Hva som påvirker og hva vi oppfatter som sykdom er mangefoldig. En ny bok skrevet av Bjørn Hofmann, professor ved Seksjon for radiografi og helseteknologi, gir ulike perspektiver på temaet. Boken er allerede pensum for flere medisinstudenter.
Boken er en filosofisk jakt på sykdomsbegrepet, hva det vil si å være syk og om man må ha en sykdom for å være syk. -Boken er en tilrettelegging og en fortsettelse av doktoravhandlingen min, og er myntet på alle helsepersonell i utdanning, sier Hofmann.
Hva som oppfattes som sykdom og ikke, er foranderlig. –Tidligere var hysteri en populær sykdom. I sørstatene i USA var drapetomani (rømmesyke) utbredt. Det at slavene ved plantasjene prøvde å rømme, ble definert som en sykdom, forteller Hofmann. Hofmann har mange eksempler der samfunnet definerer noe som en sykdom, årsaken til at man gjør dette er i utgangspunktet for å hjelpe folk. For eksempel ble homofili tidligere definert som en sykdom, legene ønsket å redde de homofile fra sosial stigmatisering. I ettertid ser vi at det virket mot sin hensikt, noe vi bør ta lærdom av.
Hofmann presenterer ulike perspektiver fra vitenskapsteori, språkfilosofi, moralfilosofi og medisinsk historie for å vise sykdomsoppfatningens mangfoldighet og foranderlighet. -Vi har eksempler på at sykdomsforklaringer har flyttet seg fra organ til organ. Tidligere opererte man bort deler av tykktarmen for å helbrede epilepsi! De siste årene har det som kalles Medieoffersyndromet (MOS) blitt diskutert. Er dette en sykdom eller en sosial greie? Kampen for hva som er en sykdom er knallhard. Så fort noe blir definert som en sykdom, gir det rettigheter, plikter og kostnader, understreker Hofmann.
Hofmann viser også til at forskjellige sykdommer har forskjellig sosial status. -Sykdommer som er knyttet til livsstil har lav status, sykdommer knyttet til hjerte og hjerne, og sykdommer som lar seg diagnostisere med teknologiske tester har høy status, avslutter Hofmann.
Les mer om Hva er sykdom?
