Praksis i Namibia

Gunn Eli Rønningen (24 år) går siste året på bachelor i sykepleie. Hun er en av 6 studenter som nylig har kommet hjem fra Namibia etter 10 ukers praksis i hovedstaden Windhoek. Hun valgte å ta et praksisopphold i Namibia fordi hun har en drøm om å jobbe for Leger uten grenser.
- Jeg valgte Afrika og Namibia fordi jeg ønsket å lære mer om å utøve sykepleie i et fattig land med dårlig økonomi og levevilkår. Jeg ønsker på sikt å jobbe i Leger uten Grenser, og praksisplassen HiG har i Namibia ga meg god erfaring, forteller den ambisiøse studenten.
Bred erfaring
Gunn Eli var innom de fleste avdelinger på sykehuset og fikk erfaringer innen medisin, kirurgi, barn og mottak. I Namibia er HIV/ aids og tuberkolose veldig utbredt og disse sykdommene lærte HiG- studentene mye om.
- HiV/ aids er den hyppigste årsaken til at befolkningen er på sykehus i Namibia, sier hun.

Gunn Eli Rønningen foran sykehuset, Katutura state hospital/ Medstudent SignyStubrud med en nyfødt gutt på barselavdeling
Det som gjorde størst inntrykk på Gunn Eli var å jobbe med barn.
- Barna er utrolig tapre. Selv om de har en dødelig diagnose, så har de en slik livsglede jeg ikke har sett maken til. Slik var det også ellers i Namibia. Det var smilende barn overalt. Barna har ikke de samme trygge oppvekstvilkårene som barna i Norge, men allikevel så smiler de. Det var en veldig sterk opplevelse.

Langt fra vestlig standard
Gunn Eli var veldig overrasket over hvordan helsevesenet fungerte. På papiret skal sykehuset i Windhoek ha en vestlig standard og være et av de bedre sykehusene i Afrika. Men dessverre så var det bare på papiret forteller hun. Virkeligheten er en helt annen.
- Hygienen var veldig dårlig. De hadde ikke innlagt vann og det var dårlig tilgang på utstyr. Vi måtte snu lakene og bruke dem på begge sider og passe på gjemme bort flekkene.

Det er utrolig trist å se at personellet ikke har ressurser til å ivareta hygieniske prinsipper. De namibiske sykepleierne kan praksisen rundt hygiene, men har ikke mulighet til å gjøre det som er til pasientens beste. Det viktigste jeg lærte av dette er at vi må lære oss til å sette pris på det vi har. Sett i forhold til folket i Namibia bør vi slutte å klage, kommer det kontant fra Gunn Eli.

Ikke redd
Å møte et sykehus og et helsevesen så fjernt fra Gjøvik og Norge, må ha bydd på både frykt og bekymringer. Var du noen gang redd?
- Jeg var aldri redd. Jeg hadde en opplevelse der jeg ble litt bekymret. Jeg jobbet i mottaket på nattevakten. En knivstukket mann kom inn med politiekskorte. Mannen ville ikke skrive seg inn og han lagde bråk. Da ble jeg veldig bekymret og tenkte på hva som kunne skje hvis han mistet kontrollen. Heldigvis gikk det bra.

Gunn Eli fikk også oppleve flom da hun var i Namibia og det hadde ikke regnet så mye på 37 år!
- Det var en sterk opplevelse å komme til byer som var oversvømt. Der satt de mennesker i veikanten med de få eiendelene de hadde. Når vi dro ut på landsbyen fikk vi oppleve hvordan de fattige har det. For oss som skulle jobbe på sykehus var det en fordel å vite hvor pasientene kommer fra og hvilke forhold de lever under. På den måten kan man forstå bedre den nøden og lidelsen de lever i, forteller Eli. Bildet til høyre viser flom i landsbyen Caprivi strip nord i Namibia

Eksotiske opplevelser
- Afrika har en storslått natur og jeg har fått mulighet til reise i hele Namibia. Vi besøkte Etosha-nasjonalpark hvor vi så giraffer, sebraer, gnu og løver. Siste uken vi var i Namibia hadde vi fri. Da reiste vi til Botswana og Zambia. En reise som startet i Botzwana og endte opp ved de verdenskjente « Victoria-falls » i Zambia.

På bildet til venstre: Giraff i Etosha nasjonalpark

Gunn Eli er så ivrig etter å fortelle...hun har opplevd så mye spennende, at det blir vanskelig å trekke frem det beste.
- Den største opplevelsen, bortsett fra alle menneskene vi møtte, det var da vi hoppet i fallskjerm. Sammen med Signy Stubrud, Camilla Juven og Iselin Hillersøy hoppet vi fra 10 000 fot over ørkenen i Namibia i strålende sol, sier den tøffe sykepleierstudenten.

Gunn Eli Rønningen og Signy Stubrud har landet etter "skydiving" i 10 000 fot.
Vær ydmyk
- Det er viktig å være forberedt på at det er en helt annet form for læring hvis du ønsker å ta et opphold i Afrika. Du vil lære mye om mennesker og lite om fagtekniske sykepleieprosedyrer. Det er også viktig at du reiser med et åpent sinn. Vær ydmyk og respekter de menneskene du møter. Det er de aller viktigste tipsene jeg kan gi, sier hun.

Jeg hadde definitivt reist tilbake hadde jeg fått muligheten. Dette er like mye livserfaring som sykepleiererfaring.

«I have a dream»
Helt til slutt. Er drømmen fremdeles å jobbe for Leger uten grenser?
- Lysten er der ennå. Jeg har funnet ut at jeg trenger mer erfaring og videreutdanning før drømmen kan realiseres, avslutter hun.
Publisert av: Camilla Solberg Oen
Foto: Gunn Eli Rønningen