Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon -

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen representerer et vesentlig element i vårt dagligliv. Bygningene vi bor i og jobber i, veiene vi kjører på, flyplasser, jernbaner og havner, er produkter fra denne industrien. Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og restaurering av eksisterende bygg. Sektoren sysselsetter 180 000 mennesker i Norge, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

Gå direkte til emnetabell

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

Kravene til effektivitet og kvalitet tvinger virksomhetene til å fokusere på virksomhetsstyring og det nyeste fra den teknologiske utviklingen, samtidig som de er underlagt skjerpede miljømessige hensyn.

Studiet er spisset mot beregning av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsakelig for bygging av hus med forskjellig størrelse og funksjon. Men konstruksjonsprinsippene lar seg også anvende for broer, plattformer og andre byggverk.

Studiet kombinerer tradisjonell læring med ekskursjoner, bedriftsbesøk, laboratoriearbeid m.m.

Følgende temaer blir behandlet spesielt:

  • Statiske beregninger (statikk og fasthetslære, styrkeberegning)
  • DAK (dataassistert konstruksjon; digitale arbeidstegninger i 3D)
  • Konstruksjonslære (lastberegning, dimensjonering av bærende konstruksjoner utført i materialene stål, betong og tre)

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Normert studietid er 3 år
  • Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet.
  • Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg, konstruksjon”
  • Studiet bygger på nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning (Følg link til rammeplan)

Forventet læringsutbytte

Ved fullført studium forventes studenten å kunne kombinere teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og kunne ta et bevisst ansvar for samspillet mellom byggteknologi, miljø, individ og samfunn.

Studenten skal ha:

  • Realfagskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt
  • Brede kunnskaper i de klassiske byggfagene, og dybdekunnskaper på minst ett spesialområde
  • Innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som ligger i de ulike byggtekniske utfordringene
  • Gode ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, forvaltning, drift og vedlikehold
  • En profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid, og se nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier
  • God evne til både selvstendighet og samarbeid, samt evne til å overføre kunnskaper og ferdigheter til nye problemstillinger
  • Forståelse for hvordan krefter og spenninger påvirker byggkonstruksjoner
  • Oppøvd kunnskap om dimensjonering av byggkonstruksjoner

Etter endt studium skal studentene kunne:

  • identifisere, formulere, planlegge og løse byggtekniske problemer på en systematisk måte for byggkonstruksjoner
  • ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
  • delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
  • utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
  • samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
  • se byggkonstruksjonsløsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng
  • forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet

Fullført studium vil kvalifisere til bl.a.:

  • Prosjektering/design av byggkonstruksjoner
  • Prosjektutvikling i nært samarbeid med andre disipliner innen byggfaget
  • Kontrollarbeid (ang. boliger og næringsbygg)

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 4. semester, dvs. våren i annen klasse, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

Yrkeshögskolan Sydväst Finland
Vilnius Technical University Litauen
Arkhangelsk State Technical University Russland
University of Newcastle upon Tyne Storbritannia
CERN Sveits
Högskolan Dalarna Sverige
North Dakota State University USA
South Dakota School of Mines & Technology USA
University of Wollongong Australia

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til planlegging, konstruksjon og beregning av byggverk. Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen byggfag rettet mot prosjektering av byggkonstruksjoner.

Opptakskrav og rangering

  • Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
  • Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, men har innslag av praksisstudier og ekskursjoner. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen.

Bedriften som læringsarena

Formålet med praksisdelen av studiet er at studenten skal

  • studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller i bedrifter
  • ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i praksisperioden:

  • studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
  • under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører i bedriften
  • samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang for læring i bedrift

Omfanget av dette blir 2-3 uker på byggeplass eller i direkte tilknytning til denne etter følgende fordeling på de enkelte år:

Semester Praksistype Omfang
Høst 1. år Observasjon på byggeplass 3 dager
Vår 1. år Ekskursjoner 3 dager
Høst 2. år Laboratoriearbeid 3 - 5 dager
Vår 2. år Ekskursjoner 3 dager

I tillegg kommer refleksjon og videre bearbeiding av erfaringer fra bedriftene.

Bacheloroppgaven kan også gjennomføres i bedrift.

Det skilles mellom veiledet observasjon i bedrift, ekskursjoner og laboratoriearbeid.

Observasjon i bedrift

Hensikten med observasjon er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjon menes at studenten deltar i ulike gjøremål i bedriften, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne delen vil studenten har en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til. Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.

Observasjon i bedrift vil inngå i emnet Byggteknikk i første semester.

Ekskursjoner

Hensikten med ekskursjoner er at studenten skal observere og få forklart hvordan arbeidet utføres på byggeplasser og i relevante bedrifter i nærområdet.

Ekskursjoner vil inngå i emnene Mekanikk i 2. semester, og i emnet Konstruksjonslære i 4. semester.

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder. Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier. Laboratoriearbeid vil inngå i emnet Materiallære i 3. semester.

Handlingspraksis

Formålet med handlingspraksis er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte bransjens krav til faglighet og effektivitet.Handlingspraksis innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet; et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse. Bedriftens veiledere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart.

Handlingspraksis kan inngå i bacheloroppgaven, evt. også i valgfrie emner i 3. skoleår.

Pedagogiske metoder

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Ved avslutningen av hver årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.

Oppbygning og innhold

Tabellen under viser navn og omfang m.m. for de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Emne STP 1H 1V 2H 2V 3H 3V
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50            
Matematikk 10 5 5          
Matematikk 15 5   5        
Matematikk 20 10     10      
Kvalitetsled. m/statistikk (5 stp. er tekniske fag) 5+5       10    
Fysikk 10   10        
Kjemi og miljø 10 5 5        
Datateknikk (inkl. i Byggteknikk + Landmåling for bygg) 5            
Samfunnsfag (15-20 stp) 15            
Økonomistyring 10     10      
Byggesak 5         5  
Tekniske fag (75-90 stp) 80            
Byggteknikk (observasjonspraksis, landmåling, tekniske løsninger, bygningsfysikk, tegning, DAK) (2,5 stp. datateknikk inngår) 12,5 +2,5 15          
Mekanikk 10   10        
Materiallære (lab, spenninger, betong, stål, tre, jord) 10 5   5      
Konstruksjonslære 1 10       10    
Konstruksjonslære 2 10         10  
Stål- og trekonstruksjoner 5           5
Statikk 5     5      
Landmåling for bygg (2,5 stp. datateknikk inngår) 7,5 +2,5       10    
Revit structure 5         5  
Valgemner (10-20 stp) 15         10 5
Bacheloroppgave (10-20) 20           20
Sum 180 30 30 30 30 30 30

Sammenheng mellom de tre byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

De to førstnevnte studiene vil være helt like de to første studieårene. Og i første studieår vil alle tre studiene være like. I tredje studieår vil alle studiene ha separate studieløp.

Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:

· Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse

· Kvalitetssikringssystemer og involvering

· Forskningsbasert undervisning

· Sensurordning

Kvalitetssikring

I det etterfølgende omtales de to sistnevnte punkter.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Gjennom emnet ”Kvalitetsledelse med statistikk” vil studentene lære en forskningsmetode, som skal anvendes i laboratoriearbeider i emnet ”Materiallære”.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur- og referansebruk.

Digital kompetanse

Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning angir at studiet skal inneholde minimum 5 stp datateknikk. I UFD`s skriv om rammeplan angis det at ” delemnet Datateknikk er en fellesbetegnelse for nødvendige verktøyfag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Relevante fagsammensetninger vil variere mellom studieretninger i ingeniørutdanningen, men bør i tillegg til rene datafaglige temaer også omfatte lover, regler og personvern. ” Videre er det i samme skriv angitt som læringsutbytte at ” Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap.”

Med dette som utgangspunkt innføres begrepet ”digital kompetanse”, og hvordan dette blir en viktig del av utdanningen. Med begrepet ”digital kompetanse” tas her utgangspunkt i Erstads (2005) tilnærming som angir ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I studiet vil dette bl.a. innebære at studentene aktivt må anvende sin digitale kompetanse til presentasjon av egne faglige meninger og dele dette med andre.

Digital kompetanse vil inngå overordnet gjennom hele studiet, men i følgende emner vil det være mer spesifikt omtalt:

Byggteknikk: Her innføres problemstillinger som hvordan utvikle egne faglige presentasjoner som gjennom internett kan deles med andre, lovverket knyttet til eierrettighetene av produsert materiale, anvendelse av digitale læringsobjekter (nettforelesninger – både synkrone og asynkrone), synkron veiledning ved bruk av webkonferanseverktøy og utvikling av egne webområder (hjemmesider).

BuildingSMART: Emnet omfatter både metode og bruk av dataverktøy for å lage såkalte ”intelligente” digitale modeller. Dette er modeller med omfattende og mangfoldig informasjon som kan brukes i utvikling av byggverk.

Bacheloroppgave: Digitale ferdigheter innen utvikling av egne websider videreutvikles sammen med avansert bruk av presentasjonsverktøy og tekstbehandling for rapportskrivning og muntlige presentasjoner.

Emnetabeller

1. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon 2008/2009

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
BYG2141 Materiallære O 5          
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
BYG1231 Byggteknikkk O 15          
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
REA2041 Fysikk O   10        
BYG1062 Mekanikk O   10        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

2. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon 2009/2010

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG2141 Materiallære O     5      
REA2051 Matematikk 20 - Matematiske metoder O     10      
SMF1042 Økonomistyring O     10      
BYG2042 Statikk O     5      
GEO1191 Grunnleggende landmåling 1 O       10    
BYG2052 Konstruksjonslære I O       10    
SMF2121 Kvalitetsledelse med statistikk O       10    
Sum: 0 0 30 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon 2010/2011

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG2182 Revit Structure O         5  
BYG3181 Byggesak O         5  
BYG3061 Konstruksjonslære II O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
BYG3071 Stål- og tre-konstruksjoner O           5
Valgemne, 5 st.p. V           5
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalte valgemner for de som planlegger å gå videre på en masterutdanning

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA3002 Matematikk 30 V         10  
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Øvrige anbefalte valgemner (2010 - 2011)

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG1321 Dagslys i bygninger V         5  
BYG3191 Entrepriserett V         5  
SMF1311 Teknisk Engelsk V         5  
BIM1001 Grunnleggende intelligent modellering V         10  
TEK2001 Elementmetoden V         10  
GEO1201 Grunnleggende landmåling 2 V         10  
BYG1251 Byggtermografering V           5
BYG3201 Konstruksjonslære III V           5
BYG1331 Universell utforming innendørs V           10
BYG2171 Geoteknikk V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner kan velges fritt blant alle emner som tilbys ved HiG, og det kan eventuelt også søkes om godkjenning for emner fra andre tilsvarende utdanningsinstitusjoner.