Bachelor i sykepleie- deltid -

Innledning

Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Med hjemmel i §3-2 (2) i Lov av 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler.
Se rammeplan.

Institutt for sykepleiefag har klinisk sykepleie som sitt satsningsområde. Vi kan tilby studentene flotte lokaler og gode praksisplasser. I vårt avanserte klinikklaboratorium vil studentene få erfaring med ulike scenarier gjennom simuleringsstudier, bl.a. ved bruk av Sim-man. Instituttets videreutdanninger er for tiden: Videreutdanning i klinisk sykepleie med utgangspunkt i egen arbeidsplass, videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie og videreutdanning i psykiatrisk sykepleie. Masterstudium i klinisk sykepleie forberedes nå. Videre har vi kurs i ”Grønn omsorg”, med fokus på å bruke gården som ressurs i tilrettelagte tilbud innen helse-, sosial- og skolesektoren. Disse, sammen med høgskolens andre videreutdannings- og kurstilbud, er med på å videreutvikle også vår bachelorutdanning i sykepleie.

Studiets varighet, omfang og nivå

Utdanningen er organisert over 3 år på heltid og 4 år på deltids- desentralisert. 180 studiepoeng. Lavere grads studium som fører frem til en bachelorgrad. Studiet følger nasjonal rammeplan.

Forventet læringsutbytte

Bachelorutdanning i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasient-orienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Spesifikk målformulering for de enkelte deler av studiet er beskrevet i undervisningsplanene for studieenhet 1, 2 og 3.

Bachelorutdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål med bachelorutdanning i sykepleie er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter helse- og sosialtjenesten byr på. Læring må på denne bakgrunn ses i et livslangt perspektiv. Ansvaret for å videreføre den livslange læringen ligger både hos yrkesutøver og arbeidsgiver.
Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingskompetanse til å:

  • møte pasienter og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet
  • utøve sykepleie som bygger på en forståelse av fagets tradisjon, egenart og verdimessige grunnlag
  • være bevisst sin egen omsorgsvilje og –evne
  • vurdere sykepleie ut i fra et pasientmedvirknings-perspektiv
  • utøve sykepleie ut fra et menneskesyn som bygger på respekt, likeverd og ansvar for svake grupper
  • utøve faglig forsvarlig sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for sykdom, skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i siste fase i livet
  • planlegge, gjennomføre, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere sykepleietiltak
  • undervise og veilede pasienter
  • anvende prinsipper for arbeidsledelse ved sykepleieansvar for enkeltpasienter
  • være aktivt oppsøkende for å tilegne seg erfaring og kunnskap
  • kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen
  • forstå helsetjenestens oppbygging og oppgaver og ha kunnskaper om lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer sykepleierens virksomhet
  • utøve en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten
  • utøve tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingsberedskap til å:

  • undervise og veilede studenter og medarbeidere
  • lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og medarbeidere
  • initiere egen fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidig helsetjeneste

Bachelorutdanningen i sykepleie skal gi kompetanse som kvalifiserer for autorisasjon som sykepleier etter gjeldende regler.

Bachelorutdanningen i sykepleie kvalifiserer for videreutdanninger og mastergradsstudier.

Internasjonalisering

Som student ved Institutt for Sykepleiefag kan du få mulighet for internasjonal erfaring. Instituttets nære samarbeid med frivillige organisasjoner (NFF, LHL, Namibia-foreningen) har også bidratt til å skaffe våre studenter studieopphold i utlandet. Hittil har vi hatt studenter i Namibia, Nepal, Nicaragua og Malawi takket være hjelp fra slike organisasjoner. Vi har nettverk for utveksling i Norden innenfor NORDPLUS-programmet, som finansieres av Nordisk Ministerråd. Vi har samarbeidspartnere også i Australia (Wollongong og Edith Coven) og USA (PLU). Mange studenter benytter seg av en slik mulighet til å få internasjonal erfaring. For fremtidens helsearbeidere vil økt globalt solidarisk engasjement være en viktig egenskap.

På Institutt for Sykepleiefag arbeider vi med å fornye og videreutvikle vårt internasjonale engasjement. Vi mener dette er en viktig kilde til faglig og personlig vekst hos våre studenter.

Målgruppe

Søkere med bakgrunn fra videregående skole eller med realkompetanse. Vi ønsker både ungdom og voksne i vår studentgruppe.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp på bakgrunn av realkompetansevurdering.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studentene skal etter 4 årig løp har gjennomført 180 studiepoeng (sp) fordelt som følger (jfr. Rammeplanen):
Studiepoeng i sykepleievitenskapelige emner: 105 sp
Studiepoeng i naturvitenskapelige emner: 45 sp
Studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner: 30 sp

Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag – 33 sp
Delemne 1A Historie, tradisjon og yrkesetikk – 9 sp
Delemne 1B Sykepleiens vitenskapelige grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie – 9 sp
Delemne 1C Vitenskapsteori og forskningsmetode – 6 sp
Delemne 1D Etikk – 9 sp

Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget – 72 sp
Delemne 2A Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten – 36 sp
Delemne 2B Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten – 36 sp

Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner – 45 sp
Delemne 3A Anatomi, fysiologi og biokjemi – 12 sp
Delemne 3B Generell patologi, sykdomslære og farmakologi – 24 sp
Delemne 3C Mikrobilogi, infeksjonssykdommer og hygiene – 9 sp

Hovedemne 4 Samfunnsvitenskaplige emner – 30 sp
Delemne 4A Psykologi og pedagogikk – 9 sp
Delemne 4B kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning – 6 sp
Delemne 4C Sosiologi og sosialantropologi – 6 sp
Delemne 4D Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, herunder juridiske rammer for yrkesutøvelsen – 9 sp

Studieløpet er organisert i 3 studieenheter, etter fokus og målgrupper og etter handlingskompetanse og handlingsberedskap:
  Studieenhet 1 Studieenhet 2 Studieenhet 3
Fokus Grunnleggende
sykepleie
Sykepleie i
spesialisthelse-
tjenesten
Sykepleie i
pleie- og
omsorgstjenesten
i kommunen.
Sykepleie i spesialisthelse-tjenesten
Målgruppe Pleietrengende,
friske og
utsatte grupper
Akutt og
kritisk syke
Kronisk syke og
mennesker med
langvarig
funksjonssvikt.
Akutt og kritisk syke
Handlings-
beredskap/
handlings
kompetanse
Helsefremmende og
forebyggende
oppgaver
Behandlende og
lindrende oppgaver.
Veiledning
Rehabiliterende og habiliterende oppgaver.
Behandlende og lindrende oppgaver.
Undervisning, ledelse og adm.
Fagutvikling og
forskning
Studiepoeng (sp) Teori: 37,5 sp
PRU:6,0 sp
PS:16,5 sp
Teori: 25,5 sp
PRU:6,0 sp
PS:27,0 sp
Teori: 27,0 sp
PRU:3,0 sp*
PS:31,5 sp
Gjennomførings-
Periode
August 2006 –
Oktober 2007
Oktober 2007 -
April 2009
April 2009 –
Juni 2010

PRU: praksisrettet undervisning
PS: praksisstudier
*: 1,5 av studiepoengene i PRU i studieenhet 3 er inkludert i avsluttende eksamen i sykepleie i emnebeskrivelsen (SPL3901)

Studieenhet 1:
I studieenhet 1 er fokuset grunnleggende sykepleie.
Målgruppen er pleietrengende, friske og utsatte grupper.
Temaene omhandler:

  • introduksjon til sykepleierutdanningen og sykepleie som yrke
  • grunnleggende behov i sykepleie
  • sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid

Studieenheten har to praksisperioder; veiledet praksis i sykehjem og hospiteringspraksis.

Mål:
Studenten skal ha handlingskompetanse til å

  • møte pasienter og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet
  • utøve sykepleie ut fra et menneskesyn som bygger på respekt, likeverd og ansvar for svake grupper
  • være aktivt oppsøkende for å tilegne seg erfaring og kunnskap

Studenten skal ha handlingsberedskap til å

  • utøve sykepleie som bygger på en forståelse av fagets tradisjon, egenart og verdimessige grunnlag
  • være bevisst sin egen omsorgsvilje og –evne
  • vurdere sykepleie ut i fra pasientmedvirknings-perspektiv
  • planlegge, gjennomføre og dokumentere sykepleietiltak
  • undervise og veilede pasienter

Studieenhet 2:
I studieenhet 2 er fokuset sykepleie i spesialisthelsetjenesten.
Målgruppen her er akutt og kritisk syke.
Studieenheten har to praksisperioder innenfor medisin, kirurgi eller psykiatri som er veiledet, begge på 9 uker.

Mål:
Studenten skal ha handlingskompetanse til å

  • utøve sykepleie som bygger på en forståelse av fagets tradisjon, egenart og verdimessige grunnlag
  • være bevisst sin egen omsorgsvilje og –evne
  • vurdere sykepleie ut ifra pasientmedvirknings-perspektiv
  • planlegge, gjennomføre, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere sykepleietiltak
  • undervise og veilede pasienter
  • anvende prinsipper for arbeidsledelse ved sykepleieansvar for enkeltpasienter

Studenten skal ha handlingsberedskap til å

  • utøve faglig forsvarlig sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for sykdom, skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i siste fase i livet
  • kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen
  • forstå helsetjenestens oppbygging og oppgaver og ha kunnskaper om lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer sykepleierens virksomhet
  • utøve en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten
  • utøve tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Studieenhet 3:
I studieenhet 3 er fokuset to-delt; sykepleie i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen og sykepleie i spesialisthelsetjenesten.
Målgruppen er kronisk syke og mennesker med langvarig funksjonssvikt. I tillegg vil deltidsstudenten møte spesialisthelsetjenesten igjen i sin siste praksisperiode.
Studieenhet har tre praksisperioder; en veiledet praksis i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen på 10 uker, en veiledet praksis i det gjenstående av områdene innenfor medisin, kirurgi eller psykiatri på 9 uker og en hospiteringspraksis på 2 uker i tilknytning til avsluttende eksamen i sykepleie.

Mål:
Studenten skal ha handlingskompetanse til å

  • utøve faglig forsvarlig sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for sykdom, skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i siste fase i livet
  • kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen
  • forstå helsetjenestens oppbygging og oppgaver og ha kunnskaper om lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer sykepleierens virksomhet
  • utøve en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten
  • utøve tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

Studenten skal ha handlingsberedskap til å

  • undervise og veilede studenter og medarbeidere
  • lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og medarbeidere
  • initiere egen fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidig helsetjeneste

Praksisstudier
Mål for praksisstudier

Formålet med praksisstudier er at studenten skal :

  • studere, lære og praktisere sykepleie i medisinske og kirurgiske avdelinger, innen psykisk helsevern, eldreomsorg og hjemmesykepleie som en del av den totale behandling pasienten har behov for
  • ha kunnskaper om og oppnå sykepleieerfaringer og erfaringer med sykepleiens samarbeid med andre fagområder i forebyggende helsearbeid og i svangerskaps- og barselomsorg.

Studenten skal i praksisstudiene:

  • studere, erfare og utvikle sykepleiefaglig kompetanse ved ulike sykdomstilstander og i ulike pasientsituasjoner bæde i spesialist- og kommunehelsetjenesten
  • under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper
  • utvikle sykepleiefaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
  • reflektere over og diskutere etikk, omsorg og sykepleieutøvelse
  • utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • undervise og veilede pasienter og pårørende
  • oppøve kompetanse i å kommunisere med ulike pasientgrupper og deres pårørende
  • vurdere og innhente erfaring med helse- og sosialtjenestens oppbygging og organisering
  • samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang for praksisstudiene
Praksis skal utgjøre totalt 90 studiepoeng. Praksisstudienes omfang fordelt på praksisområder beskrives i uker. 90 studiepoeng svarer i Rammeplanen til en total studieinnsatstid på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 ukers studieinnsats kan nyttes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene.
Fordelingen på uker legger til grunn at studentens praksis på praksisstedet utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke i direkte pasientkontakt.
Total studieinnsats per uke er på 40 timer.

Læring av praktisk sykepleieutøvelse, samhandling og kommunikasjon med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere skal tilrettelegges slik at studenten i pleiesituasjonen kan dra nytte av andres opplevelser og erfaringer innenfor regelverkets krav og med bakgrunn i pasientens integritet og selvbestemmelse. I praksis skal sykepleierstudenter erfare arbeidsfellesskapet som framtidig yrkesutøver.
Det skilles mellom veiledede praksisstudier og hospiteringsstudier.

Veiledede praksisstudier
Formålet med veiledede praksisstudier er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte pasientens og samfunnets behov for sykepleie som del av et samlet behandlingstilbud.

Praksis skal ha en varighet på minst 8 uker innenfor hvert av områdene medisin, kirurgi, psykisk helsearbeid og kommunehelsetjeneste og skal være veiledet. Alle studenter skal ha veiledede praksisstudier i hjemmebaserte tjenester.
Veiledede praksisstudier innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet; et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse i praksis.
Praksisstedets sykepleiere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart. Innen store deler av sykepleietjenesten er læresituasjoner aktuelle hele døgnet. Studenten planlegger i samarbeid med praksisstedets sykepleiere og høgskolens undervisningspersonell hvordan disse læresituasjonene best kan benyttes.

Studenten skal i veiledede praksisstudier ha kontinuerlig veiledning fortrinnsvis av sykepleier med veiledningskompetanse som bør ha minst ett års erfaring som sykepleier. Høgskolen har ansvar for å tilby praksisstedets sykepleiere kurs eller utdanning i veiledning.

Ved Høgskolen i Gjøvik vil sykepleierstudentene ha fem perioder med veiledet praksis i løpet av utdanningen. Praksis i sykehjem (VPS1001) gjennomføres ved alders- og sykehjem i Oppland. Medisinsk (VPM) og kirurgisk (VPK) praksis vil bli gjennomført ved Sykehuset Innlandet, avd. Gjøvik og avd. Lillehammer, evt. avd. Hamar. Psykiatrisk praksis (VPP) gjennomføres ved Sykehuset Innlandet, psykiatriske sentra i fylket eller hos psykiatriske sykepleiere i kommunene.
VPH3011 vil foregå i pleie- og omsorgstjenesten/hjemmebasert omsorg i kommunen i Oppland fylke.

Hospiteringspraksis
Hensikten med observasjons- og hospiteringsstudier er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av sykepleietjenesten. Med observasjons- og hospiteringsstudier menes praksisstudier av kortere varighet og som vanligvis ikke er gjenstand for evaluering. Studentens erfaringer skal danne handlingsberedskap som kan videreutvikles til handlingskompetanse ved opplæring og etter- og videreutdanning. Alle studenter skal ha erfaring med pasienter i forebyggende helsearbeid og svangerskaps- og barselomsorg.
Alle studenter skal også ha erfaring fra operasjons- og overvåkningsavdelinger samt poliklinisk virksomhet.

Fagplanen legger opp til at sykepleierstudentene skal ha to perioder med hospiteringspraksis i løpet av utdanningen.
Den første perioden, HOP1001 i studieenhet 1, vil foregå ved føde-barselavdeling, hos helsesøster og i HMS tjenesten.
Den andre perioden, HOP3001, er lagt til studieenhet 3. Denne perioden må sees i relasjon til sykepleierstudentens avsluttende eksamen i sykepleie og den problemstillingen de har valgt. Praksisstedene vil derfor variere, men skal være sykepleiefaglig relatert.

Pedagogiske metoder
Ved Høgskolen i Gjøvik vil sykepleierstudentene bli organisert i basisgrupper fra oppstart av studiet. Alle grupper får tildelt lærerveileder. Basisgruppene er obligatoriske, formelle samarbeidsgrupper som møtes regelmessig og holder sammen gjennom minst ett studieår.
Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Rollespill, gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid. Demonstrasjonsundervisning og aktiv trening i klinikklaboratoriet er nødvendig for å synliggjøre grunnleggende sykepleieferdigheter og danne grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse. Vårt moderne simuleringssenter gir studentene en unik mulighet til å erfare praksisnære situasjoner gjennom ulike scenarier. For nærmere oversikt over pedagogiske metoder i de enkelte emnene, se undervisningsplan for de ulike studieenhetene. Praksisrettet undervisning (PRU) betegner undervisning som er rettet mot den praktiske del av yrkesutøvelsen. Dette innebærer f.eks.: Forberedelse til - og refleksjon over - veiledet praksis, opptrening i sykepleieferdigheter i klinikklaboratoriet, prosjektoppgaver og studier av kortere varighet i helsetjenesten.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig for gjennomføring av studiet og i utøvelse av sykepleie. Høgskolen i Gjøvik har valgt ClassFronter som IT-plattform og alle studenter vil være brukere av denne. Dette forutsetter både kunnskaper om og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon. Det er derfor viktig at studenten gjennom prosjektoppgaver, bruk av datasystemer og bibliotektjenester oppøver disse ferdighetene.

Obligatoriske arbeidskrav - omfatter spesielle studiekrav som krever at studentene fysisk er tilstede (obligatorisk deltakelse) eller at studentene utarbeider spesielle oppgaver (studieoppgaver) som bedømmes til godkjent/ikke godkjent.
Studentene har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke deler av utdanningen som inneholder obligatoriske arbeidskrav. Studenter som må gjennomføre denne undervisningen med andre kull, har selv ansvaret for å ta kontakt med ansvarlig faglærer for påmelding og dokumentasjon på tilstedeværelse.

Obligatorisk deltakelse – gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og/eller pasientens sikkerhet og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen(for eksempel basisgrupper/annen type gruppearbeid).
Ved avslutningen av hver studieenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i denne type studier. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen (inkl. veiledet praksis) uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.

Studieoppgaver – er oppgaver som alle studentene skal utarbeide og som vurderes til godkjent/ikke godkjent ved intern bedømming.
Ved ikke godkjent oppgave blir det stilt krav om ny innlevering av revidert oppgave innen en viss frist. Det gis totalt 3 muligheter til innlevering for hver oppgave. Studenten skal få informasjon om svakheter ved oppgaven som må utbedres.

Emnetabeller

1. studieår 2006/2007

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
SPL1002D Sykepleievitenskap/naturvitenskap O 7,5 7,5
SPL1011 Sykepleievitenskap/samfunnsvitenskap O 7,5 7,5
PRU1001 Praksisrettet undervisning i studieenhet 1 O 3 3
VPS1001 Veiledet praksis i sykehjem O   9
SPL1021 Prosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid O   7,5
Sum: 18 34,5
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

2. studieår 2007/2008

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
HOP1001D Hospiteringspraksis - studieenhet 1 O 7,5  
SPL2001 Medikamentregning O 1  
VPM2001D Veiledet praksis i medisin - studieenhet 2 O   13,5
VPK2001D Veiledet praksis i kirurgi - studieenhet 2 O   13,5
VPP2001D Veiledet praksis i psykiatri - studieenhet 2 O   13,5
Sum: 8,5 13,5
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Veiledede praksisstudier

Studentene blir tildelt praksisplass i VPM, VPK eller VPP.


3. studieår 2008/2009

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
SPL2021D Sykdomslære O 5,5 5,5
VPP2011 Veiledet praksis i psykiatri - studieenhet 2 O   13,5
VPM2011 Veiledet praksis i medisin - studieenhet 2 O   13,5
VPK2011 Veiledet praksis i kirurgi - studieenhet 2 O   13,5
PRU2001D Praksisrettet undervisning i studieenhet 2 O 3,75 3,75
SPL2011D Sykepleie i spesialisthelsetjenesten O 6,75 6,75
Sum: 16 29,5
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

4. studieår 2009/2010

*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne