Innledning
Produksjon og publisering av medier har siden desktop publishingsystemene ble introdusert rett før midten av 1980-tallet, endret produksjonsplattform fra analoge, dedikerte systemer til mer generelle, digitale systemer. De fleste medier slik som radio, fjernsyn og aviser, produseres i dag på Mac- eller PC-plattform. I tillegg har de fleste av disse også tatt i bruk en kanal som egner seg til å formidle all digital informasjon: internett.
Med utgangspunkt i denne utviklingen har tidligere atskilte sektorer innen mediebransjen tatt i bruk mange av de samme verktøyene i daglig produksjon. Utviklingen innen informasjonsteknologi og telekommunikasjon har en meget sentral plass i utviklingen av de produkter mediesektoren tilbyr i dag. Det er stadig behov for å utvikle nye løsninger for produksjon og publisering, og sektoren står stadig overfor nye utfordringer.
Bachelor i medieteknologi er utviklet for å imøtekomme de ønsker og behov mediesektoren har, og de utfordringer som de står overfor.
Gå direkte til emnetabell
Studiets varighet, omfang og nivå
Studiet er en heltids grunnutdanning (lavere grad) med normert studietid 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng. Studiet fører frem til graden Bachelor i medieproduksjon.
Forventet læringsutbytte
Studiet Bachelor i medieteknologi har som hovedmål at studentene skal fordype seg innen medieteknisk produksjon, og spesielt opparbeide seg kompetanse og ferdigheter innen informasjonsstrukturer, webprogrammering og systemutvikling i en medieteknisk sammenheng. Dette innebærer også å tilegne seg kunnskaper om digital medieteknologi på en slik måte at de kan forstå og utnytte de særegne karakteregenskapene til ulike informasjonsformer og hvordan det er mest hensiktsmessig å formidle disse.
Emnene i studiet kan deles inn i fire kategorier: samfunnsrelaterte emner, emner relatert til medieproduksjon, Web- og programmeringsrelaterte emner, og valgemner og fordypning:
Samfunnsrelaterte emner
(30 sp)
Studentene skal i løpet av studiet være i stand til å reflektere omkring medienes rolle i det moderne samfunnet. De skal også ha kjennskap til de mest sentrale reglene innenfor immaterialrett. Videre skal studentene tilegne seg kunnskaper om de grunnleggende elementene i prosjektstyring og kunne planlegge, organisere og gjennomføre prosjekter. Studenten skal ha forståelse for og kunnskaper om om kvalitetssikring av innholdsproduksjon i multimedial og flerkanals publisering.
Emner relatert til medieproduksjon (
30 sp)
Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om fremstilling av trykte papirmedier. Videre skal de tilegne seg innsikt i de ulike medietypene som kan inngå i en multimedieproduksjon, og kunne benytte seg av de teknologier og arbeidsprosesser som inngår i gjennomføringen av produksjoner hvor flere typer av medier er integrert. De skal også være i stand til å framstille 3D-modeller og visualiseringer i 3D.
Web- og programmeringsrelaterte emner
(70 sp)
Studentene skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for sentrale tekniske aspekter ved moderne informasjonsteknologi sett i sammenheng med digital publiseringsteknologi. De skal øve opp evnen til å lese og forstå kode, og få erfaring med objektorientert konstruksjon og implementasjon av et programsystem av en viss kompleksitet. De skal tilegne seg god forståelse for de grunnleggende webkonseptene for markering av innhold og definering av innholdets utseende. De skal videre vise grunnleggende forståelse for og ferdigheter i visuell utforming av nettsider, og opparbeide seg bevissthet og kunnskaper om menneskelige faktorer og sluttbrukereres behov og forutsetninger ved design av brukergrensesnitt i digitale medier.
Studentene skal oppleve å ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring og vedlikehold av datasystemer. De skal være i stand til å reflektere over IT-systemenes betydning for verdiskapningen i virksomheter. De skal kunne anvende metoder og teknikker for kravspesifisering og analyse.
Studentene skal tilegne seg kunnskaper om oppbygning og virkemåten til databaser, og gjennom praktisk problemløsning kunne gjøre seg nytte av moderne databaser. De skal også opparbeide inngående forståelse for andregenerasjon webapplikasjoner. Dette innebærer også kunnskaper og ferdigheter om utvikling av slike applikasjoner hvor relevant teknologi utnyttes både på klient og serversiden.
Valgemner og fordypning
(50 sp)
Studenten skal være i stand til å kombinere kunnskap som de har tilegnet seg i løpet av de to første studieårene. De skal beherske ulike verktøy, og være i stand til å produsere løsninger til bruk i ulike typer produksjon. De skal planlegge og utføre en større selvstendig oppgave av tverrfaglig og vitenskapelig art, foreslå løsninger og dokumentere disse. De skal også være i stand til å kritisere eget arbeid.
Fullført studium vil kvalifisere for arbeid med tekniske løsninger og produksjon i:
- web- og multimedieutviklingsselskaper
- forlag, aviser, radio og fjernsyn og grafiske bedrifter
- bedrifter som utvikler interaktiv programvare
- andre bedrifter som jobber med produksjon av medieprodukter.
Studiet kvalifiserer til opptak ved relevante mastergradsstudier, avhengig av modulvalg, og følger i stor grad internasjonale maler for tre-årige laveregrads datautdanninger. Dette gjør overgangen til utenlandske mastergradsstudier godt tilrettelagt.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er primært søkere fra videregående skole med interesse for produksjon og bearbeiding av digitale medier. Studiet vil passe både for studenter som ønsker å fokusere på bruk av ulik teknologi relatert til medieproduksjon.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet er bygget opp med en grunnstamme av emner som er obligatorisk for alle studenter. I tillegg velger studentene i tredje studieår fordypningsområde i egne fordypningsemner, samt i bacheloroppgaven, som strekker seg over hele det siste semesteret.
Studiets to første semestre er satt sammen med den hensikt å gi studentene grunnlag for å få en oversikt over følgende:
- De ulike former for medieproduksjon som finnes, både rettet mot papir, nett og kringkasting. Denne forståelsen er nødvendig før studentene går videre i studieløpet og lærer hvordan ulike verktøy og teknologier kan nyttegjøres.
- Programvare, utviklingsmiljøer og teknologi som benyttes ved produksjon og publisering av medieprodukter. Dette er hovedfokuset i utdanningen.
Studentene skal tilegne seg en bred forståelse for teknologiene som anvendes innen medieproduksjon, og selv være i stand til å utvikle og tilpasse løsninger for produksjon og publisering. Innholdet kan oppsummeres med at studentene i løpet av studiet skal tilegne seg kunnskaper om:
- databasebaserte publiseringssystemer
- andregenerasjon webapplikasjoner
- tekniske løsninger for produksjon og publisering
- produksjon av de ulike medietypene som kan inngå i en multimedieproduksjon
- menneskelige faktorer og sluttbrukerers behov og forutsetninger ved design av brukergrensesnitt i digitale medier
Ved å delta i fordypningsemne, valgemner og bachelorprosjekt blir studentene gitt en mulighet til å fordype seg i ett eller flere fagområder, og på den måten selv kunne være med å spisse studiet i ønsket retning. Bachelorprosjektet er i sin helhet studentinitiert, og stiller store krav til selvstendighet. Prosjektene blir som oftest gjennomført med en ekstern oppdragsgiver. Dette kan gi studentene en åpning mot arbeidsmarkedet, både fordi prosjektet fokuserer på relevante problemstillinger, og fordi studenter med gode referanser prioriteres av bedriftene.
Som valgemner er studentene anbefalt et av to følgende retninger:
- Valg av emner innen økonomi eller markedsføring. Disse emnene finnes ikke blant de obligatoriske i studiet, men inneholder temaer som er viktige for å kunne forstå ulike valg som må gjøres i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en produksjon. De fleste studentene vil gå ut i jobber som innebærer en prosjekt- eller mellomlederposisjon. Forståelse for bl.a. marked og økonomi vil da være en forutsetning.
- Fokusere på produksjonssystemer ved å velge emner fra Bachelor i medieproduksjon. Dette gir en mulighet til å kombinere det beste fra to ulike studier, og eksempelvis opparbeide en større erfaring i produksjon og distribusjon av lyd- og videomateriale.
I tillegg vil studentene bli introdusert for temaer av mer generell karakter, slik som mediekunnskap og kvalitet i produksjonen. Målsettingen med disse emnene er å gi studentene evne til å vurdere teknologi og produksjoner sett i lys av blant annet planleggingsmessige og kvalitetsmessige aspekter.
Studiets pedagogiske opplegg tar utgangspunkt i ordinære forelesninger. I tillegg baserer studiet seg på ulike arbeidsformer. Dette kan være praktiske øvinger, prosjektarbeid, teoretiske øvingsoppgaver, laboratoriearbeid, og skriving av essay. Studentene vil også delta i større tverrfaglige prosjekter i enkelte emner. Arbeidsformene kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.
Høgskolen har nye medie- og publiseringslaboratorier for bredbåndsanvendelse i produksjon og distribusjon i flere mediekanaler. Målet er at disse skal benyttes av studentene i arbeid med obligatoriske emner, innen fordypning og generelt for å utforske egen kreativitet og tekniske muligheter.
Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang til velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, digital video, digital lyd, digital fotografi, fargevitenskap, telepresens og brukskvalitet i digitale medier. Høgskolebiblioteket har et godt utvalg av medietekniske og designfaglige tidsskrifter.
Tekniske forutsetninger
Selv om det vil være en fordel at studentene disponerer egen PC/Mac, er dette ingen forutsetning. Skolen stiller maskiner til disposisjon på datalaboratorier.
Studiet inneholder emner som til dels baserer seg på kunnskap om digital teknologi brukt i bearbeiding og formidling av medier. Det er dog ingen forutsetninger om at studentene har forkunnskaper om emnene, undervisningen starter på et grunnleggende nivå som gjør at alle skal være i stand til å tilegne seg det samme grunnlaget.
Sensorordning
I studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer. Vurderingsformen er tilpasset emnenes egenart og omfang. Bruken av ekstern senor varierer også fra emne til emne. Følgende tabell summerer opp informasjon om vurderingsform og bruk av ekstern sensor:
Emnekode
|
Størrelse
|
Evalueringsform
|
Bruk av ekstern sensor
|
| IMT1281
|
10 sp
|
Essay (teller 30%)
Hjemmeeksamen, 24 timer (teller 70%)
Hver av delene må bestås separat.
Individuell hjemmeeksamen.
|
Intern sensor
|
| IMT1041
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 51%)
Vurdering av prosjekt(er) (teller 49%)
Hver av delene må bestås separat.
|
Intern sensor
|
| IMT1241
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 3 timer (30 % av totalkarakter)
Mappe (70 % av totalkarakter)
|
Intern sensor
|
| IMT1232
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 4 timer
|
Forøvrig intern sensur
|
| IMT1331
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 4 timer (teller 51%)
Vurdering av prosjektet (teller 49%)
Hver av delene må bestås separat
|
Ekstern sensor ved utarbeidelse av eksamensoppgave, løsningsforslag
og/eller fasit.
Intern sensur
|
| IMT2491
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 20 %)
Gruppeprosjekt med muntlig fremføring og medstudentvurdering av presentasjonsdelen (teller 30 %) Avslutningsprosjekt med muntlig presentasjon (teller 50 %)
|
Inern sensur + ekstern sensur avslutningsprosjekt.
|
| IMT2072
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 4 timer (teller 60%)
Essay eller prosjektrapport (teller 40%).
|
Ekstern sensor retter utvalg av besvarelsene, forøvrig intern sensur
|
| IMT1161
|
5 sp
|
Hjemmeeksamen, 24 timer (teller 60%)
Case nr 2 (skrevet under veiledning) (teller 40%).
|
Ekstern og intern sensur
|
| SMF1201
|
5 sp
|
8 timers hjemmeeksamen i gruppe (teller 70%)
Individuell flervalgstest, ca. en time (teller 30%)
|
Intern sensur
|
| IMT2261
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 5 timer
|
Ekstern sensur på utvalg, ellers intern sensur.
|
| IMT1151
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 40%)
Vurdering av prosjekt(er) (teller 60%)
Hver av delene må bestås separat.
|
Intern sensur
|
| IMT2243
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 40%)
Vurdering av prosjekt(er) (teller 60%)
Hver av delene må bestås separat.
|
Ekstern sensor retter utvalg. Ellers intern sensur
|
| IMT2291
|
10 sp
|
Skriftlig eksamen, 3 timer (teller 50%, evalueres av faglærer)
Vurdering av prosjekt(er) (teller 50%, evalueres av faglærer)
Hver av delene må bestås separat.
Det er to prosjekter i kurset som hver teller 25%
|
Ekstern sensur av eksamen.
Intern sensur av prosjekter
|
| IMT3391
|
10 sp
|
Muntlig, individuelt (teller 30%)
Vurdering av 1 prosjekt (teller 70%)
Hver av delene må bestås separat.
|
Intern sensur
|
| IMT2471
|
10 sp
|
Individuell, praktisk eksamen
|
Intern sensur
|
| IMT3912
|
20 sp
|
Skriftlig og muntlig presentasjon
|
Ekstern og intern sensur
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Internasjonalisering
Emnene undervises normalt på norsk (det må påregnes enkelte engelskspråklige forelesninger). Det er åpnet for at studenter ved Bachelor i medieteknologi som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon kan gjøre avtale om dette. Primært vil 5. semester tilrettelegges slik at studentene kan få innpasset et utenlandsopphold i sin utdanning.