Årsstudium i teknologidesign -

Innledning

Studiet teknologidesign og ledelse er utviklet sammen med forskningsmiljøet ved Raufoss industripark og TotAl gruppen (regionale bedrifter). Hensikten er å utdanne kandidater som kan bistå bedriftene å møte morgendagens utfordringer innen produktformgiving og kontinuerlig forbedring av prosessene. Årstudiet er forankret i fagseksjonen teknologi og ledelse og studiet har baserer på emner fra 3 årig bachelor i teknologiledelse og ledelse og for øvrig noen felles fag med Bachelor i økonomi og ledelse (ØKAD). Studentene kan med riktige bestemte valg studere videre på begge disse bachelor utdanningene.

Studiet tilpasses næringslivets behov og følger ikke noen nasjonal rammeplan.

Etterspørselen er for uteksaminerte kandidater er for tiden meget bra.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en heltids grunnutdanning med normert studietid 1 år som gir en uttelling på 60 studiepoeng (ECTS)

Forventet læringsutbytte

Kandidater skal etter endt studium kunne jobbe med produktutvikling i design- og teknologibedrifter og ha grunnleggende kunnskaper om

  • Produktutforming, marked og merkevarebygging
  • Hvordan vareproduserende industri fungerer og hvordan teknologibedrifter organiseres i det daglige• Grunnleggende matematikk og statistikk
  • Anvendte produksjonsmetoder
  • De forskjellige formbegrepene - hva de betyr, og hvordan de kan ha anvendelse
  • Designprosessen fra objekter med enkel form, struktur og farge, til objekter med høyere grad av kompleksitet
  • Kommersialiseringstankegang i designprosessen, hvordan kommersialisere et produkt/en tjeneste

Kandidatene ha grunnleggende ferdigheter i:

  • Å arbeide i laboratoriet med prosjekter og praktisk utviklingsarbeid
  • Perspektivtegning, frihåndstegning av tredimensjonal form og rom, analytisk undersøkelse av karakter og egenskaper i objekter
  • Abstraksjon av lys og farge, fargers slektskap og relasjoner, fargespråk, fargesystematikk og samspill mellom farge og funksjon
  • Bruk av standard dataverktøy
  • Identifisere, formulere, planlegge og løse problemer innenfor sitt fagområde
  • Kombinere praktiske ferdigheter med teoretiske kunnskaper og være bevisst på samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn
  • Å presentere og selge ideer/produkter
  • Bruk av faglige kilder, faglige metoder, lover og regelverk og standarder for planlegging, drift, vedlikehold og utvikling av bedrifter

Kandidaten skal vise innsikt i etiske problemstillinger og egne etiske holdninger i forhold til teknologidesign.

Internasjonalisering

Som nevnt kan studiet inkludere et studieopphold i Sverige (Grenseoverskridende design) Fortsetter studenten til en bachelor grad er det i femte semester tilrettelagt for at studenter kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bachelor oppgave). Fagseksjonen har blant annet hatt studenter i Tyskland (FhS Fachhochschule Schmalkalden), Australia (Wollong), USA (South Dakota School of Mines and Technology i Rapid City i South Dakota, USA Rapid City) og fagseksjonen har nå en student som tar Bachelor oppgave tilknyttet forskningsmiljøet CERN Student Programmes (forskningsmiljøet i CERN ligger på den Fransk - Sveitsiske grensen).
Seksjonen teknologi og ledelse etablerer i 2007 tettere utvekslingssamarbeid med University of Coventry i England. Formålet er å tilrettelegge for engelske studenter sammen med RTIM på Raufoss og tilrettelegge for bachelor og master studenter fra HIG innen produktdesign, bildesign og transportdesign. Bedriftene konkurrerer i et internasjonalt marked og kandidater som høster internasjonal erfaring i studiet er ansett som attraktive kandidater.

Målgruppe

Målgruppen for dette studiet er søkere som er interessert i design, teknologi og produktutvikling. Det er en fordel med yrkespraksis eller bakgrunn i tegning form og farge, men dette er ikke et formelt krav.
Studentgruppen vil normalt være sammensatt av søkere direkte fra videregående skole og studenter med mer erfaring og praksis.

Opptakskrav og rangering

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Det er tilrettelagt for at en del av opplæringen kan foregå i bedrift. Fagseksjonen har et nært samarbeid med regionale bedrifter og forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM/SINTEF). Bedriftene benyttes som opplæringsarena, som premissgiver for oppgaver, som kompetanseutviklere og til å oppdatere faginnhold.

Læring i bedrift (LIB)
Fagseksjonen teknologi og ledelse er i Norge tildelt NHO pilot for å tilrettelegge en større del av utdanningen i bedrift. Studentene ved seksjonen må derfor være beredt på at dager eller perioder av studiet kan være ute i bedrifter. I hovedsak gjelder dette regionale bedrifter innen Raufoss Industripark, TotAl bedrifter, Moelven konsernet og for øvrig regionale bedrifter i Gjøvik/Toten området. Ved læring i bedrift får studentene mulighet til å lære hvordan teknologibedrifter organiseres i det daglige. Det gies mulighet til å være ute i bedrifter i flere emner: LIB (Læring i bedrift), laboratoriearbeid og produksjonsmetoder foruten valgemner som utviklingsprosjekt, industriprosjekt LIB og teknologiledelse. Noen av disse emnene er felles med ingeniør utdanningen IDT.

Pedagogiske meetoder
Studiet benytter varierte pedagogiske metoder med tradisjonell undervisning, gruppe og individuelt arbeid, ferdighetstrening, praksissveiledning, laboratoriearbeid, selvstudie og nettbasert læring. Studiet anvender i stor grad prosjekter som arbeidsform. Et prosjekt (Grenseoverskridende design) inkluderer et opphold i Garpenberg (Sverige), der deltar studenter fra flere høgskoler i Norge og Sverige er samlet til å gjennomføre designprosjekter etter bestilling fra svenske bedrifter (UNISKA samarbeid med Högskolan Dalarna og Karlstad Universitet, Sverige).

Teknologidesign og ledelse er tilrettelagt for kandidater med generell studiekompetanse. Studiet skiller seg fra andre studier ved seksjonen som beslektede ingeniørstudium IDT og økonomi ledelse studium ØKAD med flere design fag, formanalyse og formgiving med praktisk ferdighetstrening, kulturforståelse og produktet som kommunikasjonsform.

Studiet har også spesielle tekniske fag som benytter avanserte dataverktøy, rapid prototyp maskiner (fri form fremstilling) og reverse engineering noe som gir en unik fordypning innen disse områdene.

I studiet får studentene lære grunnleggende verktøy og håndverks fag. Bedrifts- og forretningssystemer og læring i bedrift gir en oversikt over hvordan bedrifter organiseres. I første studieår gis også et teoretisk grunnlag i matematikk og statistikk. Dette er realfag og gode metode verktøy som benyttes videre studiet.

Grunnlaget i teknologidesign starter med laboratoriearbeid og produksjonsmetoder, videreføres så gjennom markedsføring, merkevarebygging og skisse, form og farge.

I det studierettede emnet skisse, form og farge lærer studenten analytisk frihåndstegning som redskap i observasjon, analyse og gjengivelse av tredimensjonal form og rom. Studenten får også praktisk erfaring med de forskjellige formbegrepene - hva de betyr, og hvordan de kan ha anvendelse. Studenten lærer å være bevisst på hvordan mennesker ser og opplever farger. Tema i emnet skisse, form og farge er perspektivtegning, frihåndstegning av tredimensjonal form og rom, analytisk undersøkelse av karakter og egenskaper i objekter. Tegning som hjelpemiddel og metode i analyse og gjengivelse av objektenes geometriske oppbygging. Abstraksjon av lys og farge, fargers slektskap og relasjoner, fargespråk, fargesystematikk og samspill mellom farge og funksjon. Progresjonen i designprosessen er fra objekter med enkel form, struktur og farge, til objekter med høyere grad av kompleksitet. Et gjennomgående tema er undersøkelsen av -, og den analytiske tilnærmingen til rom og volum. Sentralt i denne undersøkelsen står "gjennomtegning". Objekter "gjennomskues" på en slik måte at formens indre struktur legges åpen for en analyse. Overflateegenskaper ved objektet, som farge, tekstur, virkninger av lys og skygge. Analytisk frihåndstegning vektlegges som hjelpemiddel både som forklarende tegning for studenten selv og som kommunikasjonsredskap med andre. Bevisstheten om form, formbegreper og formfenomener øves og erfares gjennom praktiske fysiske 3-dimensjonale formøvinger. Fargeteori gir en innføring i lys og farge, fargesystemet, fargesetting og fargeblandinger.

Tabell med emner fordelt på samfunnsfag og tekniske fag
Tabellen under viser de enkelte emner som inngår i studieprogrammet.
Tabellen er bygd opp for å vise hvordan fordelingen er mellom samfunnsfag og tekniske fag. Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen

Tekniske forutsetninger
Studiet er tilrettelagt for at en del av opplæringen kan foregå i bedrift, det er derfor en fordel at studenten har mulighet til å benytte eget fremkomstmiddel. Alternativt kan studenten benytte kollektiv transport eller bli tildelt lett tilgjengelig bedrift.
Det anbefales at studenten har tilgang på bærbar PC med standard programvare (word, excel, power point), trådløst nettverkskort og tilgang på internett-tilkobling.

Sensorordning
Fagseksjonen bruker i hovedsak retting av emnelærer(e), to interne sensorer og ekstern sensor retter ett utvalg. Ved bedrifts relaterte oppgaver blir uttalelser fra berørte parter tatt med i vurderingen.
Fagseksjonen benytter forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM) og regionale bedriftene til revisjon og faglig oppdatering av fagopplegg, faginnhold og studieplaner. Bachelor oppgave gitt av næringslivet vurderes også av oppdragsgiver.

Kvalitetssikring
Kvalitetsnivået i studiet bygger på følgende pilarer:
• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Høgskolens kvalitetssystem
• Forskningsbasert undervisning
• Sensorordning
• Kontinuerlig forbedringsarbeid som involverer studenter, ansatte og næringsliv.
• Aktivt bruk av samarbeidspartnere i industri og næringsliv til utvikling og revidering av emner og studieplan.

HiG var en av de første høgskoler som fikk sitt kvalitetssystem godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT).

Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til å delta i FoU prosjekter og selv gjennomføre enkle FoU-arbeider.

I studieåret skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, litteratur og referansebruk.

Emnetabeller

Årsstudium i teknologidesign 2007/2008

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
SMF1241 Bedrifts- og forretningsssystemer O 10  
REA1131 Grunnleggende matematikk og statistikk O 10  
TEK1011 Laboratoriearbeid og Produksjonsmetoder O 10  
SMF1271 Skisse form farge O   10
TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) O   10
SMF2062 Markedsføring O   5
SMF1261 Merkevarebygging O   5
Sum: 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Tilpasninger

Individuell studieplan for Årsstudium i teknologidesign kan tilpasses. Emner fra tabellen ovenfor kan byttes ut med linjegodkjente emner - ta kontakt med studieprogramansvarlig.


Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
SMF1042 Økonomistyring V 10  
SMF1201 Grunnleggende prosjektledelse V 5  
SMF1231 Grenseoverskridende design V 10  
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjus V   10
SMF2071 Etablereropplæring V 5  
SMF2111 Investering og finansiering V   10
SMF3011 Endringsledelse V 10  
TEK1071 Materiallære tre V 10  
TEK2031 Teknologiledelse V 10  
TEK2041 Produksjonsmetoder V 5  
TEK2061 Lettvekt design V   10
TEK2081 Fri form fremstilling (Reverse Engineering) V   10
IMT2072 Ergonomi i digitale medier V 10  
Sum: 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne