Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon -

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen representerer et vesentlig element i vårt dagligliv. Bygningene vi bor i og jobber i, veiene vi kjører på, flyplasser, jernbaner og havner, er produkter fra denne industrien. Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og restaurering av eksisterende bygg. Sektoren sysselsetter 180 000 mennesker i Norge, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

Kravene til effektivitet og kvalitet tvinger virksomhetene til å fokusere på virksomhetsstyring og det nyeste fra den teknologiske utviklingen, samtidig som de er underlagt skjerpede miljømessige hensyn.

Studiet er spisset mot beregning av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsakelig for bygging av hus med forskjellig størrelse og funksjon. Men konstruksjonsprinsippene lar seg også anvende for broer, plattformer og andre byggverk.

Studiet kombinerer tradisjonell læring med ekskursjoner, bedriftsbesøk, laboratoriearbeid m.m.

Følgende temaer blir behandlet spesielt:

  • Statiske beregninger (statikk og fasthetslære, styrkeberegning)
  • DAK (dataassistert konstruksjon; digitale arbeidstegninger i 2D og 3D)
  • Konstruksjonslære (lastberegning, dimensjonering av bærende konstruksjoner utført i materialene stål, betong og tre)

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Normert studietid er 3 år
  • Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet.
  • Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg, konstruksjon”
  • Studiet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Ved fullført studium forventes studenten å ha:

Tilstrekkelige realfaglige kunnskaper til anvendelse innen fagfeltet.

  • Brede kunnskaper i de klassiske byggfagene.
  • Innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som ligger i de ulike byggtekniske utfordringene.
  • Gode ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, forvaltning, drift , vedlikehold.
  • God evne til både selvstendighet og samarbeid, samt evne til å overføre kunnskaper og ferdigheter til nye problemstillinger.
  • Forståelse for hvordan krefter og spenninger påvirker byggkonstruksjoner
  • Oppøvd kunnskap om dimensjonering av byggkonstruksjoner.

Fullført studium vil kvalifisere til bl.a.:

  • Prosjektering/design av byggkonstruksjoner
  • Prosjektutvikling i nært samarbeid med andre disipliner innen byggfaget
  • Kontrollarbeid (ang. boliger og næringsbygg)

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 4. semester, dvs. våren i annen klasse, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette

  • South Dakota School of Mines & Technology, USA
  • University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker å planlegge, konstruere og beregne byggverk.

Konkrete målgrupper er personer med videregående skole med allmennfaglig studieretning og personer fra arbeidslivet med tilsvarende realkompetanse.

Opptakskrav og rangering

  • Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
  • Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

Kvalitetssikring

Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:

  • Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
  • Kvalitetssikringssystemer og involvering
  • Forskningsbasert undervisning
  • Sensurordning

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Gjennom emnet ”Kvalitetsledelse med statistikk” vil studentene lære en forskningsmetode, som skal anvendes i laboratoriearbeider i emnet ”Materiallære”.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur- og referansebruk.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, men har innslag av praksisstudier. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen. Praksisstudiene er obligatoriske.

Bedriften som læringsarena

Formålet med praksisdelen av studiet er at studenten skal

  • studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller i bedrifter
  • ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i praksisperioden:

  • studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
  • under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører i bedriften
  • utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
  • utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang for læring i bedrift
Omfanget av dette blir 2-3 uker på byggeplass eller i direkte tilknytning til denne etter følgende fordeling på de enkelte år:

Semester Praksistype Omfang
Høst 1. år Observasjon på byggeplass 3 dager
Vår 1. år Ekskursjoner 3 dager
Høst 2. år Laboratoriearbeid 3-5 dager
Vår 2. år Ekskursjoner 3 dager

I tillegg kommer refleksjon og videre bearbeiding av erfaringer fra bedriftene.

1. år – 5 - 6 dager

Observasjon i bedrift

2. år – 8 - 10 dager

Laboratoriearbeid og

ekskursjoner

3. år

Bacheloroppgave

Bacheloroppgaven kan også gjennomføres i bedrift.

Det skilles mellom veiledet observasjon i bedrift, laboratoriearbeid og veiledet handlingspraksis.

Observasjon i bedrift

Hensikten med observasjon er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjon menes at studenten deltar i ulike gjøremål i bedriften, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne delen vil studenten har en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til.

Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.

Observasjon i bedrift vil inngå i emnet Byggteknikk i 1. semester.

Ekskursjoner

Hensikten med ekskursjoner er at studenten skal observere og få forklart hvordan arbeidet utføres på byggeplasser og i relevante bedrifter i nærområdet.

Ekskursjoner vil inngå i emnet Mekanikk i 2. semester, og i emnet Konstruksjonslære 1 i 4. semester.

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder.

Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Laboratoriearbeid vil inngå i emnet Materiallære i 3. semester.

Handlingspraksis

Formålet med handlingspraksis er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte bransjens krav til faglighet og effektivitet.

Handlingspraksis innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet; et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse.

Bedriftens veiledere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart.

Handlingspraksis kan inngå i bacheloroppgaven, evt. også i valgfrie emner i 3. studieår.

Pedagogiske metoder

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Ved avslutningen av hver årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.

Oppbygning og innhold

Tabellen under viser navn og omfang m.m. for de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Emne STP 1H 1V 2H 2V 3H 3V
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50            
Matematikk 10 5 5          
Matematikk 15 5   5        
Matematikk 20 10     10      
Kvalitetsled. m/statistikk (5 stp. er tekniske fag) 5+5       10    
Fysikk 10   10        
Kjemi og miljø 10 5 5        
Datateknikk (inkl. i Byggteknikk+Landmåling for bygg) 5         5  
Samfunnsfag (15-20 stp) 15            

Økonomistyring

Byggesaksprosessen)

10

5+5

    10   10  
Tekniske fag (75-90 stp) 80            
Byggteknikk (observasjonspraksis, konstruksjonsprinsipper, tekniske løsninger, bygningsfysikk, tegning, DAK) 15 15          
Mekanikk 10   10        
Materiallære (lab, spenninger, betong, stål, tre, jord) 15 5   10      
Konstruksjonslære 1 10       10    
Konstruksjonslære 2 10         10  
Stål- og trekonstruksjoner 5           5
Statikk 5         5  

Landmåling for bygg (2,5 stp datateknikk inngår)

DAK for bygg (Revit)

7,5+

2,5

5

      10   5
Valgfag (10-20 stp) 15         10 5
Matematikk 30 10         10  
Elementmetoden 5         10  
Geoteknikk 10           10

Teknisk engelsk

VAR-teknikk

5

10

        5 10

Bygningsmessig brannvern

Prosjektledelse

Universell Utforming

Planprosessen

Byggeskikk, estetikk og stedsf.

5

5

10

10

10

       

10

10

5

5

10

10

10

Bacheloroppgave (10-20) 15           15
Sum 180 30 30 30 30 30 30

Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

Konstruksjons-teknikk

Prosjektstyring

og ledelse

Landmåling  

De to førstnemvnte studiene vil være helt like de to første studieårene. Og i første studieår vil alle tre studiene være like. I tredje studieår vil alle studiene har separate studieløp.

Emnetabeller

1. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon 2007/2008

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG2141 Materiallære O 5          
BYG1231 Byggteknikkk O 15          
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
BYG1062 Mekanikk O   10        
REA2041 Fysikk O   10        
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

2. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon 2008/2009

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG2141 Materiallære O     5      
REA2032 Matematikk 20 - matematisk modellering for bygg/maskinfag O     10      
SMF1042 Økonomistyring O     10      
BYG2042 Statikk O     5      
GEO1131 Landmåling for Bygg O       10    
BYG2052 Konstruksjonslære I O       10    
SMF2121 Kvalitetsledelse med statistikk O       10    
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon 2009/2010

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG3081 Byggesaksprosessen O         10  
BYG3061 Konstruksjonslære II O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
BYG2181 DAK for bygg (Revit) O           5
BYG3071 Stål- og tre-konstruksjoner O           5
Valgemne, 5 st.p. V           5
TØL3902 Bacheloroppgave 15 O           15
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalte valgemner for de som planlegger å gå videre på en masterutdanning

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA3002 Matematikk 30 O            
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Øvrige anbefalte valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG1321 Dagslys i bygninger V         5  
GEO1161 Teknisk Engelsk V         5  
GEO1221 Grunnleggende intelligent modellering V         10  
TEK2001 Elementmetoden V         10  
GEO1201 Grunnleggende landmåling 2 V         10  
BYG3121 Vegplanlegging V         10  
SMF1291 Prosjektledelse V           5
BYG1251 Byggtermografering V           5
BYG1091 Byggeskikk, estetikk og stedsforming V           10
BYG3151 VAR-teknikk V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner kan velges fritt blant alle emner som tilbys ved HiG, og det kan eventuelt også søkes om godkjenning for emner fra andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner.