Bachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse -
Innledning
Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg og anlegg sysselsetter 180 000 personer, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.
En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.
En viktig utfordring for en bedre og mer effektiv byggesaksprosess synes å være bedre kunnskap om prosessen som helhet, og om de ulike roller som inngår i prosessen og deres tilhørende oppgaver. Dette er påpekt både gjennom flere forskningsprosjekter (Samspill i byggeprosessen ) og gjennom bygningsmyndighetenes arbeid med revidert plan- og bygningslov.
God ledelse av byggeprosjekter innebærer dermed kunnskap om prosessen og forståelse av kritiske suksessfaktorer.
Studiet retter seg primært mot den delen av bransjen som omfatter oppførelse av det konkrete byggverk, hvor da ledelsesegenskaper kombinert med teknisk kunnskap er helt sentralt.
Studiets faglige innhold og idegrunnlag
Studiet kombinerer tradisjonell læring med læring på selve arbeidsplassen i form av flere praksisperioder. Praksisperiodene skal bidra til økt forståelse for byggingeniøryrket og bedre handlingskompetanse for de nyutdannede byggingeniører.
Følgende temaer blir behandlet spesielt:
Prosjektutvikling (ledelse, styring, funksjonalitet, budsjettering, byggebeskrivelse)
Entrepriserett (privatrettslige forhold og offentlig rett, juridiske standarder, gjennomføringsmodeller)
Kontrahering (anbud, kontrakter)
Fremdriftsplan (økonomisk rapportering, varsling, avvik, overtakelse)
HMS-arbeid (lovpålagte oppgaver, rutiner)
Miljøhensyn (grunnleggende miljømessige utfordringer, miljøstatus)
Innen disse områdene vil arbeidsplassen være en viktig læringsarena hvor studentene erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner på høgskolen.
Studiets varighet, omfang og nivå
- Normert studietid er 3 år.
- Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet.
- Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Prosjektstyring og ledelse
Studiet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.
Forventet læringsutbytte
Utdanningen skal gi studenten en faglig plattform innen ledelse av byggeprosjekter slik at man kan gå inn i lederstillinger i byggebransjen. Dette gjøres ved å fokusere på byggesaken som en prosess hvor dialog med de ulike aktørene er viktig.
Utdanningen vil egne seg for studenter som ønsker seg en stilling innen entreprenørvirksomhet som for eksempel
- prosjektledelse
- byggeplassledelse
Det legges vekt på teoretisk og praktisk kunnskap innen fagområder som naturlig inngår som en del av ledelsesoppgavene i bygg.
Internasjonalisering
Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 5. semester, dvs høsten i tredje klasse, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.
For tiden er dette
- South Dakota School of Mines & Technology, USA og
- University of Wollongong, Australia
Målgruppe
Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot Interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til drift og ledelse av byggeprosjekter.
Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen byggfag rettet mot byggeplassen.
Samspillet mellom teori og praksis samt vektlegging av ledelsesatferd og holdninger vil stille krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sider ved seg selv.
Opptakskrav og rangering
- Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
- Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
- For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
- Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen
Kvalitetssikring
Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:
Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
- Kvalitetssikringssystemer og involvering
- Forskningsbasert undervisning
- Sensurordning
De det etterfølgende omtales de to sistnevnte punkter.
Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.
I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.
Gjennom emnet ”Kvalitetsledelse/statistikk” vil studentene lære forskningsmetode, og dette skal anvendes i laboratoriearbeider i emnet ”Materiallære”.
Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.
For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.
Sensorordningen følger høgskolens retningslinjer, og varierer dermed mellom:
- En intern sensor
- En intern sensor og en ekstern sensor
- To interne sensorer
- Tilsynssensor
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, men har inn slag av læring på byggeplass. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen. Læring på byggeplass er obligatorisk.
Byggeplassen som læringsarena
Formålet med læring på byggeplass er at studenten skal
- studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
- ha kunnskaper om byggingeniøryrket
Studenten skal i denne perioden:
- studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
- under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
- utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
- reflektere over og diskutere prosjektstyring og ledelse av byggeprosjekter
- utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
- innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
- samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring
Områder og omfang av læring på byggeplass
Læring på byggeplass skal være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal minst 5 uker foregå på selve byggeplassen eller i direkte tilknytning til denne etter følgende fordeling på de enkelte år:
Semester | Praksistype | Omfang |
Høst 1. år | Observasjon på byggeplass | 3 – 4 dager |
Vår 1. år | Observasjon på byggeplass | 3 – 4 dager |
Høst 2. år | Laboratoriearbeid | 4 – 5 dager |
Vår 2. år | Handlingspraksis i bedrift | 3 – 5 dager |
Høst 3. år | Handlingspraksis i bedrift | 3 uker |
1. år – 5 - 6 dager Observasjon på byggeplass |
2. år – 8 - 10 dager Laboratoriearbeid og handlingspraksis |
3. år – 3 - 4 uker Arbeidspraksis/læring |
3. år Bacheloroppgave |
Bacheloroppgaven kan også gjennomføres i bedrift.
Det skilles mellom veiledet observasjon på byggeplass og veiledet handlingspraksis.
Observasjon på byggeplass
Hensikten med observasjon er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjon på byggeplass menes at studenten deltar i ulike gjøremål på byggeplassen, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne delen vil studenten har en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til.
Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.
Observasjons på byggeplass vil inngå i følgende emner:
Semester | Praksistype | Emne |
Høst 1. år | Observasjonspraksis på byggeplass | Byggteknikk |
Vår 1. år | Observasjonspraksis på byggeplass | Mekanikk |
Laboratoriearbeid
Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder.
Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.
Laboratoriearbeid vil inngå i følgende emner:
Semester | Praksistype | Emne |
Høst 2. år | Laboratoriearbeid | Materiallære |
Handlingspraksis
Formålet med handlingspraksis er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte bransjens krav til faglighet og effektivitet.
Handlingspraksis innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet; et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse i praksis.
Bedriftens veiledere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart.
Handlingspraksis vil inngå i følgende emner:
Semester | Praksistype | Emne |
Vår 2. år | Handlingspraksis på byggeplass | Mekanikk |
Høst 3. år | Handlingspraksis på byggeplass | Byggeplassledelse |
Vår 3. år | Handlingspraksis på byggeplass | Bacheloroppgave Valgfrie emner |
Pedagogiske metoder
Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.
Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.
Ved avslutningen av hver årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.
Oppbygging og innhold
Tabellen under viser innhold, omfang og målsetning i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:
Emne | STP | 1H | 1V | 2H | 2V | 3H | 3V |
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) | 50 | ||||||
Matematikk 10 | 5 | 5 | |||||
Matematikk 15 | 5 | 5 | |||||
Matematikk 20 | 10 | 10 | |||||
Kvalitetsledelse/statistikk (5 stp er tekniske fag) | 5+5 | 10 | |||||
Fysikk | 10 | 10 | |||||
Kjemi og miljø | 10 | 5 | 5 | ||||
Datateknikk (inkl i byggteknikk + Landmåling for bygg) | 5 | ||||||
Samfunnsfag (15-20 stp) | 15 | ||||||
Økonomistyring | 10 | 10 | |||||
Grunnleggende juss | 5 | 5 | |||||
Tekniske fag (75-90 stp) | 75 | ||||||
Byggteknikk (observasjonspraksis, konstruksjonsprinsipper, tekniske løsninger, bygningsfysikk, tegning, DAK) (2,5 stp datateknikk inngår) | 12,5 +2,5 | 15 | |||||
Mekanikk | 10 | 10 | |||||
Materiallære (lab, spenninger, betong, stål, tre, jord) | 10 | 5 | 5 | ||||
Konstruksjonslære 1 | 10 | 10 | |||||
Landmåling for bygg (2,5 stp datateknikk inngår) | 7,5+2,5 | 10 | |||||
Byggeplassledelse (inkl prosjektledelse 5 stp og byggesaksprosessen 10 stp) | 20 | 20 | |||||
Valgfag (10-20 stp) | 20 | 10 | 10 | ||||
Matematikk 30 | 10 | 10 | |||||
Vegbygging | 10 | ||||||
Geoteknikk | 10 | ||||||
VAR | 10 | ||||||
Bacheloroppgave (15-20) | 20 | 20 | |||||
Sum | 180 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Sammenheng mellom de fire byggingeniørutdanningene ved HiG
Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:
Konstruksjons-teknikk | Prosjektstyring og ledelse |
Landmåling |
Studiene bygger på en faglig grunnstamme som i vesentlig grad er lik de to første studieårene. I tredje studieår vil studiene har separate studieløp.
Emnetabeller
Emnetabell
Emnekode | Emnets navn | O/V *) | Studiepoeng pr. semester | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
S1(H) | S2(V) | S3(H) | S4(V) | S5(H) | S6(V) | |||
REA1042 | Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel | O | 5 | |||||
REA1051 | Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra | O | 5 | |||||
REA2041 | Fysikk | O | 10 | |||||
REA1022 | Kjemi og miljø | O | 5 | 5 | ||||
BYG1231 | Byggteknikkk | O | 15 | |||||
BYG1062 | Mekanikk | O | 10 | |||||
BYG2141 | Materiallære | O | 5 | 5 | ||||
REA2032 | Matematikk 20 - matematisk modellering for bygg/maskinfag | O | 10 | |||||
BYG2042 | Statikk | O | 5 | |||||
SMF1042 | Økonomistyring | O | 10 | |||||
SMF2121 | Kvalitetsledelse med statistikk | O | 10 | |||||
BYG2052 | Konstruksjonslære I | O | 10 | |||||
GEO1131 | Landmåling for Bygg | O | 10 | |||||
BYG2151 | Byggeplassledelse | O | 20 | |||||
Valgemne, 10 st.p. | V | 10 | ||||||
Valgemne, 10 st.p. | V | 10 | ||||||
TØL3901 | Bacheloroppgave 20 | O | 20 | |||||
Sum: | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 | 30 |
Valgemner
Emnekode | Emnets navn | O/V *) | Studiepoeng pr. semester | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
S1(H) | S2(V) | S3(H) | S4(V) | S5(H) | S6(V) | |||
GEO1161 | Teknisk Engelsk | V | 5 | |||||
BYG1321 | Dagslys i bygninger | V | 5 | |||||
REA3002 | Matematikk 30 | V | 10 | |||||
GEO1201 | Grunnleggende landmåling 2 | V | 10 | |||||
GEO1221 | Grunnleggende intelligent modellering | V | 10 | |||||
BYG3121 | Vegplanlegging | V | 10 | |||||
BYG1251 | Byggtermografering | V | 5 | |||||
BYG2181 | DAK for bygg (Revit) | V | 5 | |||||
BYG1091 | Byggeskikk, estetikk og stedsforming | V | 10 | |||||
BYG3151 | VAR-teknikk | V | 10 | |||||
Sum: | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |