Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse Trinn I -

Innledning

Høgskolen i Gjøvik og Avdeling DPS, Ahus, har samarbeidet om utvikling av en videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse. Studiet sikter mot å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag og praksis innen nettverksarbeid med fokus på bedret samhandling, helhetlig tenkning og brukermedvirkning.

Nettverksmøter som intervensjon og behandlingsform er i stadig utvikling. Nettverksmøter har vært brukt i skoler, i helsesektoren, i sosialtjenesten, i barneverntjenesten, i kriminalomsorgen og i organisasjonsutvikling. Gjennom «Valdresprosjektet» 1999-2001, anvendte en prosjektgruppe nettverksmøter som terapiform innenfor psykisk helsearbeid. Siden har nettverksmøter blitt tatt i bruk ved flere DPS, blant andre, ved Jessheim-klinikken, og det er dannet et eget fagnettverk for bruk av nettverksmøter i Ahus-regionen. Erfaringer fra disse aktivitetene er med og danner grunnlaget for denne videreutdanning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er tilrettelagt som et deltidsstudium over 1 år.

Normert studietid er et år, det vi si en forventet studieinnsats på ca. 20 timer pr. uke. Det anbefales at arbeidsgiver tilrettelegger for dette ved for eksempel en studiedag i måned mellom de obligatoriske samlingene.

Studiet gir formell kompetanse 30 studiepoeng (ECTS) innen høgere utdanning.

Studiet er en videreutdanning med tilsvarende opptakskrav.

Det kreves minst 80% tilstedeværelse.

Forventet læringsutbytte

Studiet sikter mot å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag innen nettverks- og relasjonsarbeid for studenter med ulike bakgrunn.

Dette betyr konkret at studentene etter endt utdanning skal kunne:

• kunne identifisere og analysere prosesser i nettverksmøter
• forstå språkets og samtalens betydning for samhandling i terapi
• vurdere teori og metode på en kritisk og reflektert måte
• synliggjøre etiske vurderinger og valg for seg selv og andre
• se sin faglige virksomhet i en samfunnsmessig sammenheng
• gjennomføre og lede nettverksmøter på en faglig reflektert og troverdig måte
• reflektere over og videreutvikle sin egen måte å arbeide på.

Målgruppe

Studiet er en videreutdanning der målgruppen er blant annet helse- og sosialarbeidere, leger, psykologer og lærere. Studiet er tverrfaglig og tilsikter å imøtekomme behovet for kompetanseoppbygging i ledelse av nettverksmøter.

Opptakskrav og rangering

For ordinær opptak til Ledelse av nettverksmøter kreves minimum:

- Treårig fullført utdanning på høgskole-/ universitetsnivå eller tilsvarende
- Og to (2) års relevant yrkespraksis.

Det forutsettes at studenten skal delta i nettverksmøter i studieperioden.
Studiet er basert på at studenten har tilgang til pc og internett.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet gir en innføring i nettverks- og relasjonsarbeid som fokuserer på mellommenneskelig samhandling og de mulighetene som ligger i nettverksmøter. Nettverksmøtet er utviklet på bakgrunn av filosofi, sosiologi, nettverksteori, veiledningsteori og psykiatri.

Det legges hovedvekt på:

• hvordan nettverksmøter kan brukes som arena for læring, krisehåndtering, behandling og utvikling av brukerens, pårørendes og egen kompetanse
• hvordan nettverksmøter kan bidra til koordinert tverrfaglig samarbeid og videreutvikling av et helhetlig omsorgsnettverk
• hvordan nettverksmøter kan styrke brukerens medvirkning og mobilisere de ressursene som finnes i nettverket
• hvordan nettverksmøteledere kan bidra til at gruppeprosessene som finner sted i nettverksmøter fører til utvikling av gjensidige helsefremmende og mestringsskapende relasjoner.

Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å ta i bruk nettverksmøter for å møte ulike problemstillinger i sin hverdag. Det forventes at den enkelte student skal kunne formulere egne læringsmål og ha et aktivt forhold til disse.

Det legges vekt på å kunne tilby studenter gode læringsbetingelser i et læringsmiljø som bygger opp under de intensjonene som studiet er basert på. Det innebærer utstrakt bruk av studentaktive metoder som forutsetter skriftliggjøring av erfaringer, bruk av basisgrupper og andre gruppeformer, at arbeid i grupper utenom timeplanlagte samlinger betraktes som en forutsetning, at lærer/fagansvarlig fungerer som veileder og samtalepartner mer enn som underviser i tradisjonell forstand og at en benytter kvalifiserte og fortrinnsvis eksterne praksisveiledere til basisgruppene. Et nasjonalt nettverk for bruk av åpne samtaler i nettverksmøter er etablert og det er ønskelig at studentene deltar i dette nettverket.

I videreutdanningen for erfarne yrkesutøvere vektlegges ulike kunnskapsformer, og interaksjon mellom ulike typer kunnskap vil stå sentralt i studiet. Studentene bringer med seg kunnskap fra egen faglige yrkesutøvelse og veiledning. Gjennom teoretisk refleksjon over egne erfaringer utvides og nyanseres studentenes kunnskapsbase. Målet er at teori og nye erfaringer skal integreres i den personlige kunnskap hos den enkelte som følge av individuell og kollektiv refleksjon og dialog mellom studenter og lærere.

Undervisningen legger vekt på refleksjon over og utdyping av områder som vurderes som sentrale innenfor hvert emne. Hva som anses som sentralt kommer også til syne gjennom ressurslitteraturen knyttet til hvert emne.

Oppbygging
Studiet er delt inn i to emner, med en indre faglig progresjon og sammenheng. Det er til hvert emne knyttet arbeidskrav som skal være vurdert til godkjent innen gitte tidsfrister. Undervisningen vil foregå på samlinger á 3 dager ca. en gang i måned.

VIU8321 Introduksjon til nettverksarbeid trinn I (15 studiepoeng)
VIU 8321 vil gi studentene en grunnleggende oversikt over studentroller, rammer og hva studentene kan vente seg av hjelp og oppfølging fra Høgskolen. Sentralt vil være å få en innføring i arbeidsmetoder og læringsformer i studiet inkludert innhold, arbeids- og vurderingsformer. I tillegg vil emnet gi studentene en grunnleggende innføring i helsefilosofi, relasjonskompetanse, nettverkstenkning og kommunikasjonsprosesser. Sentralt vil være å få innsikt i nettverksmøters grunnlagstenkning gjennom å reflektere over de holdninger som ligger bak bruken av nettverksmøter. Gjennom arbeid med temaene i emnet skal studenten bli mer bevisst på eget menneske-, kunnskaps- og verdisyn og konsekvenser dette har for praksis.

VIU8331 Nettverksmøtet som metode trinn I (15 studiepoeng)  
VIU8331 vil gi studentene en grunnleggende innføring i nettverksmøtet som metode basert på andre terapeutiske tilnærminger. Studenten skal sette seg inn i de teoretiske og praktiske aspektene ved nettverksmøtene. Gjennom praksisveiledning, deltakelse i rollespill og arbeid med den gruppebaserte eksamensoppgaven skal studenten utvikle evnen til å se seg selv i samspill med andre.

Arbeidsmåter
Utvikling av kompetansen innen ledelse av nettverksmøter forutsetter at deltakerne får anledning til å delta i, planlegge og lede slike møter. Utprøving vil skje i aktiviteter studentene imellom, og gjennom studentenes praksis.

Studenten skal kritisk kunne reflektere og analysere egen praksis. Nyanserte refleksjoner over praksis krever at studentene får erfare nye sider av rollen som leder av nettverksmøter, og at de får tilgang til begreper og forståelsesmåter som har forklaringsverdi for den enkeltes praksis. Refleksjon skjer gjennom øvelser, oppgaver og veiledning i tilknytting til egen praksis, og ulike former for undervisning og drøftinger mellom studenter og lærere.

Samlinger
Ca. ni samlinger, á to-tre dager, vil bli arrangert i løpet av studiet. Arbeidsmåtene i samlingene vil variere mellom:
• forelesninger
• diskusjoner
• øvelser
• gjenforeningsaktiviteter
• bruk av film
• studentpresentasjoner av litteratur / teori
• rollespill med videoopptak

Basisgrupper
Basisgrupper er å forstå som faste grupper som består gjennom hele studiet. Basisgruppene består av ca. syv personer. Studentene danner selv basisgruppene i løpet av den første samling etter nærmere veiledning fra fagansvarlig.

Det er den enkelte basisgruppen som skriver den gruppebaserte semesteroppgaven og deretter gjennomfører det beskrevne prosjektet og skriver den avsluttende eksamensoppgaven.

Basisgruppene kan også brukes til:
• gjensidig veiledning og idéutveksling mellom deltakerne
• trene på å anvende reflekterende team
• arbeid med teori, med utgangspunkt i egen praksis
• drøfting og bearbeiding av skriftlige oppgaver/prosjekter
• drøfting og bearbeiding av arbeid med nettverksmøter
• drøfting og bearbeiding av aktuell litteratur

Basisgruppene skal også fortrinnsvis brukes til den gruppebaserte praksisveiledning.

Egen praksis i ledelse av nettverksmøter
I løpet av studiet skal studentene delta i gjennomføring av minimum tre nettverksmøter og skal lede minst en av disse. I den forbindelse skal studentene også delta i 10 timer gruppebasert praksisveiledning ledet av godkjent veileder fra høgskolen. Studentene har selv ansvaret for anskaffelse av egnet veileder. Det forutsettes at denne veiledningen bekostes av arbeidsgiverne for de respektive studenter (se Avtale om ansvars- og oppgavefordeling mellom studentens arbeidsgiver og Høgskolen i Gjøvik ved videreutdanning i ledelse av nettverksmøter). Dette anses for å være en særdeles viktig del av studiet.

Den totale rammen som er lagt for studentenes obligatorisk deltakelse i aktiviteter utenom den timeplanlagte undervisningen er:

  • Gjennomføring av nettverksmøter ca. 10 timer
  • Gruppeveiledning i forbindelse med praksis 10 timer
  • Totalt 20 timer

Studentene må derfor, i søknad til arbeidsgiver om permisjon og ved personlig planlegging av studieåret, ta høyde for 20 timer utenom timeplanlagt undervisning. Både deltakelse i nettverksmøter og gruppeveiledning er absolutte krav og studentene som ikke kan dokumentere dette gjennom sine praksislogger vil ikke bestå studiet. Så langt det er gjennomførlig vil undervisningen som sådan ha et veiledningspreg gjennom at studentenes erfaringer og innspill anvendes i drøfting og teoriutvikling.

Det stilles krav om at deltakeren under hele studieforløpet arbeider med pasienter/brukere. Den enkelte arbeidsgiver må påse at rammer og forutsetninger er til stede i arbeidssituasjonen slik at deltakerne kan oppfylle intensjonene i studieplanen. Den tilrettelagte del av utdanningen foregår i vanlig arbeidstid, og ansatte bør ha lønnet permisjon i forbindelse med dette. Kontinuitet og stabilitet er helt vesentlige pedagogiske prinsipper i denne type utdanning.

Vurderingsformer  
Vurderingen i studiet gjennomføres dels som formativ og dels som summativ vurdering.

Den formative vurdering i studiet er knyttet til studentenes gjennomføring av studiekrav og dokumentasjon av studiearbeider i en lærings- og vurderingsmappe. Hensikten her er primært knyttet til studentens læring, bevisstgjøring og strukturering. Innlevering av arbeider til mappen, skjer fortløpende etter frister som settes for de enkelte arbeidskrav.

Den summative vurdering i studiet tar utgangspunkt i studiekravene og studentenes dokumentasjon. Den består av skriftlige oppgaver som skal innleveres og vurderes. For å få studiet godkjent forutsettes det at studenten deltar på samlinger, basisgrupper og gruppeveiledning. Videre må studenten ha fått godkjent gjennomføring av nettverksmøter på grunnlag av dokumentasjon i mappe.

I forbindelse med den gruppebaserte semesteroppgaven og avsluttende eksamen gjennomfører studieprogramansvarlig veiledningssamtale med hver basisgruppe.

Arbeidskrav
I studiet forutsettes skriftliggjøring av egne læringsmål, erfaringer og refleksjoner og at dette kobles til teori. Studentene skal kontinuerlig dokumentere eget studiearbeid gjennom innlevering av logger. Dokumentasjonen omfatter obligatoriske studiekrav som gjennomføres underveis i studiet.

All skriftlig dokumentasjon skal leveres elektronisk gjennom læringsplattformen ”Fronter” som studiet benytter og som studentene får opplæring i ved studiets begynnelse. Tilsvarende vil alle skriftlige kommentarer skje elektronisk. Dokumentasjon i mappe danner grunnlag for godkjenning av studentens gjennomføring av nettverksmøter og studiet som helhet. Mappen skal leveres til fastsatt dato.

Dokumentasjonen i mappen skal omfatte:
• Den individuelle læringsplan (minst 500 ord)
• En selvbiografi (minst 500 ord)
• To kunnskapslogger (hver på minst 500 ord)
• To prosjektlogger (hver på minst 500 ord)
• Skriftlig kommentar til de andre gruppenes semesteroppgaver (hver på minst 200 ord)
• Tre praksislogger (hver på minst 250 ord)
• Seksten diskusjonsinnlegg (hver på minst 25 ord)
• Egenvurdering (minst 250 ord)

Den individuelle læringsplan  er en beskrivelse av ens forventninger og mål med videreutdanningen samt en plan for hvordan man skal nå disse målene. Den skal beskrive relevante erfaringer og forkunnskaper og antatt relevans av nettverksmøter for egen arbeidssituasjon. Som en del av planen skal studenten utarbeide et tidsbudsjett med en strategi for hvordan man skal organisere studietiden mest effektivt.

En selvbiografi  er en refleksjon rundt sin egen livshistorie og hvordan denne unike historien vil kunne påvirke ens praksis som nettverksmøteleder. Selvbiografien skal være personlig uten å være privat og studenten skal reflektere over hvor denne grensen går.

En kunnskapslogg  er en liste over lest litteratur og oppsummeringer av denne samt referater og egne tanker og ideer knyttet til foredrag, forelesninger og andre aktiviteter. Målet er å gi studenten øvelse i å sammenfatte fagstoff, integrere stoffet i egne forståelsesrammer, utøve kildekritikk, og se relevansen av teori for praksis.

En prosjektlogg  er en beskrivelse og konkretisering av studentens bidrag til og arbeid med semesteroppgaven og den gruppebaserte eksamensoppgaven. Den skal innholde egne refleksjoner knyttet til både gruppeprosess og de konkrete problemstillinger gruppen har fokus på.

En praksislogg  skal ta utgangspunkt i egen arbeidssituasjon og tematisere studentens utvikling som terapeut. Innholdet kan variere fra en kritisk analyse av en bestemt problemstilling til en lekende assosiasjonsrekke rundt en løst formulert idé. Målet er å gi studenten øvelse i å ta andre perspektiver, tenke kreativt, resonnere logisk og bli bevisst egne måter å oppfatte og bearbeide sine erfaringer.

Et diskusjonsinnlegg  er et innspill til en nettbasert faglig dialog i Fronter. Det kan være et innspill til evaluering av undervisning, teoretiske spørsmål eller utdypninger, refleksjoner som man ønsker tilbakemeldinger på, beskrivelse av en etisk dilemma, skildring av hvordan man har opplevd aktiviteter på samling, eller en konstruktiv kommentar til innlegg fra en medstudent, osv.

En egenvurdering  er en evaluering av egen måloppnåelse slik de ble satt fram i den individuelle læringsplanen. Det skal også innholde refleksjoner knyttet til videreutdanningen og i hvilken grad man har tilegnet seg den nødvendige kompetansen til å kunne lede nettverksmøter.

Arbeid som skal vurderes:

Den gruppebaserte semesteroppgaven leveres i slutten av VIU8321. Oppgaven gjennomføres av basisgruppen. Formen på oppgaven skal være en prosjektbeskrivelse som vil danne grunnlaget for prosjektet som gjennomføres i VIU8331. Gruppen utformer i samråd med fagansvarlig en problemstilling gruppen ønsker å arbeide med og en tittel på arbeidet. Semesteroppgaven skal omfatte minimum 1500 ord pr. gruppemedlem. Gruppen skal holde et framlegg innenfor en ramme på 1/2 time.

Den gruppebaserte avsluttende eksamensoppgaven som leveres ved slutten av VIU8331. Eksamen er et gruppearbeid utført av den enkelte basisgruppen. Formen på eksamensoppgave skal fortrinnsvis være en fagartikkel basert på prosjektet som ble beskrevet i den gruppebaserte semesteroppgaven levert i slutten av VIU8321. Oppgaven skal omfatte minimum 5000 ord. Avsluttende eksamensoppgaven gis bokstavkarakter. Avsluttende eksamensoppgaven vektes med 50% i beregning av den endelige karakteren for studiet.

Posteren skal presenteres ved den siste samlingen. Posterpresentasjonen er gruppebasert og skal holdes innenfor en ramme på 1/2 time. Poster samt presentasjonen gis bokstavkarakter. Denne karakteren vektes med 10% i beregning av den endelige karakteren for studiet.

Mappen leveres ved slutten av VIU8331. Mappen er individuell. Det gis bokstavkarakter. Mappen vektes med 40% i beregning av den endelige karakteren for studiet.

Tekniske forutsetninger

For å kunne følge utdanningen er det en forutsetning at studentene har tilgang til PC med internett–tilkobling.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
VIU8321 Introduksjon til nettverksarbeid trinn I O 15  
VIU8331 Nettverksmøtet som metode trinn I O   15
Sum: 15 15
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne