring og eldre . 7(3), s.8-12.
 

 Brataas, Hildfrid Vikkelsmo (2002). Pasientfortellinger i klinisk praksis.
 I: Norsk tidsskrift for sykepleieforskning . Årg. 4, nr. 2, s.90-105
 

 Hughes, R.J. & A. Saifuddin (2004). Imaging of lumbosacral transitional vertebrae. I: Clinical Radiology , 59(11): 984-991
 

  2.5 Offentlige publikasjoner

Når en organisasjon eller institusjon er "forfatter" og utgiver av en publikasjon er det vanlig å ha organisasjonen som "forfatternavn." For kjente serier som f.eks. Norges offentlige utredninger er det nok med forkortelsen.

NOU 1987:23. Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste . Oslo: Sosialdepartementet

 St.meld. nr. 27 (2000-2001). Gjør din plikt - krev din rett: kvalitetsreform  
 av høyere utdanning . Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
 

Norsk sykepleierforbund (1998). Ledelse og organisering i sykepleietjenesten . Oslo.

National Radiological Protection Board. (1990). Patient dose reduction in diagnostic radiology . London, HMSO.

Direktoratet for arbeidstilsynet (2004). Ioniserende stråling : forskrift til arbeidsmiljøloven . Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet.
 

For lover:

Bruk årstallet da loven først ble godkjent. Du finner riktig årstall ved å se i "dato" feltet øverst på siden for hver lov. Bruk korttittel som ordningsord (f.eks. Pasientrettighetsloven, ikke lov om pasientrettigheter). Du finner opplysninger om korttittel under hver lov i Lovdata.

Adopsjonsloven (1986) Lov om adopsjon  [online] Lovdata. URL: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19860228-008.html&emne=adopsjonslov*&& (16.03.2006)

  2.6 Studentoppgaver/avhandlinger

Bacheloroppgaver bør kun brukes som inspirasjon, ikke som teoretisk grunnlagsmateriale. Studenten må redegjøre for slik bruk av andres bacheloroppgaver i innledning eller metodekapittel. Oppgaver på høyere nivå brukes og henvises til som annen litteratur.

F.eks.:

Askautrud, Marianne (2006). Autonomi i sykehjem : en beskrivelse av avdelingssykepleiers møte med autonomiprinsippet i praksis. Mastergradsoppgave, Universitetet i Oslo.

  2.7 Videoer

Ut i lyset [videogram] (1992). Lillehammer: Aurora.

Little Miss Sunshine [DVD] (2007). USA: Twentieth Century Fox

  2.8 Forelesningsmanus

E-post og manus fra forelesere kan   refereres til dersom det har forfatternavn, tittel og årstall og det er innhentet tillatelse fra forfatteren.

Referansen oppgis bare som referanse i teksten og føres ikke opp i litteraturlisten bak fordi dette er upublisert materiale og derfor utilgjengelig for andre.

Eksempel:

· …. som poengtert av Anders Widmark (forelesning 23.03.04). Widmark, A. forelesning 23.03.04)

· …. og slik har det fungert på xx sykehus de siste 5 årene ifølge Lena Hansen (e-post, 13.02.04).

Kollstad, Marit (1994). Min innsats som komitemedlem i diverse komiteer ved SHO. Lillehammer: Sykepleierhøgskolen i Oppland. Notat til forelesning. (Gjengitt med tillatelse av forfatteren).
 

  2.9 Referanser til digitale kilder

Dokumenter i elektronisk form blir i økende grad tilgjengelig over Internett. Noe av hovedproblemet er at slike dokument ofte er veldig ustabile.

Det vi vil vite: Forfatterens navn og initialer, utgivelsesår, tittel etterfulgt av [online], utgave, hvor den er utgitt (eks. serie), hvor du fant den (URL) og datoen du fant det på nettet. Dersom du ikke finner forfatter bruker du den minste organisatoriske enheten som utgiver.

Noen eksempler:

Library Services (1995). Internet users guide [online]. North Ofhere: North Ofhere State University. URL : http://ofhere.ac.uk/library/guides/ (15.05.98)

Frantsen, Vigdis (2001). Refleksjonsgrupper skal bedre pasientomsorgen  [online]. URL: http://www.kreftforeningen.no/dt_main_allatonce.asp?gid=2269&amid=700977 (04.05.2005)

Hafstad, Anne (2002). Sosial status avgjørende for astma  [online]. URL: http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article395116.ece (30.09.02)

Dersom du vil vite mer om henvisning til elektroniske kilder kan du ta en titt her: University of the West of England 

  2.91 Databaser

Det er sjelden at studenter har behov for å henvise til databasene i seg selv. Det som er interessant er ofte tidsskriftartiklene, ikke å henvise til databasene. Dersom man ønsker å henvise til databasene må man ha med tittel, utgiver, leverandør, oppdateringsfrekvens.

Eksempel:

AGRIS database, United Nations Food and Agriculture Organization, SilverPlatter (utgiver), årlig oppdatering.

  2.92 Elektroniske tidsskrifter

Navn, år, tittel, I: tidsskriftets navn [online], årgang, nummer (i parantes), hvor i dokumentet du fant det (gjelder dersom du henviser til et sitat eller spesiell del og dokumentet har sidehenvisning e.l.), hvor du fant det (URL) og datoen du hentet det fra nettet.

Church, K.B. (1995). People machines:on Robot-Consciousness. I: Psychology  [online], 6 (15). URL: gopher://wwachaw.ai.univie.ac/Psychology/1654/ (17.06.98)