Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering.
 (Utdrag fra UHRs publikasjon  Vekt på forskning  , 2004)
 

 UHR = Universitets- og høgskolerådet
 DBH = Database for statistikk om høgre utdanning
 Faglig utvalg = UHRs forskningsutvalg

1. Hva er en vitenskapelig publikasjon?
2. Vitenskapelige publiseringskanaler
3. To nivåer
4. Publikasjonsformer
5. Forfattere 
6. Institusjonstilknytning

1. Hva er en vitenskapelig publikasjon?

En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

1.  presentere ny innsikt
2.  være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
3.  være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
4.  være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver) med rutiner for fagfellevurdering

•  Begrepet ”ny innsikt” skal samsvare med fagenes vanlige originalitetskrav slik dette gjelder for nye publikasjoner i forhold til publikasjoner som allerede foreligger.
•  Etterprøvbarhet er ikke et like aktuelt kriterium i alle fag. I de fagene hvor dette kriteriet har mindre gyldighet, menes med anvendelighet at publikasjonen skal være utformet på en slik måte at andre forskere kan bedømme og eventuelt bygge videre på publikasjonens resultater.
•  Merk at i visse fag og emner kan en publikasjon være på norsk og likevel være tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den. I mange fag og emner er engelsk bare ett av flere internasjonale språk. Når det gjelder distribusjon til forskere som målgruppe, gjelder dette også framtidens forskere, som må kunne gjenfinne og skaffe publikasjonen gjennom bibliotektjenester.
•  Med begrepet fagfellevurdering menes ulike former for redaksjonelle rutiner som innebærer at manuskriptet vurderes av en eller flere uavhengige eksperter på forfatterens emne. Slike rutiner kan være utformet forskjellig i ulike fag og publiseringskanaler. I begrepet er inkludert vitenskapelige bokforlags rutiner for å innhente uavhengige konsulentuttalelser fra fagekspertise.

2. Vitenskapelige publiseringskanaler

Alle vitenskapelige publiseringskanaler med ISSN (periodika, serier) forutsettes å ha vitenskapelig redaksjon. Det er den redaksjonelle organisasjonen som er knyttet til ISSN-tittelen som regnes som publiseringskanal, ikke utgiveren av ISSN-tittelen. Det spiller altså ingen rolle om ISSN-tittelen utgis av en forskningsinstitusjon eller et kommersielt forlag. Utgivere regnes kun som publiseringskanal i forbindelse med selvstendige bokutgivelser, dvs. ISBN-titler (monografier og antologier) uten tilknytning til en ISSN-tittel. For å utgi en ISBN-tittel må man i alle land søke om tildeling av en utgiverkode (som er sifrene før andre bindestrek i et ISBN). Slike koder tildeles både forlag, institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Heller ikke her spiller det noen rolle for vårt formål å skille mellom for eksempel en forskningsinstitusjon eller et kommersielt forlag.

Publiseringskanaler godkjent av DBH

Send inn et forslag

3. To nivåer

Det anbefales at nivåinndelingen foretas slik: Et fagspesifikt publiseringsmønster vil preges av noen særlig hyppig forekommende publiseringskanaler og publikasjonsformer. Det normale mønsteret betegnes som nivå 1. Nivå 1 er i utgangspunktet alt som kan inkluderes ut fra den definisjonen på en vitenskapelig publikasjon. For å skape nivå 2 med utgangspunkt i nivå 1 navngir man et utvalg publiseringskanaler til en liste som representerer nivå 2. De publiseringskanalene som navngis til nivå 2 skal etter anbefalingene i dette prosjektet være de som:

•  oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger
•  utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere

Publiseringskanalene på nivå 2 skal representere et så snevert utvalg at de utgir omtrent en femtedel av publikasjonene i faget eller forskningsfeltet. Målingen av denne andelen kan skje med utgangspunkt i internasjonale data i de fag hvor dette er tilgjengelig.

4. Publikasjonsformer

Ut fra tilknytningen til ISBN- eller ISSN-numre og ved hjelp av definisjonen på vitenskapelig publikasjon skilles det mellom tre hovedformer for publikasjoner:

•  Vitenskapelig monografi:  Publikasjonen har en tittel med ISBN-nummer. Kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til tittelen.
•  Vitenskapelig artikkel i antologi . Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN-nummer. Kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.
•  Vitenskapelig artikkel i periodika eller serier . Publikasjoner uten eget nummer som har tilknytning til en tittel med ISSN-nummer. Kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon.

Publikasjonsformene vektes forskjellig seg imellom og mellom nivå I og nivå II. Denne vektingen danner grunnlaget for poengberegning for statistikk i DBH:

 Tabell 2 .

5. Forfattere

En meget stor del av de vitenskapelige publikasjonene som kommer fra universitets- og høgskolesektoren er publisert av forfattere fra mer enn én institusjon i sektoren. Svært mange publikasjoner har medforfattere ved institusjoner utenfor sektoren og i utlandet. Dessuten har mange av de ansatte ved én institusjon bistillinger ved andre institusjoner, og det hender at de flytter mellom institusjonene. Dette kan skje i løpet av utgivelsestiden for en publikasjon.  Det er derfor normalt at det ikke eksisterer en entydig relasjon mellom forfatter og ansatt eller mellom publikasjon og institusjon.  Spørsmålet om hvordan publikasjoner gis tilknytning til en institusjon eller fordeles mellom institusjoner er ikke enkelt, verken når man vil lage statistikk eller når man skal skape et dokumentasjonssystem. Faglig utvalg tar som utgangspunkt at de institusjonsadressene som forfatterne oppgir i sine publikasjoner gjennomgående vil være en god indikasjon på hvilke institusjoner som har bidratt til resultatene.  

6. Institusjonstilknytning

En publikasjon knyttes til den eller de institusjoner som forfatteren eller forfatterne oppgir som forfatteradresse eller institusjonstilknytning i publikasjonen. Dersom en forfatter velger å føre opp to eller flere institusjoner på sin publikasjon, deles publikasjonen likt mellom institusjonene. Alle forfattere som er oppført på en publikasjon gis lik vekt, og man tar i betraktning det antallet forfattere som hver institusjon bidrar med. Beregningen tar dermed utgangspunkt i antall forfattere av publikasjonen og hvilken institusjon de viser til etter følgende prosedyre:

•  En publikasjon med 1 forfatter teller 1.
•  En publikasjon med n forfattere teller 1/n til hver forfatter.
•  En institusjonsandel beregnes som summen av andeler for de forfatterne som viser til vedkommende institusjon i forfatteradressen.
•  Dersom en institusjonsandel blir mindre enn 1/10, skal andelen likevel settes til 1/10.

Det er bare publikasjoner som i forfatteradressene viser til en organisatorisk enhet ved institusjonen som blir rapportert. Tilknytningen er ikke begrenset til ansatte. Også gjesteforskere, studenter, emeriti og andre kan ha publikasjoner knyttet til en enhet gjennom forfatteradressene som oppgis i publikasjonen.

Institusjonene er ansvarlige for levering av kvalitetsmessig tilfredsstillende data til DBH, og vil hente data for rapportering av vitenskapelig publisering fra dokumentasjonssystemene de bruker.

Institusjonstilknytning med utgangspunkt i publikasjonen

Det er i prinsippet to måter å gi tilknytning mellom en publikasjon og en institusjon i et dokumentasjonssystem:

1.  Publikasjonen knyttes til den eller de institusjoner hvor forfatteren eller forfatterne er ansatt når publikasjonen registreres.
2.  Publikasjonen knyttes til den eller de institusjoner som forfatteren eller forfatterne oppgir som forfatteradresse i publikasjonen. Dette gjelder også når én forfatter oppgir mer enn én adresse i en publikasjon og når en gruppe av forfattere oppgir hver sin institusjon.

Alternativ 1 er mest fordelaktig fra dokumentasjonssystemenes synspunkt, fordi en registrering basert på ansettelsesforhold er enklere. Ulempen med alternativ 1 er likevel at det kan bli diskusjon og usikkerhet i tilfeller hvor flere institusjoner gjør krav på samme publikasjon. Tidspunktene for forskningen, publiseringen, ansettelsen og registreringen av publikasjonen vil kunne variere. I siste instans blir tilgang til lønns- og personalregistre og annen dokumentasjon nødvendig for å avgjøre saken.

Faglig utvalg anbefaler at alternativ 2 følges. Fordelene med dette er flere:

•  Ved flytting fra en institusjon til en annen krediteres den institusjonen som har bidratt til forskningen på publiseringstidspunktet.
•  Man unngår diskusjoner om hvorvidt emeriti, gjesteforskere, stipendiater, osv. skal inkluderes: Enhver publikasjon som gjennom forfatteradressen krediterer vedkommende institusjon kan inkluderes.
•  Publikasjonen foreligger og gir et objektivt datum for tilknytningen dersom flere institusjoner gjør krav på en publikasjon av samme forfatter. For de fleste publikasjoner vil også forfatteradressene være registrert i en bibliografisk datakilde.
•  Det blir opp til forfatterne selv på publiseringstidspunktet å velge hvilke og hvor mange institusjoner som skal krediteres i forfatteradressene. Det kan i en del tilfeller, for eksempel ved utenlandsopphold eller ekstern finansiering, være aktuelt å kreditere andre eller flere enn den eller de institusjoner man har ansettelsesforhold til.
•  Alternativ 2 er i tråd med internasjonal praksis: Forfattere oppgir adressen til den eller de institusjoner som har hatt betydning for vedkommende forskningsarbeid.

Ulempen med alternativ 2 er at bibliografiske datakilder som viser forfatteradresser ikke dekker alle aktuelle publikasjoner, og at en del publiseringskanaler har mangelfulle opplysninger om forfatternes institusjonstilknytning. I slike tilfeller bør den som registrerer publikasjonen følge prinsippet om at det er den eller de institusjoner som har bidratt til publikasjonen som krediteres. I mandatet for dette prosjektet har departementet lagt inn følgende formulering:

 ”Det skal være institusjonstilknytning i originaldata fra de bibliografiske datakilder som ligger til grunn for kreditering av publikasjoner til ulike institusjoner.”