Bachelor i ingeniørfag - Elektro - Y-VEI -

Innledning

Y-VEI er en forkortelse for "Yrkesfaglig Videregående til ElektroIngeniør". Har du fagbrev fra videregående skole i elektrofag og mangler generell studiekompetanse, kan du søke opptak til ”Bachelor i ingeniørfag - Elektro” etter Y-VEI modellen. Da vil du følge et opplegg som ligner på tresemesterordningen.

Elektro er et samlebegrep for Elektronikk, Teleteknikk, Automatisering og Sterkstrøm(Elkraft). Ved HiG satser vi i dag på de tre første kategoriene.

Omsetningen av forbrukerelektronikk i 2006 var på 28,5 milliarder kroner bare i Norge (kilde: Elektronikkbransjen.no). I tillegg kommer det profesjonelle elektronikk markedet.
Elektroingeniøren må utvikle all denne elektronikken.

Norsk Industri omsatte i 2006 for 530 milliarder kroner (kilde: norskindustri.no). I denne kategorien er det svært mange bedrifter som har automatisert produksjon og styring/regulering av prosessene som foregår. Dette er midt i blinken for elektroingeniøren med automatisering som fordypning.

Telekommunikasjonsbransjen går veldig godt for tiden. Det norske Telenor regnes for å være en av verdens største mobiltelefon operatører med 115 millioner abonnenter (kilde:telenor.no). De har et stadig behov for elektroingeniører med kunnskaper innen teleteknikk når de skal bygge ut sine nett med nye teknologier.

Elektroingeniøren er i dagens digitale samfunn en svært viktig person. Ved HiG gis Elektroingeniøren en god grunnkompetanse før en spissing gjøres inn mot en av de tre kategoriene:
- Automatisering: Fokuserer på produksjon, styrings- og automasjonsteknikk
- Elektronikk: Fokuserer på konstruksjon av løsninger for vårt moderne samfunn
- Teleteknikk: Fokuserer på kommunikasjon i vårt moderne samfunn

Gjennom et variert faglig tilbud med høyt nivå utdanner vi selvstendige, ansvarsbevisste og endringsdyktige ingeniører. Gjennom mye praktisk bruk av nye og moderne elektrolaboratorier får studentene oppleve at teori og praksis henger sammen. Det satses mye på å ha moderne og godt teknisk utstyr på laboratoriene. Laboratoriene omtales som ”Norges aller flotteste elektrolaboratorier” av studenter som kommer fra andre høgskoler. Det er lagt vekt på at studentene skal ha et godt studiemiljø. Utstrakt bruk av datamaskin og spesialsoftware går igjen i mange av elektrofagene. Laboratoriene er tilrettelagt for bruk av bærbar datamaskin gjennom trådløse nettverk. Mye av fagstoffet er tilgjengelig på egne fagsider. Lærerne ved elektro har høyt faglig nivå, og flere har utgitt lærebøker som brukes ved HiG og andre skoler. Bruk av egne kompendier der det aller nyeste av teknologi er inkludert, brukes i stor grad i undervisningen for siste års studenter. I siste semester utføres et større prosjekt for en bedrift. Nivået på oppgavene og gjennomføringene har ofte imponert bedriftene. Det er så stor etterspørsel fra bedriftene at studentene har mange svært interessante oppgaver å velge mellom. Dette gir også ofte jobbmuligheter i etterkant.

Studieretning Automatisering – Industriell Elektronikk gir kunnskaper om måleteknikk, styrings- og automasjonsteknikk og om samspillet mellom teknisk produksjonsstyring og internasjonal produktkompetanse.
Jobbmuligheter er i nasjonale og internasjonale firma som:
Intek Engineering, IDT, Aker Maritime-Aker Elektro, ABB, …

Studieretning Elektronikk - microData gir kunnskaper og ferdigheter i utvikling av moderne elektroniske systemer der bruk av mikroprosessorer/mikrokontrollere er en naturlig komponent og det fokuseres på programutvikling i tilknytning til denne.
Jobbmuligheter er i nasjonale og internasjonale firma som:
Hapro, Topro, Kitron, Siemens, …

Studieretning Teleteknikk - Trådløse Systemer legger hovedvekten på å gi kunnskaper om og ferdigheter i planlegging, beregninger og drift av moderne telekommunikasjonsutstyr og systemer, med spesiell vekt på trådløse systemer.
Jobbmuligheter er i nasjonale og internasjonale firma som:
Telenor, Tandberg, Nokia, Ericsson, British Telecom, …

Studiets varighet, omfang og nivå

Normert studietid er 3 år.
Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet.
Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro” .
Utdanningen følger nasjonale krav gitt i "Rammeplan for ingeniørfag".
Se rammeplanen:

Forventet læringsutbytte

Utdanningen skal gi studentene solide basiskunnskaper i automatisering, elektronikk og teleteknikk. Dette gir et godt grunnlag for å utvikle og tilegne seg ytterligere kunnskap og kompetanse i en yrkesaktiv karriere.

Utdanningen skal gjøre studentene kvalifisert til å jobbe i en rekke forskjellige firma både nasjonalt og internasjonalt. Fullført studium gir kompetanse til å arbeid innen blant annet:

  • Elektronikkindustri – utvikling, testing, salg, oppfølging, …
  • Rådgivingsfirmaer – planlegging, utbygging, igangsettelse, …
  • Offentlige etater – drift, oppfølging av prosjekter, konstruksjon av løsninger, …
  • Mindre elektrofirmaer – utvikling, testing, installering, opplæring, salg, …

Fullført studium kvalifiserer til å søke opptak til videre studier ved for eksempel NTNU eller tilsvarende utdanningsinstitusjoner i inn- og utland.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 4. semester, dvs våren i andre klasse, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

  • Sverige - Högskolan Dalarna, Karlstads universitet, Kungliga Tekniska Högskolan
  • Finland - Yrkeshögskolan Sydväst
  • USA - South Dakota School of Mines & Technology
  • Australia - University of Wollongong
  • Tyskland - Fachhochschule Schmalkalden
  • England - University of Newcastle upon Tyne

Høgskolen har også avtaler med en rekke andre universitet og høgskoler i utlandet som også kan være aktuelle for et opphold som del av din utdannelse.

Målgruppe

Studiet retter seg til de som søker interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til automatisering, elektronikkutvikling eller telekommunikasjon.

Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen elektrofag rettet mot en av de nevnte kategoriene.

Samspillet mellom teori og praksis, selvstendig jobbing og teamjobbing stiller krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sidene ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

Søkere med relevant fagbrev fra videregående skole etter Reform 94 har mulighet for opptak via Y-VEI

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter og følger rammeplan for ingeniørutdanning. Vi benytter våre moderne elektrolaboratorier til praktisk rettede oppgaver og ferdighetstrening med vekt på kreativ problemløsing. Den avsluttende hovedprosjektoppgaven utføres som regel alltid i en bedrift. Vi har svært gode kontakter med bedrifter gjennom nettverket Elektronikk Innlandet (www.EL-IN.no). Vi har også i mange år hatt et godt samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. Bedriftsnettverkene benyttes også til å reise på bedriftsbesøk og som gjesteforelesere innen spesialisttema.

Elektrolaboratoriene som læringsarena

Vi benytter elektrolaboratoriene i stor utstrekning til å gi studentene praksis som de kan anvende når de senere begynner i en jobb. Praksisen er i stor grad med på å underbygge teorien som de lærer seg gjennom studiet. Våre elektrolaboratorier er satt opp med datamaskin og måleutstyr. Dette gir en kombinasjon av datalab og elektrolab.

Laboratoriearbeid vil inngå i følgende Elektro emner:

Semester Emne Studieretning
1. år – Høst Elektriske kretser Alle
1. år – Vår Elektronikk Alle
2. år – Høst Digitalteknikk og mikrokontrollere Alle
2. år – Vår Lineær systemteori Alle
2. år – Vår Datatransmisjon Alle
3. år – Høst Reguleringsteknikk Automatisering
3. år – Høst Verkstedteknisk automatisering Automatisering
3. år – Høst Elektronikk konstruksjon Automatisering/Elektronikk
3. år – Høst Programmerbare kretser Elektronikk
3. år – Høst/Vår Digital signalbehandling Elektronikk/Teleteknikk
3. år – Høst Trådløs kommunikasjon Teleteknikk
3. år – Høst Høgfrekvens konstruksjon Teleteknikk
3. år – Vår Instrumenteringsteknikk Automatisering

Pedagogiske metoder

Det pedagogiske opplegget er variert og en benytter forskjellige metoder:
• Selvstendige prosjekter med skriftlig eller muntlig presentasjon
• Gruppearbeid (rullerende, faste og selvvalgte grupper)
• Forelesninger (introduksjon, ressurs, faste, pensum, ..)
• Oppgaveregning
• Laboratoriearbeid
• Bedriftsbesøk

I studiet er det lagt vekt på å bruke relevante dataverktøy der en oppnår ferdigheter som det forventes at en elektroingeniør skal ha.

Studiet avsluttes med en bacheloroppgave på 15 studiepoeng som et selvstendig arbeide som studentene utfører i grupper for en bedrift eller offentlig etat.

Tabellen nedenfor viser hvordan rammeplanens krav er dekket. De grå feltene indikerer kravene. Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen

Emne STP 1S 1H 1V 2H 2V 3H 3V
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 55              
Matematikk 10 5 0 5 0        
Matematikk 15 5     5        
Matematikk 20 10       10      
Statistikk og kvalitetsledelse (5 stp tekniske fag) 5+5         10    
Fysikk 10   0 10        
Kjemi og miljø 10   5 5        
Grunnleggende programmering 10   10          
Samfunnsfag (15-20 stp) 15              
Økonomistyring 10       10      
Organisasjon og ledelse 5             5
Norsk med prosjekt 0     0        
Tekniske fag (75-90 stp) 85              
Elektriske kretser – FRITAK 10   10          
Elektronikk 10     10        
Mikrokontrollere ( FRITAK i Digitalteknikk) 10       10      
Lineær systemteori 10         10    
Datatransmisjon 10         10    
                 
Studieretning: Automatisering-Industriell Elektronikk                
Reguleringsteknikk 5           5  
Elektronikk konstruksjon 10           10  
Verkstedteknisk automatisering 10           10  
Instrumenteringsteknikk 5             5
                 
Studieretning: Elektronikk – microData                
Programmerbare kretser 10           10  
Elektronikk konstruksjon 10           10  
Digital signalbehandling 10           7 3
                 
Studieretning: Teleteknikk - Trådløse systemer                
Trådløs kommunikasjon 10           10  
Høgfrekvens konstruksjon 10           10  
Digital signalbehandling 10           7 3
Valgfag (10-20 stp) 10              
Matematikk 30 10           10  
Bildebehandling 5             5
Telekommunikasjonsnett 5             5
Hovedprosjekt (10-20) 15              
Hovedprosjekt 15             15
Sum 180 0 30 30 30 30 (30) (30)

Sammenheng mellom de tre studieretningene på Elektroingeniørutdanningen ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieretninger som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro”, men med ulik faglig vinkling. Studiet bygger på en faglig grunnstamme som er lik de to første studieårene. Dette er illustrert i figuren under:

Emnet ”Kvalitetsledelse med statistikk” inngår i grunnstammen for 2. studieår. Kvalitetsledelse utgjør 5 stp og er et felles teknisk emne for alle ingeniørstudier. Dette dekker kravet som stilles i rammeplanen om at kvalitetssikring skal inngå i de tekniske fagene.

I tredje studieår vil studieretningene ha separate studieløp:

Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:
• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Kvalitetssikringssystemer og involvering
• Forskningsbasert undervisning
• Sensurordning

Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse

Undervisningspersonalet ved Elektro studiet har høy kompetanse med både industrierfaring og kursing av næringslivet innen flere områder. Flere av de ansatte har utgitt lærebøker og regnes for å være svært dyktige innen sitt område. NOKUT har anvendt kunnskapen hos en av dem ved en nasjonal evaluering. Flere av dem utfører oppdrag for industrien i nærområdet. Flere av lærerne er nominert til og har fått skolens studiekvalitetspris.

Kvalitetssikringssystemer og involvering

HiG var en av de første høgskoler/universitet som fikk et godkjent kvalitetssystem for sikring av kvaliteten i våre studier. Siden 2004 har dette systemet blitt endret og korrigert til dagens form. Studentene har 3 offisielle tidspunkter hvor de involveres i kvalitetsarbeidet, i tillegg praktiserer de fleste lærere en åpen dør hvor både innspill og forslag kommer.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider.

Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, litteratur og referansebruk.

I siste studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

I flere av emnene benyttes egenproduserte kompendier og fagstoff fra leverandører/andre institusjoner med det aller siste innenfor de forskjellige teknologiområdene.

Sensorordning

Sensurordningen følger høgskolens retningslinjer, og varierer i sin sensorbruk mellom ”en intern sensor”, ”en intern sensor og en ekstern sensor” og ”to interne sensorer”.
Det er laget en rulleringsordning for de forskjellige emner.

Emnetabeller

1. studieår (07HBINEA - 2007-2008)

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT1031 Grunnleggende programmering O 10          
ELE1041 Elektriske kretser O 10          
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
SMF1171 Norsk for Y-vei O            
ELE1051 Elektronikk O   10        
REA2041 Fysikk O   10        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Y-VEI 1. studieår sommersemester

Studenter tatt opp via Y-VEI starter med emnet "REA 1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel" i et sommersemester. Det kan søkes fritak for emnet ELE1041 Elektriske kretser.


2. studieår (07HBINEA - 2008-2009)

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA2022 Matematikk 20 - matematisk modellering for elektrofag O     10      
SMF1042 Økonomistyring O     10      
ELE2141 Mikrokontrollere O     5      
ELE2161 Lineær systemteori O       5    
ELE2171 Elektronikk II O       5    
ELE2111 Datatransmisjon O       10    
SMF2121 Kvalitetsledelse med statistikk O       10    
Sum: 0 0 25 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår (07HBINEC - 2009-2010) Studieretning: Automatisering - Industriell elektronikk

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
ELE3181 Elektronikk konstruksjon O         10  
ELE3241 Verkstedteknisk Automatisering O         10  
ELE3251 Reguleringsteknikk O         5  
Valgemne, 10 st.p. V         5 5
SMF1071 Organisasjon og ledelse O           5
ELE3231 Instrumenteringsteknikk O           5
TØL3902 Bacheloroppgave 15 O           15
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår (07BINED - 2009-2010) Studieretning Elektronikk-microData

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
ELE3221 Programmerbare kretser O         10  
ELE3181 Elektronikk konstruksjon O         10  
ELE3021 Digital signalbehandling O         5 5
Valgemne, 10 st.p. V         5 5
SMF1071 Organisasjon og ledelse O           5
TØL3902 Bacheloroppgave 15 O           15
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår (07HBINEA - 2009-2010) Studieretning Teleteknikk - Trådløse systemer

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
ELE3191 Høgfrekvens konstruksjon O         10  
ELE3143 Trådløs kommunikasjon O         10  
ELE3021 Digital signalbehandling O         5 5
Valgemne, 10 st.p. V         5 5
SMF1071 Organisasjon og ledelse O           5
TØL3902 Bacheloroppgave 15 O           15
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner ved elektroseksjonen

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
ELE3002 Bildebehandling, maskinsyn V   5
ELE3132 Telekommunikasjonsnett V   5
Sum: 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalt valgemne for de som skal gå videre på et masterløp (2009 - 2010)

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA3002 Matematikk 30 V         10  
Sum: 0 0 0 0 10 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Om valgemner:

Valgemner kan velges fritt blant alle emner som tilbys ved HiG, og det kan eventuelt også søkes om godkjenning for emner tatt ved andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner.

Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen.