Bachelor i programvareutvikling -

Innledning

Studiet er en 3-årig grunnutdanning der kandidatene tildeles graden Bachelor i programvareutvikling (engelsk: Bachelor of Science in Software Engineering). Etter endt studium er man kvalifisert til å jobbe med utvikling og vedlikehold av ulike typer programvare. I dag benytter alle typer virksomheter i utstrakt grad informasjonsteknologiske hjelpemidler i sin verdiskapning. Personer med kunnskap om utvikling og vedlikehold av programvare vil derfor sitte med etterspurt kompetanse og oppleve faglig utfordrende oppgaver i sin yrkeskarriere.

Studiets varighet, omfang og nivå

Målet for studiet er å utdanne kandidater med evne til å arbeide systematisk og analytisk med utvikling av nye og videreutvikling av eksisterende datasystemer. I studiet legges det vekt på å gi kandidatene et solid og generelt IT-faglig fundament, samtidig som det fokuseres på å skape holdninger til et yrkesliv preget av kontinuerlig læring innen et fagområde i sterk utvikling. I arbeidet med å nå målet om å utdanne gode programvareutviklere settes spesiell fokus på:

1. Programmering – Utviklernes viktigste redskap er å kunne programmere. Forståelse for hvordan man skriver god og effektiv programkode kombinert med evne til å tolke og videreutvikle eksisterende kode er sentralt. Målet er å gi kandidatene grunnleggende og språkuavhengige ferdigheter innen strukturert og objektorientert programmering.

2. Systemutvikling - For å bli i stand til å utvikle helhetlige og profesjonelle løsninger må kandidatene ha forståelse for hvordan man kjører hele prosessen fra en forretningsforankret ide til en ferdig integrert IT-løsning. Gjennom å kombinere teori med praktisk utvikling, er målsettingen å gjøre studentene i stand til å reflektere over alternative tilnærminger og anvende systematiske arbeidsformer innen systemutviklingsarbeid.

Studiet kvalifiserer kandidatene til yrker som systemutvikler, programvareutvikler, programmerer, IT-konsulent, web-utvikler eller systemarkitekt innen privat og offentlig sektor. Kandidatene skal være kompetente til å fylle rollen som utviklingsressurs i større utviklingsprosjekter, samt å inneha rollen som prosjektansvarlig for utvikling og/eller innføring av mindre IT-løsinger.

Studiet kvalifiserer også til opptak ved IT-relaterte masterstudier. Siden hele studiet er bygd opp med utgangspunkt i internasjonale standarder for tre-årige laveregrads datautdanninger, er det godt tilrettelagt for overgang til utenlandske mastergradsstudier.

Internasjonalisering

Studentene kan velge å ta 3. eller 4. semester ved et internasjonalt universitet . Forutsetnignen er at man finner et studiested som dekker de emnene som inngår i studieplanen det aktuelle semesteret. Tilrettelagt opplegg finnes for University of Wollongong, Australia, Edith Cowan University, Australia og South Dakota School of Mines and Technology, USA. Tilreisende studenter kan følge emnene Programutvikling og IKT-infrastruktur og systemadministrasjon på engelsk i 5. semester.

Målgruppe

Studiet er et godt valg for personer som ser det som spennende å delta i utviklingen av nye datasystemer. Det er viktig å understreke at studiet ikke bare er egnet for dem som allerede har bestemt seg for å bli programmeringseksperter. Det passer også meget godt for personer som heller ønsker å spille rollen som bindeledd mellom anvendere/brukere og teknokrater. Elever fra videregående skole med interesse for datafag er en klar målgruppe, men studiet passer også folk som etter noen år i yrkeslivet har fattet interesse for utvikling av datasystemer og ønsker en grunnutdanning innen dette. Det er ikke nødvendig med forkunnskaper utover kjennskap til vanlig bruk av datamaskin.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse med fordypning i 2MX, 2MY eller 3MZ (se Forskrift om opptak § 8 c). Søkere som mangler fordypningen i matematikk kan søke opptak under forutsetning av at man gjennomfører høgskolens Forkurs i matematikk som starter noen uker før normal studiestart.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet går over seks semestre og gir totalt 180 studiepoeng. Hvert semester består av tre emner som undervises parallelt. Enkelte emner er felles grunnlagsfag innen informatikk og realfag, mens øvrige emner er studiespesifikke. Programvareutvikling dreier seg om å lage dataprogrammer som er stabile, effektive og brukervennlige levert til rett tid og kostnad. En programvareutvikler må kunne analysere en bedrifts IT-behov og designe en arkitektur for løsningen som skal leveres. Utviklingen av et ferdig produkt består som oftest av programmering, bruk av programvarebiblioteker og integrering mot eksisterende løsninger.

Studiet har derfor hovedfokus på programmering og systemutvikling, men dekker hele spekteret fra tekniske til anvendelsesorienterte datafag. Datatekniskeemner som Datamaskinarkitektur og Operativsystemer skal gi forståelse for den underliggende teknologiske plattformen de ulike systemene kjøres på. Programmeringsferdighetene bygges gradvis opp gjennom hele studiet i emnene Grunnleggende programmering, Objektorientert programmering, Algoritmiske metoder og WWW-teknologi. Her skal studentene ha gode anvendelsesferdigheter samtidig med at de utfordres til å sette seg inn i ulike programmeringsspråk og utviklingsplattformer.

Parallelt med denne teknologiske tilnærmingen utvikles kandidatenes ferdigheter til også å se IT fra et anvendelsesorientert ståsted. Emnene Systemutvikling, Grafiske brukergrensesnitt, Informasjonsstrukturer og databaser, Innføring i informasjonssikkerhet og IT-strategi gir de fremtidige utviklerne forståelse for IT fra brukernes og oppdragsgivernes ståsted.
Mot slutten av studiet brukes dette fundamentet til å fordype seg innen utvikling av helhetlig og profesjonelt anvendbar programvare. Emner som Objektorientert Systemutvikling og Programutvikling gir sammen med et stort avsluttende utviklingsprosjekt analytiske evner innen utvikling av løsninger. Dette omfatter så vel kravspesifisering og løsningsdesign som selve utviklingen av reelle applikasjoner med anvendelse av moderne utviklingsrammeverk.

20 studiepoeng er valgbare emner. Programvareutviklere vil ofte få roller som brobyggere mellom teknokrater og brukere. Som prosjektledere og budsjettansvarlige innen data vil det være en stor fordel med økonomi- og ledelseskunnskaper. Vi anbefaler derfor emner som SMF1042 Økonomistyring, REA1… Statistikk og Kvalitetsledelse, SMF2011 Investering og finansiering eller SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjus. Studentene vil også kunne velge blant et rikholdig spekter av informatikkemner fra studiene Bachelor i Drift av nettverk og Datasystemer og Bachelor i Informasjonssikkerhet. Man kan for øvrig velge blant alle emner ved HiG der man tilfredsstiller eventuelle forutsetningskrav.

Arbeids- og undervisningsformer:
I studiet er det lagt vekt på at studentene skal erfare et mangfold av arbeids- og undervisningsformer. Med bakgrunn i en uttalt målsetting om å gi studentene gode holdninger til videre læring etter endt studium, er det en fordel at studentene eksponeres for ulike undervisnings- og arbeidsformer. Gjennom studiet møter de de derfor såvel tradisjonelle undervisningsmetoder som studentaktive læringsformer basert på kvalitetsreformen for høyere utdanning. Studentene vil oppleve:

  • Forelesninger
  • Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
  • Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veileder
  • Ukeoppgaver
  • Obligatoriske øvingsoppgaver
  • Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
  • Store utviklingsorienterte prosjektarbeider
  • Selvstudium

I tilknytning til dette vil studentene også erfare ulike evalueringsformer som tradisjonelle dagseksamener, prosjektkarakterer, mappeevaluering og kombinasjoner av disse. Detaljert informasjon om arbeids-, undervisnings- og evalueringsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Emnetabeller

Bachelor i programvareutvikling 2006/2009

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT1031 Grunnleggende programmering O 10          
REA1101 Matematikk for informatikkfag O 10          
Valgemne, 10 sp V 10          
IMT1082 Objekt-orientert programmering O   10        
IMT2243 Systemutvikling O   10        
Valgemne, 10 sp O   10        
IMT2021 Algoritmiske metoder O     10      
IMT2272 Datamaskinarkitektur O     10      
IMT2261 Informasjonsstrukturer og databaser O     10      
IMT2291 WWW-Teknologi O       10    
IMT2282 Operativsystemer O       10    
IMT1261 Grafiske brukergrensesnitt og brukskvalitet O       10    
IMT1121 Innføring i informasjonsikkerhet O         10  
IMT3102 Objektorientert systemutvikling O         10  
IMT3281 Programutvikling O         10  
IMT1321 IT-ledelse O           10
IMT3912 Bacheloroppgave IMT O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne