Innledning

For bedrifter og organisasjoner er effektiv kommunikasjon med kunder, samarbeidspartnere og myndigheter en nødvendighet for suksess. Denne informasjonsutvekslingen består i stadig større grad av bilder, video, lyd, trykksaker og hjemmesider på Internett, for det meste i digital form. Master i medieteknikk er et studium der studentene vil lære å beherske mange av de teknologiene som digitale medier forutsetter. Studentene blir dermed en viktig ressurs både for den tradisjonelle medieindustrien og for bedrifter og organisasjoner som ønsker å utnytte digitale medier på en fordelaktig måte. Studentene vil få være en del av den rivende utviklingen vi i dag ser innenfor digital kommunikasjon, presentasjon og lagring og vil etter endt studium ha en informatikktung dybdeforståelse og praktiske ferdigheter innen medieteknologi.

Studiet baserer seg på tre tre-dagers samlinger i semesteret slik at det er mulig å kombinere jobb med høgere grads studier så vel som å følge studiet fra distanse. Mellom samlingene vil det arrangeres workshops, diskusjonsgrupper og emnebaserte veiledninger både lokalt på campus og via Internett.

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et heltids høgere grads studium med 2 år normert studietid. Det finnes i tillegg en deltidsvariant av studiet for de som ønsker å bruke tre, fire eller fem år på gjennomføringen av studiet. Omfanget er 120 studiepoeng. Uteksaminerte studenter tildeles graden Master i medieteknikk. Studenter med ingeniørutdanning og et tilstrekkelig omfang dataemner som velger matematisk relaterte valgfag i løpet av masterstudiet, vil kunne søke om å få graden Master i teknologi (sivilingeniør), medieteknikk. Studiet kvalifiserer for opptak til videre doktorgradsstudier (PhD studier).

Forventet læringsutbytte

Etter endt studium skal studentene ha grundig innsikt og kunnskaper på høyt nivå om integrasjon og bruk av teknologier og verktøy for fremstilling, arkivering, og distribusjon av digitale medier. Studentene skal spesielt ha inngående forståelse og innsikt i de systemer og prosesser som inngår i produksjon av både nye og gamle medier. Selv om studiet har fokus på informatikk og grafisk teknologi, skal studenten i tillegg tilegne seg gode holdninger og forståelse om mediebransjen og dens utfordringer og muligheter (forretningsmessige, organisatoriske, økonomiske, juridiske, o.l.). Studentene skal videre få et grunnlag for å kunne delta i videreutvikling av medieteknikk som fagområde. Studenten skal gjennom fordypningsmoduler, prosjektoppgaver og masteroppgave spesialisere seg i minst ett område innen medieteknologi.

Anvendelse
Utdannelsen vil gjøre deg attraktiv for en rekke forskjellige jobber, blant annet innen:

• kreativt arbeid i avis, radio og TV med ansvar for tekniske løsninger,
• gjennomføring/ledelse av prosjekter for innføring av verktøy og systemer for grafikk, bilder, lyd og video,
• utvikling av medietekniske systemer,
• systemutvikling og programmering i utviklingsprosjekt for Internett,
• rådgiving vedrørende valg av medietekniske løsninger,
• undervisning og opplæring i digital medieteknologi,
• salg og markedsføring av innovative medietekniske produkter og
• forskning og utvikling.

Målgruppe

Studiet henvender seg til studenter med tidligere bachelorgradsutdanning innenfor fagområdet medieteknologi eller informatikk som ønsker å spesialisere seg innen utvikling, integrasjon og bruk av systemer for digitale medier.

Opptakskrav og rangering

Studiet tilbys som en toårig påbygning til en treårig bachelorgradsutdanning innenfor fagområdet medieteknologi eller informatikk. Studentene må ha minst 60 studiepoeng data-/informatikkemner, hvorav minst 10 studiepoeng innen databaser/informasjonsstrukturering, og minst 10 studiepoeng matematikk. For de som ikke har tilstrekkelig med informatikkemner tilbys hele eller deler av årsstudiet i medie- og informasjonsteknologi.

Dersom det melder seg flere søkere enn det er plass til, rangeres søkerne på følgende måte for opptak: Det beregnes en vektet gjennomsnittskarakter der alle karakterer på vitnemålet teller med. Vektingen skjer ut fra antall studiepoeng for hvert kurs. I tillegg gis det 4 poeng for fullført høgere grads studium, og 1 poeng (maksimalt 4 poeng) for hvert år med dokumentert medieteknisk arbeid.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

I studiets første år vil studentene på en vitenskaplig måte få grunnleggende medieteknisk kunnskap og forståelse. De vil lære de sentrale prinsippene for produksjon, bruk og lagring av digital tekst, bilder, lyd og video. De vil lære om utvikling av medieteknologiske komponenter og hvordan slike komponenter kan integreres til komplette, brukervennlige systemer for arkivering, gjenfinning og leveranse av digitale medier. Studentene vil dessuten få innsikt i å kunne vurdere organisasjons- og samfunnsmessige konsekvenser av den medieteknologiske utviklingen.

I andre studieår vil studentene arbeide med forståelsen for arbeidsflyt i digitale systemer og vil i selvvalgte fordypningsemner spesialisere seg innenfor videoprosessering, webteknologi, geografiske informasjonssystemer, fargevitenskap, spillteknologi og/eller elektronisk publisering. I tillegg vil de lære å analysere data og statistikk på høyt nivå og planlegge og gjennomføre medietekniske utviklingsprosjekter. Studiet vil i stor grad gi studentene praktisk erfaring i arbeid med medietekniske problemstillinger i form av prosjektarbeid og laboratoriebaserte øvinger.

Studiet gjennomføres seminarbasert. I løpet av et semester arrangeres det tre tre-dagers seminarer/workshops hvor viktige deler av pensum blir presentert og studentene vil sammen med fagmiljøet diskutere og drøfte problemstillinger og utfordringer innenfor fagområdet medieteknologi. Praktiske oppgaver som er avhengig av spesiallaboratorier vil legges til seminardagene. Mellom seminarene kan studentene velge selv hvordan de ønsker å arbeide - på HiG, i en bedrift, eller hjemmefra. Nødvendige ressurser vil gjøres tilgjengelig på Internett i tillegg til at det vil være mulighet for kontinuerlig veiledning og diskusjon med fagpersoner og medstudenter knyttet til studiet. Det kan i visse emner kjøres ordinære forelesninger mellom seminarene. Video fra forelesningen, presentasjoner eller tilsvarende vil da bli gjort tilgjengelig på web slik at de som velger å arbeide fra andre steder enn HiG får tilsvarende mulighet til å tilegne seg kunnskapen. For studenter som velger å studere på campus vil det tre dager hver uke være workshops hvor aktuelle temaer fra pensum blir drøftet og belyst.

Første studieår

Første studieår består av en rekke grunnlagsemner som sammen vil gi studentene i en solid og bred plattform for videre fordypning i ett eller flere av fagområdene. Emnene kan grovt sett deles inn i tre kategorier, farge-, bilde- og videoprosessering, elektronisk publisering og samfunn og forskning:

Farge-, bilde- og videoprossering

• Fargevitenskap
• Bildeanalyse og -prosessering
• Flermediale produksjonssystemer
• Koding og komprimering av mediedata

Elektronisk publisering

• XML- og webteknologier
• Databaser i elektronisk publisering
• Brukersentrert design

Samfunn og forskning

• Vitenskapelige metoder
• Mediemanagement og bedriftsutvikling

Andre studieår

I andre studieår vil studentene få mulighet til å fordype seg i et selvvalgt fordypningsemne i tillegg til å forberede seg til arbeidet med masteroppgaven:

• Digital arbeidsflyt
• Dataanalyse og statistikk
• Fordypningsprosjekt
• Forskningsprosjektplanlegging
• Masteroppgave

Fordypningsemner som tilbys er:

• Fargebildeteknologi
• Elektronisk publisering
• Videoprosessering
• Geografisk informasjonsteknologi
• Spillteknologi

I tillegg kan studentene velge et valgemne innenfor fagområdene medie-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tekniske forutsetninger

For de som velger å følge studiet på distanse vil det være nødvendig med en relativt ny datamaskin (maks 2-3 år) med internettilkobling. Studiet benytter seg i hovedsak av fri programvare, men i enkelte emner vil det være behov for kommersielle produkter som for eksempel MatLab.

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor:

• Flermediale produksjonssystemer
• Fargevitenskap
• Bildeanalyse og -prosessering
• XML- og webteknologier
• Brukersentrert design
• Mediemanagement og bedriftsutvikling
• Dataanalyse og statistikk
• Fordypningsprosjekt
• Databaser i elektronisk publisering
• Forskningsprosjektplanlegging
• Masteroppgave

En intern sensor:

• Fargebildeteknologi
• Elektronisk publisering
• Videoprosessering
• Geografisk informasjonsteknologi

Ekstern sensor sensurerer stikkprøver av eksamensoppgavene:

• Vitenskapelige metoder
• Digital arbeidsflyt

Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser:

• Koding og komprimering av mediedata

Internasjonalisering

Alle emner i studiet undervises på engelsk. Studiet tar opp internasjonale studenter som følger programmet på full tid og har hvert semester en antall utvekslingsstudenter som følger enkeltemner. Høgskolen har utvekslingsavtaler med et stort antall universiteter og høgskoler, som for eksempel Kungliga Tekniska Högskolan i Sverige, Hochschule Mittweida i Tyskland, Universität Paderborn i Tyskland, University of Malta, University of Pardubice i Tsjekkia, University of Granada i Spania, University of Joensuu i Finland og University of Saint-Etienne i Frankrike. Det legges til rette for at studenter som ønsker det, kan reise til utlandet i 2. studieår, enten for sin faglige fordypning og/eller for sin masteroppgave.