Bachelor i teknologidesign og ledelse -

Innledning

Studiet teknologidesign og ledelse er utviklet sammen med forskningsmiljøet ved Raufoss industripark og TotAl gruppen (regionale bedrifter). Hensikten er å utdanne kandidater som kan bistå bedriftene å møte morgendagens utfordringer innen produktformgiving og kontinuerlig forbedring av prosessene. TDL studiet er forankret i fagseksjonen teknologi og ledelse og studiet har 4 felles fag ingeniørfag industriell design og teknologiledelse (IDT) og 6 felles fag med Bachelor i økonomi og ledelse (ØKAD). I andre studieår kan studentene velge mellom to profilretninger, teknologidesign eller teknologiledelse.

Studiet tilpasses næringslivets behov og følger ikke noen nasjonal rammeplan.

Etterspørselen er for uteksaminerte kandidater er for tiden meget stor.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en grunnutdanning på lavere nivå med normert studietid på 3 år. Studiet gir 180 studiepoeng og fører fram til graden Bachelor i teknologidesign og ledelse.

Forventet læringsutbytte

Etter endt studium har kandidatene kunnskaper og ferdigheter som gjør dem skikket til å designe og utvikle nye produkter og prosesser med fokus på verdiskapning og kostnadseffektivitet. Kandidater vil etter endt studie kunne jobbe med formgiving, produktutvikling, prosesstyring, kommunikasjon og merkevarebygging i teknologi bedrifter. Kandidaten vil generelt kunne bekle lederstillinger i produksjon og tjenesteytende bedrifter, særlig i små og mellomstore bedrifter (SMB).

Ved sluttført studium skal kandidaten ha kompetanse innen:

  • Formgiving, verifisering, utprøving i laboratoriet, produksjonsteknikk
  • Rapid prototyping, reverse engineering, 3D digitalisering
  • Idé - og konseptutvikling (forstå sammenhenger produktet skal inngå i)
  • Kreativ problemløsning (kreative tankeprosesser, grunder tankegang, jakten på de gode løsninger)
  • Samfunns- og kultur forståelse: evne til å sette produktet inn i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng
  • Produktet som kommunikasjonsmedium (produktets og bedriftens identitet)
  • Grensesnittutforming med basis i designteori (kobling menneske og produkt, ergonomi)
  • Kommersialiseringstankegang i designprosessen, hvordan kommersialisere et produkt/en tjeneste
  • Valg av materialer/løsninger (HMS, gjenbruk/resirkulering, designmaterialer)
  • Funksjonsevne og oppfyllelse av krav (verdianalyse)
  • Bruk av dataverktøy i designprosessen (Designverktøy: 3D-modellering, 3D-animasjon, også dataverktøy innenfor kommunikasjon, presentasjon og demonstrasjon)
  • Prosjektledelse i den praktiske designprosessen (prosjektering, kvalitetssikring, prosjektevaluering)
  • Identifisere, formulere, planlegge og løse problemer på en systematisk måte innenfor sitt fagområde
  • Kombinere praktiske ferdigheter med teoretiske kunnskaper og være bevisst på samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn
  • Kunnskaper om og ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, lover og regelverk og standarder for planlegging, drift, vedlikehold og utvikling av bedrifter

Kandidaten behersker også:

  • Designe en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
  • Bruke moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid.
  • Å presentere, selge og profilere ideer/produkter
  • Samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
  • Å føre dialog og kommunisere effektivt tverrfaglig
  • Forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
  • Ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • Se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng
  • Balanserte og sunne holdninger til produkters og prosessers kvalitet og innpassing av tiltak i aktuell helhetlige situasjonen, med hensyn på forskjellige aktørers interesser og ansvar og omgivelsenes kvaliteter

Internasjonalisering

Femte semester er tilrettelagt for at studenter kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bachelor oppgave). Fagseksjonen har blant annet hatt studenter i Tyskland (FhS Fachhochschule Schmalkalden), Australia (Wollong), USA (South Dakota School of Mines and Technology i Rapid City i South Dakota, USA Rapid City) og fagseksjonen har nå en student som tar Bachelor oppgave tilknyttet forskningsmiljøet CERN Student Programmes (forskningsmiljøet i CERN ligger på den Fransk - Sveitsiske grensen).
Seksjonen teknologi og ledelse etablerer i 2007 tettere utvekslingssamarbeid med University of Coventry i England. Formålet er å tilrettelegge for engelske studenter sammen med RTIM på Raufoss og tilrettelegge for bachelor og master studenter fra HIG innen produktdesign, bildesign og transportdesign. Bedriftene konkurrerer i et internasjonalt marked og kandidater som høster internasjonal erfaring i studiet er ansett som attraktive kandidater.

Målgruppe

Målgruppen for dette studiet er søkere som er interessert i design, teknologi og produktutvikling. Det er en fordel med yrkespraksis eller bakgrunn i tegning form og farge, men dette er ikke et formelt krav.
Studentgruppen vil normalt være sammensatt av søkere direkte fra videregående skole og studenter med mer erfaring og praksis.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Det er tilrettelagt for at en del av opplæringen kan foregå i bedrift. Fagseksjonen har et nært samarbeid med regionale bedrifter og forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM/SINTEF). Bedriftene benyttes som opplæringsarena, som premissgiver for oppgaver, som kompetanseutviklere og til å oppdatere faginnhold.

Læring i bedrift (LIB)
Fagseksjonen teknologi og ledelse er i Norge tildelt NHO pilot for å tilrettelegge en større del av utdanningen i bedrift. Studentene ved seksjonen må derfor være beredt på at dager eller perioder av studiet kan være ute i bedrifter. I hovedsak gjelder dette regionale bedrifter innen Raufoss Industripark, TotAl bedrifter, Moelven konsernet og for øvrig regionale bedrifter i Gjøvik/Toten området. Ved læring i bedrift får studentene mulighet til å lære hvordan teknologibedrifter organiseres i det daglige. Det gies mulighet til å være ute i bedrifter i flere emner: LIB (Læring i bedrift), laboratoriearbeid, produksjonsmetoder, utviklingsprosjekt, industriprosjekt LIB, teknologiledelse og avsluttende Bachelor oppgave. En del av disse emnene er felles med ingeniør utdanningen IDT.

Studiet benytter varierte pedagogiske metoder med tradisjonell undervisning, gruppe og individuelt arbeid, ferdighetstrening, praksissveiledning, laboratoriearbeid, selvstudie og nettbasert læring. Studiet anvender i stor grad prosjekter som arbeidsform. Et prosjekt (Grenseoverskridende design) inkluderer et opphold i Garpenberg (Sverige), der deltar studenter fra flere høgskoler i Norge og Sverige er samlet til å gjennomføre designprosjekter etter bestilling fra svenske bedrifter (UNISKA samarbeid med Högskolan Dalarna og Karlstad Universitet, Sverige).

Studentene vil kunne jobbe i laboratoriet med sine prosjekter som ofte er praktisk utviklingsarbeid.

Bachelor i teknologidesign og ledelse er tilrettelagt for kandidater med generell studiekompetanse. TDL skiller seg fra andre studier som beslektede ingeniørstudium IDT og økonomi ledelse studium ØKAD med flere design fag, formanalyse og formgiving med praktisk ferdighetstrening, kulturforståelse og produktet som kommunikasjonsform.

Studiet har også spesielle tekniske fag som benytter avanserte dataverktøy, rapid prototyp maskiner (fri form fremstilling) og reverse engineering noe som gir en unik fordypning innen disse områdene.

I første studieår får studentene grunnleggende verktøy og håndverks fag. Bedrifts- og forretningssystemer og læring i bedrift gir en oversikt over hvordan bedrifter organiseres. I første studieår gis også et teoretisk grunnlag i matematikk og statistikk. Dette er realfag og gode metode verktøy som benyttes videre studiet.

Den røde tråden teknologidesign starter allerede i laboratoriearbeid og produksjonsmetoder, videreføres så gjennom markedsføring, merkevarebygging og skisse, form og farge.

I det studierettede emnet skisse, form og farge lærer studenten analytisk frihåndstegning som redskap i observasjon, analyse og gjengivelse av tredimensjonal form og rom. Studenten får også praktisk erfaring med de forskjellige formbegrepene - hva de betyr, og hvordan de kan ha anvendelse. Studenten lærer å være bevisst på hvordan mennesker ser og opplever farger. Tema i emnet skisse, form og farge er perspektivtegning, frihåndstegning av tredimensjonal form og rom, analytisk undersøkelse av karakter og egenskaper i objekter. Tegning som hjelpemiddel og metode i analyse og gjengivelse av objektenes geometriske oppbygging. Abstraksjon av lys og farge, fargers slektskap og relasjoner, fargespråk, fargesystematikk og samspill mellom farge og funksjon. Progresjonen i designprosessen er fra objekter med enkel form, struktur og farge, til objekter med høyere grad av kompleksitet. Et gjennomgående tema er undersøkelsen av -, og den analytiske tilnærmingen til rom og volum. Sentralt i denne undersøkelsen står "gjennomtegning". Objekter "gjennomskues" på en slik måte at formens indre struktur legges åpen for en analyse. Overflateegenskaper ved objektet, som farge, tekstur, virkninger av lys og skygge. Analytisk frihåndstegning vektlegges som hjelpemiddel både som forklarende tegning for studenten selv og som kommunikasjonsredskap med andre. Bevisstheten om form, formbegreper og formfenomener øves og erfares gjennom praktiske fysiske 3-dimensjonale formøvinger. Fargeteori gir en innføring i lys og farge, fargesystemet, fargesetting og fargeblandinger.

I andre studieår lærer studentene mer om materialer og materialteknikk som gir et godt grunnlag for materialvalg i designprosessen. Studentene lærer ide stimulerende teknikker og videre hvordan prosjekter skal styres og gjennomføres. Teknisk tegning med dataverktøy læres i emnet dataassistert design med solid og flatemodellering. Dataprogrammet som benyttes er Solid Works. I emnet FFF Fri form framstilling lærer studenten rapid prototyping og reverse engineering.

RP utstyr Utvikling av modell

I 2. studieår kan studentene velge valgfagsmodul teknologidesign eller teknologiledelse.
Studiet har to valgfagsmoduler:

Teknologidesign
I teknologidesign fordyper studenten seg på produktdesign rettet mot vareproduserende industri. Studentene lærer forståelse av kultur, produkt og marked. Betydningen av samspillet mellom formgivning, bruksaspektet og estetisk opplevelse. Studentene lærer brukerstyrt design, produktanalyse, re design, brukerfunksjon og etablering av formgiver.
Metoder ved utforming av produkter (analyser av eksisterende produkt(er), bruker aspektet, formrelatert til estetisk opplevelse og marked). Utarbeidelse av systematisk punkt analyse med forslag til produktfordeler/produktforbedringer.

Teknologiledelse
I fordypning teknologiledelse, legges større vekt på hvordan lede produserende næring effektivt. Teknologiledelse har fokus på produksjon, drift av produksjonssystemer og ledelse av prosesser (Lean Manufacturing). Viktige tema er målstyring, prosessledelse, kapasitet, lokalisering og layout, logistikk og materialflyt, overordnet planlegging og tidsplanlegging, ressursplanlegging, lean systems, etablering av produksjonsressurser, produksjonsforberedelse, ledelse av produksjons- og administrative prosesser

Tredje studieår legger vekt på fordypning/valgfag og bachelor oppgave. Bachelor i teknologidesign og ledelse studiet har bachelor oppgave rettet mot ett av de to fordypningsområdene teknologiledelse eller teknologidesign. Studentene kan også spisse studiet etter eget ønske ved bevisst bruk av valgfag (økonomi, ledelse, strategi, innovasjon og entreprenørskap). Studiets emnesammensetning og organisering er vist i vedlagte emneoversikt.
Studentene er kvalifisert for opptak til mastergradsstudier blant annet Produkt design ved University of Coventry.
Alle emnene som er listet i det etterfølgende har en detaljert beskrivelse. Denne inneholder mål, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler

Tabell med emner fordelt på samfunnsfag og tekniske fag
Tabellen under viser de enkelte emner som inngår i studieprogrammet.
Tabellen er bygd opp for å vise hvordan fordelingen er mellom samfunnsfag og tekniske fag. Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen

Tekniske forutsetninger
Studiet er tilrettelagt for at en del av opplæringen kan foregå i bedrift, det er derfor en fordel at studenten har mulighet til å benytte eget fremkomstmiddel. Alternativt kan studenten benytte kollektiv transport eller bli tildelt lett tilgjengelig bedrift.
Det anbefales at studenten har tilgang på bærbar PC med standard programvare (word, excel, power point), trådløst nettverkskort og tilgang på internett-tilkobling.

Sensorordning
Fagseksjonen bruker i hovedsak retting av emnelærer(e), to interne sensorer og ekstern sensor retter ett utvalg. Ved bedrifts relaterte oppgaver blir uttalelser fra berørte parter tatt med i vurderingen.
Fagseksjonen benytter forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM) og regionale bedriftene til revisjon og faglig oppdatering av fagopplegg, faginnhold og studieplaner. Bachelor oppgave gitt av næringslivet vurderes også av oppdragsgiver.

Kvalitetssikring
Kvalitetsnivået i studiet bygger på følgende pilarer:
• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Godkjent kvalitetssystem
• Forskningsbasert undervisning
• Sensorordning
• Kontinuerlig forbedringsarbeid som involverer studenter, ansatte og næringsliv.
• Aktivt bruk av samarbeidspartnere i industri og næringsliv til utvikling og revidering av emner og studieplan.

HiG var en av de første høgskoler som fikk sitt kvalitetssystem godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til å delta i FoU prosjekter og selv gjennomføre enkle FoU-arbeider.

Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, litteratur og referansebruk. I siste studieår skal studentene gjennomføre en avsluttende Bachelor prosjektoppgave der hovedelementene fra utdanningen inngår.

Emnetabeller

Emnetabell for studentkull 2007 - 2010 - Teknologidesign og ledelse

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TEK1011 Laboratoriearbeid og Produksjonsmetoder O 10          
SMF1241 Bedrifts- og forretningsssystemer O 10          
REA1131 Grunnleggende matematikk og statistikk O 10          
TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) O   10        
SMF1261 Merkevarebygging O   5        
SMF2062 Markedsføring O   5        
SMF1271 Skisse form farge O   10        
SMF1211 Prosjektledelse med kreativ problemløsning O     10      
TEK1001 Dataassistert design med Solid- og flatemodellering O     10      
TEK2091 Materiallære O     10      
SMF1181 Kvalitetsledelse med vitenskapelige metoder O       10    
SMF1281 Produkt design O       10    
TEK2081 Fri form fremstilling (Reverse Engineering) O       10    
TEK2031 Teknologiledelse O         10  
SMF3011 Endringsledelse O         10  
SMF1042 Økonomistyring V         10  
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss V           10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalte studierettede valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
GEO1161 Teknisk Engelsk V 5  
TEK2051 Utviklingsprosjekt V 5 5
SMF1231 Grenseoverskridende design V 5 5
TEK2071 Fordypningsprosjekt Læring i Bedrift LIB V   10
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss V   10
SMF2111 Investering og finansiering V   10
Sum: 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forbehold - valgemner

Det tas forbehold om igangsettelse av emner dersom for få deltakere

  • Emnet SMF 1231 fordrer sommerkurs i Sverige
  • Emnet GEO 1161 Avhenger av ledig kapasitet og selvfinansiert ekskursjon
  • Emnet TEK 2051 og TEK 2071: Spesielle opptakskriterier gjelder. Se emnebeskrivelse. Kan kjøres i sin helhet både høst og vår etter avtale med fagmiljø