Bachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse -

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg og anlegg sysselsetter 180 000 personer, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

En viktig utfordring for en bedre og mer effektiv byggesaksprosess synes å være bedre kunnskap om prosessen som helhet, og om de ulike roller som inngår i prosessen og deres tilhørende oppgaver. Dette er påpekt både gjennom flere forskningsprosjekter (Samspill i byggeprosessen ) og gjennom bygningsmyndighetenes arbeid med revidert plan- og bygningslov.

God ledelse av byggeprosjekter innebærer dermed kunnskap om prosessen og forståelse av kritiske suksessfaktorer.

Studiet retter seg primært mot den delen av bransjen som omfatter oppførelse av det konkrete byggverk, hvor da ledelsesegenskaper kombinert med teknisk kunnskap er helt sentralt.

Studiets faglige innhold og idegrunnlag

Studiet kombinerer tradisjonell læring med læring på selve arbeidsplassen i form av flere praksisperioder. Praksisperiodene skal bidra til økt forståelse for byggingeniøryrket og bedre handlingskompetanse for de nyutdannede byggingeniører.

Følgende temaer blir behandlet spesielt:

Prosjektutvikling (ledelse, styring, funksjonalitet, budsjettering, byggebeskrivelse)

Entrepriserett (privatrettslige forhold og offentlig rett, juridiske standarder, gjennomføringsmodeller)

Kontrahering (anbud, kontrakter)

Fremdriftsplan (økonomisk rapportering, varsling, avvik, overtakelse)

HMS-arbeid (lovpålagte oppgaver, rutiner)

Miljøhensyn (grunnleggende miljømessige utfordringer, miljøstatus)

Innen disse områdene vil arbeidsplassen være en viktig læringsarena hvor studentene erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner på høgskolen.

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Normert studietid er 3 år.
  • Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet.
  • Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Prosjektstyring og ledelse

Studiet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.

Se rammeplan:

Forventet læringsutbytte

Utdanningen skal gi studenten en faglig plattform innen ledelse av byggeprosjekter slik at man kan gå inn i lederstillinger i byggebransjen. Dette gjøres ved å fokusere på byggesaken som en prosess hvor dialog med de ulike aktørene er viktig.

Utdanningen vil egne seg for studenter som ønsker seg en stilling innen entreprenørvirksomhet som for eksempel

  • prosjektledelse
  • byggeplassledelse

Det legges vekt på teoretisk og praktisk kunnskap innen fagområder som naturlig inngår som en del av ledelsesoppgavene i bygg.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs høsten i tredje klasse, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette

  • South Dakota School of Mines & Technology, USA og
  • University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot Interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til drift og ledelse av byggeprosjekter.

Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen byggfag rettet mot byggeplassen.

Samspillet mellom teori og praksis samt vektlegging av ledelsesatferd og holdninger vil stille krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sider ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

  • Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
  • Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

Kvalitetssikring

Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:

Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse

  • Kvalitetssikringssystemer og involvering
  • Forskningsbasert undervisning
  • Sensurordning

De det etterfølgende omtales de to sistnevnte punkter.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Gjennom emnet ”Kvalitetsledelse/statistikk” vil studentene lære forskningsmetode, og dette skal anvendes i laboratoriearbeider i emnet ”Materiallære”.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.

Sensorordningen følger høgskolens retningslinjer, og varierer dermed mellom:

  • En intern sensor
  • En intern sensor og en ekstern sensor
  • To interne sensorer
  • Tilsynssensor

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, men har inn slag av læring på byggeplass. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen. Læring på byggeplass er obligatorisk.

Byggeplassen som læringsarena
Formålet med læring på byggeplass er at studenten skal

  • studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
  • ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i denne perioden:

  • studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
  • under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
  • utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
  • reflektere over og diskutere prosjektstyring og ledelse av byggeprosjekter
  • utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
  • samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang av læring på byggeplass

Læring på byggeplass skal være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal minst 5 uker foregå på selve byggeplassen eller i direkte tilknytning til denne etter følgende fordeling på de enkelte år:

Semester Praksistype Omfang
Høst 1. år Observasjon på byggeplass 3 – 4 dager
Vår 1. år Observasjon på byggeplass 3 – 4 dager
Høst 2. år Laboratoriearbeid 4 – 5 dager
Vår 2. år Handlingspraksis i bedrift 3 – 5 dager
Høst 3. år Handlingspraksis i bedrift 3 uker
     

1. år – 5 - 6 dager

Observasjon på byggeplass

2. år – 8 - 10 dager

Laboratoriearbeid og

handlingspraksis

3. år – 3 - 4 uker

Arbeidspraksis/læring

3. år

Bacheloroppgave

Bacheloroppgaven kan også gjennomføres i bedrift.

Det skilles mellom veiledet observasjon på byggeplass og veiledet handlingspraksis.

Observasjon på byggeplass

Hensikten med observasjon er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjon på byggeplass menes at studenten deltar i ulike gjøremål på byggeplassen, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne delen vil studenten har en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til.

Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.

Observasjons på byggeplass vil inngå i følgende emner:

Semester Praksistype Emne
Høst 1. år Observasjonspraksis på byggeplass Byggteknikk
Vår 1. år Observasjonspraksis på byggeplass Mekanikk

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder.

Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Laboratoriearbeid vil inngå i følgende emner:

Semester Praksistype Emne
Høst 2. år Laboratoriearbeid Materiallære

Handlingspraksis

Formålet med handlingspraksis er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte bransjens krav til faglighet og effektivitet.

Handlingspraksis innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet; et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse i praksis.

Bedriftens veiledere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart.

Handlingspraksis vil inngå i følgende emner:

Semester Praksistype Emne
Vår 2. år Handlingspraksis på byggeplass Mekanikk
Høst 3. år Handlingspraksis på byggeplass Byggeplassledelse
Vår 3. år Handlingspraksis på byggeplass

Bacheloroppgave

Valgfrie emner

Pedagogiske metoder
Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Ved avslutningen av hver årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.

Oppbygging og innhold

Tabellen under viser innhold, omfang og målsetning i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Emne STP 1H 1V 2H 2V 3H 3V
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50            
Matematikk 10 5 5          
Matematikk 15 5   5        
Matematikk 20 10     10      
Kvalitetsledelse/statistikk (5 stp er tekniske fag) 5+5       10    
Fysikk 10   10        
Kjemi og miljø 10 5 5        
Datateknikk (inkl i byggteknikk + Landmåling for bygg) 5            
Samfunnsfag (15-20 stp) 15            
Økonomistyring 10     10      
Grunnleggende juss 5       5    
Tekniske fag (75-90 stp) 75            
Byggteknikk (observasjonspraksis, konstruksjonsprinsipper, tekniske løsninger, bygningsfysikk, tegning, DAK) (2,5 stp datateknikk inngår) 12,5 +2,5 15          
Mekanikk 10   10        
Materiallære (lab, spenninger, betong, stål, tre, jord) 10 5   5      
Konstruksjonslære 1 10       10    
Landmåling for bygg (2,5 stp datateknikk inngår) 7,5+2,5       10    
Byggeplassledelse (inkl prosjektledelse 5 stp og byggesaksprosessen 10 stp) 20         20  
Valgfag (10-20 stp) 20         10 10
Matematikk 30 10           10
Vegbygging 10            
Geoteknikk 10            
VAR 10            
               
               
Bacheloroppgave (15-20) 20           20
Sum 180 30 30 30 30 30 30

Sammenheng mellom de fire byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

Konstruksjons-teknikk

Prosjektstyring

og ledelse

Landmåling

Studiene bygger på en faglig grunnstamme som i vesentlig grad er lik de to første studieårene. I tredje studieår vil studiene har separate studieløp.

Emnetabeller

Emnetabell

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
REA2041 Fysikk O   10        
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
BYG1231 Byggteknikkk O 15          
BYG1062 Mekanikk O   10        
BYG2141 Materiallære O 5   5      
REA2032 Matematikk 20 - matematisk modellering for bygg/maskinfag O     10      
BYG2042 Statikk O     5      
SMF1042 Økonomistyring O     10      
SMF2121 Kvalitetsledelse med statistikk O       10    
BYG2052 Konstruksjonslære I O       10    
GEO1131 Landmåling for Bygg O       10    
BYG2151 Byggeplassledelse O         20  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V           10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
GEO1161 Teknisk Engelsk V         5  
BYG1321 Dagslys i bygninger V         5  
REA3002 Matematikk 30 V         10  
GEO1201 Grunnleggende landmåling 2 V         10  
GEO1221 Grunnleggende intelligent modellering V         10  
BYG3121 Vegplanlegging V         10  
BYG1251 Byggtermografering V           5
BYG2181 DAK for bygg (Revit) V           5
BYG1091 Byggeskikk, estetikk og stedsforming V           10
BYG3151 VAR-teknikk V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne