Innledning

Studiet teknologidesign og ledelse har et meget godt samarbeid med regionens bedrifter. Læring i bedrift (LIB) fremholdes som ett unikt opplegg i Norge og oppfattes som en meget nyttig og lærerik metode for studentene. I LIB lærer studentene gjennom praksisarbeid i bedrifter og på laboratoriet i samspill med skolen.

Gå direkte til emnetabell

Bakgrunn for studiet

Selve studiet teknologidesign og ledelse er utviklet for å dekke bedrifters behov til å utvikle og designe nye produkter i tråd med samfunnets behov. Det er også ett stort behov for å kunne lede produksjonsprosessene på en fremdragende måte. Studiet er utviklet sammen med forskningsmiljøet ved Raufoss industripark og TotAl gruppen (regionale bedrifter). Formålet med studiet er å utdanne kandidater som kan bistå bedriftene å møte morgendagens utfordringer innen produktformgiving og kontinuerlig forbedring av prosessene.

Figur ledelse av samspill mellom produktformgiving og produksjonsvennlig prosess. Figuren skal vise at teknologidesign og ledelse er både design av ett produkt og styring av prosessene frem til ferdig produksjon av produktet.

Etterspørsel

Etterspørselen for uteksaminerte kandidater er etter skolens erfaring meget god. Mange kandidater fortsetter i bedrifter de har studert i under studietiden. Etter seksjonens erfaring får brorparten av kandidatene studierealterte stillinger. Typiske eksempel på stilling fra siste kull er:

• Teknisk designer
• Kvalitetsleder
• Konstruktør (dataassistert design)
• Møbeldesigner
• Utviklingsfunksjonær innen bildelproduksjon.

Generelt vil uteksaminerte kandidater få jobber innen formgiving, produktutvikling, prosesstyring, kommunikasjon og merkevarebygging i teknologibedrifter. Kandidatene har ett godt grunnlag for å kunne bekle leder og mellomleder stillinger i produksjon og tjenesteytende bedrifter, særlig i små og mellomstore bedrifter (SMB).

Forankring til fagmiljøer

TDL studiet er forankret i fagseksjonen teknologi og ledelse, avdeling for ingeniørfag ved HIG. Fagseksjonen har også ansvaret for ØKAD (Bachelor i økonomi og ledelse) og IDT (industriell design og teknologiledelse). TDL studiet har 6 felles emner med Bachelor i økonomi og ledelse og 4 felles emner med IDT. Flere felles emner kan velges som valgfag.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studietid er normert til 3 år fulltid og studiet er en grunnutdanning på bachelor nivå (lavere nivå).

Studiet gir 180 studiepoeng og fører fram til graden Bachelor i teknologidesign og ledelse.

Studiet er i stor grad tilpasset næringslivets behov og følger ingen nasjonal rammeplan. Det poengteres at studiet ikke baserer seg på fordypning i realfag og gir derfor ikke grunnlag i styrkebergning av produkter/konstruksjoner (dette er forbeholdt IDT ingeniørene).

I stedet får kandidatene en profesjonsutdanning i design i kulturell, estetisk og samfunnsmessig perspektiv der anvendelse av teknologiske verktøy inngår.

Forventet læringsutbytte

Etter endt studium forventes det at kandidatene skal inneha kunnskaper og ferdigheter som gjør dem skikket til å designe og utvikle nye produkter og prosesser med fokus på verdiskapning og kostnadseffektivitet.

Ved sluttført studium skal kandidaten ha kunnskaper og ferdigheter innen:

1. Produktutvikling, god design og bedriftsforståelse (basis)

• Idéutvikling, ide formidling med frihåndstegning,
• Skisseteknikk, estetikk, fargelære og bruk av farger
• Formgiving (kunne forme produkter selv)
• Produksjonsmetoder (produksjon i vareproduserende industri, snekkerverksted og metallverksted)
• Produksjonsvennlig design (design med tanke på hvordan produktet skal tilvirkes effektivt)
• Modelltilvirkning på laboratoriet med ivaretakelse av HMS
• Produktverifisering og utprøving i laboratoriet.
• Bedrift, forretningssystemer og bedriftorganisering.
• Teamarbeid, kommunikasjon, presentasjon, anvendelse av den nordiske ledelsesmodellen.
• Kommersialiseringstankegang i designprosessen, markedsforståelse, hvordan kommersialisere et produkt og en tjeneste.

2. Produkt egenskaper og produktets sammenheng med omgivelsene

• Valg av materialer med basis i materialteknikk, designmaterialer og gjenbruk/resirkulering.
• Prosjektledelse med kreativ problemløsning (kreative tankeprosesser, grunder tankegang, jakten på de gode løsninger)
• Produktutvikling i en samfunnsmessig og kulturell sammenheng
• Produktet som kommunikasjonsmedium (produktets og bedriftens identitet)
• Konseptutvikling (med basis i sammenhenger produktet skal inngå i)
• Grensesnittutforming med basis i designteori (ergonomi, kobling menneske og produkt)
• Praktisk prosjektledelse av designprosessen (prosjektering, kvalitetssikring, prosjektevaluering)
• Merkevarebygging, arbeidslivsledelse.
• Kvalitetsledelse og vitenskaplige metoder

3. Bruk av avanserte dataverktøy i designprosessen og tilvirkning av prototyper

• 3D-modellering, dataassistert design (Solid works, Catia)
• 3D-animasjon
• Reverse engineering, 3D digitalisering av modeller - redesign av datamodell.
• Rapid prototyping (3D printing).
• Funksjonsevne og oppfyllelse av krav (verdianalyse)
• Teknologiledelse (effektiv ledelse av produksjonsbedrifter)
• Design av en komponent, et system eller en prosess etter spec. for å oppnå spesifiserte resultater
• Bruke faglig kompetanse til å gjennomføre selvstendige utviklingsprosjekt

*her inngår ikke styrkemodellering med elementmetoden

Det forventes at uteksaminert kandidat har tilegnet seg kunnskaper og ferdighet som gjør dem skikket til å:

• Identifisere, formulere, planlegge og løse problemer på en systematisk måte innenfor sitt fagområde
• Ha balanserte og sunne holdninger til produkters og prosessers kvalitet
• Ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
• Se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng
• Kombinere praktiske ferdigheter med teoretiske kunnskaper og være bevisst på samspillet mellom teknologi, miljø, individ og samfunn
• Bruke faglige kilder, faglige metoder, følge lover og regelverk og standarder for planlegging, drift, vedlikehold og utvikling av bedrifter
• Kunne vurdere eget arbeid og kjenne sitt kompetanseområde
• Lede og drive prosesser, føre god dialog og kommunisere effektivt tverrfaglig.
• Presentere, selge og profilere ideer/produkter
• Forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
• Samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver

Målgruppe

Målgruppen for dette studiet er selvstendige og arbeidsomme personer som er interessert i:

Estetisk design og produktutvikling

Teknologi for å lage produkter.

Ledelse av mennesker og samarbeid i team.

Det er en fordel med bakgrunn i tegning form og farge og/eller yrkespraksis.

Studentgruppen vil normalt være sammensatt av søkere direkte fra videregående skole og studenter med mer erfaring og praksis.

Opptakskrav og rangering

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Teknologidesign og ledelse tar for seg kjeden fra ide til ferdig produsert enhet og i første del av studiet tilegner studentene seg en basis i metode og bedriftslære. Tråden i teknologidesign og ledelse er videre forankret i praktisk ferdighetstrening med formgiving i laboratorie, produksjonsmetoder, skisse form og farge. Kommersialiseringstankegang bygges opp gjennom markedsføring og merkevarebygging.

I neste del av studiet etableres

• et grunnlag for formanalyse, det å se produktet i samfunnsmessig sammenheng
• et grunnlag for å lede designprosessen
• et grunnlag for bruk av moderne design verktøy og det å kunne gjøre ett selvstendig prosjekt der studiets emner og metoder benyttes.

Kandidater skal ha ett godt grunnlag for å se sammenhenger mellom produktdesign, ledelse og produksjonsprosesser.

Teknologidesign og ledelse er både design av ett produkt og styring av prosessene frem til ferdig produksjon av produktet.

Første studieår

I første studieår møter studentene grunnleggende verktøy og håndverksfag. Bedrifts- og forretningssystemer og læring i bedrift gir en oversikt over hvordan bedrifter organiseres. I første studieår gis også et teoretisk grunnlag i matematikk og statistikk. Dette er realfag og gode metode verktøy som benyttes videre studiet. Ferdighetstrening i laboratoriearbeid og produksjonsmetoder gir ett grunnlag for å oppnå produksjonsvennlig design. I det designrettede emnet skisse, form og farge lærer studenten analytisk frihåndstegning som redskap i observasjon, analyse og gjengivelse av tredimensjonal form og rom. Studenten får også praktisk erfaring med de forskjellige formbegrepene - hva de betyr, og hvordan de kan ha anvendelse. Studenten lærer å være bevisst på hvordan mennesker ser og opplever farger. Tema i emnet skisse, form og farge er perspektivtegning, frihåndstegning av tredimensjonal form og rom, analytisk undersøkelse av karakter og egenskaper i objekter. Tegning som hjelpemiddel og metode i analyse og gjengivelse av objektenes geometriske oppbygging. Abstraksjon av lys og farge, fargers slektskap og relasjoner, fargespråk, fargesystematikk og samspill mellom farge og funksjon. Progresjonen i designprosessen er fra objekter med enkel form, struktur og farge, til objekter med høyere grad av kompleksitet. Et gjennomgående tema er undersøkelsen av -, og den analytiske tilnærmingen til rom og volum. Sentralt i denne undersøkelsen står "gjennomtegning". Objekter "gjennomskues" på en slik måte at formens indre struktur legges åpen for en analyse. Overflateegenskaper ved objektet, som farge, tekstur, virkninger av lys og skygge. Analytisk frihåndstegning vektlegges som hjelpemiddel både som forklarende tegning for studenten selv og som kommunikasjonsredskap med andre. Bevisstheten om form, formbegreper og formfenomener øves og erfares gjennom praktiske fysiske 3-dimensjonale formøvinger. Fargeteori gir en innføring i lys og farge, fargesystemet, fargesetting og fargeblandinger.

Andre studieår

I andre studieår lærer studentene mer om materialer og materialteknikk som gir et godt grunnlag for materialvalg i designprosessen. Studentene lærer ide stimulerende teknikker og videre hvordan prosjekter skal styres og gjennomføres i prosjektledelse med kreativ problemløsning. I 2 studieår går kandidaten fra håndtegnede skisser til teknisk tegning med dataverktøy, dette læres i emnet dataassistert design med solid og flatemodellering. Dataprogrammet som benyttes her er Solid Works.

I emnet FFF Fri form framstilling lærer studenten anvendelse av avanserte teknikker: rapid prototyping og reverse engineering. Studentene gies anledning til å utvikle ferdige modeller med seksjonens RP utstyr.

I emnet produkt design fokuseres det på forståelse av kultur og sammenhengene mellom produkt og marked. Betydningen av samspillet mellom formgivning, bruksaspektet og estetisk opplevelse. Studentene lærer brukerstyrt design, produktanalyse, redesign, brukerfunksjon og etablering av formgiver. Metoder ved utforming av produkter (analyser av eksisterende produkt(er), bruker aspektet, formrelatert til estetisk opplevelse og marked). Utarbeidelse av systematisk punkt analyse med forslag til produktfordeler/produktforbedringer.

Tredje Studieår

I tredje studieår legges det vekt på endringsledelse som tar for seg organisasjonskultur og forbedringsprosesser, teknologiledelse, valgfag og bachelor oppgave. I teknologiledelse fokuseres det på hvordan lede produserende næring effektivt. Teknologiledelse har fokus på produksjon, drift av produksjonssystemer og prosessledelse (Lean Manufacturing). Viktige tema er målstyring, kapasitet, lokalisering og layout, logistikk og materialflyt, overordnet planlegging og tidsplanlegging, ressursplanlegging, lean systems, etablering av produksjonsressurser, produksjonsforberedelse, ledelse av produksjons- og administrative prosesser.

I bacheloroppgaven gjennomføres et selvstendig og tverrfaglig prosjekt der studiets emner og metoder benyttes.

Samarbeid med næringslivet
Fagseksjonen har et nært samarbeid med regionale bedrifter og forskningsmiljøet ved Raufoss industripark (RTIM/SINTEF). Det er tilrettelagt for at en del av opplæringen skal foregå i bedrift. Bedriftene benyttes som opplæringsarena, som premissgiver for oppgaver, som kompetanseutviklere og til å oppdatere faginnhold.

Læring i bedrift (LIB)

Fagseksjonen teknologi og ledelse er i Norge tildelt NHO pilot for å tilrettelegge en større del av utdanningen i bedrift. Studentene ved seksjonen må derfor være beredt på at dager eller perioder av studiet kan være ute i bedrifter. I hovedsak gjelder dette regionale bedrifter innen Raufoss Industripark, TotAl bedrifter, Moelvenkonsernet og for øvrig regionale bedrifter i Gjøvik/Toten området. Ved læring i bedrift får studentene mulighet til å lære hvordan teknologibedrifter organiseres i det daglige. Det gies mulighet til å være ute i bedrifter i flere emner: LIB (Læring i bedrift), laboratoriearbeid, produksjonsmetoder, utviklingsprosjekt, industriprosjekt LIB, teknologiledelse og avsluttende Bachelor oppgave. En del av disse emnene er felles med ingeniør utdanningen IDT.

Pedagogiske metoder

Spesielt for studiet er anvendelsen av Læring i bedrift. For øvrig benyttes varierte pedagogiske metoder med tradisjonell undervisning, gruppe, individuelt arbeid, ferdighetstrening, praksissveiledning, laboratoriearbeid, selvstudie og nettbasert læring. Studiet anvender i stor grad prosjekter som arbeidsform.

Prosjektarbeid

Et prosjekt (Grenseoverskridende design) inkluderer et opphold i Garpenberg (Sverige), der studenter fra flere høgskoler i Norge og Sverige deltar, og er samlet til å gjennomføre designprosjekter etter bestilling fra svenske bedrifter (UNISKA samarbeid med Högskolan Dalarna og Karlstad Universitet, Sverige).

Studentene vil kunne jobbe i laboratoriet med sine prosjekter som ofte er praktisk utviklingsarbeid.

Studiets særegenhet og avgrensning til beslektede studium ved seksjonen
TDL skiller seg fra andre studier som det beslektede ingeniørstudium IDT og økonomi ledelse studium ØKAD med egne designfag og egne designverktøy fag. I studierettede designfag vektlegges formanalyse og formgiving med praktisk ferdighetstrening, kulturforståelse og produktdesign som kommunikasjonsform. Bachelor i teknologidesign og ledelse er tilrettelagt for kandidater med generell studiekompetanse, likevel har studiet har også egne studierettede tekniske fag som benytter avanserte dataverktøy. Her nevnes spesielt fri form fremstilling (rapid prototyp maskiner) og reverse engineering. Det gies helst bedriftsrelaterte oppgaver (ikke skoleoppgaver men oppgaver ønsket av bedrifter) gjerne som ledd i utviklingsprosjekter. Dette gir bedriftsrelatert spisskompetanse og en unik fordypning innen bruk av disse verktøyene.

Videre studier
Studentene er kvalifisert for opptak til bredde mastergradsstudier og noen fordypnings mastere blant annet har seksjonen avtale med University of Coventry der uteksaminerte kandidater er kvalifisert masterstudie i product design. (se forøvrig avsnitt om internasjonalisering)

Studiets emnesammensetning og organisering er vist i vedlagte emneoversikt. Alle emnene som er listet i det etterfølgende har en detaljert beskrivelse. Denne inneholder mål, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler

Tabell med emner fordelt på samfunnsfag og tekniske fag
Tabellen under viser de enkelte emner som inngår i studieprogrammet.
Tabellen er bygd opp for å vise hvordan fordelingen er mellom samfunnsfag og tekniske fag. Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen

Kvalitetssikring
Kvalitetsnivået i studiet bygger på følgende pilarer:
• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Godkjent kvalitetssystem*
• Forskningsbasert undervisning
• Sensorordning
• Kontinuerlig forbedringsarbeid som involverer studenter, ansatte og næringsliv.
• Aktivt bruk av samarbeidspartnere i industri og næringsliv til utvikling og revidering av emner og studieplan.

* HiG var en av de første høgskoler som fikk sitt kvalitetssystem godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til å delta i FoU prosjekter og selv gjennomføre enkle FoU-arbeider.

Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, litteratur og referansebruk. I siste studieår skal studentene gjennomføre en avsluttende Bachelor prosjektoppgave der hovedelementene fra utdanningen inngår.

Oversikt fordeling mellom samfunnsfag og tekniske fag.

Valgfag lagt inn i studieprogrammet er samfunnsfag,

Tekniske forutsetninger

Det forutsettes at studenten har tilgang på en bærbar PC med standard programvare (Word, Excel, power point), trådløst nettverkskort og tilgang på internett-tilkobling. Det forutsettes også at studenten har hode sett med høytalere med USB kontakt og mini jack (lydkort tilkopling). PC bør ha internminne på minst 512 Mb og god lagringskapasitet minst 50Gb for innleggelse av programmer benyttet i dataassistert design og nettbasert undervisning. I emnet laboratoriearbeid forutsettes det at studenten har og benytter godkjent verneutstyr.

Studiet er tilrettelagt for at en del av opplæringen kan foregå i bedrift, der det ikke kan benyttes kollektiv transport forutsettes det at studenten har mulighet til å benytte eget fremkomstmiddel.

Sensorordning

Internasjonalisering

Femte semester er det tilrettelagt for at studenter kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave). Fagseksjonen har blant annet hatt studenter i Tyskland (FhS Fachhochschule Schmalkalden), Australia (Wollong), USA (South Dakota School of Mines and Technology i Rapid City i South Dakota, USA Rapid City) og fagseksjonen har hatt studenter som tar Bachelor oppgave tilknyttet forskningsmiljøet CERN Student Programmes (forskningsmiljøet i CERN ligger på den Fransk - Sveitsiske grensen).

Seksjonen teknologi og ledelse etablerte i 2007 ett tettere utvekslingssamarbeid med University of Coventry i England. Formålet er å tilrettelegge for engelske studenter sammen med RTIM på Raufoss og tilrettelegge for bachelor og master studenter fra HIG innen produktdesign, bildesign og transportdesign. Bedriftene konkurrerer i et internasjonalt marked og kandidater som høster internasjonal erfaring i studiet er ansett som attraktive kandidater.