Innledning

Studiet er en videreutvikling av Bachelor i Industriell design og teknologiledelse (maskiningeniørstudiet). Studieprogrammet er tilpasset fleksibel ingeniørutdanning hvor mesteparten av studiet kan gjennomføres desentralisert og på nett.

Gå direkte til emnetabell

For å kunne skape produkter og prosesser trenger ingeniøren kunnskaper og kompetanse i konstruksjon og materialteknologi slik at resultatet holder mål. Ingeniøren skal også være i stand til å lede prosjekter og teknologivirksomheter slik at produktene kan realiseres.

Studiet er utviklet med forankring til regionens bedrifter. Læring i bedrift (LIB) fremholdes som et unikt opplegg i Norge, og oppfattes som en meget nyttig og lærerik metode for studentene. I LIB lærer studentene gjennom praksisarbeid i bedrifter og på laboratoriet i samspill med skolen.

Etterspørselen for uteksaminerte kandidater er etter skolens erfaring meget god. Mange kandidater fortsetter i bedrifter de har studert i under studietiden. Etter seksjonens erfaring får brorparten av kandidatene studierealterte stillinger.

Generelt vil uteksaminerte kandidater få jobber innen produksjon, kvalitetsansvarlig, dimensjonering, og dataassistert design. Kandidatene har et godt grunnlag for å kunne bekle leder- og mellomlederstillinger i produksjon- og tjenesteytende bedrifter, særlig i små og mellomstore bedrifter (SMB).

I studiet vektlegges spesielt 3 områder: ledelse av vareproduserende industri, materialteknologi og konstruksjon.

Studiet er forankret i fagseksjonen Teknologi og ledelse, Avdeling for ingeniørfag ved HIG. Fagseksjonen har også ansvaret for ØKAD (Bachelor i økonomi og ledelse), TDL Teknologi og ledelse og IDT (industriell design og teknologiledelse).

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet noe som tilsvarer tre års heltidsstudier. Normert studieproduksjon for heltidsstudenten er dermed 60 studiepoeng pr år.

Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag – Industriell design og teknologiledelse”.

Forventet læringsutbytte

Etter endt studium forventes det at kandidatene skal inneha kunnskaper og ferdigheter som gjør dem skikket til å dimensjonere, utvikle nye produkter og prosesser med fokus på verdiskapning og kostnadseffektivitet. Realfag kombinert med tekniske fag og samfunnsfag skal gi ingeniøren mulighet til å utvikle fremtidens produkter og prosesser, noe som bl.a. krever gode kunnskaper, evne til å utføre tekniske beregninger og evne til å kombinere ulike teknologiområder.

Ved sluttført studium skal kandidaten ha kunnskaper og ferdigheter innen:

1. Produktutvikling og beregningsgrunnlag (basis)
• Ingeniørmatematikk og fysikk
• Dataassistert design
• Produksjonsmetoder (produksjon i vareproduserende industri, snekkerverksted og metallverksted)
• Produksjonsvennlig utforming (utforming med tanke på hvordan produktet skal tilvirkes effektivt)
• Modelltilvirkning på laboratoriet med ivaretakelse av HMS
• Produktverifisering og utprøving i laboratoriet.
• Teamarbeid, kommunikasjon, presentasjon, anvendelse av den nordiske ledelsesmodellen.

2. Produktegenskaper og produktets sammenheng med omgivelsene
• Valg av materialer med basis i materialteknikk, designmaterialer og gjenbruk/resirkulering.
• Prosjektledelse med kreativ problemløsning (kreative tankeprosesser, grunder tankegang, jakten på de gode løsninger)
• Produktutvikling i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng
• Produktet som kommunikasjonsmedium (produktets og bedriftens identitet)
• Konseptutvikling (med basis i sammenhenger produktet skal inngå i)
• Grensesnittutforming med basis i designteori (ergonomi, kobling menneske og produkt)
• Praktisk prosjektledelse av utviklingsprosessen (prosjektering, kvalitetssikring, prosjektevaluering)
• Merkevarebygging, arbeidslivsledelse.
• Kvalitetsledelse og vitenskaplige metoder

3. Bruk av avanserte dataverktøy i designprosessen og tilvirkning av prototyper
• 3D-modellering, dataassistert design (Solid works, Catia)
• Styrkemodellering med elementmetoden
• Funksjonsevne og oppfyllelse av krav (verdianalyse)
• Teknologiledelse (effektiv ledelse av produksjonsbedrifter)
• Bruke faglig kompetanse til å gjennomføre selvstendige utviklingsprosjekt

Det forventes at uteksaminert kandidat har tilegnet seg kunnskaper og ferdighet som gjør dem skikket til å:
• Identifisere, formulere, planlegge og løse problemer på en systematisk måte innenfor sitt fagområde
• Ha balanserte og sunne holdninger til produkters og prosessers kvalitet
• Ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
• Se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng
• Kombinere praktiske ferdigheter med teoretiske kunnskaper og være bevisst på samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn
• Bruke faglige kilder, faglige metoder, følge lover og regelverk og standarder for planlegging, drift, vedlikehold og utvikling av bedrifter
• Kunne vurdere eget arbeid og kjenne sitt kompetanseområde
• Lede og drive prosesser, føre god dialog og kommunisere effektivt tverrfaglig.
• kunne lede prosjekter og teknologivirksomheter og dermed få teknologi til å fungere i en organisasjon
• Forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
• Samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver

Målgruppe

Målgruppen for dette studiet er selvstendige og arbeidsomme kandidater som er interessert i ingeniørarbeid innen produksjon og konstruksjon. Det er en fordel med bakgrunn og/eller yrkespraksis innen teknologi.

Studentgruppen vil normalt være sammensatt av søkere direkte fra videregående skole og studenter med mer erfaring og praksis.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

• Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i matematikk (3MX) og fysikk (2FY)
• Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
• For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
• Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet har fokus på kunnskaper og ferdigheter innen disse områdene:

• Konstruksjon:

Produkter formgis og bygges opp med bruk av DAK-program som SolidWorks. For å sjekke styrke utføres både manuelle beregninger og elementberegninger med bruk av program som ANSYS. Området dekkes av emner som Dataassistert design, Mekanikk, Produksjonsmetoder, Styrkeberegning, Elementmetoden og Design av dynamisk påkjente konstruksjoner.

• Materialteknologi:

(Omhandler stål, lettmetaller, plast og kompositter). Riktig valg av materiale er avgjørende for å kunne oppnå egenskaper som kreves av produktet (styrke, tyngde osv.) Området dekkes av emner som Materiallære, Styrkeberegning og Lettvekt design.

• Teknologiledelse:

(Optimal produksjon, prosess- og produksjonsledelse). Produktet skal produseres på en lønnsom måte. Det krever kunnskaper innen både teknologi og ledelse. Området dekkes av emner som Produksjonsmetoder, Prosjektledelse, Kvalitetsledelse og Teknologiledelse.

Første studieår

I første studieår får studentene grunnleggende ingeniør verktøy Dataassistert design (solid- og flatemodellering) I første studieår gis også et teoretisk grunnlag i matematikk og mekanikk. Dette er fordypning i realfag og gode metode verktøy som benyttes videre studiet.

Andre studieår

I andre studieår lærer studentene mer om materialer, fysikk og produksjonsteknikk som gir et godt grunnlag for materialvalg i prosessen. Ferdighetstrening i laboratoriearbeid og produksjonsmetoder gir ett grunnlag for å forstå hvordan produkter kan tilvirkes og læring i bedrift gir en oversikt over hvordan bedrifter organiseres.

Tredje Studieår

I tredje studieår legges det vekt på prosjektledelse, styrkeberegning og kvalitetsledelse med statistikk. I vårsemester kan det velges inntil 10 SP valgfag.

Fjerde Studieår

I fjerde studieår legges det vekt på teknologiledelse, elementmetoden, design av dynamisk påkjente konstruksjoner og bachelor oppgave. I teknologiledelse læres hvordan lede produserende næring effektivt. Teknologiledelse har fokus på produksjon, drift av produksjonssystemer og prosessledelse (Lean Manufacturing). Viktige tema er målstyring, kapasitet, lokalisering og layout, logistikk og materialflyt, overordnet planlegging og tidsplanlegging, ressursplanlegging, lean systems, etablering av produksjonsressurser, produksjonsforberedelse, ledelse av produksjons- og administrative prosesser.

I bacheloroppgaven gjennomføres et selvstendig og tverrfaglig prosjekt der studiets emner og metoder benyttes.

Samarbeid med næringslivet
Fagseksjonen har et nært samarbeid med regionale bedrifter og forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM/SINTEF). Det er tilrettelagt for at en del av opplæringen skal foregå i bedrift. Bedriftene benyttes som opplæringsarena, som premissgiver for oppgaver, som kompetanseutviklere og til å oppdatere faginnhold.

Læring i bedrift (LIB)

Fagseksjonen teknologi og ledelse er i Norge tildelt NHO pilot for å tilrettelegge en større del av utdanningen i bedrift. Studentene ved seksjonen må derfor være beredt på at dager eller perioder av studiet kan være ute i bedrifter. I hovedsak gjelder dette regionale bedrifter innen Raufoss Industripark, TotAl bedrifter, Moelvenkonsernet og for øvrig regionale bedrifter i Gjøvik/Toten området. Ved læring i bedrift får studentene mulighet til å lære hvordan teknologibedrifter organiseres i det daglige.

Det gis mulighet til å være ute i desentraliserte bedrifter i flere emner: LIB (Læring i bedrift), laboratoriearbeid, produksjonsmetoder, utviklingsprosjekt, industriprosjekt LIB, teknologiledelse og avsluttende Bachelor oppgave.

Kostnader

I tillegg til egne utgifter i forbindelse med samlinger og semesteravgift, kan det anslås utgifter til litteratur på 400 – 800 kr pr emne, samt totalt 2 – 4 000 kr for fagprogrammvare.

Oppbygning og innhold:

Tabellen under viser innhold, omfang og målsetning i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Nettbasert utdanning

Nettstudenten
Studiet er tilrettelagt for at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Nettbasert læring
Utdanningen bygger på at nettet er den sentrale læringsarena for studenten. Her vil man finne all informasjon av både administrativ og faglig art, faglige artikler og oppgaver, verktøy for kommunikasjon og for innlevering av obligatoriske studentarbeider og eksamener. Studenten må selv holde seg orientert om ulike hendelser i studiet ved å kontinuerlig besøke læringsplattformen.

Det er derfor av avgjørende betydning at studenten på et tidlig tidspunkt tilegner seg ferdigheter og holdninger i bruk av nettet som læringsarena.

Veiledning
Veiledning blir tilbudt ved flere forskjellige metoder. Dette kan være både synkron og asynkron, ved teknologier som diskusjonsforum, prat (chat), webkonferanse etc.

Samlinger
En del av læringen vil måtte foregå i fysisk samkvem mellom lærer og student. Dette kan for eksempel være innlæring av holdningsbaserte forhold, ferdighetstrening som ved innøving av faglig software og laboratoriearbeid.

Generelt vil hvert enkelt emne innledes med en startsamling over 1 – 2 dager.

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.

Krav til obligatorisk deltakelse vil gjelde de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

• Tilgang til bærbar PC/Mac med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
• Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

• Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc)
• Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.

Internasjonalisering

Kandidater kan alternativt få tilrettelagt for at studier i utlandet 7. semester, det er også mulig med forlengelse til og med 8. semester etter avtale (Bacheloroppgave). Fagseksjonen har blant annet hatt studenter i Tyskland (FhS Fachhochschule Schmalkalden), Australia (Wollong), USA (South Dakota School of Mines and Technology i Rapid City i South Dakota, USA Rapid City) og fagseksjonen har hatt studenter som gjennomfører Bacheloroppgave tilknyttet forskningsmiljøet CERN Student Programmes (forskningsmiljøet i CERN ligger på den Fransk-Sveitsiske grensen).
Seksjonen teknologi og ledelse etablerte i 2007 et tettere utvekslingssamarbeid med University of Coventry i England.