Faglig nivå | Lavere grad
|
Studiepoeng | 15
|
Varighet | Høst Faget skal integrere, som en enhet, både innføring i konstruksjonsteknikker og materialer som inngår. |
Språk | Norsk
|
Forutsetter | |
Bygger på | |
Mål | Etter endt kurs skal studenten kunne:
- Forstå betydningen av og kunne forklare minst 400 faguttrykk fra byggebransjen.
- Beskrive typiske konstruksjonsløsninger i boliger og forklare hvorfor disse løsninger er valgt.
- Beskrive typiske belastninger og belastningsvirkninger i bygningskonstruksjoner
- Beskrive prinsippene bak "varmeledning" i materialer, "varmemotstand" og "varmegjennomgang" i konstruksjoner og hvilke faktorer som påvirker disse - og forklare formlene som inngår.
- Forklare de viktigste årsakene til fuktproblemer i bygg, kjenne og forstå Mollierdiagrammet og ha kjennskap til begrepene "absolutt fuktighet", "relativ fuktighet" og "damptrykk". Videre kunne forklare hvilke forholdsregler som tas for å unngå fuktproblemer i bygg.
- Utrede de viktigste prinsippene ved lyd og lydtransmisjon i bygninger, kunne definere decibel-begrepet og kunne beskrive typiske konstruksjonsløsninger for lydisolasjon.
- Forstå og utvikle manuelle tegninger av enkle legemer i typiske projeksjonsplan, rotere og dreie legemer i horisaontal- og vertikalplan, lage prosjeksjoner av snitt samt tegne disse ut i "sann" størrelse. Videre tilvirke tegninger i perspektiv.
- Bruke DAK-systemet AutoCAD til å utvikle byggetekniske tegninger digitalt basert på gjeldende tegnestandarder for bygg.
- Forstå egenskapene hos de viktigste byggematerialer stål, tre, betong og aluminium slik de brukes i bygningskonstruksjoner. Studentene skal vite hvor i konstruksjoner de oftest benyttes og hvorfor. |
Emnets temaer | Bygningslære: Byggteknisk terminolog, konstruksjonseksempler, prinsipper om belastninger og belastningsvirkninger i konstruksjoner (inkludert geotekniske utfordringer, setninger og fundamentering), introduksjon til bygningsfysikk innen varme, fuktighet og lyd. Fagtegning: Projeksjonstegning og DAK.
Materiallære - Metaller: metallenes krystallinkse natur, legeringer, størkning, jern- og karbonlegeringer, varmebehandling av stål, fasthetsegenskaper.
Materiallære - betong: Tilslag, fasthetsegenskaper, fasthetsklasser, vann/cement-forhold, proporsjonering og blanding, konsistens, herdeforhold, trykkprøving.
Materiallære - Tre: Trematerialenes oppbygning, egenskaper i forhold til bruk i bygningskonstruksjoner, råteproblematikk.
Materiallære - Aluminium: Innføring i egenskaper og bruk av aluminium i konstruksjoner. |
Pedagogiske metoder | Ekskursjoner, forelesninger, gruppearbeid, labøvelser, nettstøttet læring, oppgaveløsning, veiledning Gruppearbeider vil bli etablert med utgangspunkt i besøk på byggeplasser der konstruksjonsprinsipper og materialer sees i sammenheng. |
Vurderingsformer | Evaluering av prosjekt(er) (teller 50%, evalueres av faglærer og egen sensor) Flervalgstest(er) (teller 50%, evalueres av faglærer og egen sensor) Hver av delene må bestås separat. Muntlig framføring er en del av gruppearbeidet og evaluering av prosjekt. Se supplerende opplysninger |
Karakterskala | Bokstavkarakter, A (best) - F (stryk)
|
Tillatte hjelpemidler (gjelder kun skriftlig skoleeksamen) | Alle trykte og skrevne |
Obligatoriske arbeidskrav | Ekskursjon(er) Laboratoriearbeid Rapport(er) Hver av delene må være godkjent for å få gå opp til eksamen. |
Ansvarlig institutt | Institutt for ingeniør- og allmennfag
|
Emneansvarlig | Høgskolelektor Hilding Sponberg
|
Læremidler | Bøker:
- Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, K.M.Viestad
Annet:
- Kompendium og PowerPoint presentasjon på nett, Hilding Sponberg
|
Erstatter | - BYG1021 - Bygningslære 1 og fagtegning
- BYG1031 - Materiallære
|
Gjelder fra | Høst 2004
|
Supplerende opplysninger | Følgende arbeider skal leveres inn:
1. En individuell prosjeksjonstegneoppgave
2. En gruppeoppgave i DAK
3. En gruppeoppgave in bygnings- og materiallære der konstruksjon og materialer behandles integrert. Prosjktoppgave tar utgangspunkt i besøk på byggeplass. |