Videreutdanning i operasjonssykepleie -

Studiets varighet, omfang og nivå

Fagplan for Videreutdanning i operasjonssykepleie bygger på Nasjonal rammeplan og forskrifter fastsatt av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (1999).

Se link til rammeplan.
Studiet er en videreutdanning som forutsetter grunnutdanning i sykepleie og er tilrettelagt som et heltidsstudium over 1 ½ år.
Studiet gir formell kompetanse 90 studiepoeng ( ECTS ) innen høgere utdanning.
Bestått videreutdanning gir grunnlag for innpasning til Master i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik.

Forventet læringsutbytte

Hensikten med videreutdanning i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/ eller inngrep. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.
Videreutdanning i operasjonssykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Utøvelsen av operasjonssykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Dette læres best gjennom erfaringer i praksis.

Høgskolen skal:
a) Legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med pasientenes og samfunnets krav til operasjonssykepleietjeneste.
b) Stimulere studentene til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse.
c) Legge til rette for at studentene kan ta ansvar for egen læring.
d) Drive utviklings- og forskningsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse i operasjonssykepleie.
e) Være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet innenfor fagområdet.
f) Ha et formalisert samarbeid med praksisfeltet og samarbeide med tilgrensende utdanninger og fagområder.
g) Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper.

Studenten skal etter endt utdanning:
a) Utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse på å være akutt og/ eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling.
b) Medvirke under operative inngrep med kyndighet.
c) Være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet.
d) Utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene.
e) Ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere og være fleksibel i å handle selvstendig og ansvarlig i yrkesutøvelsen.
f) Mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse.
g) Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.
h) Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer.
i) Ha utviklet ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå.
j) Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere.
k) Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/ kolleger med deres opplevelser og reaksjoner
l) Mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinsk-teknisk utstyr som benyttes ved kirurgisk undersøkelse og behandling, korrekt og forsvarlig og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger.
m) Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling.
n) Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som operasjonssykepleier.

Internasjonalisering

Høgskolen i Gjøvik har i sine strategiske planer en økt satsing på internasjonalisering. Videreutdanningen i operasjonssykepleie ønsker å legge forholdene til rette slik at en fire ukers hospiteringspraksis mot slutten av utdanningen kan gjennomføres i land utenfor Norge.
Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra internasjonal koordinator ved høgskolen.

Pensum

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE

Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider.

750 sider er selvvalgt litteratur og skal knyttes til fordypningsoppgaven. I den anledning er studenten pålagt å gjøre et valg av anbefalt litteratur som omhandler sykepleierteori. Valgmuligheten er skissert under hovedemne 1 og delemne 1B. Resterende selvvalgt litteratur skal dokumenteres og godkjennes sammen med fordypningsoppgaven.

Hovedemne 1

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 studiepoeng

Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom

Adamson, H. et al. (2004). Memories of intensive care and experiences of

survivors of critical illness: an interview study. Intensive and Critical

Care Nursing , 20, (5) 257-263.

6 s.

Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi.  (2.utg)   Bergen: Fagbokforlaget

Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte.

Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid.

Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner.

Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer

Kap. 8: Hjelp til hjelperne

133 s.

Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn.  (3. utg)

Oslo: Gyldendal akademisk

Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse

Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske

forklaringsmodeller og behandlingspraksis.

Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk

Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger

Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten

Kap. 6 Traumatiserte pasienter

127s.

Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk.  (2 utg)

Oslo: Gyldendal akademisk

Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke

Kap. 2: Å være akutt kritisk syk

Kap. 3: Mestring og følelser

Kap. 4: Teknologi

112 s.
  378 s.

 

Anbefalt litteratur  

Håkonsen, K.M. (1999). Mestring og relasjon.  Oslo: Universitetsforlaget.

Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen

Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon

61 s.

Stang, I. (1998 ) Makt og bemyndigelse.  Oslo:   Universitetsforlaget

Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger

Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den

hjelpetrengende

Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet.

. 70 s.

Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling

Dalland, O. (2007) Metode og oppgave skriving for studenter.  (4 utg) Oslo:

Gyldendal akademisk

Kap. 11: Oppgavens oppbygging

16 s.

Dysthe, O. m.fl. (2000) Skrive for å lære  Oslo:   Abstrakt Forlag

Kap. 1: Innledning

Kap. 2: Viktige forutsetninger

Kap. 3: Lese for å skrive - bruk av kilder.

Kap. 4: Skriveprosessen

Kap. 5: Skrive for å lære

Kap. 11: Veiledning av skriving

77 s.

Jacobsen, D. I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i

samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene.  

Kristiansand: Høyskoleforlaget

220 s.

Johannessen, A. m.fl. (2004) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig

metode.  Oslo: Abstrakt forlag

Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar

9 s.

Kirkevold, M. (1996) Vitenskap for praksis?  

Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Kap. 2: Personlig kompetanse – en forutsetning for kunnskapsanvendelse

Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis

Kap. 6: Analyse og vurdering av forskningsrapporter

54 s.
Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. Tidskriftet sykepleien  92   (6), 40-44. 4 s.
Reinar, L. M. (2006). Det starter med et spørsmål: for deg som vil lese forskning. Sykepleien Forskning (1), 62-64. 2 s.
Reinar, L. M. (2007). Å lete etter svar: for deg som vil finne forskning. Sykepleien Forskning (1) , 58-61. 3 s.

Tveiten, S (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis.  Bergen: Fagbokforlaget

Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon

Kap. 4: Pedagogikk og læring

Kap 5: Å legge til rette for oppdagelse…

Kap. 7: Undervisning

Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende.

114 s.

Willmann, A. m.fl (2006) Evidensbaserad omvårdnad: en bro...

Lund: Studentlitteratur.

172 s.
  671 s.

Følgende er pensum i sykepleieteori /omsorgsteori relatert til forypningsoppgave. Studenten velger ett av alternativene nedenfor som en del av 750 s valgfri litteratur.

Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert . København: Munksgaard. Kap 3- 10

Benner, P., Wrubel, J. (2001) Omsorgens betydning i sygepleje.  

København: Munksgaard kap 1-6

Til sammen 327 s.

Hendersson, V. (1977). Basic Principles of Nursing Care. Geneva: International Council of Nurses

Henderson, V. (1991). The nature of nursing: a definition and its implications for practice, research and education: a reflection after 25 years. New York: National League for Nursing Press

Hendersen, V. (1997). Sykepleiens grunnprinsipper.  Oslo: NSF

Til

sammen

239 s.

Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin . (2. utg)

Oslo: Universitetsforlaget. Innledning + kap 1-7

Martinsen, K. (1990). Omsorg i sykepleien – en moralsk utfordring. I: Jensen et. al. Moderne omsorgsbilder. (s. 61-97)   Oslo: Gyldendal.

Martinsen, K. (2003) Fra Marx til Løgstrup . (2. utg)

Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2-4

Til

sammen

247 s

Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice.  (6. utg) St. Louis, Mosby. Kap 1-12 330 s
Travelbee, J. (2001). Mellommenneskelige forhold i sykepleien.  Oslo: Gyldendal akademisk 280 s
Anbefalt litteratur  

Benner, P., Tanner, C., Chesla, C. (1999) Expertkunnande i omvårdnad: Omsorg, klinisk bedømning och etikk.  Lund: Studentlitteratur.

Kap. 1: Klinisk bedømning

Kap. 2: Föhålande mellan teori og praktikk i förvärvandet av färdigheter.

Kap: 6: Expertkunnande

Kap. 7: Hinder for utveckling av klinisk kunskap och etisk omdømme innom

Intensivvården.

Kap. 10: Relationen sjuksköterska-läkare: At föhandla om klinisk kunskap.

168 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. (2001) Evidensbasert sykepleie. Artikkel 1

I: Tidskriftet Sykepleien , 89 (16), 59-61

3 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. (2001) Evidensbasert sykepleie. Artikkel 2

I: Tidskriftet Sykepleien , 89 (17), 39-43

4 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. (2001) Evidensbasert sykepleie. Artikkel 3

I: Tidskriftet Sykepleien , 89 (18), 42-45

4 s.

Hansen, T., Nortvedt, M. Lygren, H., Wahl, A. (2004) Metodisk mangfold

I: Tidskriftet Sykepleien , 92 (15), 62-63

2 s.

Martinsen, K., Boge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert

sykepleie: forskning og fagutvikling. I: Tidsskriftet Sykepleien,  92 (13), 58 -61

4 s.

Magnus, P., Bakketeig, L.,S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene .

Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kap. 1: Hva er et prosjekt

Kap. 3: Å systematisere kunnskap: litteraturprosjektene og

utredningene.

Kap. 4: Å skape ny kunnskap – forskningsprosjekter

Kap. 5: Å gjennomføre nye tiltak i forebygging og behandling - prosjekter i det

daglige arbeid.

Kap. 6: Hvordan blir et prosjekt vellykket

107 s.

Delemne 1C: Etikk

Aadland, E. (1998) Etikk for helse- og sosialarbeidarar . (3. utg)

Oslo: Det Norske Samlaget.

Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen

18 s.

Slettebø, Å., Nortvedt, P. (red.) (2006). Etikk for helsefagene. Oslo:

Gyldendal Akademisk.

207 s.
  225 s.
Anbefalt litteratur

 

Brinchmann, B. S. (red.) (2005). Etikk i sykepleien . Oslo: Gyldendal

Akademisk.

207 s.

Hofmann B. (2001) The technological invention of disease.

I: J Med Ethics: Medical Humanities 27 (1),10-19

 

9 s.

Hofmann, B. (2002) Teknologi, medisin og verdier. I: Nytt Norsk Tidsskrift  19 (4), 411- 419 6 s.

 

Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø

Heggedal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon.  (2. utg) Oslo: Gyldendal

Akademisk

Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon

Kap. 8: Fra fritekst til standarisering. Kan standarisering bidra til å usynliggjøre

pasientens erfaringer?

46 s.

Lov 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter  

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html

8 s.

Lov 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v .

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html

14 s.

Lov 1999-07-02 nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m. m .

http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html

9 s.

Molven, O. (2006) Sykepleie og jus . (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk

Kap. 1: Sykepleie og juss

Kap. 2: Rettslig regulering av helsetjenesten og sykepleiervirksomhet

Kap. 7.4: ….. Våre krav på spesialisthelsetjenester

Kap. 9: Tvangsmessig påføring av helsehjelp

Kap. 10: Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse

Kap. 12: Medvirkning og informasjon

Kap. 13: Pasientens rett til medbestemmelse

Kap. 15: Taushetsplikt

Kap. 16: Forskning

Kap. 17: Pasientklage, tilsyn og reaksjoner mot helsepersonell

Kap. 18: Pasientens rett til erstatning

106 s.
  183 s.
Anbefalt litteratur  

Jakobsen, Rita. (2005). Klar for fremtiden?- om kvalitet, endring og

teamarbeid i sykepleieledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk

165 s.

NOU (2005:3) Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.

http://www.regeringen.no/nb//dep/hod/dok/NOUer/2005/NOU-2005-03.html

Kap. 3: Dagens oppgave- og ansvarsfordeling.

12 s.
Litteratur hovedemne 1 (400 s. inngår i pensum i hovedemne 3) 1457 s.

.

Hovedemne 2

Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 studiepoeng

Delemne 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin

Renck, H. (2003) Svikt av vitala funksjoner. Torekov: Aniva forlag

Kap. 1: Omhændertagende av skadad

Kap. 2: Reaktioner på skada

Kap. 4: Smärta

Kap. 5: Transport av oxygen och koldioxid

Kap. 7: Vätska och elektrolytter

Kap. 8: Syre – basbalans

Kap. 9: Akut njursvikt

Kap.10: Andningsfysiologi

Kap.11: Andningssvikt

Kap.12: Cirkulasjonsfysiologi

Kap.13: Hjærtsvikt

Kap.14: Myokardischemi

Kap.15: Arytmier-hjærtstopp

Kap.16: Chock

Kap.17: Centrala nervesystemet

342 s.
  342 s.
Anbefalt litteratur  
Sand, O. m.fl (2006). 2. utg. Menneskekroppen: fysiologi og anatomi.  Oslo: Gyldendal akademisk 544 s.

Delemne 2 B Anatomi og kirurgi

Rothrock, Jane C. et al (2007). Alexander`s care of the patient in surgery.  13th ed. St. Louis: Mosby Elsevier.

Kap.11: Gastrointestinal surgery

Kap.12: Surgery of the liver, bilary tract, pancreas and spleen

Kap.13: Repairs of hernias

Kap.14: Gynecologic surgery and caesarean birth

Kap.15: Gentourinary surgery

Kap.16: Thyroid and parathyioid surgery

Kap.17: Breast surgery

Kap.19: Otologic surgery

Kap.20: Rhinologic and sinus surgery

Kap.21: Larygologic and head and neck surgery

Kap.22: Orthopedic surgery

Kap.23: Neurosurgery

Kap.24: Plastic and reconstructive surgery

Kap.25: Thoracic surgery

Kap.26: Vascular surgery

Kap.27: Cardiac surgery

Kap.28: Ambulatory surgery

Kap.30: Geriatric surgery

Kap.31: Trauma surgery

1030 s.
  1030 s.
Anbefalt litteratur  
Falck Larsen, J., m.fl (2000). Obstetrik/ Gynækologi: basisbok.  (6. utg)   Køpenhavn: Munksgaard Basisbøger  
Netter, F. (2003). 3. utgave Atlas der Anatomie des Menschen. Stuttgart: Thieme 542 s.
Schroeder et al, (2003). Basisbog i medicin og kirurgi.  København: Munksgaard forlag 746 s.

Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin

Andersen, B.M. (2005). Bakterier og sykdom: epidemiologi, infeksjoner og smittevern. Oslo. Gyldendal akademisk 200 s.
Hovig, B., Lystad, A. (2001). 4 utgave. Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk 304 s.
  504 s.
Anbefalt litteratur  
Degrè, M. m.fl, (2000). Medisinsk mikrobiologi  (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk  

Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi

Bodelsson, M. m.fl (2005). Anestesiologi. Lund: Studentlitteratur.

Kap. 2: Preoperativ bedømning

Kap. 4: Luftvæg och andning

Kap. 6: Perioperativ væsketillførsel

Kap. 7: Anestesiologisk farmakologi

Kap. 8: Regional anestesi

Kap. 9: Anestesi i praktiken

105 s

Sosial- og helsedirektoratet (2006) Veileder for transfusjonstjenesten i Norge.  Oslo: Sosial- og helsedirektoratet

http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder_for_transfusjonstjenesten_i_norge_2603

54 s.

Jacobsen, D. m.fl (1999). Farmakoterapi for helsepersonell.  (2. utg) Oslo: Ad Notam Gyldendal

Kap. 6: Farmakokinetikk, farmakodynamikk og individuelt varierende terapirespons

Kap. 7: Medikamentelle bivirkninger og interaksjoner.

38 s.

Renck, H. (2003). Svikt av vitala funktioner. Torekov: Aniva forlag

Kap.18: Farmakokinetikk og farmakodynamikk vid sviktande organfunksjon

12 s.
  209 s
Anbefalt litteratur  
Simensen, T. m.fl (2004) .2.utg. Illustrert farmakologi. Bergen: Fagbokforlaget Bind1: 197s Bind 2: 307s
Litteratur hovedemne 2 2085 s.

 

 

Hovedemne 3

Operasjonssykepleie som fag - og yrkesutøvelse, 45 studiepoeng

Delemne 3 A Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten.

Hommer-Bellmyer, H.J. (2002). The collaborative role of the of the perioperative nurse practioner in assessing perioperative patiens. Orthopedic Nursing, 21(1), 39 -34. 6 s.
Knudsen, Ø. (2001) Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal Akademisk. 424 s.
Lindwall, L., Post, I. (2000) Perioperativ vård.  Lund: Studentlitteratur 109 s.

Moesmand, A.M. , Kjøllesdal, A. (2004) Å være akutt og kritisk syk.  (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk.

Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syke

Kap. 6: Operasjonspasienten

Kap. 7: Psykososiale reaksjoner og behov - konsekvenser for sykepleien

142 s.
Norsk resuciteringsråd (2007). AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning. Lærdal: Norsk resuciteringsråd 47 s.

Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for barn og spedbarn.

hppt://www.nrr.org/sider/retningslimjer/6_Barn_retningslinjer_2005.pdf

7 s.

NSFLOS (2000) Utdyping av funksjonsbeskrivelse for operasjonssykepleiere.

http:www.sykepleierforbundet.no/article.php?articleID=6334

30 s.

Pudner, R. (2005). 2nd ed. Nursing the surgical patient.  Edingburgh: Elsevier.

Kap. 1: Preoperative assessment

Kap. 5: Nutrition and the surgical patient

Kap. 6: Altered body image and the surgical patient

40 s.

Rothrock, J. C. et al (2007). 13th ed. Alexander`s care of the patien in surgery.  St. Louis: Mosby Elsevier.

Kap. 1: Consepts Basic to Perioperative Nursing

Kap. 2: Patient and Environmental Safty

Kap. 3: Surgical Modalities

Kap. 4: Infection Prevention and Control

Kap. 5: Positioning the Patient for Surgery

Kap. 6: Sutures, Needles, and Instruments

Kap. 7: Anesthæsia

Kap. 8: Postoperative Patient Care anf Pain Management

Kap. 9: Wound Healing, Dressings and Drains

Kap.10: Patient Education and Discharge Planning

325 s.
  1130 s.
Anbefalt litteratur  

Pudner, R. (2005). Nursing the surgical patient.  Edinburgh: Elsevier.

Kap.2 - 4, 7 – 22.

480 s.
Persson, K. m.fl.(1990). Grundlæggande operationssjukvård  Lund: Studentlitteratur 161 s.
Persson, Wigerfelt & Redin (1990) Allmæn och specialkirurgisk operationssjukvård  Lund: Studentlitteratur 372 s.

Delemne 3 B Medvirke til kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling.

   

Grimnes, S. (2005). Håndtering av medisinsk teknisk utstyr på

sykehus . (3. utg) Oslo: Medinnova, Rikshospitalet.

Kap. 2: Medisinsk teknisk utstyr (MTU)

Kap. 3: Vellykket bruk av MTU: Tre utfordringer

Kap. 4: Brukernes håndtering av MTU

Kap. 5: Før uhellet er ute – risikovurderinger

Kap. 6: Når uhellet er ute – ansvar

85 s.
Grimnes, S. et al (2001). Kirurgisk diatermi. (3. utg) Oslo: Medinova 57 s.

Grimnes, S., Jensen, Ø. (2003) Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus.

Oslo: Medinnova, Rikshospitalet

Kap. 1: Innledning

Kap. 2: Elsjokk, fysiologiske virkninger

Kap. 3: Elektrostatiske utladninger

Kap. 4: Apparatforstyrrelser

Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak

Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår

Kap. 7: Mekaniske skader

Kap. 8: Stråling

Kap. 9: Andre risiko- områder

Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning

140 s.
  285 s.

Delemne 3 C Infeksjonsforebygging og hygiene.

Andersen, B. M. (2003) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Oslo: Ullevål Universitetssykehus HF. Rev. utg. 519 s.

Nasjonal folkehelseinstitutt. (2004). Nasjonal veileder for håndhygiene. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kap.8: s. 64,66-68

4 s.

Hauff, S. K & Bergh, T.B (red.) (1998) Sterilforsyning i helsetjenesten  Oslo: Universitetsforlaget

Kap. 1: Sterilforsyning

Kap, 2: Loverforskrifter

Kap. 5: Innkjøp og varevurdering

Kap. 6: Oppbevaring og håndtering

Kap. 7: Desinfeksjon og desinfeksjonsrom

Kap. 8: Rengjøring – prosess, kjemi og arbeidsmiljø

Kap. 9: Kirurgiske instrumenter

Kap.10: Pakking av produkter til sterilisering

Kap.11: Sterilisering

Kap.12: håndtering v avfall i helseinstitusjoner

140 s.
  553 s.

Målgruppe

Offentlig godkjente sykepleiere.

Opptakskrav og rangering

Sykepleiere med offentlig godkjenning/autorisasjon
Minst to års praksiserfaring etter godkjenning.

Rangering:
Det gis ½ poeng for hvert år praksis som offentlig godkjent sykepleier utover minstekrav med inntil 2 poeng.
For annen høgere utdanning gis 1 poeng for 10 vekttall/30 studiepoeng inntil 6 poeng.
Opptakskapasitet: Sykehuset Innlandet HF tilbyr 7 praksisplasser ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer. Studenter som har avtale om praksisplass ved andre helseforetak, kan komme i tillegg.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Innhold/emneoversikt
Studiet er inndelt i 3 hovedemner og bygger på teoretiske og praktiske bidrag fra ulike fag og kunnskapstradisjoner. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, erfaringer og holdninger i det enkelte tema ut fra undervisning/ veiledning i både de teoretiske og praksisstudiene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng over 3 semestre, fordelt på 40 studiepoeng teoretiske studier og 50 studiepoeng praksisstudier.

Høstsemester 2007 Vårsemester 2008 Høstsemester 2008
13 uker teoretiske studier 8 uker teoretiske studier 6 uker teoretiske studier
Obligatorisk passeringstest i fysiologi

15 uker veiledet praksis

(VPAIO1 og VPAIO2)

9 uker veiledet praksis

(VPAIO4 )

Hospiterings­praksis (HPAIO2 4 uker )

5 uker veiledet praksis (VPAIO1)

Prosjektarbeid

Obligatorisk passeringstest i anatomi og kirurgi

Prosjektplan for hospiteringspraksis

Prosjektplan for fordypningsoppgave

Individuell skriftlig dags­eksamen – mikrobiologi og infeksjonsforebygging med farmakologi og patofysiologi Individuell eksamen - Spesialsykepleiefag og yrkesutøvelse Fordypningsoppgave i opera­sjonssykepleie
  Vurdering av praksisstudier Vurdering av praksisstudier
     
Til sammen 17,5 studiepoeng Til sammen 37,5 studiepoeng Til sammen 35 studiepoeng

Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 studiepoeng

Dette emnet er felles med videreutdanningene i anestesi- og intensivsykepleie. Hensikten med felles innhold er at det skal bidra til at studentene får en felles referanseramme som spesialsykepleier.

Opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom (1A)
Hensikten med å sette fokus på dette temaet er at studenten skal få kunnskaper om de ulike aspektene som pasienten opplever ved å være akutt og/ eller kritisk syk.
Det skal legges vekt på ulike religioner og kulturers holdning til sykdom, helse og død som: språk/ kommunikasjon, berøring/ tabuområder, død/ gravferd.
Studenten skal gjennom å delta i ulike akutte situasjoner i praksis øke sin forståelse for pasientens og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død.
Ved å få kunnskaper om mestring og mestringsstrategier og tilegne seg erfaringer i møte med pasienter, vil studenten øke sin forståelse for hvordan pasienten kan bruke sine egne ressurser i møte med de påkjenninger undersøkelser og behandling medfører.
Gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende som er i ulike alvorlige/ kritiske situasjoner, skal studenten videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling med barn, unge, voksne og eldre mennesker som er alvorlig syke og døende.

Sentrale tema:
• Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/ eller kritisk syk.
- forberedthet: akutte-, elektive-, polikliniske- pasienter
- forutsetninger: alder, sykdom, kulturbakgrunn, spesielt utsatte grupper
- omsorg i et teknologisk miljø

• Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død.

• Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/ eller kritisk sykdom og død.
- stress, krise og kriseintervensjon
- mestringsstrategier
- hjelperens rolle og dilemma
- emosjonelle belastninger i arbeidet med akutt og/ eller kritisk syke pasienter
- aspekter ved døden
- når et barn dør
- sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeidelse

• Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/ kritiske situasjoner.
- pasientinformasjon/ undervisning
- kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende
- kommunikasjon i teamarbeid
- kommunikasjonsferdigheter

Kompetanse- og fagutvikling (1B)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleien ved å tilegne seg kunnskaper om filosofi, sentrale begreper i sykepleie, ulike sykepleieteorier og sykepleiens verdigrunnlag.
Studenten skal lære seg å søke etter litteratur og forskning som er relevant for utdanningen og framtidig yrkesutøvelse. Videre skal studenten i samhandling med andre studenter kritisk vurdere og anvende denne litteraturen og forskningen i arbeidet med ulike pasientsituasjoner.

Sentrale tema:
• Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling
- ulike vitenskapssyn
- fagutvikling og forskning som en del av spesialsykepleiefunksjonen
- forskningsetikk
- forskningsmetode og statistikk
- presentasjon av forskningsresultater
- sykepleiefaglig identitet
- sykepleiens kunnskapsområder

• Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/ eller kritisk syke pasienter.
- framvekst av spesialsykepleie som fag i et helse- og samfunnsmessig perspektiv
- sykepleie som vitenskap – sykepleieteori
- individuell faglig utvikling og fagformidling
- læringsmiljø
- perspektiver på refleksjon og læring
- studieteknikk
- problembasert læring
- refleksjon gjennom skriving
- bruk av studiemål
- veiledning
- evaluering

• Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis.
- å tolke og anvende forskningsresultater-/ artikler
- fagutvikling i sykepleie
- fagutvikling ved sykehusene i Hedmark og Oppland
kunnskapssøking i databaser

Etikk (1C)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal videreutvikle sin evne til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Ved å trekke fram studentenes erfaringer og kunnskaper skal ulike etiske problemstillinger knyttet til medisinsk behandling og diagnostikk i forhold til rett til liv og rett til å få en verdig og naturlig død, belyses. Etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død skal spesielt vektlegges.

Sentrale tema:
• Etikk og den medisinsk - teknologiske utvikling.

• Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe.
- prioriteringer i helsevesenet
- å ivareta pasientens verdighet og personlige integritet i en sårbar situasjon

• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser.
- profesjonsetikk og privat etikk
- pliktetikk, konsekvensetikk, nærhetsetikk
- etikk og jus
- yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Rammefaktorer, organisasjon, ledelse og miljø (1D)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Det skal legges vekt på lover og forskrifter som bl.a. Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter, Lov om spesialisthelsetjenesten, klagebehandling, dokumentasjon, taushetsplikten og forsikringsordninger ved skade/ feilbehandling. Videre vil utviklingstrekk innen administrasjon og ledelse, samt offentlige utredninger bli trukket fram ved å sette fokus på egne erfaringer fra sykehus og belyse disse i forhold til utviklingen innen den regionale helsestrukturen.
Studenten skal tilegne seg kunnskaper om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres.

Sentrale tema:
• Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten.

• Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger.

• Arbeidsmiljø.

• Pasientrettigheter og pasientsikkerhet.
- innsyn i journal, informasjonsrett, klagerett, personvern, billighetserstatning, rett til konfidensialitet
- pasientombud

• Kvalitetssikring og internkontroll.

• Dokumentasjon og informasjonsteknologi.
- pasientjournal
- sykepleiedokumentasjon ved sykehusene i Hedmark og Oppland

• Teamarbeid, konfliktforebygging og- løsning.
- å arbeide i team/ tverrfaglig teamarbeid
- metoder og teknikker i konflikthåndtering
- utbrenthet

Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 studiepoeng

Gjennom medisinske og naturvitenskapelige emner skal studenten tilegne seg kunnskap som gjør ham/ henne i stand til å kunne observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til pasienten, forhindre komplikasjoner og medvirke under kirurgiske undersøkelser og/ eller behandling.

Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin (2A)
Hensikten med undervisningen i er at studenten skal øke sin forståelse for den fysiske tilstanden til den akutt og/ eller kritiske syke pasient og utvikle sin evne til å observere, vurdere og iverksette tiltak når vitale organer er truet eller sviktende. Kunnskaper innen fysiologi og patofysiologi skal gjøre studenten i stand til å identifisere pasienter med risiko/ økt risiko for komplikasjoner og iverksette tiltak for å forebygge nerve- og hudskader og utvikling av hypotermi.

Sentrale tema:
• Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet

• Væske og elektrolyttforstyrrelser/ syre – base forstyrrelser

• Sirkulasjonssvikt/ respirasjonssvikt/ nyresvikt/ multiorgansvikt

• Haemostase og hematologiske forstyrrelser

• Fysiologiske og patofysiologiske særtrekk hos barn og eldre

• Kroppstemperatur og temperaturregulering

• Smerter og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen

• Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt mv.)

• Organismens reaksjoner på traumer

Anatomi og kirurgi (2B)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal videreutvikle kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling. Anatomiske kunnskaper skal gjøre studenten i stand til å forebygge nerve-, muskel- og leddskader og til å gi økt innsikt i den kirurgiske behandlingen. Studenten skal lære om anerkjente kirurgiske operasjonsmetoder og få innsikt i hvordan de selv kan bidra til at den kirurgiske behandlingen forløper til pasientens beste. Studenten skal utvikle kyndighet i sårvurdering og sårbehandling.

Sentrale tema:
• Operative inngrep – generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår- og sårtilheling og tumorlære.

• Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader.

• Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologisk-, endokrin-, ortopedisk-, thorax-, kar-, nevro- og barnekirurgi, øre-nese-hals og øyekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling.

• Traumatologi.

• Førstehjelp.

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin (2C)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og lære å anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeid som operasjonssykepleier. Studenten skal kunne anvende kunnskaper om organismers forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter.

Sentrale tema:
• De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer.

• Resistensutvikling.

• Immunologi.

• Normalflora.

• Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt.

• Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse.

• Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse.

• Helsepersonell som smittemottaker.

Anestesiologi og farmakologi (2D)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal øke sitt kunnskapsnivå innen de medisinske fagområdene anestesiologi og farmakologi. De skal lære seg å se muligheter og begrensninger i behandlingen og bli kjent med hvordan dette influerer på operasjonssykepleiers ansvars- og arbeidsoppgaver. Gjennom innsikt i anestesiologi og medikamenters virkning og bivirkning skal studenten utvikle evne til observasjon, overvåkning og tilnærming til pasienten.

Sentrale tema:
• Medikamenters absorpsjon, omsetting, eliminasjon og interaksjoner.

• Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler, -metoder og -komplikasjoner.

• Invaderende smertebehandling.

• Aktuelle medikamentgrupper.

• Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger.

• Blodtyper, typing og forlikelighetsprøver.

Hovedemne 3: Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse, 45 studiepoeng

Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om og forståelse for den akutt og/ eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling.
Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet.

Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten (3A)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal få oversikt over hvilke funksjoner opersjonssykepleieren har overfor ulike pasientgrupper og deres pårørende og kunne utøve disse. Hun/ han skal kunne utøve ”koordinerende/usteril operasjonssykepleie”- og ”steril assistanse” funksjon under operasjonen. Operasjonssykepleieren er medlem av et operasjonsteam og skal sammen med anestesisykepleieren samle data om pasienten, vurdere pasientens behov for sykepleie, planlegge sykepleietiltak og iverksette disse ut fra de observasjoner hun/ han gjør pre-, per - og postoperativt. Operasjonssykepleieren skal evaluere og dokumentere tiltakene og gi rapport videre til de som skal ta over pasienten. Operasjonssykepleieren deltar ved akutte, elektive og polikliniske operasjoner og skal kunne se pasient og pårørendes behov for sykepleie og intervensjon i ulike situasjoner.
Studenten skal også utvikle ferdigheter i å formidle eget fag og undervise og veilede studenter og annet helsepersonell. Videre skal studenten ha kunnskaper om hvordan ambulansetjenesten, akuttmottak og katastrofeberedskapen fungerer i eget fylke og i regionen.

Sentrale tema:
• Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon.

• Operasjonsleiets mulighet for komplikasjoner og hypotermi.

• Pre-, per - og postoperativ sykepleie (perioperativ sykepleie)

• Stress- og risikofaktorer og utsatte grupper.

• Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende.

• Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell.

• Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien.

• Dokumentasjon og rapportering.

• Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid.

Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling (3B)
Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/ eller behandling og innsikt i sin rolle og ansvarsområde i det kirurgiske team. Studenten skal utvikle kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og utvikle en bevisst holdning ved bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning. Studenten skal utvikle kompetanse i anvendelsen av medisinsk- teknisk utstyr. Det skal bl.a. legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk, samt risikomomenter for pasienten og personell. Studenten skal ha kunnskaper og ferdigheter om bl.a. desinfeksjon og steriliseringsmetoder, autoklave, prinsipper for oppdekking av instrumenter og utstyr, kontrollprosedyrer og telling av operasjonsmateriell, dekkmateriell og prinsipper for avdekking av operasjonsfelt, operasjonsbord og leiringsutstyr, ulike spesialutstyr og dren, blodtomhet, gips og gipsteknikk og nødaggregat.

Sentrale tema:
• Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team.

• Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/ eller undersøkelse.

• Kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer.

• Operasjonsmateriell.

• Medisinsk- teknisk apparatur/ utstyr.

Infeksjonsforebygging og hygiene (3C)
Operasjonssykepleieren har en stor del av ansvaret for avdelingens hygieniske standard. Hensikten med undervisningen er derfor at studenten skal videreutvikle kunnskaper ferdigheter og holdninger i hygiene, infeksjonsforebyggende prinsipper og infeksjonsforebyggende arbeid og fremme den hygieniske standard ved avdelingen og sykehuset for øvrig. Ved operasjonsavdelingen; beliggenhet, oppbygning og slusesystem, renhold, håndtering av tekstiler og avfall, hygieniske aspekter ved planlegging av operasjonsprogram, forsyning av gods og varer, sterilsentral, og i luft og ventilasjon. Personell: arbeidstøy, påkledning og personlig hygiene, kirurgisk håndvask og påkledning. Pasienten; preoperative forberedelser, desinfeksjon og avdekking av operasjonsfelt.

Sentrale tema:
• Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon.

• Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering.

• Aseptikk og antiseptikk.

• Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring.

• Renhold og avfallsbehandling.

Arbeids- og undervisningsformer
Utdanningen skal føre fram til kompetanse innen faget, slik at operasjonssykepleieren kan utføre sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet og sykepleierens yrkesetiske normer.
I videreutdanningen legges det vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Høgskolene vil gjennom teoretiske studier og praksisstudier vektlegge studentens ansvar for egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedagogiske metoder som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Kompetansen studenten skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig operasjonssykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare slik kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsmålene kan nås.
For å utvikle yrkeskompetanse, må det benyttes veiledningsmetoder i teoretiske - og praktiske studier som stimulerer studenten til refleksjon.
Videreutdanningen forutsetter mulighet til bruk av PC med internettillkobling og Classfronter benyttes som gjennomgående arbeidsverktøy i informasjon, kommunikasjon og veiledning i studentgrupper og mellom lærer/veileder og studenter. Opplæring i bruk av Class Fronter vil bli gitt ved studiestart.

Teoretiske studier
Hensikten med teoretiske studier er at studenten skal tilegne seg relevant teoretisk kunnskap som sammen med praktisk kunnskap og erfaringskunnskap skal ligge til grunn for å utvikle nødvendig handlingskompetanse innen faget.

Det er lagt opp til følgende arbeids- og undervisningsformer:

Teoriundervisning
Teoriundervisningen gjennomføres i samarbeid med tilsvarende videreutdanninger ved Høgskolen i Hedemark. Undervisningssted vil derved variere. Teoriundervisningen legges opp som tradisjonelle forelesninger, bruk av videokonferanse eller nettbasert og bruk av case og gruppeoppgaver med forankring i egen hverdag. Bruk av Klinikk laboratoriet og simulering som undervisnings- og praksis forberedende metode vil bli vektlagt. Visualisering er viktig fordi det øker studentenes involvering og identifikasjon i situasjonen og gir studentene økt mulighet for analyse og fordypning i situasjonen ved at relasjonen også inkluderer kroppsspråk og den kontekst som samhandlingen foregår i. Noe teoriundervisning vil også ligge til praksisperioder der studentene benytter studiedager for å delta.

Intensjonen er at studentene:
• arbeider med sykepleiefaget ved å integrere forskningsbasert kunnskap fra ulike fagområder.
• opparbeider evne til analyse og refleksjon
• opparbeider argumentasjonsevne.
• opparbeider evne til muntlig og skriftlig framstilling.
• benytter forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sin virksomhet
• benytter eventuelle egne relevante erfaringer for analyse og refleksjon

Selvstudier og studentsamarbeid
En del av studiet vil foregå i form av selvstudier hvor studentene arbeider selvstendig enkeltvis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side for å innhente ny litteratur/ forskningsresultater som omhandler temaer innenfor alle hovedemnene.
Studentene vil i første halvår inndeles ut fra geografiske forhold i samarbeidsgrupper/ kollokviegrupper med ca. 4 – 6 medlemmer. Senere vil gruppene dannes ut fra frivillig inndeling, men det forutsettes at alle deltar i en gruppe. Hver gruppe har tilknyttet veileder.

Praksisstudier
Praksisstudiene styres av utdanningens mål og hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap.

Handlingskompetanse betegner områder som utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Den nyutdannede operasjonssykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve de oppgaver som står sentralt i yrkesfunksjonen og som er direkte rettet mot pasienter og pårørende.

Handlingsberedskap betegner de områder der utdanningen bidrar til at den nyutdannede operasjonssykepleier har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt forhold til rette gjennom opplæring, kan det forventes at operasjonssykepleier etter endt utdanning kan ta ansvar for disse fagområder.

Omfang og organisering av praksisstudier:
Studietiden i praksis innebærer 40 timers studieinnsats pr. uke med krav om studietid i praksis på 30 timer pr. uke i gjennomsnitt for hver periode.
Praksisstudier er obligatoriske og det aksepteres inntil 10 % fravær.
Praksisstudiene utgjør 60 % av studietiden. 90 % av praksisstudiene vil være knyttet til direkte pasientsituasjoner. Den resterende del vil være øvelser i tiltenkte realistiske pasientsituasjoner, for eksempel skadestedsorganisering/ katastrofeøvelse, Klinikk laboratoriet og ved ekskursjoner.

Praksisstudier knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdelingen:
• Urologisk, gastroenterologisk og endokrin kirurgi
• Thorax- og karkirurgi
• Gynekologi/ obstetrikk
• Ortopedisk kirurgi
• Nevrokirurgi

Praksisstudiene kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi- og oppvåkingsavdelinger.
Praksisstudier som ikke er knyttet til reelle pasientsituasjoner, bør bl.a. omfatte punktpraksis ved sterilsentral.

Høgskolene har ansvar for at studenten får erfaringer fra alle sentrale fagområder, og en tilstrekkelig bredde på sine praksiserfaringer.

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter endt praksisperiode har:
• fått erfaringer med og utviklet kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner
• praktisert og videreutviklet sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger under kyndig veiledning og i direkte samhandling med pasienter
• tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell.

Hensikten med praksisstudiene er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse.
Praksisstudiene styres av utdanningens mål.

Praksisstudiene består av:
Høstsemesteret 2007: 5 uker praksisstudier (VPAIO1)

Vårsemesteret 2008: 5 uker praksisstudier (VPAIO1)
10 uker praksisstudier (VPAIO2)

Høstsemesteret 2008: 9 uker praksisstudier (VPAIO3)
4 uker hospiteringspraksis (HPAIO1).

Studentene skal i hovedpraksisperiodene være sentrert om arbeidet med å delta i avdelingens aktuelle pasientfenomener. Det er viktig å vektlegge individuell progresjon, fra å være observatør til å kunne fungere selvstendig og i samarbeid med andre. Denne progresjon skal utvikles gjennom de kliniske studier slik at studenten har tilegnet seg nødvendig handlingskompetanse etter endt utdanning.

Ansvarsfordeling
Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, har utarbeidet en samarbeidsavtale mellom høgskolen og praksisstedene som synliggjør forpliktelser og ansvarsfordeling mellom høgskolene og praksisstedene (”Samarbeidsavtale nivå 2” som bygger på ”Strategisk samarbeidsavtale av 17.desember 2004).
Praktiske studier er primært lagt til Sykehuset Innlandet HF, men kan tilrettelegges etter avtale med sykehus i andre helseforetak.

Veiledning
Høgskolelærer med videreutdanning innenfor respektive fagområde og som er ansatt ved Høgskolen i Gjøvik, faglærer, har hovedansvar for veiledning av studentene i praksisstudier. I tillegg vil en sykepleier med videreutdanning innen aktuelle fagområde, og som er ansatt ved praksisstedet, kontaktsykepleier, ha ansvaret for den daglige veiledningen av studenten. Hensikten med veiledningen er at studenten skal gis mulighet til personlig og faglig vekst, til å reflektere over egen praksis, egne handlinger og tilnærming til målgruppen akutt og kritisk syke.
Faglærer skal være tilstede ved minimum 3 veiledninger i hver veiledet praksisperiode og har hovedansvar for gjennomføring av målsamtale, midt- og sluttvurdering.

Studentens ansvar
• den praktiske del av studiet er obligatorisk og fravær utover 10 % av studietiden må, etter avtale med institutt leder, tas igjen
• studenten som ikke følger normert studieplan, må søke høgskolen om mulighet for individuelt tilrettelagt studieplan. Det vises her til emnebeskrivelser.
• studenten har ansvar for egen læring
• studenten utarbeider skriftlig studieplan for hver praksisperiode med utgangspunkt i hovedmålsettingen for praksis, videreutdanningens fagplan, egne læringsbehov og tilgjengelige læresituasjoner på praksisstedet
• studieplan leveres kontaktsykepleier og faglærer i løpet av uke 1 og gjennomgås med studenten i en målsamtale og godkjennes i uke 2
• studenten utarbeider en turnus for praksisperioden som bør være i samsvar med kontaktsykepleierens, slik at grunnlag for vurdering er best mulig.
Turnus leveres til praksis og faglærer i løpet av uke 1 til godkjenning.
• studenten reflekterer over egen læring og skriver ukentlige refleksjonsnotater som diskuteres med kontaktsykepleier. Krav om innleverte refleksjonsnotat leveres faglærer i forkant av midt- og sluttvurdering.
• studenten skriver en oppsummerende rapport og/eller faglig notat etter hver hospiteringspraksis og denne leveres faglærer i løpet av første uke etter avsluttet hospiteringspraksis.
• studenten møter skriftlig forberedt til midt- og sluttvurdering
• studenten har ansvar for å ta initiativ til at hun/han får en kontinuerlig vurdering av sykepleie utført i samhandling med annen spesialsykepleier/sykepleier.
• studenten melder fra til avdelingen og eventuelt faglærer ved sykdom.
• Studenten bidrar til faglig utvikling i avdelinger ved å presentere ny forskningsbasert kunnskap knyttet til relevante problemstillinger i avdelingen.

Kontaktsykepleiers ansvar
• undervise og veilede sin student i daglige læresituasjoner i samsvar med studiets mål og retningslinjer
• orientere studenten om mulige og aktuelle læresituasjoner på praksissted alene og i samarbeid med faglærer
• delta i tre samtaler med student og faglærer: målsamtale, midt- og sluttvurdering
• bidra til å skape trivsel og trygghet for den enkelte student
• dokumentere fravær

Faglærers ansvar
• tilrettelegge og relatere teoriundervisningen opp mot praktiske studier
• organisere kliniske studier slik at læresituasjonene holder faglige og pedagogiske mål, og påse at studentene har faglige utfordringer som til enhver tid er tilpasset deres kunnskaps- og funksjonsnivå og at det er progresjon i læreprosessen
• holde praksisfelt orientert om fagplaner
• medvirke til at studenten under videreutdanning anvender forskningsbasert kunnskaper i praksis
• legge til rette for læresituasjoner i samarbeid med kontaktsykepleier
• legge til rette for veiledning, undervisning og vurdering gjennom praksisperiodene
• bidra til å skape trivsel og trygghet for den enkelte student og kontaktsykepleier
• veilede studenten i å skrive refleksjonsnotat og vurdere disse
• veilede og vurdere pedagogiske framlegg
• veilede og bistå praksisfeltes sykepleiere i veiledning av studenten

Vurderingsordninger

Hovedemner Studiekrav Vurdering
Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 sp Prosjektplan

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 sp

Prosjektarbeid

Passeringstest i fysiologi

Individuell dagseksamen

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse, 45 sp

Praksisstudieplan

Refleksjonsnotater

Introduksjonshefte

Hospiteringsplan

Passeringstest i anatomi og kirurgi

Individuell deleksamen

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

Mikrobiologi og infeksjonsforebygging m/farmakologi og patofysiologi - 10 studiepoeng
Form: Individuell skriftlig dagseksamen
Vurdering: Karakterskala A-F

Spesialsykepleie- fag og yrkesutøvelse - 15 studiepoeng
Form: Individuell eksamen
Vurdering: Karakterskala A-F

Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie - 15 studiepoeng
I 3. semester skal studentene gjennomføre en fordypningsoppgave i operasjonssykepleie.
Arbeidskrav for 3. semester må være innfridd innen 4 uker før oppstart av fordypningsoppgave.
Emner fra hele studieforløpet skal danne grunnlaget for de teoretiske kunnskapene.
Fordypningsoppgaven kan besvares individuelt eller i gruppe på max. tre studenter.
Den skriftlige oppgaven vil bli gitt en foreløpig karakter som så etter muntlig høring med utgangspunkt i tema for fordypningsoppgaven, vil kunne justeres med inntil en karakter.

Størrelse: 10 000 ord +/- 10 %
Veiledning: Det gis inntil 4 timer veiledning på fordypningsoppgaven.
Vurdering: Karakterskala fra A - F. Ved muntlig høring vil endelig karakter bli satt etter at muntlig høring er gjennomført.
Litteratur: 750 sider selvvalgt litteratur skal knyttes til oppgaven.
Retningslinjer for fordypningsoppgaven skal følges ved utarbeidelse av oppgaven.

Vurdering av praksisstudier – 50 studiepoeng
Høgskolene i Gjøvik har det overordnede ansvaret for vurdering av praksisstudiene.
Hver praksisperiode skal vurderes til bestått/ ikke bestått.
Det utarbeides et dokument for praksis som inneholder vurderingsskjema som skal benyttes
i midt - og sluttevaluering for hver praksisperiode.
I tillegg skal dokumentet inneholde retningslinjer for praksis og kriterier for bestått/ ikke bestått i praksis. Kriterier for bestått/ ikke bestått i praksis er utarbeidet og godkjent av Høgskolen i Gjøvik.

Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperiodene.

Dersom studenten i siste halvdel/ de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke styret for høgskolen om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H)
AIO0150 Mikrobiologi og infeksjonsmedisin med farmakologi og patofysiologi O 10    
VPAIO1 Første veiledet praksis O 7,5 7,5  
VPAIO2 Andre veiledet praksis O   15  
AIO017 Spesialsykepleie,- fag og yrkesutøvelse O   15  
VPAIO4 Tredje veiledet praksis O     15
HPAIO2 Hospiteringspraksis O     5
AIO018 Fordypningsoppgave AIO O     15
Sum: 17,5 37,5 35
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne