Vancouver, eller nummerert stil, følger regler som ble etablert av International Committe of Medical Journal Editors. Stilen er også kjent som Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals. Brukere av EndNote kan velge Vancouver som visningsstil.

På Høgskolen i Gjøvik er det avdelingene IMT og TØL som bruker denne stilen.

I denne veiledning får du vite noe om:

1. Hvordan sitere i teksten
2. Referansetyper:
   a. Tidsskriftartikler
   b. Bøker og kapitler i bøker
   c. Konferanser og konferanseproceedings
   d. DVD/CD-ROM
   e. Websider
   f.  Standarder
   g. Andre formater
   h. Forelesningsmateriell
3. Eksempel på litteraturliste

1. Hvordan sitere i teksten

Et nummer angis i parentes (..) etter det som skal henvises. Dersom den samme kilden skal henvises til flere ganger, brukes samme nummer.

Eks.: Connor sier "på grunn av det internasjonale aspektet, har definisjonen av evidensbasert kunnskap endret seg med tid og sted"(1), og dette bifalles av flere andre (2-5). Connor har derfor opinionen i ryggen når hun hevder at det er vanskelig å finne en enkeltstående, god definisjon (1)

Skarpe klammer, [...], kan også brukes, men vær konsistent.

Numrene skal settes til venstre for punktum, komma, kolon og semikolon.

2. Referansetyper

Referansene ordnes numerisk i litteraturlista i slutten av dokumentet, f.eks.:

1. Connor E. Evidence-based librarianship: case studies and active learning excercises. Oxford: Chandos publishing; 2007.

2. Smith SD, Jones, AD. Organ donation. N Engl J Med. 2001;657:230-5.

2a. Tidsskrift

Forfatters etternavn og initial. Tittel på artikkel. Tittel på tidsskrifttittel [forkortet dersom det finnes]. Årstall Måned dato; Årgang (nummer): sidetall

Eks:

Smithline HA, Mader TJ, Ali FM, Cocchi MN. Determining pretest probability of DVT: clinical intuition vs. validated scoring systems. N Engl J Med. 2003 Apr 4;21(2):161-2.

Tidsskrifttittel er ofte forkortet dersom det finnes en standardisert forkortelse. Bruker du et referansehåndteringsprogram som f.eks. EndNote så har det en funksjon som enkelt håndterer forkortelser av tidsskriftnavn. Les mer om det her: http://blog.hig.no/endnote/2007/10/16/forkortede-tidsskriftnavn/

Bare det første ordet i tittelen og andre ord som vanligvis har stor forbokstav, som f.eks. navn, får stor forbokstav.

De første seks forfatterne får navnet sitt oppgitt i litteraturlista. Er det flere enn seks forfattere, bruk "et al." etter 6. forfatter.

2b. Bøker og kapitler i bøker

Forfatter/redaktørs etternavn og initial. Tittel på bok. Utgave (dersom det ikke er den første). Utgivelsessted: Utgivers navn; Årstall

Eks. Personlig forfatter:

Connor E. Evidence-based librarianship: case studies and active learning excercises. Oxford: Chandos publishing; 2007.

Eks. Redaktør/redigert verk

Mackey TP, Jacobson T, redaktører. Collaborative information literacy assessments: strategies for evaluating teaching and learning. London: Facet publishing; 2010.

Kapittel i bok

Forfatters etternavn og initial. Tittel på kapittel. I: Redaktørs etternavn og initial, redaktør. Tittel på bok. Utgave (dersom det ikke er første utgave). Utgivelsessted: Navn på utgiver; årstall. Sidetall (på kapittelet)

Bruk s. for å angi sidetall og forkort nummer der det går an, eks. s.120-8.

Eks. Kapittel i bok

Bostock J, Graves S, Wilson R. Collaboration in action: designing an online assessment strategy for adult learners. I: Mackey TP, Jacobson T, redaktører. Collaborative information literacy assessments: strategies for evaluating teaching and learning. London: Facet publishing; 2010. s. 109-26

2c. Konferanser og konferanseproceedings

Bidrag på konferanser:

Forfatters etternavn og initial. Tittel på bidrag. I: Redaktørs etternavn og initial, redaktør. Tittel på konferansen; dato for konferansen; Utgiversted; Utgivers navn; Årstall. s. sidetall.

Eks. bidrag på konferanser:

Biasotti S. Shape comparison through mutual distances of real functions. I: Doudi M, Spagnuolo M, Veltkamp, R, redaktører. MM`10. ACM Multimedia conference; 25-29 oktober; Firenze; ACM New York; 2010, s. 33-38.

Eks. konferanseproceeding:

Harris AH, editor. Economics and health: 1997: Proceedings of the 19th Australian Conference of Health Economists; 1997 Sep 13-14; Sydney, Australia. Kensington, N.S.W.: School of Health Services Management, University of New South Wales; 1998.

2d. DVD/ CD-ROM:

Formatet legges til etter tittel.

Eks.:

Espeland B, Gråwe RW. På vei til et bedre liv: demonstrasjon av ferdigheter [DVD]. Trondheim: Tapir Akademisk; 2006.

2e. Websider

Forfatter/redaktør/organisasjonsnavn. Tittel på websiden [Internetside]. Utgivelsessted: Utgivers navn; [sist oppdatert, sitert dato]. Tilgjengelig fra: (url)

Eks.

Høgskolen i Gjøvik. Publikasjoner uke 2 [Internetside]. Gjøvik: Høgskolen i Gjøvik; [oppdatert 11.01.2011, sitert 02.02.2011]. Tilgjengelig fra: http://www.hig.no/biblioteket/nyheter/publ_uke2

2f. Standarder

Norsk standardiseringsforbund. Tømmer og skurlast: metode for måling av kjennetegn. Standard Norge NS-EN 1310; 1997

Sintef Byggforsk. Prinsipper og metoder for belysning. Sintef Byggforsk 220.130; 2004

2g. Andre formater

Andre formater og mer informasjon finnes på:

Recommended Formats for Bibliographic Citation. Internet Supplement. 2001

og Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals: Sample References

2h. Forelesningsmateriell

Å henvise til slikt materiell er ikke spesielt gunstig fordi det ikke er utgitt på vanlig måte, og det er derfor umulig for andre lesere, sensorer osv. å få sjekket kildene. Henvisning til forelesningsmateriell som ikke er publisert må derfor sees på som en nødløsning.

Det er flere måter å håndtere dette på:

1. Spør læreren om hvor han/hun har hentet sin tekst/definisjon e.l. (som du ønsker å bruke) og gå deretter til hovedkilden
2. Prøv å finne en annen som sier det samme, eks. i et oppslagsverk, en bok, en artikkel eller liknende.
3. Nødløsning: henvise til forelesningsmaterialet (Powerpointpresentasjonen/utdelte ark eller liknende).

Dersom du må henvise til slikt upublisert materiale, f.eks. en Powerpointpresentasjon, henviser du kun i teksten og legger det ikke i litteraturlisten.

Eks: "En vanlig definisjon av begrepet informasjonskompetanse kan være..." [Øvern, i Powerpointpresentasjon vist i forelesning "Digitale medier" 17.01.2012]

(og altså ingenting i litteraturlisten, for det er bare dokumenter som er publisert som skal i litteraturlisten)

3. Eksempel på litteraturliste

1. Miller DM, The wisdom of the eye. San Diego: Academic Press; 2000
2. Rau JG, Wooten DC. Environmental impact analysis handbook. New York: McGraw-Hill; 1980. 
3. Richardson AJ. Traffic planning and modelling: a twenty year perspective. Aust Road Res. 1990;20(1):9-21. 
4. Meyer MD. Public transportation in the 21st century. In: Gray GE, Hoel LA, editors. Public transportation. 2nd ed. Englewood Cliffs, New Jersey:Prentice Hall; 1992. p. 636-653.

(Disse eksemplene er hentet fra Monash University Library sine sider)