Videreutdanning i anestesisykepleie -

Studiets varighet, omfang og nivå

Fagplan for Videreutdanning i anestesisykepleie bygger på Nasjonal rammeplan og forskrifter fastsatt av Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (1999).

Se link til rammeplan.

Studiet er en videreutdanning som forutsetter grunnutdanning i sykepleie og er tilrettelagt som et heltidsstudium over 1 ½ år.

Studiet gir formell kompetanse 90 studiepoeng ( ECTS ) innen høgere utdanning.

Bestått videreutdanning gir grunnlag for innpasning til Master i klinisk sykepleie ved Høgskolen i Gjøvik.

Gå direkte til emnetabell

Forventet læringsutbytte

Hensikten med videreutdanning i anestesisykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/ eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Videreutdanning i anestesisykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Utdanningen må derfor kontinuerlig tilpasses sykehusenes behov for kompetanse i anestesisykepleie. Utøvelsen av anestesisykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer.

Høgskolen skal:

a) Legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med pasientenes og samfunnets krav til anestesisykepleie.

b) Stimulere studentene til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse.

c) Legge til rette for at studentene kan ta ansvar for egen læring.

d) Drive utviklings- og forskningsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse i anestesisykepleie.

e) Være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet innenfor fagområdet.

f) Ha et formalisert samarbeid med praksisfeltet og samarbeide med tilgrensende utdanninger og fagområder.

g) Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper.

Studenten skal etter endt utdanning:

a) Utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og/ eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behandling.

b) Mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander.

c) Mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi.

d) Identifisere, gjennomføre og evaluere pasienters behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-, per- og postoperativt samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet.

e) Bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/ eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes.

f) Mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger.

g) Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.

h) Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse.

i) Mestre samhandling med akutt og/ eller kritisk syke pasienter og deres pårørende, og hjelpe dem til å bearbeide opplevelser og reaksjoner på sykdom og død.

j) Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere.

k) Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer.

l) Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/ kollegaer med deres opplevelser og reaksjoner.

m) Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid.

n) Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen.

o) Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer.

p) Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som anestesisykepleier.

Internasjonalisering

Høgskolen i Gjøvik har i sine strategiske planer en økt satsing på internasjonalisering. Videreutdanningen i intensivsykepleie ønsker å legge forholdene til rette slik at en fire ukers valgfri praksis mot slutten av utdanningen kan gjennomføres i land utenfor Norge.

Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra Internasjonalt Kontor ved høgskolen.

Målgruppe

Offentlig godkjente sykepleiere.

Opptakskrav og rangering

Sykepleiere med offentlig godkjenning/autorisasjon

Minst to års praksiserfaring etter godkjenning.

Rangering:

Det gis ½ poeng for hvert år praksis som offentlig godkjent sykepleier utover minstekrav med inntil 2 poeng.

For annen høgere utdanning gis 1 poeng for 10 vekttall/30 studiepoeng inntil 6 poeng.

Opptakskapasitet : Sykehuset Innlandet HF tilbyr 3 praksisplasser ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer. Studenter som har avtale om praksisplass ved andre helseforetak, kan komme i tillegg.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Innholds-/emneoversikt

Studiet er inndelt i 3 hovedemner og bygger på teoretiske og praktiske bidrag fra ulike fag og kunnskapstradisjoner. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, erfaringer og holdninger i det enkelte tema ut fra undervisning/ veiledning i både de teoretiske og praksisstudiene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng over 3 semestre, fordelt på 40 studiepoeng teoretiske studier og 50 studiepoeng praksisstudier.

2 ukers arbeidsinnsats med et omfang på 40 timer per uke vil tilsvare 3 studiepoeng.

Vårsemester 2009 Høstsemester 2009 Vårsemester 2010
13 uker teoretiske studier 7 uker teoretiske studier 6 uker teoretiske studier
9 uker veiledet praksis (VPAIO1) 10 uker veiledet praksis (VPAIO2)

11 uker veiledet praksis

(VPAIO4)

4 uker valgfri praksis

(HPAIO3)

Obligatorisk passeringstest i farmakologi og medikamentregning

Prosjektoppgave

Obligatorisk passeringstest i anestesiologi

Prosjektplan for valgfri praksis

Prosjektplan for fordypningsoppgave

Individuell skriftlig dagseksamen -

Patofysiologi og mikrobiologi (AIO021IA)

Individuell eksamen: Spesialsykepleie- fag og yrkesutøvelse (AIO017) Fordypningsoppgave i anestesisykepleie (AIO018)
Vurdering av praksisstudier Vurdering av praksisstudier Vurdering av praksisstudier
     
Til sammen 25 studiepoeng Til sammen 30 studiepoeng Til sammen 35,0 studiepoeng

Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 studiepoeng.

Opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom (1A)

Hensikten med å sette fokus på dette temaet er at studenten skal få kunnskaper om de ulike aspektene som pasienten opplever ved å være akutt og/ eller kritisk syk.

Det skal legges vekt på ulike religioner og kulturers holdning til sykdom, helse og død som: språk/ kommunikasjon, berøring/ tabuområder, død/ gravferd.

Studenten skal gjennom å delta i ulike akutte situasjoner i praksis øke sin forståelse for pasientens og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død.

Ved å få kunnskaper om mestring og mestringsstrategier og tilegne seg erfaringer i møte med pasienter, vil studenten øke sin forståelse for hvordan pasienten kan bruke sine egne ressurser i møte med de påkjenninger undersøkelser og behandling medfører.

Gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende som er i ulike alvorlige/ kritiske situasjoner, skal studenten videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling med barn, unge, voksne og eldre mennesker som er alvorlig syke og døende.

Sentrale tema:

  • Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/ eller kritisk syk.
    • forberedthet: akutte-, elektive-, dagkirurgiske pasienter
    • forutsetninger: alder, sykdom, kulturbakgrunn, spesielt utsatte grupper omsorg i et teknologisk miljø
  • Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død.
  • Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/ eller kritisk sykdom og død.
    • stress, krise og kriseintervensjon
    • mestringsstrategier
    • hjelperens rolle og dilemma
    • emosjonelle belastninger i arbeidet med akutt og7 eller kritisk syke pasienter
    • aspekter ved døden
    • når et barn dør
    • sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeidelse
  • Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/ kritiske situasjoner
    • pasientinformasjon/ undervisning
    • kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende
    • kommunikasjon i teamarbeid
    • kommunikasjonsferdigheter
    • kommunikasjon med pasient tilkoblet respirator

Kompetanse- og fagutvikling (1B)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleien ved å tilegne seg kunnskaper om filosofi, sentrale begreper i sykepleie, ulike sykepleieteorier og sykepleiens verdigrunnlag.

Studenten skal lære seg å søke etter litteratur og forskning som er relevant for utdanningen og framtidig yrkesutøvelse. Studenten skal i samhandling med andre studenter kritisk vurdere og anvende denne litteraturen og forskningen i arbeidet med ulike pasientsituasjoner.

Sentrale tema:

  • Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling
    • ulike vitenskapssyn
    • fagutvikling og forskning som en del av spesialsykepleiefunksjonen
    • forskningsetikk
    • forskningsmetode og statistikk
    • presentasjon av forskningsresultater
    • sykepleiefaglig identitet
    • sykepleiens kunnskapsområder
    • sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/ eller kritisk syke pasienter
    • framvekst av spesialsykepleie som fag i et helse- og samfunnsmessig perspektiv
    • sykepleie som vitenskap – sykepleieteori
    • individuell faglig utvikling og fagformidling
    • læringsmiljø
    • perspektiver på refleksjon og læring
    • studieteknikk
    • problembasert læring
    • refleksjon gjennom skriving
    • bruk av studiemål
    • veiledning
    • evaluering
  • Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis
    • å tolke og anvende forskningsresultater-/ artikler
    • fagutvikling i sykepleie
    • fagutvikling ved sykehusene i Hedmark og Oppland
    • kunnskapssøking i databaser

Etikk (1C)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal videreutvikle sin evne til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Ved å trekke fram studentenes erfaringer og kunnskaper skal ulike etiske problemstillinger knyttet til medisinsk behandling og diagnostikk i forhold til rett til liv og rett til å få en verdig død, belyses. Etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død skal spesielt vektlegges.

Sentrale tema:

  • Etikk og den medisinsk - teknologiske utvikling.
  • Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe
    • prioriteringer i helsevesenet
    • å ivareta pasientens verdighet og personlige integritet i en sårbar situasjon
  • Etisk refleksjon og beslutningsprosesser
    • profesjonsetikk og privat etikk
    • pliktetikk, konsekvensetikk, nærhetsetikk
    • etikk og jus
    • yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Rammefaktorer, organisasjon, ledelse og miljø (1D)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Det skal legges vekt på lover og forskrifter som bl.a. Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter, Lov om spesialisthelsetjenesten, klagebehandling, dokumentasjon, taushetsplikten og forsikringsordninger ved skade/ feilbehandling. Videre vil utviklingstrekk innen administrasjon og ledelse, samt offentlige utredninger bli trukket fram ved å sette fokus på egne erfaringer fra sykehus og belyse disse i forhold til utviklingen innen den regionale helsestrukturen.

Studenten skal tilegne seg kunnskaper om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres.

Sentrale tema:

  • Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten
  • Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger
  • Arbeidsmiljø
  • Pasientrettigheter og pasientsikkerhet
    • innsyn i journal, informasjonsrett, klagerett, personvern, billighetserstatning, rett til konfidensialitet
    • pasientombud
  • Kvalitetssikring og internkontroll.
  • Dokumentasjon og informasjonsteknologi
    • pasientjournal
    • sykepleiedokumentasjon ved sykehusene i Hedmark og Oppland
  • Teamarbeid, konfliktforebygging og- løsning
    • å arbeide i team/ tverrfaglig teamarbeid
    • metoder og teknikker i konflikthåndtering
    • utbrenthet

Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 studiepoeng

Studenten skal i dette hovedemnet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som ligger til grunn for utførelse av anestesiologisk arbeid og anestesisykepleie knyttet til dette.

Fysiologi og patofysiologi (2A)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utdype sine kunnskaper i hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapene skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper.

Sentrale tema:

  • Cellens oppbygging og funksjon
  • Nevrofysiologi
    • nervecellens funksjon
    • sentralnervesystemet
    • det perifere nervesystem
    • det autonome nervesystem
  • Fysiologi ved stress og smerte
    • stress, stressresponser og reaksjoner
    • smerte, smerteresponser og smertereaksjoner
  • Væske-, elektrolytt-, osmolalitet og syre/ baseregulering og – forstyrrelser
    • hjerte-, nyre- og karsystemet; regulering av væskebalansen på kapillærnivå og blodtrykksregulering
    • væske-, ernærings- og elektrolyttbalansen hos nyfødte og voksne
    • væske-, elektrolytt- og osmolalitetsforstyrrelser og behandling av disse
    • ernæringsbehov ved sykdom
    • sult- og traumemetabolisme
    • hypo- og hypertermi
    • regulering av syre/ base balansen
    • syre- baseforstyrrelser; metabolsk og respiratorisk acidose/ alkalose
  • Blod og blodets bestandeler
    • blodtypesystemer
    • blodprodukter og klinisk blodtransfusjon hos barn og voksne
    • normale blodvolumer og blodprøveverdier hos nyfødte, barn og voksne
    • hematologi; koagulasjon og fibrinolyse, ulike koagulasjonsdefekter og dissiminert intravaskulær koagulasjon (DIC)
  • Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og forstyrrelser
    • lungenes utvikling og modning hos barnet
    • regulering av respirasjonen
    • blodets transport av O2 og CO2
    • lungemekanikk, normale ventilasjons- og sirkulasjonsforhold i lungene, gassutveksling i lungene
    • ventilasjons- og sirkulasjonsforstyrrelser i lungene (V/Q – mismatch shunt, dødrom)
    • respiratorisk acidose/ alkalose og hypoxi
    • sirkulasjon/ sirkulasjonssvikt; hypovolemisk-, septisk-, kardiogent- og anafylaktisk sjokk
  • Immunologi
    • immunsystemet; spesifikke og uspesifikke forsvarsmekanismer
    • immunsystemet hos nyfødte og barn
    • immunologiske reaksjoner og forebyggende behandling
    • pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar; ved ulike sykdommer og hos det premature barnet
    • allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk

Farmakologi (2B)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal tilegne seg utdypende kunnskaper om virkning og bivirkning av medikamenter. Studenten skal forstå farmakokinetiske prinsipper. Videre skal studenten kunne håndtere og administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper.

Sentrale tema:

  • Farmakokinetikk og -dynamikk
    • bruk av felleskatalogen og legemiddelhåndboken
    • absorpsjon, omsetting og eliminasjon av medikamenter
    • barn og legemidler
    • misbrukere og legemidler
  • Medikamentadministrering inkl. medikamentregning
  • Interaksjon og bivirkninger
  • Aktuelle medikamenter i intensivmedisin og anestesiologi
    • lokalanestetika
    • inhalasjonsanestetika
    • muskelrelaksantia
    • medikamenter med virkning på CNS
    • analgetika
    • antiemetika
    • medikamenter med virkning på det autonome nervesystem
    • medikamenter med innvirkning på hjerte- karsystemet
    • vasodilatorer, vasopressorer
    • antikoagulantia, fibrinolytika, antifibrinolytika
    • hormoner og steorider
    • antibiotika
    • cytostatika
    • kontrastmidler
    • desinfeksjonsmidler
    • delegering av medikamentell behandling
  • Infusjons- og transfusjonslære
    • de viktigste infusjonsvæsker og tilsetninger, blandbarhet og interaksjon
    • klinisk- kjemiske analyser, praktiske retningslinjer
    • blod og blodprodukter, typing og forlikelighetsprøver
    • komplikasjoner ved transfusjoner
    • kontroll og oppbevaring av blod og blodprodukter

Mikrobiologi (2C)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, resistensutvikling og antibiotikabehandling og anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeid som anestesisykepleier.

Sentrale tema:

  • Mikroorganismer
    • smittestoffenes oppbygning, funksjon, patogenitet og virulens
    • de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer
    • ultiresistente bakterier
    • iagnostisk mikrobiologi, prøvetaking og forsendelse
    • organismens forsvar mot infeksjoner
    • sykehusinfeksjoner; utbredelse og samfunnsøkonomiske konsekvenser, status ved Sykehuset Innlandet
    • sykehusets retningslinjer for å forbygge infeksjoner og infeksjonskontroll
    • hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak
    • Resistensutvikling og antibiotikabehandling

Medisinsk utstyr (2D)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal sette seg inn i funksjon, kontroll og vedlikehold av medisinsk utstyr slik at han/ hun bruker utstyret på en sikker og forsvarlig måte.

Sentrale tema:

  • Medisinske gasser og gassteknisk utstyr
    • gasser, gassfysikk, gasshygiene, omvisning på sykehusets sentralgassanlegg
    • gasser og væskers bevegelse gjennom rør
    • aktuelle fysiske størrelser og lover
    • håndtering av gasskolber og aktuell gasstilførsel til pasienter i spesialavdelinger
  • Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr
  • Melderutiner og ansvarsforhold
    • brukerkompetanse
    • ansvar i forhold til medisinsk teknisk utstyr og uhellsforebygging
    • rapporteringsrutiner ved uhell
    • Helse – Miljø – Sikkerhet (HMS)
  • Aktuell medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll
    • defibrillator
    • overvåkingsutstyr/ sentral/ monitoreringsutstyr
    • infusjonspumper/ sprøytepumper
    • respiratorer/ ventilasjonsutstyr/ anestesiapparater
    • diatermi
    • EKG- apparat
    • blodvarmer
    • thoraxsug
    • sug

Intensivmedisin og kirurgi (2E)

Anestesiologisk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjoner av pasienter under f. eks. kontrollert sedasjon. Studenten må derfor utvikle kunnskaper om ulike intensivmedisinske tilstander og ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep, og hvordan dette influerer på anestesisykepleierens ansvars- og arbeidsoppgaver.

Sentrale tema:

  • Kirurgiske inngrep og undersøkelser innen ulike spesialiteter
    • karkirurgi, thoraxkirurgi, gynekologi, urologi, ortopedi, øre-nese-hals kirurgi, gastroenterologi
  • Infusjon- og transfusjonlære
  • Traumatologi
  • Sirkulasjonsstans/ avansert hjerte- lungeredning
  • Ulike typer sjokk
    • anafylaktisk, cardiogent, hypovolemisk, nevrogent og septisk sjokk, behandling og forebygging
  • ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrom)
  • Multiorgansvikt
  • Aktuelle cardiologiske emner
    • EKG- og rytmediagnostikk
    • elektrokonvertering og defibrillering
    • pacemakerbehandling
    • hypertensjon
    • koronarsykdom, hjertesvikt, hjerteinfarkt og annen hjertesykdom

Anestesiologi (2F)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal tilegne seg grundige kunnskaper om hvordan ulike anestesimetoder, anestesimidler og anestesiapparater virker og benyttes. Hun/ han må kunne vurdere sammenhengen mellom sykdom/ skade og valg av anestesimidler og metoder. Videre skal kunnskapene i hovedemnet danne grunnlaget for å kunne vurdere faren for komplikasjoner, ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og iverksette forebyggende og behandlende tiltak.

Sentrale tema :

  • Preanestetisk vurdering
    • Standard for anestesi i Norge
    • Medisinsk vurdering av pasient preoperativt, ASA- klassifisering
    • Premedisinering
  • Ulike anestesiteknikker og former
    • intravenøs anestesi
    • inhalasjonsanestesi
    • kombinasjonsanestesi
    • lokal og regional anestesi
  • Anestetika
  • Anestesiologi relatert til spesielle pasientgrupper og ved ulike typer inngrep
    • gastroenterologi
    • kar/ thorax
    • urologi
    • ortopedi
    • obstetrikk/ gynekologi
  • Den ikke fastende pasient
  • Teknikk for og utstyr til å opprettholde frie luftveier
  • Komplikasjoner ved anestesi
    • awareness
    • hypotermi
    • malign hypertermi
    • respiratoriske og sirkulatoriske komplikasjoner
  • Anestesi til ulike aldersgrupper
  • Prehospital vurdering og behandling
  • Smertebehandling

Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse, 45 studiepoeng.

Hensikten med hovedemnet er at studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i anestesisykepleie. Emnet skal sammen med hovedemne 1 og 2 være grunnlaget for at studenten kan utføre anestesiologisk arbeid og spesialsykepleie knyttet til dette.

Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege. Utgangspunktet for sykepleien er pasientens opplevelse og mestring av sykdom og behandling. Anestesisykepleie består videre i å kunne iverksette livreddende tiltak, det gjelder både i og utenfor sykehus.

Den akutt og/ eller kritisk syke pasient og pasienter som skal ha anestesi (3A)

Hensikten med undervisningen er at studenten i teoretiske og praksisstudier utvikler kunnskaper, erfaringer og holdninger om ulike pasientgrupper i alle aldre og deres opplevelser, reaksjoner og behov i ulike situasjoner i anestesiavdelingen.

Studenten skal utvikle ferdigheter i å formidle eget fag, gi informasjon, undervise og veilede pasienter, pårørende og annet helsepersonell.

Sentrale tema:

  • Ulike pasientgrupper i alle aldre.
  • Pasienters opplevelser, reaksjoner og behov i forhold til å få anestesi
  • Omsorg for den våkne operasjonspasient
    • tilrettelegging av miljø
    • ikke invasiv smertebehandling
  • Pasienter med spesielle angsttilstander (pasienter som for eksempel har opplevd tortur)
  • Informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende og annet helsepersonell

Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde (3B)

Hensikten med undervisningen er at studenten skal utvikle evnen til å observere, vurdere og handle velbegrunnet og i prioritert rekkefølge i forhold til målgruppen. Kunnskaper om hvordan man kan redusere stress og lindre lidelse, smerter og ubehag skal vektlegges.

Moderne anestesi krever i stor grad bruk av avansert medisinsk utstyr i behandling og overvåking. Studenten skal derfor utvikle kunnskaper som sikrer at slikt utstyr anvendes på en forsvarlig måte og som tar hensyn til pasientens fysiske og psykiske reaksjoner knyttet til bruken av utstyret.

Studenten skal utvikle kunnskaper om relevant forskning og fagutvikling knyttet til anestesisykepleierens funksjonsområder og ved dette forstå betydningen av fagutvikling innenfor eget område og bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde.

Sentrale tema:

  • Anestesisykepleie i et historisk perspektiv
  • Funksjon og kompetanseområder
  • Forberedelse av ulike pasientgrupper til anestesi
    • previsitt
    • klargjøring av utstyr og medikamenter
  • Mottagelse av pasient i operasjonsavdelingen
  • Innledning, vedlikehold og avslutning av generell anestesi
  • Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak
    • desinfeksjon og sterilisering
    • aseptikk og antiseptikk
    • rengjøring av anestesiutstyr
    • regime ved pussvask
    • forholdsregler ved spesiell smittefare
    • helserisiko i narkosegassmiljø
  • Forebygging av postoperative smerter
  • Metoder og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag
  • Smertebehandling og smertelindring
    • ulike smerter og deres årsaker
    • ulike behandlingsformer
    • ikke medikamentell smertebehandling; for eksempel avslapping, visualisering og hudstimulering
  • Postoperativ overvåkning og sykepleie
  • Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner
  • Forberedelse og oppfølging av dagkirurgiske pasienter
  • Bruk av medisinsk utstyr knyttet til anestesi, kontroll og rengjøring
  • Anestesisykepleierens oppgave prehospitalt, ved katastrofeberedskap og i forhold til akuttfunksjon i sykehus
  • Forskning, fagutvikling og vedlikehold av anestesisykepleierens kompetanse

Arbeids og undervisningsformer

Utdanningen skal føre fram til kompetanse innen faget, slik at anestesisykepleieren kan utføre sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet og sykepleierens yrkesetiske normer.

I videreutdanningen legges det vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Høgskolen vil gjennom teoretiske studier og praksisstudier vektlegge studentens ansvar for egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedagogiske metoder som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Kompetansen studenten skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig anestesisykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare slik kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsmålene kan nås.

For å utvikle yrkeskompetanse, må det benyttes veiledningsmetoder i teoretiske - og praktiske studier som stimulerer studenten til refleksjon.

Videreutdanningen forutsetter mulighet til bruk av PC med internettillkobling og Classfronter benyttes som gjennomgående arbeidsverktøy i informasjon, kommunikasjon og veiledning i studentgrupper og mellom lærer/veileder og studenter. Opplæring i bruk av Class Fronter vil bli gitt ved studiestart.

Teoretiske studier

Hensikten med teoretiske studier er at studenten skal tilegne seg relevant teoretisk kunnskap som sammen med praktisk kunnskap og erfaringskunnskap skal ligge til grunn for å utvikle nødvendig handlingskompetanse innen faget.

Det er lagt opp til følgende arbeids- og undervisningsformer:

Teoriundervisning

Teoriundervisningen gjennomføres i samarbeid med tilsvarende videreutdanninger ved Høgskolen i Hedemark. Undervisningssted vil derved variere. Teoriundervisningen legges opp som tradisjonelle forelesninger, bruk av videokonferanse eller nettbasert og bruk av case og gruppeoppgaver med forankring i egen hverdag. Bruk av Klinikk laboratoriet og simulering som undervisnings- og praksis forberedende metode vil bli vektlagt. Visualisering er viktig fordi det øker studentenes involvering og identifikasjon i situasjonen og gir studentene økt mulighet for analyse og fordypning i situasjonen ved at relasjonen også inkluderer kroppsspråk og den kontekst som samhandlingen foregår i.

Noe teoriundervisning vil også ligge til praksisperiodene der studentene benytter studiedager for å delta.

Intensjonen er at studentene:

  • arbeider med sykepleiefaget ved å integrere forskningsbasert kunnskap fra ulike fagområder.
  • opparbeider evne til analyse og refleksjon
  • opparbeider argumentasjonsevne.
  • opparbeider evne til muntlig og skriftlig framstilling.
  • benytter eventuelle egne relevante erfaringer som grunnlag for analyse og refleksjon
  • benytter forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sin virksomhet

Selvstudier og studentsamarbeid
En del av studiet vil foregå i form av selvstudier hvor studentene arbeider selvstendig enkeltvis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side for å innhente ny litteratur/ forskningsresultater som omhandler temaer innenfor alle hovedemnene.

Studentene vil i første halvår inndeles ut fra geografiske forhold i samarbeidsgrupper/ kollokviegrupper med ca. 4 – 6 medlemmer. Senere vil gruppene dannes ut fra frivillig inndeling, men det forutsettes at alle deltar i en gruppe. Hver gruppe har tilknyttet veileder.

Praksisstudier

Praksisstudiene styres av utdanningens mål og hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap.

Handlingskompetanse  betegner områder som utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Den nyutdannede anestesisykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve de oppgaver som står sentralt i yrkesfunksjonen og som er direkte rettet mot pasienter og pårørende.

Handlingsberedskap  betegner de områder der utdanningen bidrar til at den nyutdannede anestesisykepleier har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt forhold til rette gjennom opplæring, kan det forventes at anestesisykepleier etter endt utdanning kan ta ansvar for disse fagområder.

Omfang og organisering av praksisstudier:

Studietiden i praksis innebærer 40 timers studieinnsats pr. uke med krav om studietid i praksis på 30 timer pr. uke i gjennomsnitt for hver periode.

Praksisstudier er obligatoriske og det aksepteres inntil 10 % fravær.

Praksisstudiene utgjør 60 % av studietiden. 90 % av praksisstudiene vil være knyttet til direkte pasientsituasjoner. Den resterende del vil være øvelser i tiltenkte realistiske pasientsituasjoner, for eksempel skadestedsorganisering/ katastrofeøvelse, i Klinikk laboratoriet og ved ekskursjoner.

Praksisstudiene skal knyttes til avdelinger der det er anestesiologisk virksomhet, og de må omfatte elektiv, dagkirurgisk og øyeblikkelig hjelp behandling i og utenfor sykehus. Praksisstudiene skal også omfatte de behandlingsområdene som er nevnt nedenfor, og det skal gjennomføres et tilstrekkelig antall anestesier til barn innenfor hvert av områdene. Praksistiden innen hvert av disse områdene skal utgjøre minimum 10 % av den totale praksistiden, og den resterende delen kan benyttes til andre behandlingsområder og pasientgrupper tilpasset lokale forutsetninger.

  • Kar-/thoraxkirurgi
  • Gastrokirurgi
  • Urologisk kirurgi
  • Ortopedisk kirurgi
  • Øre-, nese-, halskirurgi
  • Obstetrikk, gynekologisk kirurgi
  • Postoperativ overvåkning

Høgskolene har ansvar for at studenten får erfaringer fra alle sentrale fagområder, og en tilstrekkelig bredde på sine praksiserfaringer.

Praksisstudiene består av:

Vårsemesteret 2009: 9 uker praksisstudier (VPAIO1)

Høstsemesteret 2009 : 10 uker praksisstudier (VPAIO2).

Vårsemesteret 2010: 10 uker praksisstudier (VPAIO4)

4 uker valgfri praksis (HPAIO3).

Studentene skal i hovedpraksisperiodene være sentrert om arbeidet med å delta i avdelingens aktuelle pasientfenomener. Det er viktig å vektlegge individuell progresjon, fra å være observatør til å kunne fungere selvstendig og i samarbeid med andre. Denne progresjon skal utvikles gjennom de kliniske studier slik at studenten har tilegnet seg nødvendig handlingskompetanse etter endt utdanning.

Ansvarsfordeling
Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, har utarbeidet en samarbeidsavtale mellom høgskolen og praksisstedene som synliggjør forpliktelser og ansvarsfordeling mellom høgskolene og praksisstedene (”Samarbeidsavtale nivå 2” som bygger på ”Strategisk samarbeidsavtale av 17.desember 2004”).

Praktiske studier er primært lagt til Sykehuset Innlandet HF, men kan tilrettelegges ved sykehus i andre helseforetak etter avtale.

Veiledning

Høgskolelærer med videreutdanning innenfor respektive fagområde og som er ansatt ved Høgskolen i Gjøvik, faglærer , har hovedansvar for veiledning av studentene i praksisstudier. I tillegg vil en sykepleier med videreutdanning innen aktuelle fagområde, og som er ansatt ved praksisstedet, kontaktsykepleier , ha ansvaret for den daglige veiledningen av studenten. Hensikten med veiledningen er at studenten skal gis mulighet til personlig og faglig vekst, til å reflektere over egen praksis, egne handlinger og tilnærming til målgruppen akutt og kritisk syke.

Faglærer skal være tilstede ved minimum 3 veiledninger i hver veiledet praksisperiode og har hovedansvar for gjennomføring av målsamtale, midt- og sluttvurdering.

Studentens ansvar

  • den praktiske del av studiet er obligatorisk og fravær utover 10 % av studietiden må, etter avtale med avdelingens leder, tas igjen
  • studenter som ikke følger normert plan, må søke høgskolen om å få tilrettelagt individuell studieplan. Det vises her til emnebeskrivelser.
  • studenten har ansvar for egen læring
  • studenten utarbeider skriftlig   studieplan for hver praksisperiode med utgangspunkt i hovedmålsettingen for praksis, videreutdanningens fagplan, egne læringsbehov og tilgjengelige læresituasjoner på praksisstedet
  • studieplan leveres kontaktsykepleier og faglærer i løpet av uke 1   og gjennomgås med studenten i en målsamtale og godkjennes i uke 2
  • studenten utarbeider en turnus for praksisperioden som bør være i samsvar med kontaktsykepleierens, slik at grunnlag for vurdering er best mulig.
    Turnus leveres til praksis og faglærer i løpet av uke 1  til godkjenning.
  • studenten reflekterer over egen læring og skriver ukentlige   oppsummeringer som diskuteres med kontaktsykepleier. Refleksjonsnotat som kreves innlevert, leveres faglærer i forkant av midt- og sluttvurdering.
  • studenten skriver en oppsummerende rapport og/eller faglig notat etter hver hospiteringspraksis og denne leveres faglærer i løpet av første uke etter avsluttet hospiteringspraksis.
  • studenten møter skriftlig   forberedt til midt- og sluttvurdering
  • studenten har ansvar for å ta initiativ til at hun/han får en kontinuerlig vurdering av sykepleie utført i samhandling med annen spesialsykepleier/sykepleier.
  • studenten melder fra til avdelingen og eventuelt faglærer ved sykdom.
  • studenten bidrar til faglig utvikling i avdelingen ved å presentere ny forskningsbasert kunnskap knyttet til relevante problemstillinger i avdelingen.

Kontaktsykepleiers ansvar

  • undervise og veilede student i daglige gjøremål i samsvar med studiets mål og retningslinjer
  • orientere studenten om mulige og aktuelle læresituasjoner på praksissted alene og i samarbeid med faglærer
  • delta i tre samtaler/vurdering med student og faglærer: målsamtale, midt- og sluttvurdering
  • bidra til å skape trivsel og trygghet for den enkelte student
  • dokumentere fravær

Faglærers ansvar

  • tilrettelegge og relatere teoriundervisningen opp mot praktiske studier
  • organisere kliniske studier slik at læresituasjonene holder faglige og pedagogiske mål, og påse at studentene har faglige utfordringer som til enhver tid er tilpasset deres kunnskaps- og funksjonsnivå og at det er progresjon i læreprosessen
  • holde praksisfelt orientert om fagplaner
  • medvirke til at studenten under videreutdanning anvender forskningsbasert kunnskap i praksis
  • legge til rette for læresituasjoner i samarbeid med kontaktsykepleier
  • legge til rette for veiledning, undervisning og vurdering gjennom praksisperiodene
  • bidra til å skape trivsel, trygghet og godt læringsmiljø for den enkelte student og kontaktsykepleier
  • veilede og vurdere pedagogiske framlegg
  • veilede studenten i å skrive refleksjonsnotat og vurdere disse
  • veilede og bistå praksisfeltets sykepleiere i veiledning av studenter

Vurderingsordninger

 
  Hovedemner Studiekrav Vurdering  
  Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 sp Prosjektplan

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

 
  Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 sp

Prosjektarbeid

Passeringstest i farmakologi og medikamentregning

Individuell dagseksamen

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

 
  Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse, 45 sp

Praksisstudieplan

Fagnotater

Hospiteringsplan

Passeringstest i anestesiologi

Individuell eksamen

Fordypningsoppgave

Praksisstudier

 
     

 

Patofysiologi og mikrobiologi - 10 studiepoeng

Form: Individuell skriftlig dagseksamen

Vurdering: Karakterskala A-F

Spesialsykepleie- fag og yrkesutøvelse – 15 studiepoeng

Form: Individuell eksamen

Vurdering: Karakterskala A-F

Fordypningsoppgave i anestesisykepleie - 15 studiepoeng

I 3. semester skal studentene gjennomføre en fordypningsoppgave i anestesisykepleie.

Arbeidskrav for 3. semester må være innfridd innen uke 11, - før oppstart av fordypningsoppgave.

Emner fra hele studieforløpet skal danne grunnlaget for de teoretiske kunnskapene.

Fordypningsoppgaven kan besvares individuelt eller i gruppe på max. tre studenter.

Den skriftlige oppgaven vil bli gitt en foreløpig karakter som så etter muntlig høring med utgangspunkt i tema for fordypningsoppgaven, vil kunne justeres med inntil en karakter.

Størrelse: 9 000 ord +/- 10 %

Veiledning: Det gis inntil 4 timer veiledning på fordypningsoppgaven fra lærer ansatt ved Høgskolen i Gjøvik

Vurdering: Karakterskala fra A-F. Ved muntlig høring vil endelig karakter bli satt etter at muntlig høring er gjennomført.

Litteratur: Selvvalgt litteratur skal knyttes til oppgaven.

Retningslinjer for fordypningsoppgaven skal følges ved utarbeidelse av oppgaven.

Vurdering av praksisstudier - 50 studiepoeng

Høgskolen i Gjøvik har det overordnede ansvaret for vurdering av praksisstudiene.

Hver praksisperiode skal vurderes til bestått/ ikke bestått.

Det utarbeides et dokument for praksis som inneholder vurderingsskjema som skal benyttes i midt - og sluttvurdering for hver praksisperiode.

I tillegg skal dokumentet inneholde retningslinjer for praksis og kriterier for bestått/ ikke bestått i praksis. Kriterier for bestått/ ikke bestått i praksis er utarbeidet og godkjent av Høgskolen i Gjøvik.

Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperiodene.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke styret ved høgskolen om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V)
AIO021IA Patofysiologi og mikrobiologi O   10    
VPAIO1 Første veiledet praksis O   15    
VPAIO2 Andre veiledet praksis O     15  
AIO017 Spesialsykepleie,- fag og yrkesutøvelse O     15  
VPAIO4 Tredje veiledet praksis O       15
HPAIO3 Valgfri praksis O       5
AIO018 Fordypningsoppgave AIO O       15
Sum: 0 25 30 35
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne