Bachelor i radiografi -

Innledning

Høgskolen i Gjøvik (HiG), Institutt for helseteknologi, har ansvaret for å utdanne radiografer i tråd med pasientens behov og fagets utvikling, samt krav til yrkesutøvelse, samfunnets behov og helsepolitiske prioriteringer. Instituttet skal også tilrettelegge for læring basert på radiograffagets grunnleggende verdier, tradisjon og yrkesetiske retningslinjer.
Undervisningen og veiledning baserer seg på erfarings- og vitenskapelig kunnskap, og vektlegger metoder som fremmer selvstendighet, ansvarlighet, kritisk refleksjon og evne til endring.
Institutt for helseteknologi legger til rette for et miljø der studenten deltar aktivt i utformingen i studiet og som fremmer studentens evne og vilje til å samarbeide med andre yrkesgrupper. I tillegg skal instituttet ha et formalisert samarbeid med praksisfeltet og være aktivt orientert mot forsknings- og fagutviklingsarbeid i praksis. Det skal også være et nært samarbeid med andre utdanninger og fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
Radiografens arbeidsområder påvirkes av den medisinske, teknologiske, samfunnsmessige og kunnskapsmessige utviklingen, og av virksomhetens organisering av oppgavene. Det er høgskolens ansvar at en nyutdannet radiograf oppnår handlingskompetanse i forhold til den aktuelle faglige utvikling og i samarbeid med andre i og utenfor egen organisasjon.

Studiet følger nasjonal rammeplan av juli 2004.

Rammeplan

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en heltids grunnutdanning i radiografi med normert studietid 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng. Utdanningen fører frem til graden Bachelor i radiografi, og kvalifiserer til autorisasjon som radiograf i henhold til lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, §48. Studiet tilbys som en heltidsutdanning.

Forventet læringsutbytte

Det overordnede målet for radiografutdanningen ved HiG er å utdanne reflekterte og ansvarsbevisste yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. Studentene skal ved endt utdanning kunne utøve et etisk forsvarlig arbeid, selvstendig og i samarbeid med andre. Den ferdig utdannede radiografen skal ha en fagkompetanse som innebærer å kunne planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og behandling, samt vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til henvisning og problemstilling.

Mål.
Studentene skal etter endt utdanning, jfr. rammeplan for bachelor i radiografi:
Utøve pasientomsorg som inkluderer å:

  • Ha kunnskaper om mennesker i alle aldersgrupper med ulik grad av helse, sykdom og funksjonshemming.
  • Utøve omsorg til alle pasienter som er til undersøkelse eller til behandling; friske, akutt syke, kronisk syke, alvorlig syke og til pasienter i livets sluttfase.
  • Ivareta pasienten på en tilfredsstillende måte med hensyn til kommunikasjon, medmenneskelighet og respekt gjennom en undersøkelse eller behandling.
  • Foreta etiske vurderinger i møte med pasienten og utføre undersøkelser eller behandling ut fra disse.
  • Være bevisst i forhold til tverrkulturell kommunikasjon og samhandling samt vise respekt for ulike kulturers verdier.

Anvende høgteknologisk utstyr som inkluderer å:

  • Fremstille det optimale medisinske bilde for diagnostisk formål i forhold til gitt problemstilling.
  • Vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til problemstilling.
  • Ha kunnskaper om og erfaring med de ulike modaliteter som benyttes innen radiografi og strålebehandling.
  • Ha en kritisk holdning til teknologiens muligheter og begrensninger; likeså forholdet mellom teknologi og menneske.

Praktisk strålevern som inkluderer å:

  • Utøve yrket i henhold til gjeldende lover og regler for ioniserende stråler.
  • Forstå, forklare og handle i forhold til den somatiske og genetiske skade som medisinsk bruk av ioniserende stråler kan føre til.
  • Bidra til registrering og kontroll av stråledose ved bruk av ioniserende stråler til medisinsk bruk.
  • Ha forståelse for ulike radioaktive isotopers nytte og skade og håndtere disse på en forsvarlig måte.
  • Ha et kritisk forhold til bruk av ioniserende stråler.

Undersøkelse og behandling som inkluderer å:

  • Gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser i forhold til problemstilling og ut fra en helhetsvurdering av pasientens situasjon.
  • Vurdere og administrere ulike medikamenter og kontrastmidler som benyttes i yrkesutøvelsen.
  • Ha handlingsberedskap i forhold til en akuttsituasjon.
  • Ha kunnskaper om og erfaring med intervensjon med vekt på hygieniske prinsipper.
  • Ha kunnskaper om og ferdigheter i å planlegge og utføre strålebehandling.
  • Ha kunnskaper om og ferdigheter i nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling.
  • Ha kunnskaper om og ferdigheter i ultralydundersøkelser.
  • Ha kunnskaper om sykehusinfeksjoner, herunder årsak og følger for pasient og samfunn.
  • Ha kunnskaper om og ferdigheter i hygieniske tiltak i helsearbeid - både generelt og overfor utsatte pasientgrupper.
  • Håndtere sensitiv medisinsk /- elektronisk informasjon om pasienten håndteres i henhold til gjeldende lovverk.

Tverrfaglig samarbeid og samhandling som inkluderer å:

  • Planlegge og organisere eget arbeid.
  • Arbeide i team, lede andre og samarbeide med egen og andre yrkesgrupper.
  • Veilede, undervise og informere pasienter, pårørende, studenter samt annet helsepersonell.
  • Ha handlingskompetanse i forhold til eksterne samarbeidspartnere og pasientens behandlingskjede.
  • Være ansvarsbevisst og ærlig i yrkesutøvelsen.
  • Ha evne til etisk refleksjon og kritisk gjennomgang av holdninger i forhold til egen yrkesutøvelse.

Kvalitetsutvikling som inkluderer å:

  • Iverksette nødvendig dokumentasjon av eget arbeid.
  • Ha forståelse for og ta initiativ til kvalitetskontroller.
  • Ha kunnskaper om interne og eksterne melderutiner
  • Bidra aktivt i kvalitetsforbedringsprosessen
  • Bidra aktivt til å utvikle kvalitetsindikatorer samt til å definere standard for kvalitet innen eget fagområde.

Anvende forskning og bidra til fagutvikling som inkluderer å:

  • Ha kunnskaper om vitenskapsteori, forskningsmetoder og -etikk.
  • Forstå, benytte og bidra til forskning, formidling og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.
  • Oppdatere og utvikle prosedyrer, metoder og behandling innenfor sitt fagområde, i tråd med medisinsk, metodisk og teknisk utvikling.
  • Bidra faglig ved utvidelse av utstyrsparken / innkjøp av nytt utstyr.
  • Bidra faglig i spørsmål og situasjoner i samfunnet som har med stråling å gjøre
  • Videreutvikle egen yrkesrolle tilpasset samfunnets behov.
  • Rette seg etter gjeldende yrkesetiske retningslinjer.

Mål for felles innholdsdel
Formålet med målene i felles innholdsdel i fagplanen er å utdanne radiografer som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på felles verdigrunnlag. Høgskolen i Gjøvik har som mål å legge til rette for felles undervisning på tvers av utdanningene der det er mulig. Målene for felles innholdsdel er integrert i de ulike modulene i utdanningen.

Gjennom studiet skal studentene utvikle et helhetlig syn på mennesket, vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse.
Etter fullført studium skal studentene:

  • kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse
  • kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn
  • kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid
  • vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
  • identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid
  • reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
  • ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
  • kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene
  • kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler
  • kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer
  • ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken
  • ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
  • være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper
  • vise kunnskap om konfliktløsning

Internasjonalisering

Modul 11 og Praksis 5 utgjør til sammen vår modul som åpner for internasjonalisering. Det legges til rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Modul 11 legger til rette for en 3 mnd. utvekslingsperiode. Denne modulen foregår i sin helhet på engelsk med tanke på innreisende studenter. For utreisende studenter kreves at man har bestått alle eksamener og interne prøver i studiet.

Målgruppe

Søkere med generell studiekompetanse eller realkompetansesøkere. Studiet kvalifiserer til opptak på videreutdanninger innen radiografi og stråleterapi.

Opptakskrav og rangering

Bestått generell studiekompetanse eller på bakgrunn av realkompetanse. Søkere med realkompetanse vil bli rangert etter en helhetlig faglig vurdering. Her gjelder egne kriterier.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er inndelt i 12 teoretiske moduler og 6 veiledede praksisperioder. Praksisperiodene ligger i andre og tredje studieår, med unntak av en uke introduksjonspraksis 1. og 2. semester. Praksis utgjør til sammen 60 studiepoeng. Ferdighetstrening utgjør 9 studiepoeng. Radiografutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik har valgt problembasert læring som sin pedagogiske metode.
1. studieår er tema basiskunnskap i Radiografi og består av modul 1-4 og Introduksjonspraksis som ligger i modul 2 og 4.
2. studieår er tema Ulike modaliteter for diagnostikk og behandling og består av modul 5-8 og praksis 1-3.
3. studieår er tema Stråleterapi, fagutvikling og fordypning i radiografi og består av modul 9-12 og praksis 4-6.

Moduloversikt
I hver modul utarbeides et modulhefte som synliggjør modulens mål, innhold og praktiske opplysninger, samt hvilke arbeidsformer og pedagogiske metoder som benyttes.
1. studieår:
Modul 1: Tilnærming til radiografistudiet
Modul 2: Basiskunnskap
Modul 3: Pasientomsorg og sykepleie
Modul 4: Grunnleggende radiografi

2.studieår:
Modul 5: Computertomografi (CT)
Modul 6: Intervensjon
Modul 7: Magnet Resonans Imaging (MRI)
Modul 8: Mammografi og andre modaliteter

3. studieår:
Modul 9: Stråleterapi
Modul 10: Vitenskapelig virksomhet og kritisk tenkning
Modul 11: Radiograffaglige utfordringer i yrkesfunksjonen
Modul 12: Fra student til yrkesutøver
Modul 1: Tilnærming til radiografistudiet
Denne modulen skal gi studentene et inntrykk av radiografifaget og yrkesfunksjonen, samt en innføring i studentrollen. I modulen er noe av tid satt av til HiG sitt fadderprogram, som fokuserer på å gjøre studentene kjent med høgskolen og medstudenter. Modulen gir også en innføring i problembasert læring (PBL) som pedagogisk metode.
Det blir arbeidet med følgende fag/tema i denne modulen: innføring i anatomi og skjelettanatomi, radiografens yrkesrolle, historikk, etiske problemstillinger, vitenskapsteori og forskningsmetode.

Modul 2: Basiskunnskap
I denne modulen skal studentene tilegne seg kunnskaper innenfor fagområder som ligger til grunn for utvikling og forståelse av radiografifaget og yrkesfunksjonen. Følgende fag/emner blir vektlagt i denne modulen: anatomi/fysiologi, sykdomslære/mikrobiologi, strålefysikk, farmakologi og kontrastmiddellære, strålevern, informasjonsteknologi i helsetjenesten.

Modul 3: Pasientomsorg og sykepleie
I denne modulen skal studentene tilegne seg forståelse for grunnleggende omsorgsteori og basisferdigheter i relevante sykepleieprosedyrer. Det fokuseres både på generelle helseproblem og mer spesifikke medisinske og kirurgiske sykdommer. Modulen benytter seg av både teori og praktiske øvelser på klinikklaboratorium. Studenten utarbeider en prosedyrebok som senere kan brukes/prøves ut i praksis.
Det forutsettes at studenten selv tar initiativ til å trene på prosedyrer og ferdigheter som presenteres. Fag/tema i denne modulen er: Sykdomslære, etikk, psykologiske og pedagogiske emner, pasientomsorg og sykepleie.
Modul 4: Grunnleggende radiografi
I denne modulen skal teori og ferdigheter i grunnleggende radiografi vektlegges. Modulen benytter seg av både teori og praktiske øvelser på røntgenlaboratorium. Studenten utarbeider en prosedyrebok som senere kan brukes/prøves ut i praksis.
Det forutsettes at studenten selv tar initiativ til å trene på prosedyrer og ferdigheter som presenteres. Tema i denne modulen er skjelett, thorax, gastrointestinaltraktus, nyrer/urinveier, strålebiologi/strålevern, strålefysikk og kvalitetsutvikling. Kunnskap om røntgenapparatur og digitale bildemedier samt digitale bilder er også vektlagt i denne modulen.

Modul 5: Computertomografi (CT)
Denne modulen tar for seg de grunnleggende prinsippene ved CT. En tar for seg CT-apparturens oppbygning og virkemåte, bildedannelse og applikasjon. I tillegg vil modulen omhandle sykdomslære/diagnostikk og anatomi i forhold til CT. Andre aktuelle temaer er bildebehandlingsmuligheter, bruk av kontrastmidler og de spesielle pasientutfordringer man kan møte ved CT-undersøkelser.

Modul 6: Intervensjon
Modulen omhandler radiografens arbeidsoppgaver i forhold til å utføre undersøkelser og behandlinger av vaskulær og non-vaskulær art. Aktuelle temaer er digital subtraksjonsangio (DSA), applikasjon, bildedannelse og bildebearbeiding. Videre vektlegges temaer innen administrasjon av aktuelle medikamenter og kontrastmidler, hygieniske og sterile prosedyrer, strålevern ved intervensjon, diagnostikk og anatomi. Ultralyd ved intervensjon, yrkesfunksjon og tverrfaglig samarbeid er også viktige tema.

Modul 7: Magnet Resonans Imaging (MRI)
I denne modulen tar man for seg MR-maskinens oppbygning og virkemåte. Aktuelle tema er fysiske begreper i forhold til magnestisme og bildedannelse. Radiografiske utfordringer som pasient og pasientsikkerhet vektlegges. Sykdomslære/diagnostikk, anatomi, kontrastmidler, radiografisk bildefremstilling, bildebehandling, bildeanalyse og metodiske teknikker er også viktige tema.

Modul 8: Mammografi og andre modaliteter
Denne modulen omhandler mammografi spesielt og andre modaliteter generelt. Her vil man fokusere på screening og klinisk mammografi, og radiografens arbeidoppgaver i forhold til dette. Apparatur, bildedannelse, pasientomsorg, sykdomslære, etikk, fysikk og apparatlære er viktige tema. Ultralyd vil bli omhandlet i forbindelse med klinisk mammografi. Modaliteter som også vektlegges er nukleærmedisin og PET. Her vil det bli gitt undervisning av mer orienterende karakter.

Modul 9: Stråleterapi
Modulen setter fokus på strålebehandling av kreftsykdommer. Studenten lærer om de medisinske, fysiske, tekniske og biologiske aspekter som ligger til grunn for planlegging og gjennomføring av strålebehandling. Videre vektlegges pasientomsorg i forhold til den onkologiske pasients spesielle behov underveis i behandlingsforløpet. Andre fag er sykdomslære og strålebiologi.

Modul 10: Vitenskapelig virksomhet og kritisk tenkning
Modulen fokuserer på vitenskapens betydning for fagutvikling og fagkunnskap. Studenten skal oppøve evne til å anvende ulike forskningsmetoder, samt lære å
dokumentere et kritisk og analytisk forhold til radiografifagets teoretiske og praktiske sider. Aktuelle tema er forskningsmetoder og forskningsprosesser, vitenskapelig dokumentasjon, artikkelanalyse, forskningsetikk.

Modul 11: Radiograffaglige utfordringer i yrkesfunksjonen
Denne modulen åpner for studentutveksling og foregår derfor på engelsk. Modulen fokuserer på aspekter ved radiografens rolle, -oppgaver og ?ansvar i samhandling med pasienten. Modulen legger vekt på spesielle utfordringer og etiske dilemma en radiograf møter i sin yrkesfunksjon. Et mål er å gi studenten en handlingskompetanse der pasientsituasjoner ikke går som planlagt. Fag/tema som vektlegges i denne modulen er: Aktuelle lover og forskrifter, den profesjonelle radiograf og kvalitetsutvikling.

Modul 12: Fra student til yrkesutøver
Denne modulen har som mål å forberede studenten på hva radiografens yrkesfunksjon innebærer. Modulen tar for seg verdikonflikter og etiske dilemma, respekt og ydmykhet i yrkesutøvelsen, samt rammefaktorer som påvirker radiografrollen. Aktuelle tema er profesjonell yrkesutøvelse, ledelse, strålevern i et samfunnsperspektiv, veiledning, vitenskapsteori og forskningsmetode, pasientomsorg og sykepleie.

Praksisoversikt
Det er 40 uker praksis i løpet av utdanningen. Det er utarbeidet en praksisplan som blant annet beskriver mål for praksis så vel som praktisk informasjon.
I praksisperiodene blir studentene veiledet av radiograf/sykepleier og utdanningens lærere. Studentene vil få de ulike praksisperiodene i noe ulik rekkefølge, men alle studenter vil gjennomføre alle praksisperiodene i løpet av studiet.
Pedagogiske metoder
I tråd med utdanningens overordnede mål om å utdanne ansvarsbevisste, handlekraftige og reflekterte radiografer, vektlegges studentenes egenaktivitet. Studiet anvender derfor problembasert læring (PBL) som hovedarbeidsform. Det forventes at studentene viser ansvar for egen personlig og faglig utvikling. Dette innebærer aktiv studiedeltakelse gjennom hele studieforløpet med drøfting underveis av både faglige og pedagogiske sider ved studiet.

Studenten skal gjennom utdanningen bli bevisst på at kompetanse er et produkt av kunnskap og egen erfaring gjennom organisering og gjennomføring av arbeidet, rolleoppfatning og holdninger.
Arbeidsformer som benyttes:

  • Gruppearbeid . Ved Høgskolen i Gjøvik vil radiografstudentene bli organisert i basisgrupper fra oppstart av studiet. Alle grupper får tildelt lærerveileder. Basisgruppene er formelle samarbeidsgrupper som møtes regelmessig og holder sammen gjennom minst to moduler. Arbeidet i basisgruppene vil bestå av situasjoner som resulterer i skriftlige oppgaver, seminarer, dialog og/eller diskusjon omkring faglige problemstillinger. Studentene skal i basisgruppene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjennom bearbeiding og utvikling blir deres egen kunnskapsbasis og handlingsgrunnlag.
  • Ressursforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.
  • Ferdighetstrening betegner undervisning som er rettet mot den praktiske del av yrkesutøvelsen. Dette innebærer f.eks.: forberedelse til og refleksjon over veiledet praksis, opptrening i ferdigheter i klinikklaboratoriet og røntgenlaboratoriet, prosjektoppgaver og studier av kortere varighet i helsetjenesten. Ferdighetstrening er nødvendig for studentens tilegnelse av grunnleggende ferdigheter og danne grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse.
  • Seminarer. Det avholdes seminarer der studentene presenterer sine kunnskaper for lærere og medstudenter med påfølgende tilbakemelding og diskusjoner.
  • Caseoppgaver.
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for gjennomføring av studiet og i utøvelse av radiografi. Høgskolen i Gjøvik har valgt ClassFronter som IT-plattform og alle studenter vil være brukere av denne. Dette forutsetter både kunnskaper om og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon. Det er derfor viktig at studenten gjennom prosjektoppgaver, bruk av datasystemer og bibliotektjenester oppøver disse ferdighetene.
  • Selvstudier.
  • Praksis. Begrepet praksisstudier refererer til at studenten skal ut i praksis i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Hensikten er at studenten skal få mulighet til å anvende kunnskap, innarbeide ferdigheter og utvikle holdninger i tråd med målsettinger studiet har for den enkelte praksisperiode. HiG tilbyr praksisplasser fortrinnsvis ved Sykehuset Innlandet, HF i Hedmark og Oppland. Studenten må påregne reise til, og opphold på praksisstedet.

Obligatorisk tilstedeværelse
Begrunnet i radiografutdanningens anvendelse av PBL som pedagogisk modell er alt timeplanfestet arbeid obligatorisk unntatt ressursforelesninger. Dette fordi studentene vanskelig kan tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som inngår i denne undervisningen som selvstudium.
Ved avslutning av hver modul må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i obligatorisk undervisning. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon kan hun/han ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om hvordan studenten kan ta igjen tapt læring. Studenten har selv ansvar for å ta kontakt snarest mulig med ansvarlig lærer og inngå avtalen.
Vurderingsformer
Vurderingsformene skal:

  • sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon
  • vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet
  • bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve deres vurderingsevne med sikte på framtidig arbeidDet benyttes følgende vurderingsformer:Eksamen: studentene prøves individuelt eller i grupper etter karakterskala A-F. Eksamen kan bestå av skoleeksamen, hjemmeeksamen og mappevurdering som vurderes til bestått / ikke bestått eller karakterskala A-F. Intern prøve som vurderes til bestått / ikke bestått.

Praksisvurdering
Praksisstudiene skal være planlagte og målrettede, samtidig som studentens læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Radiografutdanningen har utarbeidet spesifikke læringsmål og ansvarsfordeling som beskrives i Praksisplan. Hver praksisperiode regnes som en eksamen. Praksisstudiene utgjør 60 studiepoeng, hvorav 12 studiepoeng skal være klinisk praksis ved somatisk avdeling på sykehus og 48 studiepoeng skal være radiografipraksis og inkludere praksis ved stråleterapi.
All praksis er obligatorisk og fravær utover 10% gir ikke bestått praksis. Den læring som forekommer på de respektive praksissteder er knyttet til selve utøvelsen av radiografyrket og dermed vanskelig å tilegne seg andre steder. Praksis vurderes til bestått / ikke bestått.
Mappevurdering
Utdanningen tilrettelegger for mappevurdering på første og andre studieår. Alle arbeid skal foreligge i mappen ved innleveringsdato jmf. eksamensplan. Arbeidene første studieår er arbeid 1-6 og andre studieår arbeid 7-12. For alle arbeid foreligger retningslinjer, kriterier og eventuelle veilednings instrukser i heftet Eksamensplan.
Pensum
I tråd med det pedagogiske opplegget (PBL) foreligger det ikke pensumlister. Liste over ressurslitteratur er utarbeidet med tanke på at studenten selv skal kunne velge relevant litteratur til studiets målsetning. Denne listen finnes i modulbeskrivelsene og modulheftene. Studentene vil få opplæring i søk i databaser og bruk av bibliotek. Modulansvarlig vil gi studentene veiledning i valg av litteratur.

Emnetabeller

Bachelor i radiografi 2006-2009

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
SPL2001 Medikamentregning O 1          
RAD1001 Naturvitenskaplige emneområder O 11          
RPR1001 Praktisk ferdighetsprøve i sykepleieprosedyrer og grunnleggende skjelett og kontrastradiografi O   15        
RAD1011 Basiskunnskap i radiografi O 15 15        
RPR2001 Veiledet praksis i klinisk sykepleie praksis 1 O     12      
RPR2021 Veiledet praksis i spesial modaliteter, Computer Tomografi, skjelett i praksis 2 O       5    
RPR2011 Veiledet praksis i kontrast, thorax og skjelett radiografi praksis 3 O       12    
RAD2001 Radiograffaglige emneområder O     16,5 16,5    
RPR3001 Veiledet praksis i radiologiske modaliteter praksis 4 O         12  
RAD3001 Stråleterapi og onkologi O         7  
RPR3011 Praksis i spesialmodaliteter, computer tomografi (CT) og skjelett i praksis 5. O           12
RPR3021 Praksis i profesjonell yrkesutøvelse i radiografi praksis 6 O           5
RAD3902 Bacheloroppgave i radiografi O         12,5 12,5
Sum: 27 30 28,5 33,5 31,5 29,5
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne