Videreutdanning i anestesisykepleie -

Studiets varighet, omfang og nivå

Fagplan for Videreutdanning i anestesisykepleie bygger på Nasjonal rammeplan og forskrifter fastsatt av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (1999).

Se link til rammeplan.

Studiet er en videreutdanning som forutsetter grunnutdanning i sykepleie og er tilrettelagt som et heltidsstudium over 1 ½ år.

Studiet gir formell kompetanse 90 studiepoeng ( ECTS ) innen høgere utdanning.

Bestått videreutdanning gir grunnlag for innpasning til Master i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik.

Forventet læringsutbytte

Hensikten med videreutdanning i anestesisykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/ eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Videreutdanning i anestesisykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Utdanningen må derfor kontinuerlig tilpasses sykehusenes behov for kompetanse i anestesisykepleie. Utøvelsen av anestesisykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer.

Høgskolen skal:

a) Legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med pasientenes og samfunnets krav til anestesisykepleie.

b) Stimulere studentene til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse.

c) Legge til rette for at studentene kan ta ansvar for egen læring.

d) Drive utviklings- og forskningsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse i anestesisykepleie.

e) Være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet innenfor fagområdet.

f) Ha et formalisert samarbeid med praksisfeltet og samarbeide med tilgrensende utdanninger og fagområder.

g) Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper.

Studenten skal etter endt utdanning:

a) Utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og/ eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behandling.

b) Mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander.

c) Mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi.

d) Identifisere, gjennomføre og evaluere pasienters behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-, per- og postoperativt samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet.

e) Bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/ eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes.

f) Mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger.

g) Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.

h) Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse.

i) Mestre samhandling med akutt og/ eller kritisk syke pasienter og deres pårørende, og hjelpe dem til å bearbeide opplevelser og reaksjoner på sykdom og død.

j) Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere.

k) Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer.

l) Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/ kollegaer med deres opplevelser og reaksjoner.

m) Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid.

n) Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen.

o) Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer.

p) Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som anestesisykepleier.

Internasjonalisering

Høgskolen i Gjøvik har i sine strategiske planer en økt satsing på internasjonalisering. Videreutdanningen i intensivsykepleie ønsker å legge forholdene til rette slik at en fire ukers hospiteringspraksis mot slutten av utdanningen kan gjennomføres i land utenfor Norge.

Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra internasjonal koordinator ved høgskolen.

Pensumliste

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I ANESTESISYKEPLEIE

Litteratur til videreutdanning i anestesisykepleie 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider.

750 sider er selvvalgt litteratur og skal knyttes til fordypningsoppgaven i anestesisykepleie. I den anledning er studenten pålagt å gjøre et valg av anbefalt litteratur som omhandler sykepleierteori. Valgmuligheten er skissert under hovedemne 1 og delemne 1B. Resterende selvvalgt litteratur skal dokumenteres og godkjennes sammen med fordypningsoppgaven.

Hovedemne 1

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 studiepoeng

Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom

Adamson, H. et al. (2004). Memories of intensive care and experiences of

survivors of critical illness: an interview study. Intensive and Critical

Care Nursing , 20, (5) 257-263.

6 s.

Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi.  (2.utg) Bergen: Fagbokforlaget

Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte.

Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid.

Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner.

Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer

Kap. 8: Hjelp til hjelperne

133 s.

Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn.  (3. utg)

Oslo: Gyldendal akademisk

Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse

Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske

forklaringsmodeller og behandlingspraksis.

Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk

Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger

Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten

Kap. 6 Traumatiserte pasienter

127s.

Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk.  (2. utg)

Oslo: Gyldendal akademisk

Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke

Kap. 2: Å være akutt kritisk syk

Kap. 3: Mestring og følelser

Kap. 4: Teknologi

112 s.
  378 s.

 

Anbefalt litteratur  

Håkonsen, K.M. (1999). Mestring og relasjon.  Oslo: Universitetsforlaget.

Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen

Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon

61 s.

Stang, I. (1998 ) Makt og bemyndigelse.  Oslo:   Universitetsforlaget

Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger

Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den

hjelpetrengende

Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet.

. 70 s.

Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling

Dalland, O. (2007) Metode og oppgave skriving for studenter.  (4. utg) Oslo:

Gyldendal akademisk

Kap. 11: Oppgavens oppbygging

16 s.

Dysthe, O. m.fl. (2000) Skrive for å lære  Oslo:   Abstrakt Forlag

Kap. 1: Innledning

Kap. 2: Viktige forutsetninger

Kap. 3: Lese for å skrive - bruk av kilder.

Kap. 4: Skriveprosessen

Kap. 5: Skrive for å lære

Kap. 11: Veiledning av skriving

77 s.

Jacobsen, D. I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i

samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene.

Kristiansand: Høyskoleforlaget

220 s.

Johannessen, A. m.fl. (2004) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig

metode.  Oslo: Abstrakt forlag

Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar

9 s.

Kirkevold, M (1996) Vitenskap for praksis?  

Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Kap. 2: Personlig kompetanse – en forutsetning for kunnskapsanvendelse

Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis

Kap. 6: Analyse og vurdering av forskningsrapporter

54 s.
Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. Tidskriftet sykepleien  92   (6), 40-44. 4 s.
Reinar, L. M. (2006). Det starter med et spørsmål: for deg som vil lese forskning. Sykepleien Forskning (1), 62-64. 2 s.
Reinar, L. M. (2007). Å lete etter svar:for deg som vil finne forskning. Sykepleien Forskning (1) , 58-61. 3 s.

Tveiten, S (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis.  Bergen: Fagbokforlaget

Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon

Kap. 4: Pedagogikk og læring

Kap 5: Å legge til rette for oppdagelse…

Kap. 7: Undervisning

Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende.

114 s.

Willmann, A. m.fl (2006) Evidensbaserad omvårdnad: en bro...

Lund: Studentlitteratur.

172 s.
  671 s.

Følgende er pensum i sykepleieteori /omsorgsteori relatert til fordypningsoppgave. Studenten velger ett av alternativene nedenfor som en del av 750 s valgfri litteratur.

Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert . København: Munksgaard. Kap 3- 10

Benner, P., Wrubel, J. (2001) Omsorgens betydning i sygepleje.  

København: Munksgaard kap 1-6

Til sammen 327 s.

Hendersson, V. (1977). Basic Principles of Nursing Care. Geneva: International Council of Nurses

Henderson, V. (1991). The nature of nursing: a definition and its implications for practice, research and education: a reflection after 25 years. New York: National League for Nursing Press

Hendersen, V. (1997). Sykepleiens grunnprinsipper.  Oslo: NSF  

Til

sammen

239 s.

Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin . (2. utg)

Oslo: Universitetsforlaget. Innledning + kap 1-7

Martinsen, K. (1990). Omsorg i sykepleien – en moralsk utfordring. I: Jensen et. al. Moderne omsorgsbilder. (s. 61-97)   Oslo: Gyldendal.

Martinsen, K. (2003) Fra Marx til Løgstrup . (2. utg)

Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2-4

Til

sammen

247 s

Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice.  (6. utg) St. Louis, Mosby. Kap 1-12 330 s
Travelbee, J. (2001). Mellommenneskelige forhold i sykepleien.  Oslo: Gyldendal akademisk 280 s
Anbefalt litteratur  

Benner, P., Tanner, C., Chesla, C. (1999) Expertkunnande i omvårdnad: Omsorg, klinisk bedømning och etikk.  Lund: Studentlitteratur.

Kap. 1: Klinisk bedømning

Kap. 2: Föhålande mellan teori og praktikk i förvärvandet av färdigheter.

Kap: 6: Expertkunnande

Kap. 7: Hinder for utveckling av klinisk kunskap och etisk omdømme innom

Intensivvården.

Kap. 10: Relationen sjuksköterska-läkare: At föhandla om klinisk kunskap.

168 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. (2001) Evidensbasert sykepleie. Artikkel 1

I: Tidskriftet Sykepleien , 89 (16), 59-61

3 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. (2001) Evidensbasert sykepleie. Artikkel 2

I: Tidskriftet Sykepleien , 89 (17), 39-43

4 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. (2001) Evidensbasert sykepleie. Artikkel 3

I: Tidskriftet Sykepleien , 89 (18), 42-45

4 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. Lygren, H., Wahl, A. (2004) Metodisk mangfold

I: Tidskriftet Sykepleien , 92 (15), 62-63

2 s.

Martinsen, K., Boge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert

sykepleie: forskning og fagutvikling. I: Tidsskriftet Sykepleien,  92 (13), 58 -61

4 s.

Magnus, P., Bakketeig, L.,S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene .

Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kap. 1: Hva er et prosjekt

Kap. 3: Å systematisere kunnskap: litteraturprosjektene og

utredningene.

Kap. 4: Å skape ny kunnskap – forskningsprosjekter

Kap. 5: Å gjennomføre nye tiltak i forebygging og behandling - prosjekter i det

daglige arbeid.

Kap. 6: Hvordan blir et prosjekt vellykket

107 s.

Delemne 1C: Etikk

Aadland, E. (1998) Etikk for helse- og sosialarbeidarar . (3. utg)

Oslo: Det Norske Samlaget.

Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen

18 s.

Slettebø, Å., Nortvedt, P. (red.) (2006). Etikk for helsefagene. Oslo:

Gyldendal Akademisk.

207 s.
  225 s.
Anbefalt litteratur

 

Brinchmann, B. S. (red.) (2005). Etikk i sykepleien . Oslo: Gyldendal

Akademisk.

207 s.

Hofmann B. (2001) The technological invention of disease.

I: J Med Ethics: Medical Humanities 27 (1),10-19

9 s.

Hofmann, B. (2002) Teknologi, medisin og verdier. I: Nytt Norsk Tidsskrift  19 (4), 411- 419 6 s.

 

Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø

Heggedal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon.  (2. utg)Oslo: Gyldendal

Akademisk

Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon

Kap. 8: Fra fritekst til standarisering. Kan standarisering bidra til å usynliggjøre

pasientens erfaringer?

46 s.

Lov 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter  

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html

8 s.

Lov 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v .

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html

14 s.

Lov 1999-07-02 nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m. m .

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html

9 s.

Molven, O. (2006) Sykepleie og jus . (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk

Kap. 1: Sykepleie og juss

Kap. 2: Rettslig regulering av helsetjenesten og sykepleiervirksomhet

Kap. 7.4: ….. Våre krav på spesialisthelsetjenester

Kap. 9: Tvangsmessig påføring av helsehjelp

Kap. 10: Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse

Kap. 12: Medvirkning og informasjon

Kap. 13: Pasientens rett til medbestemmelse

Kap. 15: Taushetsplikt

Kap. 16: Forskning

Kap. 17: Pasientklage, tilsyn og reaksjoner mot helsepersonell

Kap. 18: Pasientens rett til erstatning

106 s.
  183 s.
Anbefalt litteratur  

Jakobsen, Rita. (2005). Klar for fremtiden?- om kvalitet, endring og

teamarbeid i sykepleieledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk

165 s.

NOU (2005:3) Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.

http://www.regeringen.no/nb//dep/hod/dok/NOUer/2005/NOU-2005-03.html

Kap. 3: Dagens oppgave- og ansvarsfordeling.

12 s.
Litteratur hovedemne 1 (400 s. inngår i pensum i hovedemne 3) 1457 s.

.

Hovedemne 2

Medisinske og naturvitenskapelige emner, 39 studiepoeng

Delemne 2A: Fysiologi og patofysiologi

Opdahl, H. (2001). Oksygentransport og oksygeneringssvikt Oslo: AGA Helthcare 99 s.

Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner . (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag

Kap. 1: Omhændertagende av skadad

Kap. 2: Reaktioner på skada

Kap. 4: Smärta

Kap. 6: Energi

Kap. 7: Vätska och elektrolytter

Kap. 8: Syre – basbalans

Kap. 9: Akut njursvikt

Kap.17: Centrala nervesystemet

335 s.

Stokland, Olav (2005) Kardiovaskulær intensivmedisin Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Kap. 1: Hjerte – kar fysiologi

Kap. 5: Sjokk

Kap. 7: Tillegg

175 s.
  609 s.
Anbefalt litteratur  
Ræder, M. G. (2006) Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. www.iemr.no  
Sand, O. et al (2006).2. utg. Menneskekroppen: fysiologi og anatomi.  Oslo: Gyldendal akademisk 544 s.

Delemne 2B: Farmakologi

Jacobsen, D. (red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell  (2. utg) Oslo: Ad Notam Gyldendal

Kap. 6: Farmakokinetikk, farmakodynamikk og individuelt varierende terapirespons

Kap. 7: Medikamentelle bivirkninger og interaksjoner.

Kap. 8: Tilvenning, misbruk og avhengighet av rusmidler

56 s.

 

Renck, H. (2003). Svikt av vitala funktioner . (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag

Kap.18: Farmakokinetikk og farmakodynamikk vid sviktande organfunksjon

12 s.

 

Sosial- og helsedirektoratet (2006) Veileder for transfusjonstjenesten i Norge.  Oslo: Sosial- og helsedirektoratet

http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder_for_transfusjonstjenesten_i_norge_2603

54 s.

 
122 s.  
Anbefalt litteratur  

Jacobsen, D (red.)l (1999). Farmakoterapi for helsepersonell  (2. utg) Oslo: Ad Notam Gyldendal

Kap. 1- 5.

 
Norsk legemiddelhåndbok. http://www.legemiddelhandboka.no/  
Simensen, T. m.fl (2004) .2.utg. Illustrert farmakologi. Bergen: Fagbokforlaget Bind1: 197s Bind 2: 307s

Delemne 2C: Mikrobiologi

Hovig, B., Lystad, A. (2001) Infeksjonssykdommer . (4. utg)

Oslo: Gyldendal akademisk

Del 1: Infeksjonssykdommenes epidemiologi og mikrobiologi

Kap. 1: Generelt om epidemiologi

Kap. 2: Generelt om smittestoff

Kap. 3. Sykdomsfremkallende bakterier

Kap. 4: Sykdomsfremkallende virus

Kap. 5: Sopp parasitter som framkaller sykdom

Kap. 7. Diagnostikk og prøvetaking

Kap. 8. Kartlegging av infeksjonssykdommer

89 s.
  89 s.
Anbefalt litteratur  
Degre`, M. m.fl (2000). Medisinsk mikrobiologi.  (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk  

Delemne 2D: Medisinsk teknisk utstyr

Berge, J.A., Grimnes, S. (2001). Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 1 . (4. utg) Oslo: Medinnova, Rikshospitalet.

Kap. 2: Gassforsyning  

Kap. 3: Pasientsug

88 s.

Grimnes, S. (2005). 3. utgave. Håndtering av medisinsk teknisk utstyr på

sykehus . Oslo: Medinnova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.

Kap. 2: Medisinsk teknisk utstyr (MTU)

Kap. 3: Vellykket bruk av MTU: Tre utfordringer

Kap. 4: Brukernes håndtering av MTU

Kap. 5: Før uhellet er ute – risikovurderinger

Kap. 6: Når uhellet er ute – ansvar

85 s.

Grimnes, S., Jensen, Ø. (2003) Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus.

Oslo: Medinnova, Rikshospitalet

Kap. 1: Innledning

Kap. 2: Elsjokk, fysiologiske virkninger

Kap. 3: Elektrostatiske utladninger

Kap. 4: Apparatforstyrrelser

Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak

Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår

Kap. 8: Stråling

Kap. 7: Mekaniske skader

Kap. 9: Andre risiko- områder

Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning

140 s.
  313 s.

Delemne 2E: Intensivmedisin og kirurgi

Jaffe, R.A & Samuels, S. I. (2004). 3rd ed.   Anesthesiologist’s Manual of Surgical Procedures. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins.

Kap. 2:Otolaryngology – head and neck surgery s. 140--198.

Kap. 5: Thoracic surgery, lobectomy, pneumectomy, wedge resection of lung lesion;

s.206-218.

Mediastinoscopy, bronchoscopy, carotid endarterectomy; s. 231- 240.

Kap. 6: Repair of thoracic aortic aneurysms, endovascular stentgrafting of aortic

aneurysm, repair of acute aortic dissections and dissecting aneurysms,

repair of aneurysms of the thoracoabdominal aorta, surgery of the

abdominal aorta; s. 308-331

Venous surgery – thrombectomy or vein excition; s.341-343.

Varicose vein stripping; s. 355-358.

Kap. 7: Gastric resections; s.392-394.

Operations for peptic ulcer disease, open operations for morbid obesity;

s.396- 403.

Duodenotomy, appendectomy, excision of Meckels’s diverticulum; s.406-

410.

Laparoscopic colorectal surgery, total proctocolectomy, segmental (partial)

colectomy, stoma closure or peristomal hernia repair, anesthetic

considerations for large bowel surgery, operations for rectal prolapse,

rectal surgery, anesthetic considerations for rectal surgery; s. 420-437.

Hepatic resection, hepatorrhaphy; s.440-444.

Open cholecystectomy; s.446-448.

Anesthetic considerations for biliary tract surgery; s. 452-454.

Laparoscopic esophageal fundoplication; s. 456-457.

Laparascopic cholecystectomy,; s. 459-463.

Laparoscopic appendectomy; s. 472-475.

Laparoscopic bariatric surgery; s. 477-479.

Whipple resection, anesthetic considerations for pancreatic surgery; s. 490-

494.

Exploratory or staging laparotomi; s. 496-499.

Breast-conserving surgery and mastectomy + reconstruction; s. 516-518.

Thyroidectomy; s. 521-526.

Kap. 8: Gynecology/infertility surgery; s. 632-657.

Cesarean section; s.660-665.

Laparascopic surgery for endometriosi, laparoscopic surgery for ectopic

pregnancy, laparoscopic myomectomy, laparoscopic hysterectomy;

anesthetic considerations; s. 684-693.

Kap. 9: Diagnostic transurethral procedures, therapeutic transurethral

procedures, TUR-P, open prostate operations, nephrectomy, operations on

the renal pelvic and upper urether; s. 696-712.

Kap.10: Open reduction and internal fixation of pelvis or acetabulum; s. 796-798

Anesthetic considerations for procedures about the pelvis and hip,

arthroplasty of the hip; s. 806-811.

Anesthetic considerations for hip procedures, open reduction and internal

fixation of proximal femoral fractures; s. 813-817.

Arthroscopy of the knee; s .826-827.

Anesthetic considerations for knee procedures; s.835-837

Amputations above the knee, Amputations below the knee; s.852-857

Anesthetic considerations for lower-extremity procedures; s. 863-864.

Kap.12: Pediatric otolaryngology, myringotomy and tympanostomy tube placement,

tonsillectomy and ademoidectomy; s. 954-959.

Repair of congenital diaphragmatic hernia; s.1034-1037.

Pyloromyotomy for pyloric stenosis; s.1038-1040.

Repair of inguinal and umbilical hernias, hydrocele; s.1058-1061.

Kidney and upper urinary tract operations; s. 1068-1071.

Percutanious pinning of displaced supracondylar humerus

fracture; s.1084-1085.

Anesthetic considerations for pediatric orthopaedic surgery of the pelvis

and extremities; s.1091-1092

290 s.

Stokland, Olav (2005). Kardiovaskulær intensivmedisin.  Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarkt

Kap. 4: EKG

149 s.
  339 s.

Delemne 2F Anestesiologi

Bruhn, J. et al. (2006). Depth of anaesthesia monitoring: what's available, what's validated and what's next?  British Journal Of Anaesthesia, 97(1), 85-94 9 s.
Landsman, I. (2004). Cricoid pressure: indications and complicatio ns.  Pediatric Anaesthesia, 14, 43-47. 5 s.
Morgan, Jr. E. et al J.(2006) Clinical Anesthesiology International edition .  Lange, fourth edition. 990 s.
  1004 s
Anbefalt litteratur  
Bodelsson, M. m.fl (2005). Anestesiologi. Lund: Studentlitteratur. 229 s.
Halldin, M.,Lindahl, S. (2000).  Anestesi. Stockholm: Liber AB. 635 s.
Litteratur hovedemne 2 2476 s.

Hovedemne 3

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse, 36 studiepoeng.

Delemne 3A Den akutt og/ kritisk syke pasient som skal ha anestesi

Moesmand, A.M. , Kjøllesdal, A. (2004) Å være akutt og kritisk syk.  (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk

Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syke

Kap. 6: Operasjonspasienten

Kap. 7: Psykososiale reaksjoner og behov - konsekvenser for sykepleien

142 s.
  142 s

Delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetansområde

ALNSF (2006). Idegrunnlag og funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere.

http://www.alnsf.no

5 s.

ALNSF/ NAF (2005) Standard for anestesi i Norge

http://www.anestesi.no.

10 s.

Jacobsen, D. m.fl (1999). Farmakoterapi for helsepersonell  (2. utg) Oslo: Ad Notam Gyldendal

Kap.29: Parenteral væske og ernæring

Kap.30: Behandling av akutte forgiftninger

40 s.
Norsk resuciteringsråd (2007). AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning. Lærdal: Norsk resuciteringsråd 47 s.

Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for barn og spedbarn.

hppt://www.nrr.org/sider/retningslimjer/6_Barn_retningslinjer_2005.pdf

7 s.
Knudsen, Ø. (2001) Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal Akademisk. 424 s.
Lindwall, L., Post, I. (2000) Perioperativ vård.  Lund: Studentlitteratur. 109 s.
Hovind, Inger Liv (red. 2002) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag. 507 s.
  1149s.
Anbefalt litteratur  
Nagelhout, J., Zaglaniczny, K. L. (2005) Nurse anesthesia.  (3. utg)   Philadelfia: Saunders Co. .
Stoelting, R. K., Dierdorf, K (2002) Anesthæsia and Co-Existing Disease  (4. utg) New York: Churchill Livingstone  
Litteratur hovedemne 3 (400 s er inkludert i hovedemne 1 og 750 s er selvvalgt litteratur)   1291 s.

Målgruppe

Offentlig godkjente sykepleiere.

Opptakskrav og rangering

Sykepleiere med offentlig godkjenning/autorisasjon

Minst to års praksiserfaring etter godkjenning.

Rangering:

Det gis ½ poeng for hvert år praksis som offentlig godkjent sykepleier utover minstekrav med inntil 2 poeng.

For annen høgere utdanning gis 1 poeng for 10 vekttall/30 studiepoeng inntil 6 poeng.

Opptakskapasitet : Sykehuset Innlandet HF tilbyr 3 praksisplasser ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer. Studenter som har avtale om praksisplass ved andre helseforetak, kan komme i tillegg.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Innholds-/emneoversikt

Studiet er inndelt i 3 hovedemner og bygger på teoretiske og praktiske bidrag fra ulike fag og kunnskapstradisjoner. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, erfaringer og holdninger i det enkelte tema ut fra undervisning/ veiledning i både de teoretiske og praksisstudiene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng over 3 semestre, fordelt på 40 studiepoeng teoretiske studier og 50 studiepoeng praksisstudier.

2 ukers arbeidsinnsats med et omfang på 40 timer per uke vil tilsvare 3 studiepoeng.

Høstsemester 2007 Vårsemester 2008 Høstsemester 2008
13 uker teoretiske studier 8 uker teoretiske studier 6 uker teoretiske studier
5 uker veiledet praksis (VPAIO1) 15 uker veiledet praksis (VPAIO1 og VPAIO2)

9 uker veiledet praksis

(VPAIO4)

4 uker hospiteringspraksis

(HPAIO2)

Obligatorisk passeringstest i fysiologi

Prosjektoppgave

Obligatorisk passeringstest i anestesiologi

Prosjektplan for hospiteringspraksis

Prosjektplan for fordypningsoppgave

Individuell skriftlig dagseksamen -

Patofysiologi m/farmakologi og mikrobiologi (AIO09IA)

Individuell eksamen: Spesialsykepleie- fag og yrkesutøvelse (AIO017) Fordypningsoppgave i anestesisykepleie (AIO018)
Vurdering av praksisstudier Vurdering av praksisstudier Vurdering av praksisstudier
     
Til sammen 17,5 studiepoeng Til sammen 37,5 studiepoeng Til sammen 35,0 studiepoeng

Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 studiepoeng.

Opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom (1A)

Hensikten med å sette fokus på dette temaet er at studenten skal få kunnskaper om de ulike aspektene som pasienten opplever ved å være akutt og/ eller kritisk syk.

Det skal legges vekt på ulike religioner og kulturers holdning til sykdom, helse og død som: språk/ kommunikasjon, berøring/ tabuområder, død/ gravferd.

Studenten skal gjennom å delta i ulike akutte situasjoner i praksis øke sin forståelse for pasientens og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død.

Ved å få kunnskaper om mestring og mestringsstrategier og tilegne seg erfaringer i møte med pasienter, vil studenten øke sin forståelse for hvordan pasienten kan bruke sine egne ressurser i møte med de påkjenninger undersøkelser og behandling medfører.

Gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende som er i ulike alvorlige/ kritiske situasjoner, skal studenten videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling med barn, unge, voksne og eldre mennesker som er alvorlig syke og døende.

Sentrale tema:

  • Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/ eller kritisk syk.
    • forberedthet: akutte-, elektive-, polikliniske- pasienter
    • forutsetninger: alder, sykdom, kulturbakgrunn, spesielt utsatte grupper omsorg i et teknologisk miljø
  • Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død.
  • Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/ eller kritisk sykdom og død.
    • stress, krise og kriseintervensjon
    • mestringsstrategier
    • hjelperens rolle og dilemma
    • emosjonelle belastninger i arbeidet med akutt og7 eller kritisk syke pasienter
    • aspekter ved døden
    • når et barn dør
    • sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeidelse
  • Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/ kritiske situasjoner
    • pasientinformasjon/ undervisning
    • kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende
    • kommunikasjon i teamarbeid
    • kommunikasjonsferdigheter
    • kommunikasjon med pasient tilkoblet respirator

Kompetanse- og fagutvikling (1B)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleien ved å tilegne seg kunnskaper om filosofi, sentrale begreper i sykepleie, ulike sykepleieteorier og sykepleiens verdigrunnlag.

Studenten skal lære seg å søke etter litteratur og forskning som er relevant for utdanningen og framtidig yrkesutøvelse. Studenten skal i samhandling med andre studenter kritisk vurdere og anvende denne litteraturen og forskningen i arbeidet med ulike pasientsituasjoner.

Sentrale tema:

  • Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling
    • ulike vitenskapssyn
    • fagutvikling og forskning som en del av spesialsykepleiefunksjonen
    • forskningsetikk
    • forskningsmetode og statistikk
    • presentasjon av forskningsresultater
    • sykepleiefaglig identitet
    • sykepleiens kunnskapsområder
    • sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/ eller kritisk syke pasienter
    • framvekst av spesialsykepleie som fag i et helse- og samfunnsmessig perspektiv
    • sykepleie som vitenskap – sykepleieteori
    • individuell faglig utvikling og fagformidling
    • læringsmiljø
    • perspektiver på refleksjon og læring
    • studieteknikk
    • problembasert læring
    • refleksjon gjennom skriving
    • bruk av studiemål
    • veiledning
    • evaluering
  • Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis
    • å tolke og anvende forskningsresultater-/ artikler
    • fagutvikling i sykepleie
    • fagutvikling ved sykehusene i Hedmark og Oppland
    • kunnskapssøking i databaser

Etikk (1C)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal videreutvikle sin evne til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Ved å trekke fram studentenes erfaringer og kunnskaper skal ulike etiske problemstillinger knyttet til medisinsk behandling og diagnostikk i forhold til rett til liv og rett til å få en verdig død, belyses. Etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død skal spesielt vektlegges.

Sentrale tema:

  • Etikk og den medisinsk - teknologiske utvikling.
  • Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe
    • prioriteringer i helsevesenet
    • å ivareta pasientens verdighet og personlige integritet i en sårbar situasjon
  • Etisk refleksjon og beslutningsprosesser
    • profesjonsetikk og privat etikk
    • pliktetikk, konsekvensetikk, nærhetsetikk
    • etikk og jus
    • yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Rammefaktorer, organisasjon, ledelse og miljø (1D)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Det skal legges vekt på lover og forskrifter som bl.a. Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter, Lov om spesialisthelsetjenesten, klagebehandling, dokumentasjon, taushetsplikten og forsikringsordninger ved skade/ feilbehandling. Videre vil utviklingstrekk innen administrasjon og ledelse, samt offentlige utredninger bli trukket fram ved å sette fokus på egne erfaringer fra sykehus og belyse disse i forhold til utviklingen innen den regionale helsestrukturen.

Studenten skal tilegne seg kunnskaper om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres.

Sentrale tema:

  • Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten
  • Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger
  • Arbeidsmiljø
  • Pasientrettigheter og pasientsikkerhet
    • innsyn i journal, informasjonsrett, klagerett, personvern, billighetserstatning, rett til konfidensialitet
    • pasientombud
  • Kvalitetssikring og internkontroll.
  • Dokumentasjon og informasjonsteknologi
    • pasientjournal
    • sykepleiedokumentasjon ved sykehusene i Hedmark og Oppland
  • Teamarbeid, konfliktforebygging og- løsning
    • å arbeide i team/ tverrfaglig teamarbeid
    • metoder og teknikker i konflikthåndtering
    • utbrenthet

Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, 39 studiepoeng

Studenten skal i dette hovedemnet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som ligger til grunn for utførelse av anestesiologisk arbeid og anestesisykepleie knyttet til dette.

Fysiologi og patofysiologi (2A)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utdype sine kunnskaper i hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapene skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper.

Sentrale tema:

  • Cellens oppbygging og funksjon
  • Nevrofysiologi
    • nervecellens funksjon
    • sentralnervesystemet
    • det perifere nervesystem
    • det autonome nervesystem
  • Fysiologi ved stress og smerte
    • stress, stressresponser og reaksjoner
    • smerte, smerteresponser og smertereaksjoner
  • Væske-, elektrolytt-, osmolalitet og syre/ baseregulering og – forstyrrelser
    • hjerte-, nyre- og karsystemet; regulering av væskebalansen på kapillærnivå og blodtrykksregulering
    • væske-, ernærings- og elektrolyttbalansen hos nyfødte og voksne
    • væske-, elektrolytt- og osmolalitetsforstyrrelser og behandling av disse
    • ernæringsbehov ved sykdom
    • sult- og traumemetabolisme
    • hypo- og hypertermi
    • regulering av syre/ base balansen
    • syre- baseforstyrrelser; metabolsk og respiratorisk acidose/ alkalose
  • Blod og blodets bestandeler
    • blodtypesystemer
    • blodprodukter og klinisk blodtransfusjon hos barn og voksne
    • normale blodvolumer og blodprøveverdier hos nyfødte, barn og voksne
    • hematologi; koagulasjon og fibrinolyse, ulike koagulasjonsdefekter og dissiminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
  • Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og forstyrrelser
    • lungenes utvikling og modning hos barnet
    • regulering av respirasjonen
    • blodets transport av O2 og CO2
    • lungemekanikk, normale ventilasjons- og sirkulasjonsforhold i lungene, gassutveksling i lungene
    • ventilasjons- og sirkulasjonsforstyrrelser i lungene (V/Q – mismatch shunt, dødrom)
    • respiratorisk acidose/ alkalose og hypoxi
    • sirkulasjon/ sirkulasjonssvikt; hypovolemisk-, septisk-, kardiogent- og anafylaktisk sjokk
  • Immunologi
    • immunsystemet; spesifikke og uspesifikke forsvarsmekanismer
    • immunsystemet hos nyfødte og barn
    • immunologiske reaksjoner og forebyggende behandling
    • pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar; ved ulike sykdommer og hos det premature barnet
    • allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk

Farmakologi (2B)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal tilegne seg utdypende kunnskaper om virkning og bivirkning av medikamenter. Studenten skal forstå farmakokinetiske prinsipper. Videre skal studenten kunne håndtere og administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper.

Sentrale tema:

  • Farmakokinetikk og -dynamikk
    • bruk av felleskatalogen og legemiddelhåndboken
    • absorpsjon, omsetting og eliminasjon av medikamenter
    • barn og legemidler
    • misbrukere og legemidler
  • Medikamentadministrering inkl. medikamentregning
  • Interaksjon og bivirkninger
  • Aktuelle medikamenter i intensivmedisin og anestesiologi
    • lokalanestetika
    • inhalasjonsanestetika
    • muskelrelaksantia
    • medikamenter med virkning på CNS
    • analgetika
    • antiemetika
    • medikamenter med virkning på det autonome nervesystem
    • medikamenter med innvirkning på hjerte- karsystemet
    • vasodilatorer, vasopressorer
    • antikoagulantia, fibrinolytika, antifibrinolytika
    • hormoner og steorider
    • antibiotika
    • cytostatika
    • kontrastmidler
    • desinfeksjonsmidler
    • delegering av medikamentell behandling
  • Infusjons- og transfusjonslære
    • de viktigste infusjonsvæsker og tilsetninger, blandbarhet og interaksjon
    • klinisk- kjemiske analyser, praktiske retningslinjer
    • blod og blodprodukter, typing og forlikelighetsprøver
    • komplikasjoner ved transfusjoner
    • kontroll og oppbevaring av blod og blodprodukter

Mikrobiologi (2C)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, resistensutvikling og antibiotikabehandling og anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeid som anestesisykepleier.

Sentrale tema:

  • Mikroorganismer
    • smittestoffenes oppbygning, funksjon, patogenitet og virulens
    • de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer
    • ultiresistente bakterier
    • iagnostisk mikrobiologi, prøvetaking og forsendelse
    • organismens forsvar mot infeksjoner
    • sykehusinfeksjoner; utbredelse og samfunnsøkonomiske konsekvenser, status ved Sykehuset Innlandet
    • sykehusets retningslinjer for å forbygge infeksjoner og infeksjonskontroll
    • hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak
    • Resistensutvikling og antibiotikabehandling

Medisinsk utstyr (2D)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal sette seg inn i funksjon, kontroll og vedlikehold av medisinsk utstyr slik at han/ hun bruker utstyret på en sikker og forsvarlig måte.

Sentrale tema:

  • Medisinske gasser og gassteknisk utstyr
    • gasser, gassfysikk, gasshygiene, omvisning på sykehusets sentralgassanlegg
    • gasser og væskers bevegelse gjennom rør
    • aktuelle fysiske størrelser og lover
    • håndtering av gasskolber og aktuell gasstilførsel til pasienter i spesialavdelinger
  • Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr
  • Melderutiner og ansvarsforhold
    • brukerkompetanse
    • ansvar i forhold til medisinsk teknisk utstyr og uhellsforebygging
    • rapporteringsrutiner ved uhell
    • Helse – Miljø – Sikkerhet (HMS)
  • Aktuell medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll
    • defibrillator
    • overvåkingsutstyr/ sentral/ monitoreringsutstyr
    • infusjonspumper/ sprøytepumper
    • respiratorer/ ventilasjonsutstyr/ anestesiapparater
    • diatermi
    • EKG- apparat
    • blodvarmer
    • thoraxsug
    • sug

Intensivmedisin og kirurgi (2E)

Anestesiologisk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjoner av pasienter under f. eks. kontrollert sedasjon. Studenten må derfor utvikle kunnskaper om ulike intensivmedisinske tilstander og ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep, og hvordan dette influerer på anestesisykepleierens ansvars- og arbeidsoppgaver.

Sentrale tema:

  • Kirurgiske inngrep og undersøkelser innen ulike spesialiteter
    • karkirurgi, thoraxkirurgi, gynekologi, urologi, ortopedi, øre-nese-hals kirurgi, gastroenterologi
  • Infusjon- og transfusjonlære
  • Traumatologi
  • Sirkulasjonsstans/ avansert hjerte- lungeredning
  • Ulike typer sjokk
    • anafylaktisk, cardiogent, hypovolemisk, nevrogent og septisk sjokk, behandling og forebygging
  • ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrom)
  • Multiorgansvikt
  • Aktuelle cardiologiske emner
    • EKG- og rytmediagnostikk
    • elektrokonvertering og defibrillering
    • pacemakerbehandling
    • hypertensjon
    • koronarsykdom, hjertesvikt, hjerteinfarkt og annen hjertesykdom

Anestesiologi (2F)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal tilegne seg grundige kunnskaper om hvordan ulike anestesimetoder, anestesimidler og anestesiapparater virker og benyttes. Hun/ han må kunne vurdere sammenhengen mellom sykdom/ skade og valg av anestesimidler og metoder. Videre skal kunnskapene i hovedemnet danne grunnlaget for å kunne vurdere faren for komplikasjoner, ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak.

Sentrale tema :

  • Preanestetisk vurdering
    • Standard for anestesi i Norge
    • Medisinsk vurdering av pasient preoperativt, ASA- klassifisering
    • Premedisinering
  • Ulike anestesiteknikker og former
    • intravenøs anestesi
    • inhalasjonsanestesi
    • kombinasjonsanestesi
    • lokal og regional anestesi
  • Anestetika
  • Anestesiologi relatert til spesielle pasientgrupper og ved ulike typer inngrep
    • gastroenterologi
    • kar/ thorax
    • urologi
    • ortopedi
    • obstetrikk/ gynekologi
  • Den ikke fastende pasient
  • Teknikk for og utstyr til å opprettholde frie luftveier
  • Komplikasjoner ved anestesi
    • awareness
    • hypotermi
    • malign hypertermi
    • respiratoriske og sirkulatoriske komplikasjoner
  • Anestesi til ulike aldersgrupper
  • Prehospital vurdering og behandling
  • Smertebehandling

Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse, 36 studiepoeng.

Hensikten med hovedemnet er at studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i anestesisykepleie. Emnet skal sammen med hovedemne 1 og 2 være grunnlaget for at studenten kan utføre anestesiologisk arbeid og spesialsykepleie knyttet til dette.

Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege. Utgangspunktet for sykepleien er pasientens opplevelse og mestring av sykdom og behandling. Anestesisykepleie består videre i å kunne iverksette livreddende tiltak, det gjelder både i og utenfor sykehus.

Den akutt og/ eller kritisk syke pasient og pasienter som skal ha anestesi (3A)

Hensikten med undervisningen er at studenten i teoretiske og praksisstudier utvikler kunnskaper, erfaringer og holdninger om ulike pasientgrupper i alle aldre og deres opplevelser, reaksjoner og behov i ulike situasjoner i anestesiavdelingen.

Studenten skal utvikle ferdigheter i å formidle eget fag, gi informasjon, undervise og veilede pasienter, pårørende og annet helsepersonell.

Sentrale tema:

  • Ulike pasientgrupper i alle aldre.
  • Pasienters opplevelser, reaksjoner og behov i forhold til å få anestesi
  • Omsorg for den våkne operasjonspasient
    • tilrettelegging av miljø
    • ikke invasiv smertebehandling
  • Pasienter med spesielle angsttilstander (pasienter som for eksempel har opplevd tortur)
  • Informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende og annet helsepersonell

Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde (3B)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle evnen til å observere, vurdere og handle velbegrunnet og i prioritert rekkefølge i forhold til målgruppen. Kunnskaper om hvordan man kan redusere stress og lindre lidelse, smerter og ubehag skal vektlegges.

Moderne anestesi krever i stor grad bruk av avansert medisinsk utstyr i behandling og overvåking. Studenten skal derfor utvikle kunnskaper som sikrer at slikt utstyr anvendes på en forsvarlig måte og som tar hensyn til pasientens fysiske og psykiske reaksjoner knyttet til bruken av utstyret.

Studenten skal utvikle kunnskaper om relevant forskning og fagutvikling knyttet til anestesisykepleierens funksjonsområder og ved dette forstå betydningen av fagutvikling innenfor eget område og bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Sentrale tema:

  • Anestesisykepleie i et historisk perspektiv
  • Funksjon og kompetanseområder
  • Forberedelse av ulike pasientgrupper til anestesi
    • previsitt
    • klargjøring av utstyr og medikamenter
  • Mottagelse av pasient i operasjonsavdelingen
  • Innledning, vedlikehold og avslutning av generell anestesi
  • Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak
    • desinfeksjon og sterilisering
    • aseptikk og antiseptikk
    • rengjøring av anestesiutstyr
    • regime ved pussvask
    • forholdsregler ved spesiell smittefare
    • helserisiko i narkosegassmiljø
  • Forebygging av postoperative smerter
  • Metoder og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag
  • Smertebehandling og smertelindring
    • ulike smerter og deres årsaker
    • ulike behandlingsformer
    • ikke medikamentell smertebehandling; for eksempel avslapping, visualisering og hudstimulering
  • Postoperativ overvåkning og sykepleie
  • Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner
  • Forberedelse og oppfølging av dagkirurgiske pasienter
  • Bruk av medisinsk utstyr knyttet til anestesi, kontroll og rengjøring
  • Anestesisykepleierens oppgave prehospitalt, ved katastrofeberedskap og i forhold til akuttfunksjon i sykehus
  • Forskning, fagutvikling og vedlikehold av anestesisykepleierens kompetanse

Arbeids og undervisningsformer

Utdanningen skal føre fram til kompetanse innen faget, slik at anestesisykepleieren kan utføre sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet og sykepleierens yrkesetiske normer.

I videreutdanningen legges det vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Høgskolen vil gjennom teoretiske studier og praksisstudier vektlegge studentens ansvar for egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedagogiske metoder som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Kompetansen studenten skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig anestesisykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare slik kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsmålene kan nås.

For å utvikle yrkeskompetanse, må det benyttes veiledningsmetoder i teoretiske - og praktiske studier som stimulerer studenten til refleksjon.

Videreutdanningen forutsetter mulighet til bruk av PC med internettillkobling og Classfronter benyttes som gjennomgående arbeidsverktøy i informasjon, kommunikasjon og veiledning i studentgrupper og mellom lærer/veileder og studenter. Opplæring i bruk av Class Fronter vil bli gitt ved studiestart.

Teoretiske studier

Hensikten med teoretiske studier er at studenten skal tilegne seg relevant teoretisk kunnskap som sammen med praktisk kunnskap og erfaringskunnskap skal ligge til grunn for å utvikle nødvendig handlingskompetanse innen faget.

Det er lagt opp til følgende arbeids- og undervisningsformer:

Teoriundervisning

Teoriundervisningen gjennomføres i samarbeid med tilsvarende videreutdanninger ved Høgskolen i Hedemark. Undervisningssted vil derved variere. Teoriundervisningen legges opp som tradisjonelle forelesninger, bruk av videokonferanse eller nettbasert og bruk av case og gruppeoppgaver med forankring i egen hverdag. Bruk av Klinikk laboratoriet og simulering som undervisnings- og praksis forberedende metode vil bli vektlagt. Visualisering er viktig fordi det øker studentenes involvering og identifikasjon i situasjonen og gir studentene økt mulighet for analyse og fordypning i situasjonen ved at relasjonen også inkluderer kroppsspråk og den kontekst som samhandlingen foregår i.

Noe teoriundervisning vil også ligge til praksisperiodene der studentene benytter studiedager for å delta.

Intensjonen er at studentene:

  • arbeider med sykepleiefaget ved å integrere forskningsbasert kunnskap fra ulike fagområder.
  • opparbeider evne til analyse og refleksjon
  • opparbeider argumentasjonsevne.
  • opparbeider evne til muntlig og skriftlig framstilling.
  • benytter eventuelle egne relevante erfaringer som grunnlag for analyse og refleksjon
  • benytter forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sin virksomhet

Selvstudier og studentsamarbeid
En del av studiet vil foregå i form av selvstudier hvor studentene arbeider selvstendig enkeltvis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side for å innhente ny litteratur/ forskningsresultater som omhandler temaer innenfor alle hovedemnene.

Studentene vil i første halvår inndeles ut fra geografiske forhold i samarbeidsgrupper/ kollokviegrupper med ca. 4 – 6 medlemmer. Senere vil gruppene dannes ut fra frivillig inndeling, men det forutsettes at alle deltar i en gruppe. Hver gruppe har tilknyttet veileder.

Praksisstudier

Praksisstudiene styres av utdanningens mål og hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap.

Handlingskompetanse  betegner områder som utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Den nyutdannede anestesisykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve de oppgaver som står sentralt i yrkesfunksjonen og som er direkte rettet mot pasienter og pårørende.

Handlingsberedskap  betegner de områder der utdanningen bidrar til at den nyutdannede anestesisykepleier har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt forhold til rette gjennom opplæring, kan det forventes at anestesisykepleier etter endt utdanning kan ta ansvar for disse fagområder.

Omfang og organisering av praksisstudier:

Studietiden i praksis innebærer 40 timers studieinnsats pr. uke med krav om studietid i praksis på 30 timer pr. uke i gjennomsnitt for hver periode.

Praksisstudier er obligatoriske og det aksepteres inntil 10 % fravær.

Praksisstudiene utgjør 60 % av studietiden. 90 % av praksisstudiene vil være knyttet til direkte pasientsituasjoner. Den resterende del vil være øvelser i tiltenkte realistiske pasientsituasjoner, for eksempel skadestedsorganisering/ katastrofeøvelse, i Klinikk laboratoriet og ved ekskursjoner.

Praksisstudiene skal knyttes til avdelinger der det er anestesiologisk virksomhet, og de må omfatte elektiv, dagkirurgisk og øyeblikkelig hjelp behandling i og utenfor sykehus. Praksisstudiene skal også omfatte de behandlingsområdene som er nevnt nedenfor, og det skal gjennomføres et tilstrekkelig antall anestesier til barn innenfor hvert av områdene. Praksistiden innen hvert av disse områdene skal utgjøre minimum 10 % av den totale praksistiden, og den resterende delen kan benyttes til andre behandlingsområder og pasientgrupper tilpasset lokale forutsetninger.

  • Kar-/thoraxkirurgi
  • Gastrokirurgi
  • Urologisk kirurgi
  • Ortopedisk kirurgi
  • Øre-, nese-, halskirurgi
  • Obstetrikk, gynekologisk kirurgi
  • Postoperativ overvåkning

Høgskolene har ansvar for at studenten får erfaringer fra alle sentrale fagområder, og en tilstrekkelig bredde på sine praksiserfaringer.

Praksisstudiene består av:

Høstsemesteret 2007: 5 uker praksisstudier (VPAIO1)

Vårsemesteret 2008 : 5 uker praksisstudier (VPAIO1).

10 uker praksisstudier (VPAIO2)

Høstsemesteret 2008: 9 uker praksisstudier (VPAIO3)

4 uker hospiteringspraksis (HPAIO1).

Studentene skal i hovedpraksisperiodene være sentrert om arbeidet med å delta i avdelingens aktuelle pasientfenomener. Det er viktig å vektlegge individuell progresjon, fra å være observatør til å kunne fungere selvstendig og i samarbeid med andre. Denne progresjon skal utvikles gjennom de kliniske studier slik at studenten har tilegnet seg nødvendig handlingskompetanse etter endt utdanning.

Ansvarsfordeling
Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, har utarbeidet en samarbeidsavtale mellom høgskolen og praksisstedene som synliggjør forpliktelser og ansvarsfordeling mellom høgskolene og praksisstedene (”Samarbeidsavtale nivå 2” som bygger på ”Strategisk samarbeidsavtale av 17.desember 2004”).

Praktiske studier er primært lagt til Sykehuset Innlandet HF, men kan tilrettelegges ved sykehus i andre helseforetak etter avtale.

Veiledning

Høgskolelærer med videreutdanning innenfor respektive fagområde og som er ansatt ved Høgskolen i Gjøvik, faglærer , har hovedansvar for veiledning av studentene i praksisstudier. I tillegg vil en sykepleier med videreutdanning innen aktuelle fagområde, og som er ansatt ved praksisstedet, kontaktsykepleier , ha ansvaret for den daglige veiledningen av studenten. Hensikten med veiledningen er at studenten skal gis mulighet til personlig og faglig vekst, til å reflektere over egen praksis, egne handlinger og tilnærming til målgruppen akutt og kritisk syke.

Faglærer skal være tilstede ved minimum 3 veiledninger i hver veiledet praksisperiode og har hovedansvar for gjennomføring av målsamtale, midt- og sluttvurdering.

Studentens ansvar

  • den praktiske del av studiet er obligatorisk og fravær utover 10 % av studietiden må, etter avtale med avdelingens leder, tas igjen
  • studenter som ikke følger normert plan, må søke høgskolen om å få tilrettelagt individuell studieplan. Det vises her til emnebeskrivelser.
  • studenten har ansvar for egen læring
  • studenten utarbeider skriftlig   studieplan for hver praksisperiode med utgangspunkt i hovedmålsettingen for praksis, videreutdanningens fagplan, egne læringsbehov og tilgjengelige læresituasjoner på praksisstedet
  • studieplan leveres kontaktsykepleier og faglærer i løpet av uke 1   og gjennomgås med studenten i en målsamtale og godkjennes i uke 2
  • studenten utarbeider en turnus for praksisperioden som bør være i samsvar med kontaktsykepleierens, slik at grunnlag for vurdering er best mulig.
    Turnus leveres til praksis og faglærer i løpet av uke 1  til godkjenning.
  • studenten reflekterer over egen læring og skriver ukentlige   refleksjonsnotater som diskuteres med kontaktsykepleier. Refleksjonsnotat som kreves innlevert, leveres faglærer i forkant av midt- og sluttvurdering.
  • studenten skriver en oppsummerende rapport og/eller faglig notat etter hver hospiteringspraksis og denne leveres faglærer i løpet av første uke etter avsluttet hospiteringspraksis.
  • studenten møter skriftlig   forberedt til midt- og sluttvurdering
  • studenten har ansvar for å ta initiativ til at hun/han får en kontinuerlig vurdering av sykepleie utført i samhandling med annen spesialsykepleier/sykepleier.
  • studenten melder fra til avdelingen og eventuelt faglærer ved sykdom.
  • studenten bidrar til faglig utvikling i avdelingen ved å presentere ny forskningsbasert kunnskap knyttet til relevante problemstillinger i avdelingen.

Kontaktsykepleiers ansvar

  • undervise og veilede student i daglige gjøremål i samsvar med studiets mål og retningslinjer
  • orientere studenten om mulige og aktuelle læresituasjoner på praksissted alene og i samarbeid med faglærer
  • delta i tre samtaler/vurdering med student og faglærer: målsamtale, midt- og sluttvurdering
  • bidra til å skape trivsel og trygghet for den enkelte student
  • dokumentere fravær

Faglærers ansvar

  • tilrettelegge og relatere teoriundervisningen opp mot praktiske studier
  • organisere kliniske studier slik at læresituasjonene holder faglige og pedagogiske mål, og påse at studentene har faglige utfordringer som til enhver tid er tilpasset deres kunnskaps- og funksjonsnivå og at det er progresjon i læreprosessen
  • holde praksisfelt orientert om fagplaner
  • medvirke til at studenten under videreutdanning anvender forskningsbasert kunnskap i praksis
  • legge til rette for læresituasjoner i samarbeid med kontaktsykepleier
  • legge til rette for veiledning, undervisning og vurdering gjennom praksisperiodene
  • bidra til å skape trivsel, trygghet og godt læringsmiljø for den enkelte student og kontaktsykepleier
  • veilede og vurdere pedagogiske framlegg
  • veilede studenten i å skrive refleksjonsnotat og vurdere disse
  • veilede og bistå praksisfeltets sykepleiere i veiledning av studenter

Vurderingsordninger

 
  Hovedemner Studiekrav Vurdering  
  Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 sp Prosjektplan

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

 
  Medisinske og naturvitenskapelige emner, 39 sp

Prosjektarbeid

Passeringstest i fysiologi

Individuell dagseksamen

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

 
  Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse, 36 sp

Praksisstudieplan

Refleksjonsnotater

Introduksjonshefte

Hospiteringsplan

Passeringstest i anestesiologi

Individuell eksamen

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

 
     

 

Patofysiologi m/farmakologi og mikrobiologi - 10 studiepoeng

Form: Individuell skriftlig dagseksamen

Vurdering: Karakterskala A-F

Spesialsykepleie- fag og yrkesutøvelse – 15 studiepoeng

Form: Individuell eksamen

Vurdering: Karakterskala A-F

Fordypningsoppgave i anestesisykepleie - 15 studiepoeng

I 3. semester skal studentene gjennomføre en fordypningsoppgave i anestesisykepleie.

Arbeidskrav for 3. semester må være innfridd innen uke 11, - før oppstart av fordypningsoppgave.

Emner fra hele studieforløpet skal danne grunnlaget for de teoretiske kunnskapene.

Fordypningsoppgaven kan besvares individuelt eller i gruppe på max. tre studenter.

Den skriftlige oppgaven vil bli gitt en foreløpig karakter som så etter muntlig høring med utgangspunkt i tema for fordypningsoppgaven, vil kunne justeres med inntil en karakter.

Størrelse: 10 000 ord +/- 10 %

Veiledning: Det gis inntil 4 timer veiledning på fordypningsoppgaven fra lærer ansatt ved Høgskolen i Gjøvik

Vurdering: Karakterskala fra A-F. Ved muntlig høring vil endelig karakter bli satt etter at muntlig høring er gjennomført.

Litteratur: 750 sider selvvalgt litteratur skal knyttes til oppgaven.

Retningslinjer for fordypningsoppgaven skal følges ved utarbeidelse av oppgaven.

Vurdering av praksisstudier - 50 studiepoeng

Høgskolen i Gjøvik har det overordnede ansvaret for vurdering av praksisstudiene.

Hver praksisperiode skal vurderes til bestått/ ikke bestått.

Det utarbeides et dokument for praksis som inneholder vurderingsskjema som skal benyttes i midt - og sluttvurdering for hver praksisperiode.

I tillegg skal dokumentet inneholde retningslinjer for praksis og kriterier for bestått/ ikke bestått i praksis. Kriterier for bestått/ ikke bestått i praksis er utarbeidet og godkjent av Høgskolen i Gjøvik.

Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperiodene.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke styret ved høgskolen om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H)
AIO019IA Patofysiologi med farmakologi og mikrobiologi O 10    
VPAIO1 Første veiledet praksis O 7,5 7,5  
VPAIO2 Andre veiledet praksis O   15  
AIO017 Spesialsykepleie,- fag og yrkesutøvelse O   15  
VPAIO4 Tredje veiledet praksis O     15
HPAIO2 Hospiteringspraksis O     5
AIO018 Fordypningsoppgave AIO O     15
Sum: 17,5 37,5 35
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne