Bachelor i ingeniørfag - bygg, landmåling -

Innledning

Landmåleren er sentral i bygg- og anleggsprosjekter. Samtidig er kandidater med basiskunnskaper innen bygg- og anlegg kombinert med landmåling- og GIS-kompetanse svært ettertraktet i arbeidsmarkedet. Det utdannes altfor få med denne kompetansen i dag. Personer med slik spesialkompetanse kan i liten grad skaffes fra andre land på grunn av at denne kompetansen ikke finnes. Studiet forsøker derfor å fylle bransjens behov på dette området.

Gå direkte til emnetabell

Studiets faglige grunnlag og idégrunnlag

Hovedidéen er å kombinere grunnleggende byggemner med ulike geomatikkemner som landmåling, satellittmåling, GIS, 3D/ terrengmodeller og eiendomsjuss, slik at kandidaten ved endt studium har et godt utgangspunkt for å møte arbeidslivets spennende og ansvarsfulle oppgaver.

Studiets varighet, omfang og nivå

  • 3 år på fulltid.
  • Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet.
  • Studiet fører til graden ”Bachelor i Ingeniørfag, Bygg – Landmåling”.

Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning.
Se rammeplan:

Forventet læringsutbytte

Ved sluttført studium forventes studenten å ha:

  • En god balanse mellom matematisk-naturvitenskapelige fagkunnskap og teknisk fagkunnskap, jfr. emneoversikten i kapittel 7.
  • Brede basiskunnskap i byggfag og fordypningskunnskap innen landmålingsrelaterte fag.
  • Innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som ligger i de ulike byggetekniske utfordringene.
  • Gode kunnskaper innen IKT, satellittlandmåling og landmåling på bygg og anlegg. I tillegg skal kandidatene ha gode kunnskaper knyttet til nøyaktighetsvurdering og kvalitetssikring av ulike landmålingsarbeider – med spesiell relevans til bygg- og anleggsbransjen.
  • Gode ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, landmåling, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold.
  • God evne til selvstendighet og arbeid i grupper, samt evne til å kunne overføre kunnskaper og ferdigheter til nye beslektede problemstillinger.
  • Ha god evne til å systematisere, presentere både muntlig og skriftlig (rapporter) på en ryddig måte, samt føre dialog innen fagfeltets sentrale emner.

Fullført studium vil kvalifisere til arbeid innen bl.a.:

  • Bygg- og anlegg
  • Private kart- og oppmålingsfirmaer
  • Konsulentfirmaer, utstyrs- og programvareleverandører
  • Elverk (kartlegging, landmåling)
  • Oljeselskaper (navigasjon)
  • Offentlig virksomhet og forvaltning (Statens vegvesen, kommuner, Forsvaret)
  • Studiet kvalifiserer for et Masterstudium i geomatikk ved Universitetet i Lund, Sverige, og ved valg av full fordypning i matematikk også til masterstudium ved NTNU og UMB.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for utveksling med utenlandske studiesteder høstsemesteret i 3. klasse. Hovedprosjektet i vårsemesteret i 3. klasse kan også utføres i utlandet.

For tiden er dette

  • South Dakota School of Mines & Technology, USA og
  • University of Wollongong, Australia
  • University of Otago, New Zealand

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot en kombinasjon av ute og innearbeid på bygg- og anlegg, oppmålingsfirmaer, offshore, kommuner og andre offentlige etater.

Konkrete målgrupper kan være elever fra videregående skole med studieforberedende utdanningsprogram og tidligere allmennfaglig studieretning, samt personer fra arbeidslivet med tilsvarende realkompetanse. Personer med utdannelse fra teknisk fagskole og de som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning kan også søke under forutsetning av generell studiekompetanse.

Opptakskrav og rangering

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot en kombinasjon av ute og innearbeid på bygg- og anlegg, oppmålingsfirmaer, offshore, kommuner og andre offentlige etater.

Konkrete målgrupper kan være elever fra videregående skole med studieforberedende utdanningsprogram og tidligere allmennfaglig studieretning, samt personer fra arbeidslivet med tilsvarende realkompetanse. Personer med utdannelse fra teknisk fagskole og de som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning kan også søke under forutsetning av generell studiekompetanse.

Kvalitetssikring

Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:

  • Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
  • Kvalitetssikringssystemer og involvering
  • Forskningsbasert undervisning
  • Sensurordning

I det etterfølgende omtales de to sistnevnte punkter:

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte strukturen skal være synlig.

Gjennom flere av de landmålings- og kartbaserte emnene trekkes studentene inn i skolens pågående FoU-arbeider. Det finnes flere standarder for gjennomføring, dokumentasjon, presentasjon som benyttes i undervisningsopplegget.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur- og referansebruk.

Sensorordningen følger høgskolens retningslinjer, og varierer dermed mellom:

  • En intern sensor
  • En intern sensor og en ekstern sensor
  • To interne sensorer
  • Tilsynssensor

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter rammeplan for ingeniørutdanning, men har innslag av praksisstudier og utstrakt bruk av prosjektarbeid. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen.

Bygg- og anleggsplassen og interne forskningsprosjekter som læringsarena

Formålet med praksisdelen av studiet er at studenten skal

  • studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
  • få kunnskaper om byggingeniøryrket
  • lære relevant landmålingskunnskap og forskningsmetodikk i pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter ved institusjonen.
Semester Praksistype Omfang
Høst 1. år Observasjonspraksis i bedrift 3 dager
Vår 1. år Observasjonspraksis i bedrift 3 dager
Høst 2. år Landmåling (på Campus) Ca 3 uker
Vår 2. år Landmåling (på Campus/ i FoU-prosjekt) Ca 3 uker
Høst 3. år Landmåling (på Campus/ i FoU-prosjekt) 3 – 5 uker
Vår 3. år Hovedprosjekt (bacheloroppgave)  

Studiet har en viss mengde valgbare emner og mengden praksis/ laboratoriumarbeid for den enkelte student vil derfor variere noe.

Bacheloroppgaven kan også gjennomføres i bedrift.

Observasjonspraksis i bedrift
Hensikten med observasjonspraksis er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjonspraksis menes at studenten deltar i ulike gjøremål på byggeplassen, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne praksisdelen vil studenten ha en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til.

Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.

Observasjonspraksisen vil inngå i følgende emner:

Semester Praksistype Emne
Høst 1. år Observasjonspraksis i bedrift Byggteknikk
Vår 1. år Observasjonspraksis i bedrift Byggteknikk

Læring gjennom praksis i landmålingsrelaterte emner og deltagelse i FoU-arbeid

Studentene skal i flere av emnene koble læring til pågående og langsiktige FoU-prosjekter ved institusjonen eller i samarbeid med ulike bedrifter og etater.

Pedagogiske metoder

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Ved avslutningen av første årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.

Pedagogikken er i stor grad tilpasset moderne undervisningsmetoder (oppgaver, prosjekter, mappeoppgaver) og vektlegger selvstendig arbeid med mulighet for god faglig veiledning. Studiet bruker i stor grad markedsledende programvare.

Oppbygning og innhold

Første studieår har kun obligatoriske byggemner, mens spesialiseringen i landmålingsretning skjer fra høsten 2. året.

Studieopplegget tar utgangspunkt i samfunnets ønsker og behov og at opplegget kjøres med forpliktende samarbeid med offentlig og private fagmiljøer. Studentene trekkes gjennom undervisningen i stor grad mot pågående og spennende forskningsaktiviteter.

Studiet avsluttes med at studentene gjennomfører en selvstendig bacheloroppgave på 20 studiepoeng i samarbeid med en oppdragsgiver.

Tabellen under viser innhold, omfang og målsetning i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Emne STP 1H 1V 2H 2V 3H 3V
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50            
Matematikk 10 5 5          
Kjemi og miljø 10 5 5        
Matematikk 15 5   5        
Fysikk 10   10        
Matematikk 20 10     10      
Datateknikk (inkludert i landmålingsemner og diverse andre emner) 5            
Samfunnsfag (15-20 stp) 15            
Økonomistyring 10         10  
Juss 5       5    
Tekniske fag (75-90 stp) 80            
Byggteknikk (bedriftsbesøk, konstruksjonsprinsipper, tekniske løsninger, bygningsfysikk, tegning, DAK) (2.5 stp datateknikk inngår) 15 15          
Mekanikk 10   10        
Materiallære (lab, spenninger, betong, stål, tre, jord) 5 5          
Landmåling instrument- og beregningslære *) 20     20      
Praktisk landmåling *) 15       15    
Terrengmodeller (3D) 10       10    
Satellittgeodesi videregående *) 10         10  
*) (inneholder statistikk og kvalitetsstyring)              
Valgfag (10-20 stp) 40         10 10
               
Stikking videregående 10         X  
GIS i arealplanlegging 10         X  
Byggesaksprosessen 10         X  
Matematikk 30 10         X  
Materiallære (lab, spenninger, betong, stål, tre, jord) 5         X  
DAK for bygg (3D) 5         X  
Vegbygging 10         X X
Kartlegging 5           X
Landmålingsanalyse 10           X
Teknisk infrastruktur (VAR, veg, energi, plan) 10         X X
Geodataplanlegging 10           X
Geoteknikk 10           X
Ledelse med arbeidslivsjuss 10           X
Bacheloroppgave (10-20) 20           20
Sum 180 30 30 30 30 30 30

Sammenheng mellom de fire byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr fire ulike studieprogram som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

Studiene bygger på en faglig grunnstamme som i vesentlig grad er lik de to første studieårene. I tredje studieår vil studiene har separate studieløp. Disse studiene, med unntak av Landmåling, vil være helt like de to første studieårene. Og i første studieår vil alle fire studiene være like. I tredje studieår vil alle studiene ha separate studieløp. Et annet alternativ til Landmålingsstudiet er i stedet å velge Bachelor i geomatikk som har mindre byggfag, men mer landmåling og GIS.

Emnetabeller

1. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, landmåling 2008/2009

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG1231 Byggteknikkk O 15          
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
BYG2161 Materiallære for landmåling O 5          
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
REA2041 Fysikk O   10        
BYG1062 Mekanikk O   10        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

2. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, landmåling 2009/2010

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA2051 Matematikk 20 - Matematiske metoder O     10      
GEO1181 Grunnleggende landmåling O     20      
GEO2271 Matrikkellære O       5    
GEO1211 Juss O       5    
GEO2281 Praktisk landmåling O       10    
GEO2121 Terrengmodeller O       10    
Sum: 0 0 30 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår Bachelor i ingeniørfag - bygg, landmåling 2010/2011

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
GEO3071 Satellittgeodesi, videregående O         10  
SMF1042 Økonomistyring O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Valgemne, 10 st.p. V           10
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG1321 Dagslys i bygninger V         5  
GEO1121 GIS Intro V         10  
BYG3121 Vegplanlegging V         10  
BYG3081 Byggesaksprosessen V         10  
GEO3061 Stikking, videregående V         10  
REA3002 Matematikk 30 V         10  
GEO2151 Landmålingsanalyse V           10
BYG1331 Universell utforming innendørs V           10
SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss V           10
BYG2171 Geoteknikk V           10
Sum: 0 0 0 0 10 10
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne