Videreutdanning Ledelse av nettverksmøter - VNETT

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er tilrettelagt som et modulbasert deltidsstudium over 1 år.

Gå direkte til emnetabell

Normert studietid er ett år, det vi si en forventet studieinnsats på ca. 20 timer pr. uke. Det anbefales at arbeidsgiver tilrettelegger for dette ved for eksempel en studiedag i måned mellom de obligatoriske samlingene.

Studiet gir formell kompetanse 30 studiepoeng (ECTS) innen høgere utdanning.

Studiet er en videreutdanning med tilsvarende opptakskrav.

Forventet læringsutbytte

Studiet sikter mot å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag innen nettverks- og relasjonsarbeid for studenter med ulike bakgrunn.

Dette betyr konkret at studentene etter endt utdanning skal kunne:

• gjennomføre og lede nettverksmøter på en faglig reflektert og troverdig måte
• kunne identifisere og analysere prosesser i nettverksmøter
• forstå språkets og samtalens betydning for samhandling i terapi
• vurdere teori og metode på en kritisk og reflektert måte
• synliggjøre etiske vurderinger og valg for seg selv og andre
• se sin faglige virksomhet i en samfunnsmessig sammenheng
• reflektere over og videreutvikle sin egen måte å arbeide på.

Internasjonalisering

Det foreligger ingen muligheter for utveksling i dette studiet.

Målgruppe

Studiet er en videreutdanning der målgruppen er blant annet helse- og sosialarbeidere, leger, psykologer og lærere. Studiet er tverrfaglig og tilsikter å imøtekomme behovet for kompetanseoppbygging i ledelse av nettverksmøter.

Opptakskrav og rangering

For ordinær opptak til Ledelse av nettverksmøter kreves minimum:

- Treårig fullført utdanning på høgskole-/ universitetsnivå eller tilsvarende
- Og ett (1) års relevant yrkespraksis.

Det forutsettes at studenten skal delta i nettverksmøter i studieperioden.
Studiet er basert på at studenten har tilgang til pc og internett.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet gir en innføring i nettverks- og relasjonsarbeid som fokuserer på mellommenneskelig samhandling og de mulighetene som ligger i nettverksmøter. Nettverksmøtet er utviklet på bakgrunn av filosofi, sosiologi, nettverksteori, veiledningsteori og psykiatri. Det legges hovedvekt på:

• hvordan nettverksmøter kan brukes som arena for læring, krisehåndtering, behandling og utvikling av kompetanse
• hvordan nettverksmøteledere kan håndtere gruppeprosesser som finner sted i nettverksmøter basert på gruppeteori og nettverksteori
• hvordan narrativer kan brukes i behandling
• hvordan salutogenese-teorien og SOC-begrepet (sense of coherence) kan operasjonaliseres og brukes i nettverksmøter
• hvordan emosjoner, stress og mestring påvirker psykisk helse

Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å ta i bruk nettverksmøter for å møte ulike problemstillinger i sin hverdag.

Det forventes at den enkelte student skal kunne formulere egne læringsmål og ha et aktivt forhold til disse.

Det legges vekt på å kunne tilby studenter gode læringsbetingelser i et læringsmiljø som bygger opp under de intensjonene som studiet er basert på. Det innebærer utstrakt bruk av studentaktive metoder som forutsetter skriftliggjøring av erfaringer, bruk av basisgrupper og andre gruppeformer, at arbeid i grupper utenom timeplanlagte samlinger betraktes som en forutsetning, at lærer/fagansvarlig fungerer som veileder og samtalepartner mer enn som underviser i tradisjonell forstand og at en benytter kvalifiserte og fortrinnsvis eksterne praksisveiledere til basisgruppene. Et nasjonalt nettverk for bruk av åpne samtaler og nettverksmøter er under etablering og det er ønskelig at studentene deltar i dette nettverket.

I videreutdanningen for erfarne yrkesutøvere vektlegges ulike kunnskapsformer, og interaksjon mellom ulike typer kunnskap vil stå sentralt i studiet. Studentene bringer med seg kunnskap fra egen faglige yrkesutøvelse og veiledning. Gjennom teoretisk refleksjon over egne erfaringer utvides og nyanseres studentenes kunnskapsbase. Målet er at teori og nye erfaringer skal integreres i den personlige kunnskap hos den enkelte som følge av individuell og kollektiv refleksjon og dialog mellom studenter og lærere.

Undervisningen legger vekt på refleksjon over og utdyping av områder som vurderes som sentrale innenfor hver modul. Hva som anses som sentralt kommer også til syne gjennom ressurslitteraturen knyttet til hver modul.

Oppbygging
Studiet er delt inn i fem moduler, med en indre faglig progresjon og sammenheng. Modulene gjennomføres i numerisk rekkefølge.

Det er til hver modul knyttet arbeidskrav som skal være vurdert til godkjent innen gitte tidsfrister.

Undervisningen vil foregå ved Høgskolen i Gjøvik på samlinger á 3 dager ca. en gang i måned.

Modul 1: Kunnskapssyn og arbeidsformer (5 studiepoeng)
Modul 1 vil gi studentene en grunnleggende oversikt over studentroller, rammer og hva studentene kan vente seg av hjelp og oppfølging fra Høgskolen. Sentralt vil være å få en innføring i arbeidsmetoder og læringsformer i studiet inkludert innhold, arbeids- og vurderingsformer. Modulen vil ha fokus på at studenter skal bli gode og reflekterte praktikere med høy kompetanse.

Temaer

  • Student anno 2008, rettigheter og plikter
  • Den reflekterte praktiker i et etisk, filosofisk og vitenskapsteoretisk perspektiv
  • Innføring i bruk av IKT (Classfronter)
  • Kunnskapssyn og pedagogisk vurdering som grunnlag for studiets innhold, arbeidsformer og evaluering
  • Om å skrive gode fagtekster

Mål

  • Studenten har videreutviklet evnen til kritisk refleksjon over etisk og faglig grunnlag for yrkesutøvelse
  • Studenten har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i å anvende IKT som hjelpemiddel i egen studiesituasjon og læringsprosess
  • Studenten har grunnlag for å oppøve evnen til systematisk refleksjon over teoretisk kunnskap og erfaring i klinisk praksis
  • Studenten utvikler et personlig og bevisst forhold til skriftlig formidling i en faglig kontekst
  • Studenten har innsikt i studiets arbeids-, lærings- og vurderingsformer.

Arbeidskrav

  • Individuell læringsplan for studiet
  • Selvbiografi

Modul 2: Teoretisk forankring (5 studiepoeng)
Modul 2 vil gi studentene en grunnleggende innføring i helsefilosofi,
nettverksteorier og kommunikasjonsprosesser. Sentralt vil være å få en oversikt over forskjellige modeller og metoder som er knyttet til bruk av nettverksmøter. Gjennom arbeid med temaene i modulen skal studenten bli mer bevisst på eget menneske-, kunnskaps- og verdisyn og konsekvenser dette har for praksis.

Temaer

  • Grunnlagstenkning (filosofi, sosiologi, psykiatri)
  • Salutogenese
  • Systemisk kommunikasjon
  • Sosial konstruksjonisme
  • Narrative tradisjoner
  • Nettverksteori
  • Familieterapi
  • Empowerment
  • Psykoedukative tilnærminger

Mål

  • Studenten har en forståelse for studiets teoretisk forankring.

Arbeidskrav

  • Kunnskapslogg
  • Prosjektlogg
  • Praksislogg

Modul 3: Nettverksmøtet som metode: praksis og gruppebasert semesteroppgaver (5 studiepoeng)
Modul 3 vil gi studentene en grunnleggende innføring i nettverksmøtet som metode. Studenten skal sette seg inn i de teoretiske og praktiske aspektene ved nettverksmøtene. Gjennom deltakelse i rollespill og arbeid med den gruppebaserte semesteroppgaven skal studenten utvikle evnen til å se seg selv i samspill med andre.

Temaer

  • Hvordan kan vårt praktiske og teoretiske fundament virke inn i behandling
  • Narrative perspektiver i terapi
  • Nettverksmøtet som prosess
  • Språkets formende og virkelighetsskapende karakter
  • Reflekterende prosesser
  • Rollen som terapeut

Mål

  • Studenten kan synliggjøre og sette ord på de ulike forskjellene mellom nettverksmøtet og de andre arbeidsmetodene som vi tradisjonelt har
  • Studenten kan se nettverksmøtets styrke og eventuelle svakheter

Arbeidskrav

  • Kunnskapslogg
  • Praksislogg
  • Gruppebasert semesteroppgave med framlegg
  • Skriftlig kommentar til de andre gruppenes semesteroppgaver

Den gruppebaserte semesteroppgaven leveres i slutten av modulen. Oppgaven gjennomføres av basisgruppen. Formen på oppgaven skal være en prosjektbeskrivelse som vil danne grunnlaget for prosjektet som gjennomføres i modul 4 og 5. Gruppen utformer i samråd med fagansvarlig en problemstilling gruppen ønsker å arbeide med og en tittel på arbeidet. Semesteroppgaven skal omfatte minimum 1500 ord pr. gruppemedlem. Gruppen skal holde et framlegg innenfor en ramme på 1/2 time. Semesteroppgaven og framlegget vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Modul 4: Teoretisk fordypning (5 studiepoeng)
Modul 4 vil gi studentene en fordypning i de temaer som er av betydning i forhold til gjennomføring av nettverksmøter. Sentralt vil være studentens arbeid med å integrere de ulike teoretiske perspektivene i et praktisk anvendelig repertoar av tiltak og tilnærminger.

Temaer

  • Brukerperspektiv
  • Gruppeprosesser
  • Ledelse av reflekterende team
  • Tverrfaglig samarbeid
  • Krisepsykologi
  • Resiliens
  • Emosjoner
  • Stress og mestring
  • Selvpsykologi
  • Kognitiv terapi
  • ’Sense of coherence’
  • ’Recovery’
  • Konfliktløsning
  • Beslektede tilnærminger (PACE, ACT, CRA, MST, PMT)

Mål

  • Studenten skal kunne se anvendelsesmuligheter av teori i nettverksmøtet

Arbeidskrav

  • Kunnskapslogg
  • Praksislogg
  • Prosjektlogg

Modul 5: Ledelse av nettverksmøter: praksis og avsluttende eksamen (10 studiepoeng)
Modul 5 vil gi studentene en grunnleggende innføring i ledelse av nettverksmøter. Studenten skal sette seg inn i de teoretiske og praktiske aspektene ved ledelse av nettverksmøter. Sentralt vil være å få erfaring med nettverksmøtet gjennom deltagelse i minst fire nettverksmøter og ledelse av minst to av disse. Gjennom refleksjon over og evaluering av egen praksis og arbeid med eksamen skal studenten videreutvikle sin evne til å hjelpe andre gjennom bruk av nettverksmøter.

Temaer

  • Integrering av teori og praksis
  • Etikk
  • Nettverksmøtet i en samfunnsmessig sammenheng
  • Selvvalgte temaer

Mål

  • Studenten skal kunne lede nettverksmøter

Arbeidskrav

  • Kunnskapslogg
  • To praksislogger
  • Prosjektlogg
  • Egenvurdering

I tillegg kommer avsluttende eksamen med poster og posterpresentasjon samt innlevering av mappe.

Sammensetning
Utvikling av kompetansen innen ledelse av nettverksmøter forutsetter at deltakerne får anledning til å delta i, planlegge og lede slike møter. Utprøving vil skje i øvelser studentene imellom, og gjennom studentenes praksis.

Studenten skal kritisk kunne reflektere og analysere egen praksis. Nyanserte refleksjoner over praksis krever at studentene får erfare nye sider av rollen som leder av nettverksmøter, og at de får tilgang til begreper og forståelsesmåter som har forklaringsverdi for den enkeltes praksis. Refleksjon skjer gjennom øvelser, oppgaver og veiledning i tilknytting til egen praksis, og ulike former for undervisning og drøftinger mellom studenter og lærere.

Samlinger
Ti samlinger, á tre dager, vil bli arrangert i løpet av året.

Arbeidsmåtene i samlingene vil variere mellom:
• forelesninger
• veiledningsøvelser
• arbeid i grupper uten veileder
• arbeid i grupper med veileder
• studentaktive metoder som for eksempel framlegg, rollespill, mv.

Basisgrupper
Basisgrupper er å forstå som faste grupper som består gjennom hele undervisningsåret. Basisgruppene består av ca. syv personer. Studentene danner selv basisgruppene i løpet av den første samling etter nærmere veiledning fra fagansvarlig.

Det er den enkelte basisgruppen som skriver den gruppebaserte semesteroppgaven og deretter gjennomfører det beskrevne prosjektet og skriver den avsluttende eksamensoppgaven.

Basisgruppene kan også brukes til:
• gjensidig veiledning og idéutveksling mellom deltakerene
• trene på å anvende reflekterende team
• arbeid med teori, med utgangspunkt i egen praksis
• drøfting og bearbeiding av skriftlige oppgaver/prosjekter
• drøfting og bearbeiding av arbeid med nettverksmøter
• drøfting og bearbeiding av aktuell litteratur

Basisgruppene skal også fortrinnsvis brukes til den gruppebaserte praksisveiledning.

Egen praksis i ledelse av nettverksmøter
I løpet av studiet skal studentene delta i gjennomføring av minimum fire nettverksmøter og skal lede minst to av disse. I den forbindelse skal studentene også delta i 20 timer gruppebasert praksisveiledning ledet av godkjent veileder fra høgskolen. Studentene har selv ansvaret for anskaffelse av egnet veileder. Det forutsettes at denne veiledningen bekostes av arbeidsgiverne for de respektive studenter (se Avtale om ansvars- og oppgavefordeling mellom studentens arbeidsgiver og Høgskolen i Gjøvik ved videreutdanning i ledelse av nettverksmøter). Dette anses for å være en særdeles viktig del av studiet.

I undervisningsplanen er den totale rammen som er lagt for studentenes obligatorisk deltakelse i aktiviteter utenom den timeplanlagte undervisningen:

Gjennomføring av nettverksmøter ca. 20 timer
Gruppeveiledning i forbindelse med praksis 20 timer

Totalt 40 timer

Studentene må derfor, i søknad til arbeidsgiver om permisjon og ved personlig planlegging av studieåret, ta høyde for 40 timer utenom timeplanlagt undervisning.

Så langt det er gjennomførlig vil undervisningen som sådan ha et veiledningspreg gjennom at studentenes erfaringer og innspill anvendes i drøfting og teoriutvikling.

Det stilles krav om at deltakeren under hele studieforløpet arbeider med pasienter/brukere. Den enkelte arbeidsgiver må påse at rammer og forutsetninger er til stede i arbeidssituasjonen slik at deltakerne kan oppfylle intensjonene i studieplanen. Den tilrettelagte del av utdanningen foregår i vanlig arbeidstid, og ansatte bør ha lønnet permisjon i forbindelse med dette.

Kontinuitet og stabilitet er helt vesentlige pedagogiske prinsipper i denne type utdanning.

Vurderingsformer
Vurderingen i studiet gjennomføres dels som formativ og dels som summativ vurdering.

Den formative vurdering i studiet er knyttet til studentenes gjennomføring av studiekrav og dokumentasjon av studiearbeider i en lærings- og vurderingsmappe (portefølje). Hensikten her er primært knyttet til studentens læring, bevisstgjøring og strukturering. Innlevering av arbeider til mappen, skjer fortløpende etter frister som settes for de enkelte arbeidskrav.

Den summative vurdering i studiet tar utgangspunkt i studiekravene og studentenes dokumentasjon. Den består av skriftlige oppgaver som skal innleveres og vurderes. For å få studiet godkjent forutsettes det at studenten deltar på samlinger, basisgrupper og gruppeveiledning.

Videre må studenten ha fått godkjent gjennomføring av nettverksmøter på grunnlag av dokumentasjon i mappe. Den avsluttende eksamen og mappen må være bestått.

I forbindelse med den gruppebaserte semesteroppgaven og avsluttende eksamen gjennomfører fagansvarlig veiledningssamtale med hver basisgruppe.

Arbeidskrav
I studiet forutsettes skriftliggjøring av egne læringsmål, erfaringer og refleksjoner og at dette kobles til teori.

Studentene skal kontinuerlig dokumentere eget studiearbeid i mappe. Dokumentasjonen omfatter obligatoriske studiekrav som gjennomføres underveis i studiet. Studentenes skriftlige dokumentasjon danner utgangspunkt for både den gruppebaserte semesteroppgaven og den avsluttende eksamen.

All skriftlig dokumentasjon skal leveres elektronisk gjennom programmet ”ClassFronter” som studiet benytter og som studentene får opplæring i ved studiets begynnelse. Tilsvarende vil alle skriftlige kommentarer skje elektronisk. Dokumentasjon i mappe danner grunnlag for godkjenning av studentens gjennomføring av nettverksmøter og studiet som helhet. Mappen skal leveres til fastsatt dato.

Dokumentasjonen i mappen skal omfatte:
• Individuell læringsplan for studiet
• En selvbiografi
• Fire kunnskapslogger
• Tre prosjektlogger
• Skriftlig kommentar til de andre gruppenes semesteroppgaver
• Fem praksislogger
• Egenvurdering

En individuell læringsplan er en beskrivelse av ens forventninger og mål med videreutdanningen samt en plan for hvordan man skal nå disse målene. Den skal beskrivelse relevante erfaringer og forkunnskaper og antatt relevans av nettverksmøter for egen arbeidssituasjon. Studenten skal også utarbeide et tidsbudsjett med en strategi for hvordan man skal organisere studietiden mest effektivt.

En selvbiografi er en refleksjon rundt sin egen livshistorie og hvordan denne unike historien vil kunne påvirke ens praksis som nettverksmøteleder. Selvbiografien skal være personlig uten å være privat og studenten skal reflektere over hvor denne grensen går.

En kunnskapslogg er en liste over lest litteratur og oppsummeringer av denne samt referater og egne tanker og ideer knyttet til foredrag, forelesninger og andre aktiviteter. Målet er å gi studenten øvelse i å sammenfatte fagstoff, integrere stoffet i egne forståelsesrammer, utøve kildekritikk, og se relevansen av teori for praksis.

En prosjektlogg er en beskrivelse og konkretisering av studentens bidrag til og arbeid med semesteroppgaven og den gruppebaserte eksamensoppgaven. Den skal innholde egne refleksjoner knyttet til både gruppeprosess og de konkrete problemstillinger gruppen har fokus på.

En praksislogg skal ta utgangspunkt i egen arbeidssituasjon og tematisere studentens utvikling som terapeut. Innholdet kan variere fra en kritisk analyse av en bestemt problemstilling til en lekende assosiasjonsrekke rundt en løst formulert idé. Målet er å gi studenten øvelse i å ta andre perspektiver, tenke kreativt, resonnere logisk, og bli bevisst egne måter å oppfatte og bearbeide sine erfaringer.

En egenvurdering er en evaluering av egen måloppnåelse slik de ble satt fram i den individuelle læringsplanen. Det skal også innholde refleksjoner knyttet til videreutdanningen og i hvilken grad man har tilegnet seg den nødvendige kompetansen til å kunne lede nettverksmøter.

Skriftlige oppgaver som skal vurderes

Studentene skal levere følgende skriftlige oppgaver:

• Den avsluttende eksamensoppgave som leveres ved slutten av modul 5. Eksamen er et gruppearbeid utført av den enkelte basisgruppen. Formen på eksamensoppgave skal fortrinnsvis være en fagartikkel basert på prosjektet som ble beskrevet i den gruppebaserte semesteroppgaven levert i slutten av modul 3. Oppgaven skal omfatte minimum 5000 ord. Det skal også lages en poster og gruppen skal holde en posterpresentasjon innenfor en ramme på 1/2 time. Poster samt presentasjonen gis bokstavkarakter. Denne karakteren vektes med 10% i beregning av den endelige karakteren for studiet. Avsluttende eksamensoppgaven gis bokstavkarakter. Avsluttende eksamensoppgaven vektes med 50% i beregning av den endelige karakteren for studiet.

• Mappen leveres ved slutten av modul 5. Mappen er individuell. Det gis bokstavkarakter. Mappen vektes med 40% i beregning av den endelige karakteren for studiet.

Det vises for øvrig til Høgskolens retningslinjer for skriftlig arbeid.

Tekniske forutsetninger

Studiet er basert på at studenten har tilgang til pc og internett.

Emnetabeller

Emne

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
VIU8111 Videreutdanning i ledelse av nettverksmøter O 15 15
Sum: 15 15
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne