Innledning

Bruk av datateknologi er blitt en naturlig og helt nødvendig del av folks tilværelse både privat og i jobb/skole-sammenheng. De aller fleste av oss forblir rene brukere av disse løsningene, og nøyer seg med å anvende de nye spennende teknologiene. Har du derimot interesse av å bli en av dem som former og videreutvikler morgendagens IT-systemer er et Bachelor-studium innen Programvareutvikling et godt valg. Studentene vil sitte med etterspurt kompetanse og oppleve faglig utfordrende oppgaver i sin yrkeskarriere.

Datastudentene ved HiG har lenge vært blant landets ledende på utvikling av programvare. Dette har ført til at HiG-studenter, basert på sine hovedprosjekter, har vunnet den prestisjetunge Rosing-prisen for studenter tre ganger siden 2002. Næringslivet etterspør jevnlig programvareutviklere fra HiG. Med bakgrunn i denne utviklingen og den endringen datafaget har gjennomgått de siste ti år (dokumentert gjennom IEEE/ACMs Computing Curricula), har HiG etablert en egen 3-årig bachelorutdanning innen programvareutvikling.

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en 3-årig grunnutdanning der kandidatene tildeles graden Bachelor i programvareutvikling (engelsk: Bachelor of Science in Software Engineering). Etter endt studium er man kvalifisert til å jobbe med utvikling og vedlikehold av ulike typer programvare. Studiet går over seks semestre og gir totalt 180 studiepoeng. Hvert semester består av tre emner som undervises parallelt.

Studiet kvalifiserer til opptak ved IT-relaterte masterstudier. Siden hele studiet er bygd opp med utgangspunkt i internasjonale standarder for tre-årige laveregrads datautdanninger, er det også godt tilrettelagt for overgang til utenlandske mastergradsstudier.

Forventet læringsutbytte

En uteksaminert kandidat skal ha evne til å arbeide systematisk og analytisk med utvikling av nye og videreutvikling av eksisterende datasystemer. I studiet legges det vekt på å gi kandidatene et solid og generelt IT-faglig fundament, samtidig som det fokuseres på å skape holdninger til et yrkesliv preget av kontinuerlig læring innen et fagområde i sterk utvikling. I arbeidet med å nå målet om å utdanne gode programvareutviklere settes spesiell fokus på:

• Programmering – Utviklernes viktigste redskap er å kunne programmering. Forståelse for hvordan man skriver god og effektiv programkode kombinert med evne til å tolke og videreutvikle eksisterende kode står sentralt. Målet er å gi kandidatene grunnleggende og språkuavhengige ferdigheter innen strukturert og objektorientert programmering.
• Systemutvikling - For å bli i stand til å utvikle helhetlige og profesjonelle løsninger må kandidatene ha forståelse for hvordan man kjører hele prosessen fra en forretningsforankret ide til en ferdig integrert IT-løsning. Gjennom å kombinere teori med praktisk utvikling blir studentene i stand til å reflektere over alternative tilnærminger og anvende systematiske arbeidsformer innen systemutviklingsarbeid.

Studiet kvalifiserer kandidatene til yrker som systemutvikler, programvareutvikler, programmerer, IT-konsulent, web-utvikler eller systemarkitekt innen privat og offentlig sektor. Kandidatene blir kompetente til å fylle rollen som utviklingsressurs i større utviklingsprosjekter, samt å inneha rollen som prosjektansvarlig for utvikling og/eller innføring av mindre IT-systemer.

Nærlingslivsforankring:
I sitt avsluttende arbeid med Bachelor oppgaven vil studentene utføre et programvareutviklingsprosjekt for aktører i næringslivet. Prosjektarbeider for eksterne bedrifter gjennomføres også i enkelte emner gjennom studiet, i tillegg til at det gjennomføres ekskursjoner og gjesteforelesninger.

Målgruppe

Det stilles ikke krav om at du kan noe særlig om data på forhånd, siden dette opparbeides gradvis gjennom studiet. Selvfølgelig passer studiet for ungdom som tidlig har fattet en interesse for å utvikle programvare. Det understrekes likevel at studiet passer alle som tilfredsstiller opptakskravene og er motivert for å fordype seg i et spennende fagfelt der din rolle blir å bidra som brobygger mellom datateknologi og brukere.

Elever fra videregående skole med motivasjon for fagfeltet er en klar målgruppe, men studiet passer også folk som etter noen år i yrkeslivet har fattet interesse for utvikling av datasystemer og ønsker en grunnutdanning innen dette.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse med fordypning i 2MX, 2MY eller 3MZ (se Forskrift om opptak § 8 c).

Søkere som mangler fordypningen i matematikk kan søke opptak under forutsetning av at man gjennomfører høgskolens Forkurs i matematikk som starter noen uker før normal studiestart.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Enkelte emner er felles grunnlagsfag innen informatikk og realfag, mens øvrige emner er studiespesifikke. Programvareutvikling dreier seg om å lage dataprogrammer som er stabile, effektive og brukervennlige levert til rett tid og kostnad. En programvareutvikler må kunne analysere en bedrifts IT-behov og designe en arkitektur for løsningen som skal leveres. Utviklingen av et ferdig produkt består som oftest av programmering, bruk av programvarebiblioteker og integrering mot eksisterende løsninger.
Studiet har derfor hovedfokus på programmering og systemutvikling, men dekker hele spekteret fra tekniske til anvendelsesorienterte datafag. Datatekniskeemner som Datamaskinarkitektur og Operativsystemer skal gi forståelse for den underliggende teknologiske plattformen de ulike systemene kjøres på. Programmeringsferdighetene bygges gradvis opp gjennom hele studiet i emnene Grunnleggende programmering, Objektorientert programmering, Algoritmiske metoder og WWW-teknologi. Her skal studentene ha gode anvendelsesferdigheter samtidig med at de utfordres til å sette seg inn i ulike programmeringsspråk og utviklingsplattformer.

Parallelt med denne teknologiske tilnærmingen utvikles kandidatenes ferdigheter til også å se IT fra et anvendelsesorientert ståsted. Emnene Systemutvikling, Grafiske brukergrensesnitt, Informasjonsstrukturer og databaser, Innføring i informasjonssikkerhet og IT-ledelse gir de fremtidige utviklerne forståelse for IT fra brukernes og oppdragsgivernes ståsted.

Mot slutten av studiet brukes dette fundamentet til å fordype seg innen utvikling av helhetlig og profesjonelt anvendbar programvare. Emner som Objektorientert Systemutvikling og Programutvikling gir sammen med et stort avsluttende utviklingsprosjekt analytiske evner innen utvikling av løsninger. Dette omfatter så vel kravspesifisering og løsningsdesign som selve utviklingen av reelle applikasjoner med anvendelse av moderne utviklingsrammeverk.

20 studiepoeng er valgbare emner. Som fremtidige prosjektledere og budsjettansvarlige innen IT-prosjekter vil det være en stor fordel med økonomi- og ledelseskunnskaper. Vi anbefaler derfor emner som Økonomistyring, Statistikk og Kvalitetsledelse eller Ledelse med arbeidslivsjus. Studentene vil også kunne velge blant et rikholdig spekter av informatikkemner fra studiene Bachelor i Drift av nettverk og Datasystemer og Bachelor i Informasjonssikkerhet.

Emnebeskrivelse
For hvert av emnene som står i tabellen under er det utarbeidet en detaljert emnebeskrivelse. Denne gir en beskriver av mål og innhold i emnet. Av denne fremgår også om emnet bygger på bestemte forkunnskaper som for eksempel emner som er kjørt tidligere i studiet. Man finner emnebeskrivelsene på høgskolens hjemmesider.

Arbeids- og undervisningsformer:
I studiet er det lagt vekt på at studentene skal erfare et mangfold av arbeids- og undervisningsformer. Med bakgrunn i en uttalt målsetting om å gi studentene gode holdninger til videre læring etter endt studium, er det en fordel at studentene eksponeres for ulike undervisnings- og arbeidsformer. Gjennom studiet møter de de derfor såvel tradisjonelle undervisningsmetoder som studentaktive læringsformer basert på kvalitetsreformen for høyere utdanning. Studentene vil oppleve:

• Forelesninger
• Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
• Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veileder
• Ukeoppgaver
• Obligatoriske øvingsoppgaver
• Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
• Store utviklingsorienterte prosjektarbeider
• Selvstudium

I tilknytning til dette vil studentene også erfare ulike vurderingsformer som tradisjonelle dagseksamener, prosjektkarakterer, mappevurdering og kombinasjoner av disse. Detaljert informasjon om arbeids-, undervisnings- og evalueringsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Sensorordning
Det er angitt i den enkelte emnebeskrivelse hvilken sensurordning som benyttes. Den enkelte emneansvarlig har ansvar får at valg av sensurordning står i samsvar med karakteristika ved emnet. Bacheloroppgavene er underlagt ekstern sensur.

Sensorordning

I studiet blir det benyttet ulike evalueringsformer. Evalueringsformen er tilpasset emnenes egenart og omfang. Tabellen viser evalueringsformen og bruk av sensor i studiets emner.

Internasjonalisering

Det er tilrettelagt for at studentene kan velge å ta 3. eller 4. semester ved et internasjonalt universitet. Forutsetningen er at man finner et studiested som dekker de emnene som inngår i studieplanen det aktuelle semesteret. Tilrettelagt opplegg finnes for University of Wollongong, Australia, Edith Cowan University, Australia og South Dakota School of Mines and Technology, USA.