Sentrene for omsorgsforskning har i samarbeid utført en undersøkelse for å kartlegge pleie- og omsorgslederes kunnskap om og forventning til satsningen på undervisningssykehjem, undervisningshjemmetjenester og sentre for omsorgsforskning.
Hva forventer kommunale omsorgstjenesteledere av oss?
Det er i år 10-års jubileum for undervisningssykehjemmene (USH). Samtidig er det et år siden alle de fem sentrene for omsorgsforskning var på plass, og det er nå tildelt midler for etablering av undervisningshjemmetjenester (UHT)i alle fylker. For å feire dette arrangerte Helse og omsorgsdepartementet, Sentrene for omsorgsforskning og Helsedirektoratet konferansen ” Omsorg i utvikling, fag - forskning - feiring” den 14. og 15. Oktober.
Opprettelsen av sentrene for omsorgsforskning, USH og UHT markerer en helhetlig satsing på forskning, utvikling og kompetanseheving i kommunene. Å omdanne konkret erfaring til kunnskap som grunnlag for fagutvikling, organisering, prioritering og ledelse er en viktig oppgave for de kommunale tjenestene. Etablering av Sentre for omsorgsforskning og undervisningshjemmetjenester, i tilegg til de etablerte undervisningssykehjemmene, er en nasjonal satsing på fag- og kompetanseutvikling og et viktig tiltak for å videreutvikle omsorgstjenestene i tråd med Omsorgsplan 2015.
I anledning konferansen gjennomførte Sentrene for omsorgsforskning i samarbeid en undersøkelse for å kartlegge pleie- og omsorgslederes kunnskap om og forventning til satsningen på undervisningssykehjem, undervisningshjemmetjenester og sentre for omsorgsforskning. Totalt ble 47 ledere for pleie- og omsorgstjenester i kommunene intervjuet på telefon: 15 pleie- og omsorgsledere, 16 sykehjemsledere og 16 hjemmetjenesteledere fra 39 kommuner fordelt over hele landet. I intervjuet ble det spurt om sitt kjennskap til – og sine forventninger til Sentrene for omsorgsforskning, undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester.
Kunnskap om:
Sentrene for omsorgsforskning
Av de som ble spurt hadde 54 % hørt at det var opprettet et Senter for omsorgsforskning i deres region, men bare 15 % hadde konkret og relevant informasjon om hva sentrene skal gjøre. Av de som ble intervjuet var sykehjemslederne dårligst informert.
Undervisningshjemmetjeneste (UHT)
Hele 77 % av de spurte oppgav at de hadde hørt om opprettelse av undervisningshjemmetjenester. De fleste hadde fått informasjonen gjennom utlysning og søknadsprosess. Selv om størstedelen av de spurte hadde hørt om opprettelsen av undervisningshjemmetjenester, var det bare 10 % som hadde konkret og relevant informasjon om hva UHT skal gjøre.
Undervisningssykehjem (USH)
Undervisningssykehjemmene var bedre kjent blant de spurte, 90 % kjente til hvilket sykehjem som var sitt nærmeste undervisningssykehjem, 65 % kjente også til hvilket som var hovedundervisningssykehjem i deres region. Det var liten forskjell mellom de tre ledergruppene når det gjaldt kjennskap til undervisningssykehjemmene. Flere syntes å ha et nært forhold til sitt undervisningssykehjem. Halvparten (47 %) hadde en eller flere ganger hatt kontakt med et undervisningssykehjem om faglige spørsmål. En del (38 %) hadde også deltatt på faglige aktiviteter i regi av et undervisningssykehjem én eller flere ganger.
Ut fra dette kan en konkludere med at Sentrene for omsorgsforskning foreløpig er dårlig kjent rundt i kommune-Norge. Sentrene har en viktig jobb å gjøre når det gjelder informasjon om sine aktiviteter. Sentrene for omsorgsforskning lanserer i disse dager en ny felles nettportal (www.omsorgsforskning.no), som sammen med hvert enkelt senters hjemmeside vil bli viktige informasjonskanaler. Undervisningssykehjemmene og konseptet med undervisningshjemmetjenester synes å være bedre kjent. Undervisningssykehjemmene har imidlertid fremdeles et stykke å gå for å nå ut til sin primære målgruppe. Dette innebærer også en utfordring til omsorgsledere, og spesielt sykehjemsledere, om å bli flinkere til å ta initiativ og å utnytte sine undervisningssykehjem bedre. Det syntes å være en felles trend at ledere i sykehjem er dårligere orientert om de nye satsingene enn andre pleie - og omsorgsledere.
Forventninger til:
Sentrene for omsorgsforskning
På spørsmålet om hva som var de viktigste forventningene lederne har, til Sentrene for omsorgsforskning, kom det inn 89 svar. Svarene kunne deles i fire grupper:
1. Forventninger om bidrag av relevant forskning (40%)
2. Formidling av relevant forskning (25%)
3. Veiledning basert på relevant forskning (20 %)
4. Praktisk hjelp til driften av tjenestene (15%).
Dette betyr at største delen av forventningene ligger innenfor sentrenes mandat som er å drive relevant og praksisnær forskning og forskningsformidling.
Undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester
Forventningene til Undervisningshjemmetjenestene og undervisningssykehjemmene var relativt like. Svarene grupperte seg i tre hoveddimensjoner.
1. Kunnskap, herunder kompetanseheving, veiledning, kurs, konferanser og prosjektarbeid (55 %) .
2. Kontakt, herunder at det var lett å ta kontakt, at USH kommer ut og hospitering (43 %)
3. Lederskap, herunder å koordinere sykehjemmene og praktisk hjelp med driften (15%). Forventningene viser at lederne primært forventer å få del i praktisk kunnskap og erfaringer, samt mer og bedre kontakt. Forventningene ser således ut til i hovedsak å samsvare med mandatet for USH og UHT. Det er imidlertid en mindre andel som har forventninger knyttet til at USH/UHT skal delta i og koordinere driften av tjenester. Dette ligger på siden av mandatet.
Undersøkelsen viser at Setrene, USH og UHT bør ha en enighet rundt arbeidsdelingen for å kunne møte målgruppene på en faglig god og effektiv måte. Undersøkelsen viser også at det er viktig at Sentrene, USH og UHT har en dialog med målgruppene om sine oppgaver og arbeidsmåter, slik at våre resurser blir godt kjent i alle kommuner og kommunenes behov blir hørt. Sentrene, USH og UHT bør også utvikle en tydelig rolle i kompetanselandskapet som omgir omsorgstjenestene. Det vil si blant myndigheter, andre undervisnings- og forskningsmiljøer, rådgivingssektoren etc.