Bachelor i ingeniørfag - data -

Innledning

Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning. Studiets innhold følger dermed veletablerte og klart definerte rammer for faglig innhold. Studentene vil oppleve gode muligheter for overgang til videre studier, samt et studium som er kjent for virksomheter ved rekruttering av personell.

Hovedfokus i studiet er på programmering, men det dekkes hele spekteret fra tekniske til anvendelsesorienterte datafag. Studiet kvalifiserer til opptak ved IT-relaterte masterstudier (blant annet master i medieteknikk og master i informasjonssikkerhet ved HiG, og masterstudier i informatikk ved UiO og NTNU), og følger i stor grad internasjonale maler for tre-årige laveregrads datautdanninger. Dette gjør studiet også godt tilrettelagt for overgang til utenlandske mastergradsstudier innen informatikk.

Studiet kvalifiserer kandidatene til karrieremuligheter innen privat og offentlig sektor. Aktuelle arbeidsoppgaver vil være systemutvikling (analysere brukernes behov, designe løsninger og modellere datasystemer), programmering (utforme programvare i både lavnivåspråk og høynivåspråk og programmere distribuerte systemer) og systemadministrasjon (sette opp nettverk, planlegge driftsrutiner, konfigurere og sikre datasystemer).

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en grunnutdanning med normert studietid 3 år - 180 studiepoeng - og tilbys som heltidsutdanning. Fullført utdanning gir rett til å bruke graden Bachelor i ingeniørfag - data. Studiet følger rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Målsettingen er å gi kandidatene en bred faglig plattform som danner grunnlag for jobb og videre læring. Gjennom å legge stor vekt på grunnleggende informatikkfag blir kandidatene i stand til å tilpasse og utvikle seg etter de stadig vekslende trender innen fagfeltet som dataingeniørene kommer til å operere innen.

Ved å følge rammeplanen for ingeniørutdanning legges det og vekt på å gi studentene kompetanse innen klassiske real- og naturfag. På den måten gjøres kandidatene i stand til å delta som ingeniører i tverrfaglig utviklingsarbeid og de kan kommunisere med andre ingeniører ved hjelp av et felles realfaglig grunnlag.

En ferdigutdannet kandidat vil ha evnen til å kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske ferdigheter, kunne nyttiggjøre seg av eksisterende datateknologi, og kommunisere effektivt på alle nivå i en organisasjon. Vedkommende vil også ha god forståelse for profesjonell og etisk ansvarlighet, samt betydningen av forskning og utviklingsarbeid for innovasjon og nyskapning.

Internasjonalisering

Studentene kan reise til utlandet i 4.semester forutsatt at man finner et studiested som dekker emnene Operativsystemer og Systemutvikling. Kontakt internasjonalt kontor ved HiG for konkret informasjon, hjelp og rådgivning. Studiet ved HiG er også meget godt egnet som grunnlag for videre mastergradsstudier innen data i utlandet.

Næringslivsforankring:

Kontakten med (det lokale) næringslivet skjer primært via bacheloroppgaven i 3.klasse, der en reell og ekstern (lokal) bedrift er oppdragsgiver. Annen næringslivskontakt er ekskursjoner og gjesteforelesere. Periodevis er det også mye firmaer innom for å (faglig) presentere seg og sine behov for arbeidskraft.

Målgruppe

Målgruppene for studiet er:

• elever fra videregående skole med interesse for datafag (blir dataing. på 3 år)
• fagskoleteknikere (datalinje) ( med mulighet for å bli dataing. på 2 år )
• innehavere av fagbrev (IT-relaterte) (blir dataing. på 3 år som Y-VEI-student via TRES (tresemeseter-ordning))

Det er ikke nødvendig med forkunnskaper utover kjennskap til vanlig bruk av datamaskin.

Opptakskrav og rangering

Hovedsaklig er opptakskravet til studiet generell studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk på nivå med allmennfaglig studieretning (R2 og Fysikk1).

Det er også mulig å søke med:

• forkurs for ingeniørutdanning
• generell studiekompetanse (følger eget TRES (tresemester-ordning)-opplegg. Dette innebærer et eget realfagsopplegg somrene før og etter 1.studieår, samt noen spesialtilpassede realfag det første året)
• fullført og bestått teknisk fagskole (=fagskoletekniker) (disse får fritak i en del emner, og har mulighet for å bli dataing. på 2 år )
• IT-relatert fagbrev er også kvalifisert til å søke opptak ( Y-VEI-student via TRES (tresemeseter-ordning))
• alder lik 25 år eller eldre kan også bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse som er beskrevet i egne regler.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Hele studiet er på 180 studiepoeng, fordelt med 30 studiepoeng på hvert semester. Det er delt opp i emner som til vanlig går over ett semester. De fleste emnene i studiet er på 10 studiepoeng.

Hoveddelen av de matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsemnene er lagt til første studieår. Innen de tekniske emnene er det lagt opp til å gi studentene en grunnplattform innen programmering første studieår, da programmeringsferdigheter danner basis for de påfølgende informatikkemnene. Samfunnsfagene er spredt ut over alle tre årene. Det er lagt vekt på å få disse tett integrert med de tekniske fagene. Dette er gjort i emnene Informasjons- og Publiseringsteknologi og Systemutvikling. Her dekkes temaer som lovverk, organisering, risikostyring og prosjektledelse i en sammenheng som er knyttet opp mot den virkelighet man møter som dataingeniør.

Andre studieår består av ulike grunnleggende informatikkemner. Det er lagt vekt på å dekke hele spektret fra teknisk orienterte emner som Datamaskinarkitektur og Operativsystemer til virksomhets- og anvendelsesorienterte emner som Systemutvikling og Informasjonsstrukturer. Studentene gis også ytterligere kunnskaper i programmering. Denne oppbygningen gir faglig dybde innen kjerneområdet programmering, men også kjennskap til hvordan selve teknikken fungerer og hvordan virksomheter kan nyttiggjøre seg teknologien.

Sentralt i studiet står studentenes avsluttende bacheloroppgave. Her gjennomfører studentene et prosjektarbeid i samarbeid med en oppdragsgiver fra næringsliv eller offentlig virksomhet. Ofte vil det være snakk om et praktisk utviklingsarbeid der det legges vekt på at studentene viser evne til å tilegne seg ny kunnskap med utgangspunkt i det teoretiske fundament de har fra ulike emner. Bacheloroppgaven gir også erfaring med muntlig og skriftlig presentasjon av et større gruppearbeid. Stipendiater og forskere vil stå som oppdragsgivere og/eller veiledere for en del bacheloroppgaver og gir studentene innblikk i forskningsmetodikk og anvendelse av eksisterende forskningsresultater.

Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag (stp = antall studiepoeng):

• Matematikk 10 5 stp
• Matematikk 15 5 stp
• Matematikk 20 10 stp
• Fysikk 10 stp
• Kjemi og miljø 10 stp
• Kvalitetsledelse med statistikk 5 av 10 stp

NB: Vær oppmerksom på ulike matematikk-krav for videre studier ved andre studiesteder (f.eks. for NTNU, se: http://www.ntnu.no/studier/midt/opptak )

Samfunnsfag:

• Økonomistyring 10 stp
• Kvalitetsledelse med statistikk 5 av 10 stp

Arbeids- og undervisningsformer:
Totalt i studiet omfatter disse:

• Forelesninger
• Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter. Andre og tredjeårsstudenter rekrutteres som assistenter
• Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veileder
• Ukeoppgaver
• Obligatoriske øvingsoppgaver
• Prosjektarbeider
• Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
• Selvstudium

Vurderingsformer:
Når det gjelder vurderingsformer er det lagt spesielt vekt på å la emneansvarlig tilpasse dette etter karakteristika ved det enkelte emne. Studentene får på denne måten erfaring med ulike vurderingsformer som ved tradisjonell dagseksamen, flerdagseksamen, kombinert prosjekt og eksamensvurdering og mappevurdering. Nærmere opplysning om arbeids- og undervisningsformer er beskrevet detaljert i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.