Forventet læringsutbytte
Studiet Bachelor i medieproduksjon fokuserer på at studentene skal tilegne seg kunnskaper om prosessene og produksjonssystemene i ulike typer medieproduksjon.
Studentene skal, på et grunnleggende nivå, være i stand til å gjennomføre konkrete produksjoner av video, lyd og trykksaker. De skal være i stand til å utvikle, beskrive og utnytte produksjonssystemer for ulike typer medieproduksjon, med hovedfokus på video og lyd. Studentene skal i siste studieår fordype seg innen områder de selv definerer. Det er egne fordypningsemner og hovedprosjektet som åpner for dette. Studentene definerer egne problemstillinger der de fordyper seg innen spesielle selvvalgte tema. Studentene har dermed en unik mulighet til å spisse studiet i retning av egne interesser. Det endelige målet er å utdanne kandidater med en sterk kompetanse innen digital produksjon og distribusjon av medier med helhetlig forståelse for produksjonsprosesser, men også med fokus på produksjon av ulike typer medieelementer.
Fullført studium vil kvalifisere for ulike typer arbeid i:
- forlag, aviser, radio og fjernsyn og grafiske bedrifter
- web- og multimedieutviklingsselskaper
- andre bedrifter som jobber med produksjon av medieprodukter.
Studiet kvalifiserer til opptak ved relevante mastergradsstudier inne mediefag, og følger i stor grad internasjonale maler for tre-årige laveregrads datautdanninger. Dette gjør at overgangen til utenlandske mastergradsstudier er godt tilrettelagt.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet er bygget opp med en grunnstamme av fag som er obligatorisk for alle studenter. I tillegg velger studentene i tredje studieår fordypningsområde i et eget fordypningsemne samt bacheloroppgaven som strekker seg over et helt semester.
Studenten skal fordype seg i produksjon og publisering av lyd, video, tekst og bilder i ulike medier. Dette skal gjøre at studentene tilegner seg innsikt i produksjonssystemer for video, lyd, papirbårne medier og webproduksjon på en slik måte at de er i stand til å forstå og delta i en medieproduksjon på ulike nivåer i en produksjonskjede. For å oppnå en slik innsikt må studentene forstå ulik teori som beskriver oppbyggingen av de ulike medieelementene, systemene som benyttes og samspillet mellom ulike medier. Videre må studentene omsette sine teoretiske ferdigheter i praktisk gjennomføring av ulike type produksjoner.
Som valgemner er studentene anbefalt å primært velge emner innen økonomi eller markedsføring. Disse emnene finnes ikke blant de obligatoriske i studiet, men inneholder temaer som er viktige for å kunne forstå ulike valg som må gjøres i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en produksjon. De fleste studentene vil gå ut i jobber som innebærer en prosjekt- eller mellomlederposisjon. Forståelse for bl.a. marked og økonomi vil da være en forutsetning.
Emnene som inngår i kan i hovedsak deles inn i to hovedkategorier. Dette er emner relatert til produksjon og emner relatert til publisering. I kategorien produksjon
vil følgende tema være sentrale:
- sentrale tekniske og samfunnsmessige aspekter ved moderne informasjonsteknologi sett i sammenheng med digital publiseringsteknologi
- innsikt i produksjon av de ulike medietypene som kan inngå i en multimedieproduksjon
- Kunnskaper om produksjon av medieelementer og de systemer som benyttes innen så vel mindre som større produksjoner.
- 3-dimmensjonale objekter og animasjon
- teknisk operativ produksjonsledelse, planlegging, vedlikehold og kalkulasjon av digitale nettbaserte produksjonssystemer
Den publiseringsrelaterte delen av studiets emner vil inneholde følgende sentrale tema:
- kunnskaper og ferdigheter innen utvikling og publisering av informasjon på web
- praksiskunnskaper om typografisk design
- virkemåter og kapasiteter for utstyr brukt i førtrykk og trykk
- kunnskaper om farge, bilderepresentasjon og digital, bilderelatert teknologi
- menneskelige faktorer og sluttbrukerers behov og forutsetninger ved design av brukergrensesnitt i digitale medier
I tillegg vil studentene bli introdusert for temaer av mer generell karakter, slik som mediekunnskap og kvalitet i de ulike ledd av produksjonen. Målsettingen med disse emnene er at studentene skal utvikle sine evner til å vurdere produksjoner blant annet sett i lys av planleggingsmessige og kvalitetsmessige aspekter.
Studiets pedagogiske opplegg tar utgangspunkt i ordinære forelesninger. I tillegg baserer studiet seg på ulike arbeidsformer. Dette kan være praktiske øvinger, prosjektarbeid, teoretiske øvingsoppgaver, laboratoriearbeid, og skriving av essay. Arbeidsformene kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.
Vurderingsformene gjenspeiler de pedagogiske metodene. De mest benyttede vurderingsformene er skriftlig eksamen, prosjektarbeider (individuelt eller i gruppe), og essayinnleveringer. I tillegg kan karaktersettingen også basere seg på obligatoriske arbeider, muntlige høringer og laboratoriearbeider.
Høgskolen har moderne medie- og publiseringslaboratorier for bredbåndsanvendelse i produksjon og distribusjon i flere mediekanaler. Disse laboratoriene skal benyttes av studentene i arbeid med obligatoriske emner, innen fordypningsemner, og det er også en målsetting at studentene på egenhånd skal ha mulighet til å utforske sin egen kreativitet og utstyrets tekniske muligheter.
Utdanningen er knyttet til Institutt for informatikk og medieteknikk. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang til velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, digital video, digital lyd, digital fotografi, fargevitenskap, telepresens og brukskvalitet i digitale medier. Høgskolebiblioteket har et godt utvalg av medietekniske og designfaglige tidsskrifter.
Tekniske forutsetninger
Selv om det vil være en fordel at studentene disponerer egen PC/Mac, er dette ingen forutsetning. Skolen stiller maskiner til disposisjon på datalaboratorier med godt arbeidsmiljø.
Studiet inneholder emner som til dels baserer seg på kunnskap om digital teknologi brukt i bearbeiding og formidling av medier. Det er dog ingen forutsetninger om at studentene har forkunnskaper om emnene, undervisningen starter på et grunnleggende nivå som gjør at alle skal være i stand til å tilegne seg det samme grunnlaget.
Sensurordning
Sensurordningen følger høgskolens retningslinjer, og varierer dermed mellom:
· En intern sensor
· En intern sensor og en ekstern sensor
· To interne sensorer
· Tilsynssensor
Samlet sett skal studiet ha en harmonisk sammensetning av de ulike ordninger som nevnt over.