Ingrid Landgraff Østlie forsvarte i forrige uke sin doktoravhandling som handler om å bli voksen med barneleddgikt. -Nysgjerrighet på hvordan det går med unge med kronisk sykdom gjorde at jeg begynte på en doktorgrad, sier Landgraff Østlie.
-Det er utrolig deilig å være ferdig, smiler Landgraff Østlie. Tittelen på avhandlingen er "Fra ungdom til voksent liv med juvenil idiopatisk artritt. En 18 års oppfølging." Studien er en oppfølging av et pasientmateriale som ble undersøkt første gang da barna fikk diagnosen barneleddgikt, i perioden 1985/86. De ble undersøkt andre gang i en oppfølgingsstudie i 1994/95, mens denne avhandlingen bygger på en tredje gangs undersøkelse i 2004/2006.
Studiens fokus er hvordan unge mennesker med diagnosen barneleddgikt ivaretas i overgangen fra en barneorientert til en voksenorientert helsetjeneste, hvordan de har klart seg gjennom ungdomsårene, og deres helsemessige og psykososiale situasjon som unge voksne. -Kort oppsummert bekrefter studiene mine at sykdommen for en stor del vedvarer inn i voksen alder, at det er en kamp å leve med en kronisk sykdom og at helsevesenet fokuserer for lite på overgangen til voksent liv med en kronisk sykdom, forteller Landgraff Østlie.
-Helsevesenet må bidra til å forberede overgangen til ungdomstid og voksent liv fra barna er 10 til 12 år gamle. Det kan sette disse unge menneskene bedre i stand til å ta vare på sin egen helse og tilpasse seg sin egen livssituasjon. Slik kan livet bli enklere å leve, kontinuitet i behandlingen kan bli sikrere og senvirkninger av sykdommen forebygges. Utfordringen er at ungdom gjør alt for å være lik jevnaldrende. Om de ligger rett ut etter å ha sparket fotball så er det verdt det for dem. De skjønner ikke alltid konsekvensen av valg de tar, understreker Landgraff Østlie.
Funnene hun har kommet fram til er overførbare til andre unge med kronisk sykdom. –Likhetstrekkene i det å være ungdom er viktigere enn forskjellene mellom diagnoser. Ungdom vil ikke være syke, de vil være lik alle andre. Pasientmaterialet utgår fra Rikshospitalet og prosjektet ble gjort i samarbeid med revmatologisk avdeling der. Barnerevmatologisk avdeling på Rikshospitalet har tatt fatt i problemstillingen blant annet basert på Landgraff Østlies studier. –De har startet et program for ungdom fra 13 år og oppover, der de unge blant annet får mer målrettet informasjon og en plan for trening på gradvis mer selvstendighet i ansvaret for sin egen helse frem mot 17-18 års alder da de blir overført til voksenrevmatologisk avdeling. Det er bra å se at studiene kan påvirke praksis og har nytte, sier Landgraff Østlie.
Ingrid Landgraff Østlie disputerte ved Nordiska högskolan för folkhälsvetenskap (NHV) i Göteborg. Landgraff Østlie er tilknyttet seksjon for sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik. 30 ansatte fra seksjon for sykepleie deltok i et internt fagseminar 9.-11. november i Göteborg med tema helse og helsefremmende arbeid i et sykepleieperspektiv. –Å legge et internseminar til NHV i sammenheng med Landgraff Østlies disputas, ga en enestående opplevelse for alle som deltok, sier dekan Roger Lian. -I tillegg til å få innsikt i NHVs fundament og tradisjoner, ga det også en perfekt ramme for i fellesskap å studere Landgraff Østlies doktorgradsarbeid før selve disputasen fant sted. At så mange som 30 personer ved seksjon for sykepleie fikk overvære disputasen er i tillegg til å vise Landgraff Østlie anerkjennelse for hennes arbeid, også en lærerik erfaring om hvordan offentlig forsvar av et doktorgradsarbeid foregår etter den svenske forskerutdanningsmodellen, understreker Lian.
Landgraff Østlie vil nå fortsette med undervisning og forskning ved Høgskolen i Gjøvik. HiG gratulerer Ingrid Landgraff Østlie med vel bestått doktorgradseksamen!
Øverste bilde: Ingrid Landgraff Østlie
Midterste bilde: Ingrid Landgraff Østlie etter disputasen med familie og tidligere kolleger rundt seg.
Nederste bilde: Nordiska högskolan för folkhälsvetenskap (NHV) i Göteborg.
Foto: Kari Hugsted (to nederste bildene)
