Innledning

En velfungerende teknisk infrastruktur er helt nødvendig for samfunnet. Teknisk infrastruktur handler om rør og kabler i og over bakken (vann, avløp, energi) og om veier og transport.

Gå direkte til emnetabell

Kompetanse innenfor vann og avløpsteknikk er etterspurt av konsulenter og offentlig forvaltning (kommune, fylke, stat). Det er et økende underskudd av kompetent arbeidskraft både innenfor overordnet planlegging og praktisk utføring. Avfallssektoren er i vekst, og private så vel som offentlige aktører trenger kompetanse. Kompetanse på planlegging og bygging av veg etterspørres både av de store aktørene innenfor bransjen og av konsulenter innenfor teknisk planlegging.

Det vil det være et kontinuerlig behov for fagfolk innenfor vann og avløp i årene som kommer, uavhengig av markedskonjunkturer ellers. (Vi må alltid ha vann og vi må alltid bli kvitt avløp - rørnett må legges og fornyes, vann må renses. Vi vil fortsette å produsere avfall, og vi må transportere oss selv og tingene våre...)

Dette er også bransjer hvor det er muligheter for internasjonalt arbeid.

Studiet er spesielt tilpasset for søkere som er i en jobbsituasjon innen bygg og anlegg, og bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Varighet
Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Omfang
Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet, noe som tilsvarer tre års heltidsstudier. Normert studieproduksjon for heltidsstudenten er dermed 60 studiepoeng pr år.

Nivå
Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Vann- og avløpsteknikk”. Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning .

Forventet læringsutbytte

Utdanningen skal gi studenten en faglig plattform innenfor teknisk infrastruktur. Dette gjøres ved å fokusere på teoretisk og praktisk kunnskap relevant for transport og behandling av vann og avløp, behandling av avfall og bygging av veger.

Typiske jobber vil være som prosjekterende, byggende, i drift, eller som bestiller av vann- og avløpstekniske løsninger, renovasjonstjenester eller veganlegg.

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

• anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi
• identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde
• spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte
• planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
• konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
• utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
• samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
• kommunisere effektivt med andre fagområder
• forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
• ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
• kunne delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
• se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng.

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot teknisk infrastruktur i form av vann- og avløpsteknikk, avfallshåndtering og vegbygging.

Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen byggfag rettet mot byggeplassen.

Samspillet mellom teori og praksis samt vektlegging av gode holdninger og helhet i gjennomføring vil stille krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sider ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

• Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
• Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
• For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
• Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Innledning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, men har innslag av praksisstudier. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen. Praksisstudiene er obligatoriske.

Bedriften* som læringsarena

Formålet med praksisdelen av studiet er at studenten skal

• studere, lære og praktisere byggingeniørfag innenfor vann, avløp, avfall og veg
• ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i praksisperioden:

• studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
• under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
• utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
• reflektere over og diskutere problemstillinger innenfor teknisk infrastruktur
• utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
• innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
• samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang for læring i bedrift

Læring i bedrift skal være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal minst 4 uker foregå ute i bedrift eller i direkte tilknytning til bedrift etter følgende fordeling på de enkelte år:

For studenter som allerede befinner seg i en jobbsituasjon der de daglige arbeidsoppgaver er innen byggfaget, vil læring på byggeplass omfatte bevisstgjøring av egne oppgaver i forhold til ingeniørens arbeidsfelt.

Dersom arbeidsoppgavene ikke er innen byggfaget, må studenten selv inngå avtale med egnet bedrift/etat for å gjennomføre læring i bedrift. Dette skal skje i nært samspill med høgskolens fagansvarlig.

* inkl. offentlige etater

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder.

Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.

I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Gjennom emnet ”Kvalitetsledelse/statistikk” vil studentene lære forskningsmetode, og dette skal anvendes i laboratoriearbeider i emnet ”Materiallære”.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.

Kostnader

I tillegg til egne utgifter i forbindelse med samlinger og semesteravgift, kan det anslås utgifter til litteratur på 400 – 800 kr pr emne, samt totalt 2 – 4 000 kr for fagprogrammvare.

Oppbygning og innhold

Tabellen under viser innhold, omfang og målsetning i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Nettstudenten

Studiet er tilrettelagt for at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Nettbasert læring

Utdanningen bygger på at nettet er den sentrale læringsarena for studenten. Her vil man finne all informasjon av både administrativ og faglig art, faglige artikler og oppgaver, verktøy for kommunikasjon og for innlevering av obligatoriske studentarbeider og eksamener. Studenten må selv holde seg orientert om ulike hendelser i studiet ved å kontinuerlig besøke læringsplattformen.

Det er derfor av avgjørende betydning at studenten på et tidlig tidspunkt tilegner seg ferdigheter og holdninger i bruk av nettet som læringsarena.

Veiledning

Veiledning blir tilbudt ved flere forskjellige metoder. Dette kan være både synkron og asynkron, ved teknologier som diskusjonsforum, prat (chat), webkonferanse etc.

Samlinger

En del av læringen vil måtte foregå i fysisk samkvem mellom lærer og student. Dette kan for eksempel være innlæring av holdningsbaserte forhold, ferdighetstrening som ved innøving av faglig software og laboratoriearbeid.

Generelt vil hvert enkelt emne innledes med en startsamling over 1 – 2 dager.

Tabellen under viser omfang av samlinger i de enkelte emner. (Antall samlingsdager for de enkelte emner er ikke fastsatt enda, og tabellen må så langt leses kun som en indikasjon)

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Krav til obligatorisk deltakelse vil gjelde de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

• Tilgang til bærbar PC/Mac med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
• Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

• Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc)
• Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.

Sensorordning

Oversikt over bruk av sensor (intern og ekstern): (J = Ja - ekstern sensor, E = emnelærer,

I = intern sensor. E og I betyr vanligvis det samme.)

Tilsynssensor benyttes ikke i studiet.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre ett semester ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette

• South Dakota School of Mines & Technology, USA og
• University of Wollongong, Australia