Bachelor i sykepleie, heltid -

Innledning

Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Med hjemmel i §3-2 (2) i Lov av 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler.  Se rammeplan.

Gå direkte til emnetabell

Seksjon for sykepleie har klinisk sykepleie som sitt satsningsområde. Vi kan tilby studentene flotte lokaler og gode praksisplasser. I vårt avanserte klinikklaboratorium vil studentene få erfaring med ulike scenarier gjennom simuleringsstudier, bl.a. ved bruk av Sim-man. Avtaler med praksisstedene i Oppland gir studentene våre kvalitativt gode og mangfoldige læringsarenaer i praksisstudiene.

Seksjonens videreutdanninger er for tiden: Videreutdanning i klinisk sykepleie med utgangspunkt i egen arbeidsplass, videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie og videreutdanning i psykiatrisk sykepleie. Masterstudium i klinisk sykepleie er godkjent i NOKUT. Videre har vi kurs i ”Grønn omsorg”, med fokus på å bruke gården som ressurs i tilrettelagte tilbud innen helse-, sosial- og skolesektoren og nettkurs i anatomi/fysiologi og sykdomslære. Disse, sammen med høgskolens andre videreutdannings- og kurstilbud, er med på å videreutvikle også vår bachelorutdanning i sykepleie. Klinisk sykepleie er dessuten fokus for vårt FoU arbeid og flere prosjekter er nå igangsatt med dette fokus; for eksempel medikamentregning/legemiddelhåndtering og samarbeidsprosjekter med praksisfeltet.

Høgskolens engasjement i forhold til universell utforming synliggjøres også i bachelorutdanningen i sykepleie; arbeid med individuelle planer og helhetlig sykepleie for den enkelte pasient/klient vil være fokus i store deler av studiet. Videre har høgskolen et satsningsområde innenfor helseteknologi – studentene vil få erfaringer fra klinikklab., elektronisk sykepleiedokumentasjon og bruk av IKT.

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Studiet er organisert over 3 år på heltid og 4 år på deltid/desentralisert deltid.
  • Studiet gir 180 studiepoeng.
  • Studiet er et lavere grads studium som gir grunnlag for å søke graden ”bachelor i sykepleie”.
  • Studiet følger nasjonal rammeplan.

Forventet læringsutbytte

Bachelorutdanning i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasient-orienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Læringsutbytte defineres som de kunnskaper og ferdigheter en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet program eller emne og framkommer av emnebeskrivelsene. Rammeplanens mål for studiet, samt for studentenes handlingskompetanse og –beredskap, samsvarer godt med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk når det gjelder krav til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Spesifikk målformulering for de enkelte deler av studiet er beskrevet i undervisningsplanene for studieenhet 1, 2 og 3.

Bachelorutdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål med bachelorutdanning i sykepleie er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter helse- og sosialtjenesten byr på. Læring må på denne bakgrunn ses i et livslangt perspektiv. Ansvaret for å videreføre den livslange læringen ligger både hos yrkesutøver og arbeidsgiver.

Samfunnets behov for sykepleiere i alle deler av helsetjenesten krever variert grad av spesialisering innen disiplinens fagområder og kvalifiserte sykepleiere innen ledelse, undervisning, veiledning og fagutvikling.

Etter fullført felles innholdsdel skal studentene

  • kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
  • kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn
  • kunne dokumentere eget arbeid, utføre prosjektarbeid og evaluere eget arbeid
  • vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
  • identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid
  • reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
  • ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
  • kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene
  • kjenne forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler
  • kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer
  • ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken
  • ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
  • være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper
  • vise kunnskap om konfliktløsning

Målene i rammeplanens spesielle del er videre organisert i forhold til handlingsberedskap og handlingskompetanse under:

1. Helsefremming og forebygging

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å:

  • forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom
  • delta i helsefremmende arbeid og fokusere på å styrke positive faktorer hos individet og i miljøet
  • anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å:

  • kunne delta i tverrfaglig og tverretatlig planarbeid og bidra til å gjennomføre helsefremmende og forebyggende tiltak i kommuner og lokalmiljøer

2. Pleie, omsorg og behandling

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å:

  • møte den enkelte pasient og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet
  • ivareta pasientens grunnleggende behov
  • observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
  • iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser
  • forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår
  • håndtere legemidler forsvarlig
  • betjene og kvalitetssikre vanlig medisinsk teknisk utstyr
  • ivareta hygieniske prinsipper og bidra til å skape et helsefremmende miljø
  • lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død
  • utøve godt og riktig håndlag

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å:

  • ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte behandlingsoppgaver, prosedyrer og bruk av medisinsk teknisk utstyr
  • forholde seg til alternative behandlings- og lindringsmodeller

3. Undervisning og veiledning

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å:

  • informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død
  • drive helseopplysning og forebyggende arbeid
  • undervise og veilede medarbeidere og studenter

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å:

  • ta del i arbeidsstedets særegne og spesialiserte undervisnings- og veiledningsoppgaver

4. Yrkesetisk holdning og handling

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å:

  • ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket
  • vise respekt og omsorg for pårørende
  • erkjenne og vedkjenne seg et faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasientens og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten
  • utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å:

  • være oppmerksom på sitt profesjonelle og etiske ansvar i samfunnet
  • være til støtte i vanskelige faglige eller personlige situasjoner overfor kollegaer

5. Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å:

  • anvende relevante forskningsresultater
  • dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse
  • kjenne grenser for egen kompetanse
  • etterspørre og delta i nødvendig opplæring på arbeidsstedet for å kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å:

  • arbeide systematisk med fag- og kvalitetsutvikling og bidra til å videreutvikle egen yrkesrolle, delta i klinisk forskning og formidle resultater
  • definere standard for kvalitet og bidra til å utvikle kvalitetsindikatorer
  • initiere fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidig helsetjeneste

6. Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingskompetanse til å:

  • lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter og deres pårørende
  • kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen og utvikle vilje til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid
  • utvise en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten

Studenten skal etter endt utdanning ha handlingsberedskap til å:

  • lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor grupper av pasienter og medarbeidere
  • utøve saksbehandling både tverrfaglig og tverretatlig
  • bidra til at faglige normer legges til grunn når sosial- og helsepolitiske beslutninger fattes
  • medvirke til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø

Målene er operasjonalisert i emnebeskrivelser og i undervisningsplanene for studieenhet 1, 2 og 3.

Bachelorutdanningen i sykepleie skal gi kompetanse som kvalifiserer for autorisasjon som sykepleier etter gjeldende regler.

Bachelorutdanningen i sykepleie kvalifiserer for videreutdanninger og mastergradsstudier.

Internasjonalisering

Som student ved Seksjon for sykepleie kan du få mulighet for internasjonal erfaring. Seksjonens nære samarbeid med frivillige organisasjoner (NFF, LHL, Namibia-foreningen) har også bidratt til å skaffe våre studenter studieopphold i utlandet. Hittil har vi hatt studenter i Namibia, Nepal, Nicaragua og Malawi takket være hjelp fra slike organisasjoner. Vi har nettverk for utveksling i Norden innenfor NORDPLUS-programmet, som finansieres av Nordisk Ministerråd. Vi har samarbeidspartnere også i Australia (Wollongong og Edith Coven) og USA (PLU). Mange studenter benytter seg av en slik mulighet til å få internasjonal erfaring. For fremtidens helsearbeidere vil økt globalt solidarisk engasjement være en viktig egenskap.

På Seksjon for sykepleie arbeider vi med å fornye og videreutvikle vårt internasjonale engasjement. Vi mener dette er en viktig kilde til faglig og personlig vekst hos våre studenter.

Målgruppe

Søkere med bakgrunn fra videregående skole eller med realkompetanse. Vi ønsker både ungdom og voksne i vår studentgruppe.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp på bakgrunn av realkompetansevurdering.

Krav om politiattest før opptak blir avkrevd. Skikkethetsvurdering er lagt inn i som en del av den løpende helhetsvurdering av studenter i bachelorutdanningen i sykepleie.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studentene skal etter 3 årig løp har gjennomført 180 studiepoeng fordelt på fire hovedemner, inkludert praksisstudier i et omfang på 90 studiepoeng (jfr. Rammeplanen):

Oversikt over hoved- og delemner:

1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 33 studiepoeng
  Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 9 studiepoeng
  Sykepleiens vitenskapelige grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 9 studiepoeng
  Vitenskapsteori og forskningsmetode* 6 studiepoeng
  Etikk* 9 studiepoeng
2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 studiepoeng
  Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten 36 studiepoeng
  Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten 36 studiepoeng
3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 studiepoeng
  Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 studiepoeng
  Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 24 studiepoeng
  Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 9 studiepoeng
4 Samfunnsvitenskaplige emner 30 studiepoeng
  Psykologi og pedagogikk 9 studiepoeng
  Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 6 studiepoeng
  Sosiologi og sosialantropologi 6 studiepoeng
  Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, herunder juridiske rammer for yrkesutøvelsen* 9 studiepoeng

*: emner fra felles innholdsdel

Pedagogiske metoder

Ved Høgskolen i Gjøvik vil sykepleierstudentene bli organisert i basisgrupper fra oppstart av studiet. Alle grupper får tildelt lærerveileder. Basisgruppene er obligatoriske, formelle samarbeidsgrupper som møtes regelmessig og holder sammen gjennom minst ett, fortrinnsvis to, studieår. Det godkjennes inntil 10 % fravær.

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Rollespill, gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering.   Introduksjonsforelesninger   gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid. Demonstrasjonsundervisning og aktiv trening i klinikklaboratoriet er nødvendig for å synliggjøre grunnleggende sykepleieferdigheter og danne grunnlag for studentenes videre dyktiggjøring i disse. Praksisrettet undervisning  (PRU)   betegner undervisning som er rettet mot den praktiske del av yrkesutøvelsen. Dette innebærer f.eks.: forberedelse til - og refleksjon over - veiledet praksis, opptrening i sykepleieferdigheter i klinikklaboratoriet, prosjektoppgaver og studier av kortere varighet i helsetjenesten. Vårt moderne simuleringssenter gir studentene en unik mulighet til å erfare praksisnære situasjoner gjennom ulike scenarier og avansert simuleringsutstyr.

For nærmere oversikt over pedagogiske metoder i de enkelte emnene; se undervisningsplan for de ulike studieenhetene.

Forskningsbasert undervisning ivaretas ved at Seksjon for sykepleie har de siste årene ansatt vitenskapelig personalet med professor- og førstekompetanse. Vi har til enhver til også doktorgradsstipendiater som arbeider direkte, eller indirekte, med bachelorutdanningen i sykepleie. Konkret innebærer dette at studentene fra tidlig i studiet skal arbeide med vitenskapelige artikler, at det er fokus på forskningsprosess og – etikk og at forskningsresultater skal synliggjøres overfor studentene som en naturlig del av utdanningen. Studentene vil bli introdusert til metoder som etter hvert skal gjøre dem i stand til å være aktive deltakere i FoU-arbeid. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. Det forventes at studentene mot slutten av studiet skriver en bacheloroppgave som oppfyller gitte kriterier for vitenskapelige arbeid. Seksjonens vitenskapelige personale driver FoU-virksomhet som skal synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi   (IKT) er viktig for gjennomføring av studiet og i utøvelse av sykepleie. Høgskolen i Gjøvik har valgt ClassFronter som IT-plattform og alle studenter vil være brukere av denne. Dette forutsetter både kunnskaper om og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon. Det er derfor viktig at studenten gjennom prosjektoppgaver/eksamener, bruk av datasystemer og bibliotektjenester oppøver disse ferdighetene.

Obligatoriske arbeidskrav - omfatter spesielle studiekrav som krever at studentene fysisk er til stede (obligatorisk deltakelse) eller at studentene utarbeider spesielle oppgaver (studieoppgaver) som bedømmes til godkjent/ikke godkjent.

Studentene har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke deler av utdanningen som inneholder obligatoriske arbeidskrav. Studenter som må gjennomføre denne undervisningen med andre kull, har selv ansvaret for å ta kontakt med ansvarlig faglærer for påmelding og dokumentasjon på tilstedeværelse.

Obligatoriske arbeidskrav kan også være oppgaver som alle studentene skal utarbeide og som vurderes til godkjent/ikke godkjent ved intern bedømming.

Ved ikke godkjent oppgave blir det stilt krav om ny innlevering av revidert oppgave innen en viss frist. Det gis totalt 3 muligheter til innlevering for hver oppgave. Studenten skal få informasjon om svakheter ved oppgaven som må utbedres.

Obligatorisk deltakelse –   gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og/eller pasientens sikkerhet og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen (for eksempel basisgrupper/annen type gruppearbeid).

Ved avslutningen av hver studieenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i denne type studier. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen der dette er påkrevet (inkl. veiledet praksis), uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.

Oppbygning og innhold

Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er bygd opp som en helhetlig utdanning med fokus på klinisk sykepleie. Utdanningen er organisert i 3 studieenheter:

Studieenhet 1:

Hovedfokus i studieenhet 1 er grunnleggende sykepleie og målgruppen er pleietrengende pasienter i sykehjem. Studentene får kjennskap til pleie- og omsorgstjenesten i kommunen gjennom veiledet praksis i sykehjem mot slutten av studieenheten. Emne- og studiepoengfordeling i studieenhet 1 er synliggjort i tabellen under.

Studieenhet 2:

Hovedfokus i studieenhet 2 er sykepleie i spesialisthelsetjenesten og målgruppen er akutt, kritisk og kronisk syke pasienter. Studentene får erfaring med spesialisthelsetjenesten gjennom veiledet praksis i medisin, kirurgi og psykiatri. I medisinsk praksis får studentene i tillegg kjennskap til føde-/barsel. Emne- og studiepoengfordeling i studieenhet 2 er synliggjort i tabellen under.

Studieenhet 3:

Hovedfokus i studieenhet 3 er sykepleie i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen og målgruppen er mennesker med kronisk sykdom og langvarig funksjonssvikt. Studentene får erfaring med pleie- og omsorgstjenesten i kommunen gjennom veiledet praksis i kommunen, inkludert praksis hos helsesøster. Emne- og studiepoengfordeling i studieenhet 3 er synliggjort i tabellen under.

Både teori- og praksisstudiene er organisert etter hovedfokusene i studieenhetene. Teoriundervisningen i studiet er bygget opp slik at delemner fra de ulike hovedemner bygger direkte på hverandre gjennom studieenhetene. Dette synliggjøres også ved at det stilles krav om at enkeltemner (teori og veiledet praksis) må være bestått før studenten kan komme videre i studiet (se emnebeskrivelser). Teori og praksisstudier veksler gjennom hele studiet – her er både induktiv og deduktiv tenkning; studentene skal lære før praksis og de skal lære i praksis. Teoriundervisning og praksisrettet undervisning er lagt opp mot neste praksisperiode og erfaringer fra praksisperiodene blir arbeidet videre med i teoristudier i etterkant – for eksempel i form av pleieplanarbeid og skriftlige eksamener direkte knyttet til praksis.

Studentene vil tidlig i studiet arbeide med praksisrettede oppgaver i klinikklaboratoriet. Praksisrettet undervisning i studieenhet 2, bygger direkte på kunnskap studentene har jobbet med i studieenhet 1. De veiledede praksisperiodene bygger på hverandre hva angår krav og kriterier for bestått praksis.

Det vil stilles økte krav til studentene utover i studiet; fra breddekunnskap i studieenhet 1 til dybdekunnskap i studieenhet 2 og 3 – spesielt innenfor områder hvor det forventes handlingskompetanse.

Alle emner er obligatoriske. Detaljert beskrivelse av de ulike emner framgår i den enkelte emnebeskrivelse.

Sammensetning av obligatoriske emner:

Emne-

kode

Studie-poeng Hoved-emne Emne Høst Vår Høst
Studieenhet 1: august 2008 – juni 2009
SPL1003 15 3 Anatomi/fysiologi,mikrobiologi, hygiene, og medikamentregning X    
SPL1091 5 4 Psykologi, sosiologi, sosialantropologi, kommunikasjon og samhandling X X  
SPL1012 15 1 - 2 Sykepleiefaglig grunnlagstenkning X X  
PRU1002 10 2 - 3 Praksisrettet undervisning i studieenhet 1 X X  
VPS1002 15 1 - 4 Veiledet praksis i sykehjem   X  
Studieenhet 2: august 2009 – oktober 2010
VPM2002 15 1 - 4 Veiledet praksis 1 i medisin, inkl. føde-/barsel X    
VPK2002 (15) 1 - 4 Veiledet praksis 1 i kirurgi (evt.) (X)    
VPP2002 (15) 1 - 4 Veiledet praksis 1 i psykiatri (evt.) (X)    
SPL2022 15 3 Sykdomslære, somatikk og psykiatri X X  
VPK2012 15 1- 4 Veiledet praksis 2 i kirurgi   X  
VPP2012 (15) 1 - 4 Veiledet praksis 2 i psykiatri (evt.)   (X)  
VPM2012 (15) 1 - 4 Veiledet praksis 2 i medisin, inkl. føde-/barsel (evt.)   (X)  
PRU2002 5 2 - 3 Praksisrettet undervisning i studieenhet 2 X X  
SPL2012 10 1 - 4 Sykepleie i spesialhelsetjenesten X X  
VPP3002 15 1 - 4 Veiledet praksis 3 i psykiatri     X
VPK3002 (15) 1 - 4 Veiledet praksis 3 i kirurgi (evt.)     (X)
VPM3002 (15) 1 - 4 Veiledet praksis 3 i medisin, inkl. føde-/barsel (evt.)     (X)
Studieenhet 3: oktober 2010 – juni 2011
SPL3012 10 1 og 4 Prosjekt i helsefremmende og forebyggende arbeid X    
VPH3012 15 1 - 4 Veiledet praksis i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, inkl. praksis hos helsesøster   X  
SPL3902 20 1 - 4 Bacheloroppgave i sykepleie X X  

Områder og omfang for praksisstudiene

Praksis skal utgjøre totalt 90 studiepoeng, som i Rammeplanen svarer til en total studieinnsatstid på 60 uker. Av disse skal minst 50 uker nyttes til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 ukers studieinnsats kan nyttes til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene – altså praksisrettet undervisning.

Fordelingen på uker legger til grunn at studentens praksis på praksisstedet utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke i direkte pasientkontakt.

Total studieinnsats per uke er på 40 timer.

Læring av praktisk sykepleieutøvelse, samhandling og kommunikasjon med pasienter, pårørende og andre yrkesutøvere skal tilrettelegges slik at studenten i pleiesituasjonen kan dra nytte av andres opplevelser og erfaringer innenfor regelverkets krav og med bakgrunn i pasientens integritet og selvbestemmelse. I praksis skal sykepleierstudenter erfare arbeidsfellesskapet som framtidig yrkesutøver.

Det skilles mellom veiledede praksisstudier og hospiteringsstudier.

Veiledede praksisstudier

Formålet med veiledede praksisstudier er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte pasientens og samfunnets behov for sykepleie som del av et samlet behandlingstilbud.

Veiledede praksisstudier innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har det formelle ansvaret for vurderingen av studenten, et ansvar som krever jevnlig veiledning av veiledere og tilstedeværelse i praksis.

Praksisstedets sykepleiere har ansvar for veiledning av studentene i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart. Innen store deler av sykepleietjenesten er læresituasjoner aktuelle hele døgnet. Studenten planlegger i samarbeid med praksisstedets sykepleiere og høgskolens undervisningspersonell hvordan disse læresituasjonene best kan benyttes.

Studenten skal i veiledede praksisstudier ha kontinuerlig veiledning fortrinnsvis av sykepleier med veiledningskompetanse, som bør ha minst ett års erfaring som sykepleier. Høgskolen har ansvar for å tilby praksisstedets sykepleiere kurs eller utdanning i veiledning.

Ved Høgskolen i Gjøvik vil sykepleierstudentene ha fem perioder med veiledet praksis i løpet av utdanningen. Praksis i sykehjem (VPS1002) gjennomføres ved alders- og sykehjem i Oppland, samt Ringsaker kommune i Hedmark. Medisinsk (VPM) og kirurgisk (VPK) praksis vil bli gjennomført ved Sykehuset Innlandet, avd. Gjøvik og avd. Lillehammer, evt. avd. Hamar. Psykiatrisk praksis (VPP) gjennomføres ved Sykehuset Innlandet, psykiatriske sentra i fylket eller hos psykiatriske sykepleiere i kommunene.

VPH3012 vil foregå i pleie- og omsorgstjenesten/hjemmebasert omsorg i kommunen og evt. rehab.institusjoner i Oppland fylke, samt Ringsaker kommune i Hedmark.

Det har vært viktig for Seksjon for sykepleie å ta hensyn til at vår region har stort behov for sykepleiere. Dette er en av grunnene til at veiledet praksis i hjemmetjenesten er prioritert mot slutten av studiet. Stadige endringer i helsetjenesten medfører økte krav til høyere kompetanse blant helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen; kanskje den delen av helsetjenesten som skal betjene pasienter og klienter med de mest komplekse og sammensatte diagnoser i årene som kommer.

Hospiteringspraksis

Hensikten med observasjons- og hospiteringsstudier er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av sykepleietjenesten. Med observasjons- og hospiteringsstudier menes praksisstudier av kortere varighet og som vanligvis ikke er gjenstand for vurdering. Studentens erfaringer skal danne handlingsberedskap som kan videreutvikles til handlingskompetanse ved opplæring og etter- og videreutdanning. Alle studenter skal ha erfaring med pasienter i forebyggende helsearbeid og svangerskaps- og barselomsorg.

Alle studenter skal også ha erfaring fra operasjons- og overvåkningsavdelinger samt poliklinisk virksomhet.

Fagplanen legger opp til at sykepleierstudentene skal ha to perioder med hospiteringspraksis i løpet av utdanningen.

Den første perioden ligger i studieenhet 2 vil foregå ved føde-barselavdeling, i løpet av gjennomføringen av veiledet praksis i medisin.

Den andre perioden er lagt til studieenhet 3 og skal gjennomføres hos helsesøster i den perioden studenten har veiledet praksis i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen.

For ytterligere informasjon og retningslinjer for praksisstudier: se Praktisk håndbok og Internt praksisreglement for helsefaglige bachelorutdanninger på www.hig.no under Studentsider/Praksis.

Tekniske forutsetninger

Studentene vil få opplæring i bruk av ClassFronter. Oppgaver og hjemmeeksamener skal leveres elektronisk, i pdf-format. Plagiatkontroll gjennomføres. Det er en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internettilknytning.

Emnetabeller

Studieenhet 1: aug. 08 - juni 09

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
SPL1003 Anatomi/fysiologi, mikrobiologi, hygiene og medikamentregning O 15  
SPL1091 Psykologi og sosialantrolpologi O 5  
SPL1012 Sykepleiefaglig grunnlagstenkning O 7,5 7,5
PRU1002 Praksisrettet undervisning i studieenhet 1 O 5 5
VPS1002 Veiledet praksis i sykehjem O   15
Sum: 32,5 27,5
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieenhet 2: aug. 2009 - oktober 2010

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H)
PRU2002 Praksisrettet undervisning i studieenhet 2 O     2,5 2,5  
SPL2012 Sykepleie i spesialisthelsetjenesten O     5 5  
VPK2002 Veiledet praksis i kirurgi inkl. hospitering på opr.avd. O     15    
VPM2002 Veiledet praksis i medisin inkl. hospitering på føde-/barsel O     15    
VPP2002 Veiledet praksis i psykiatri O     15    
SPL2022 Sykdomslære O     7,5 7,5  
VPM2012 Veiledet praksis i medisin inkl. hospitering på føde-/barsel O       15  
VPP2012 Veiledet praksis i psykiatri O       15  
VPK2012 Veiledet praksis i kirurgi inkludert hospitering i operasjonsavdeling O       15  
VPP3002 Veiledet praksis i psykiatri O         15
VPM3002 Veiledet praksis i medisin inkl. hospitering på føde-/barsel O         15
VPK3002 Veiledet praksis i kirurgi inkl. hospitering på opr.avd. O         15
Sum: 30 30 30 30 15
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Veiledede praksisstudier

Studentene blir tildelt praksisplass i VPM, VPK eller VPP.


Studieenhet 3: oktober 2010 - juni 2011

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
SPL3012 Helsepolitikk, organisering, medvirkning og helsefremmende arbeid O         10  
VPH3012 Veiledet praksis i pleie- og omsorgstjenesten i kommunen O           15
SPL3902 Bacheloroppgave i sykepleie O         10 10
Sum: 30 30 30 30 20 25
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne