Innledning

Landmåleren er sentral i bygg- og anleggsprosjekter. Samtidig er kandidater med basiskunnskaper innen bygg- og anlegg kombinert med landmåling- og GIS-kompetanse svært ettertraktet i arbeidsmarkedet. Det utdannes altfor få med denne kompetansen i dag. Personer med slik spesialkompetanse kan i liten grad skaffes fra andre land på grunn av at denne kompetansen ikke finnes. Studiet forsøker derfor å fylle bransjens behov på dette området.

Gå direkte til emnetabell

Hovedidéen er å kombinere grunnleggende byggemner med ulike geomatikkemner som landmåling, satellittmåling, GIS, 3D/ terrengmodeller og eiendomsjuss, slik at kandidaten ved endt studium har et godt utgangspunkt for å møte arbeidslivets spennende og ansvarsfulle oppgaver.

Link til rammeplan for ingeniørutdanning

Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Bachelorutdanning er et 3-årig fulltidsstudium. Dette studiet er et deltidsstudium med studietid normert til 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Studiet fører til graden Bachelor i Ingeniørfag - bygg, landmåling.

Forventet læringsutbytte

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

• anvende matematisk-naturvitenskapelig fagkunnskap og teknisk fagkunnskap
• identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde
• beherske basiskunnskap i byggfag og fordypningskunnskap innen landmålingsrelaterte fag
• planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
• utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
• ha innsikt i og forståelse for hvilke oppgaver og roller som ligger i de ulike byggetekniske utfordringene
• ha gode kunnskaper innen IKT, satellittlandmåling og landmåling på bygg og anlegg. I tillegg skal kandidatene ha gode kunnskaper knyttet til nøyaktighetsvurdering og kvalitetssikring av ulike landmålingsarbeider – med spesiell relevans til bygg- og anleggsbransjen.
• Arbeide med Bygningssinformasjonsmodeller (BIM) og digitale tegninger
• ha gode ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, landmåling, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold.
• ha god evne til selvstendighet og arbeid i grupper, samt evne til å kunne overføre kunnskaper og ferdigheter til nye beslektede problemstillinger.
• ha god evne til å systematisere, presentere både muntlig og skriftlig (rapporter) på en ryddig måte, samt føre dialog innen fagfeltets sentrale emner.
• samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
• kommunisere effektivt med andre fagområder
• ta vare på kvalitetsbegrepet i aktuelle fagsammenhenger

Fullført studium vil kvalifisere til arbeid innen bl.a.:

· Bygg- og anlegg

· Private kart- og oppmålingsfirmaer

· Konsulentfirmaer, utstyrs- og programvareleverandører

· Elverk, kabelnettselskaper (kartlegging, landmåling)

· Oljeselskaper (navigasjon)

· Offentlig virksomhet og forvaltning (Statens vegvesen, samferdsel forøvrig, kommuner, Forsvaret med mer.)

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en byggingeniørutdanning med hovedvekt på landmåling rettet mot en kombinasjon av ute og innearbeid på bygg- og anlegg (entreprenør), oppmålingsfirmaer, offshore, kommuner og andre offentlige etater.

Konkrete målgrupper kan være personer med yrkeserfaring (realkompetanse) og/ eller eldre utdanninger. Personer med bakgrunn fra teknisk fagskole og/ eller mesterbrev, som nå ønsker en ingeniørgrad kan være et typisk eksempel.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

• Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
• Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
• For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
• Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter rammeplan for ingeniørutdanning, men har innslag av praksisstudier og utstrakt bruk av prosjektarbeid. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen.

Bygg- og anleggsplassen og interne forskningsprosjekter som læringsarena

Formålet med praksisdelen av studiet er at studenten skal

• studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
• få kunnskaper om byggingeniøryrket
• lære relevant landmålingskunnskap og forskningsmetodikk i pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter ved institusjonen.

Studiet har en viss mengde valgbare emner og mengden praksis/ laboratoriearbeid for den enkelte student vil derfor variere noe.

Bacheloroppgaven kan også gjennomføres i bedrift.

Observasjonspraksis i bedrift

Hensikten med observasjonspraksis er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjonspraksis menes at studenten deltar i ulike gjøremål på byggeplassen, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne praksisdelen vil studenten ha en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til.

Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.

Observasjonspraksisen vil inngå i følgende emner:

Læring gjennom praksis i landmålingsrelaterte emner og deltagelse i FoU-arbeid

Studentene skal i flere av emnene koble læring til pågående og langsiktige FoU-prosjekter ved institusjonen eller i samarbeid med ulike bedrifter og etater.

Pedagogiske metoder

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Ved avslutningen av første årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges.

Pedagogikken er i stor grad tilpasset moderne undervisningsmetoder (oppgaver, prosjekter, mappeoppgaver) og vektlegger selvstendig arbeid med mulighet for god faglig veiledning. Studiet bruker i stor grad markedsledende programvare.

Oppbygning og innhold
Første studieår har kun obligatoriske byggemner, mens spesialiseringen i landmålingsretning skjer fra høsten 2. året.

Studieopplegget tar utgangspunkt i samfunnets ønsker og behov og at opplegget kjøres med forpliktende samarbeid med offentlig og private fagmiljøer. Studentene trekkes gjennom undervisningen i stor grad mot pågående og spennende forskningsaktiviteter.

Studiet avsluttes med at studentene gjennomfører et selvstendig hovedprosjekt på 20 studiepoeng i samarbeid med en oppdragsgiver.

Kostnader
I tillegg til egne utgifter i forbindelse med samlinger og semesteravgift, kan det anslås utgifter til litteratur på 400 – 1000 kr pr emne, studentlisenser av fagprogramvare tilbys gjennom fagmiljøet.

Oversikten under viser innhold og omfang i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Sammenheng mellom de tre byggingeniørutdanningene ved HiG
Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram innen fleksibel ingeniørutdanning som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

Disse studiene, med unntak av Landmåling, vil være helt like de første studieårene.

Nettbasert utdanning

Nettstudenten
Studiet er tilrettelagt for at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Nettbasert læring

Utdanningen bygger på at nettet er den sentrale læringsarena for studenten. Her vil man finne all informasjon av både administrativ og faglig art, faglige artikler og oppgaver, verktøy for kommunikasjon og for innlevering av obligatoriske studentarbeider og eksamener. Studenten må selv holde seg orientert om ulike hendelser i studiet ved kontinuerlig å besøke læringsplattformen.

Det er derfor av avgjørende betydning at studenten på et tidlig tidspunkt tilegner seg ferdigheter og holdninger i bruk av nettet som læringsarena.

Veiledning

Veiledning blir tilbudt ved flere forskjellige metoder. Dette kan være både synkron og asynkron, ved teknologier som diskusjonsforum, prat (chat), webkonferanse etc.

Samlinger

En del av læringen vil måtte foregå i fysisk samkvem mellom lærer og student. Dette kan for eksempel være innlæring av holdningsbaserte forhold, ferdighetstrening som ved innøving av faglig software og laboratoriearbeid.

Generelt vil hvert enkelt emne innledes med en startsamling over 1 – 2 dager.

Emnetabellen under viser omfang av samlinger i de enkelte emner. (Antall samlingsdager for de enkelte emner er ikke endelig fastsatt enda, og tabellen må så langt leses kun som en indikasjon).

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Krav til obligatorisk deltakelse vil gjelde de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Kvalitetssikring
Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:

• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Kvalitetssikringssystemer og involvering
• Forskningsbasert undervisning
• Sensurordning

I det etterfølgende omtales de to sistnevnte punkter:

Forskni ngsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

Gjennom flere av de landmålings- og kartbaserte emnene trekkes studentene inn i skolens pågående FoU-arbeider. Det finnes flere standarder for gjennomføring, dokumentasjon, presentasjon som benyttes i undervisningsopplegget.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur- og referansebruk.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

• Tilgang til bærbar PC med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
• Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

• Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc).
• Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, men som stort sett tilbys som gratis studentlisenser i studietida.

Sensorordning

Oversikt over bruk av sensor : ( J = ekstern sensor periodisk, E = emnelærer, I = intern sensor, T = ekstern tilsynssensor)

Tilsynssensor benyttes ikke i studiet.

Internasjonalisering

Det kan legges til rette for utveksling med utenlandske studiesteder høst- eller vår-semestret 3. Året eller høstsemestret 4. året. Det er inngått avtale om utveksling av studenter for et semester med:

• "The School of Construction and the Environment of British Columbia" i Canada
• University of Otago, Dunedin i New Zealand
• University of Newcastle upon Tyne i England
• South Dakota School of Mines & Technology, USA
• University of Wollongong, Australia

Utveksling til andre utenlandske studiesteder er også mulig.