Bachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanning -

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg og anlegg sysselsetter 180 000 personer, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

Gå direkte til emnetabell

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

En viktig utfordring for en bedre og mer effektiv byggesaksprosess synes å være bedre kunnskap om prosessen som helhet, og om de ulike roller som inngår i prosessen og deres tilhørende oppgaver. Dette er påpekt både gjennom flere forskningsprosjekter (Samspill i byggeprosessen ) og gjennom bygningsmyndighetenes arbeid med plan- og bygningsloven.

God ledelse av byggeprosjekter innebærer dermed kunnskap om byggeprosessen som helhet og detaljkunnskap om de enkelte delprosesser.

Studiet er spesielt tilpasset for søkere som er i en jobbsituasjon innen bygg og anlegg, og bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Varighet
Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Omfang
Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet noe som tilsvarer tre års heltidsstudier. Normert studieproduksjon for heltidsstudenten er dermed 60 studiepoeng pr år.

Nivå
Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Prosjektstyring og ledelse”. Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Utdanningen skal gi studenten en bredere faglig plattform innen ledelse av byggeprosjekter slik at man kan gå inn i lederstillinger i byggebransjen. Dette gjøres ved å fokusere på byggesaken som en prosess hvor dialog med de ulike aktørene er viktig.

Utdanningen vil egne seg for studenter som ønsker seg en stilling innen entreprenørvirksomhet som for eksempel

  • prosjektledelse
  • byggeplassledelse

Det legges vekt på teoretisk og praktisk kunnskap innen fagområder som naturlig inngår som en del av ledelsesoppgavene i utvikling av byggverk.

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

  • anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi
  • identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde
  • spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte
  • planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
  • konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
  • utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
  • samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
  • kommunisere effektivt med andre fagområder
  • forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
  • ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • kunne delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
  • se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre ett semester ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette

  • South Dakota School of Mines & Technology, USA
  • North Dakota State University USA
  • University of Newcastle upon Tyne Storbritannia
  • University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot den delen av bransjen som omfatter oppførelse av det konkrete byggverk, hvor da ledelsesegenskaper kombinert med teknisk kunnskap er helt sentralt.

Dette er personer med yrkeserfaring innen feltet med bakgrunn i fagskole og/eller mesterbrev, som nå ønsker en ingeniørgrad innen byggfag rettet mot utførelsesfasen i byggeprosjektet.

Samspillet mellom teori og praksis samt vektlegging av ledelsesatferd og holdninger vil stille krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sider ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

  • Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY)
  • Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, og følgende temaer blir behandlet spesielt:

• Prosjektutvikling (ledelse, styring, funksjonalitet, budsjettering, byggebeskrivelse)
• Entrepriserett (privatrettslige forhold og offentlig rett, juridiske standarder, gjennomføringsmodeller)
• Kontrahering (anbud, kontrakter)
• Fremdriftsplan (økonomisk rapportering, varsling, avvik, overtakelse)
• HMS-arbeid (lovpålagte oppgaver, rutiner)
• Miljøhensyn (grunnleggende miljømessige utfordringer, miljøstatus)

Innen disse områdene vil arbeidsplassen være en viktig læringsarena hvor studentene erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner på høgskolen.

Byggeplassen som læringsarena

Formålet med læring på byggeplass er at studenten skal

• studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
• ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i denne perioden:

• studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
• under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
• utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
• reflektere over og diskutere prosjektstyring og ledelse av byggeprosjekter
• utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
• innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
• samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang av læring på byggeplass

Læring på byggeplass vil være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal minst 5 uker foregå på selve byggeplassen eller i direkte tilknytning til denne samt i laboratorier etter følgende fordeling på de enkelte år:

For studenter som allerede befinner seg i en jobbsituasjon der de daglige arbeidsoppgaver er innen byggfaget, vil læring på byggeplass omfatte bevisstgjøring av egne oppgaver i forhold til ingeniørens arbeidsfelt. Dersom arbeidsoppgavene ikke er innen byggfaget, må studenten selv inngå avtale med egnet bedrift for å gjennomføre læring på byggeplass. Dette skal skje i nært samspill med høgskolens fagansvarlig.

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder. Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser. I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.

Oppbygning og innhold

Tabellen under viser innhold, omfang og målsetning i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet:

Emne STP
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50
Matematikk 10 (5), Matematikk 15 (5), Matematikk 20 (10), Kvalitetsledelse/statistikk (5 stp er tekniske fag) (10), Fysikk (10), Kjemi og miljø (10), Datateknikk (inkl i byggteknikk + byggeplassledelse) (5)  
Samfunnsfag (15-20 stp) 15
Økonomistyring (10) og Rettsprinsipper (inngår i Byggeplassledelse) (5)  
   
Tekniske fag (75-90 stp) 75
Byggteknikk (10), Mekanikk (10), Materiallære (10), Statikk (5), Konstruksjonslære I (10), Grunnleggende landmåling I (10), Byggeplassledelse (inkl datateknikk og rettsprinsipper) (20)  
Valgfag (10-20 stp) 20
Bacheloroppgave (15-20) 20
Sum 180

Sammenheng mellom de fire byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr fire ulike studieprogram innen fleksibel ingeniørutdanning som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

  • Prosjektstyring og ledelse
  • Konstruksjon
  • Landmåling
  • Vann- og avløpsteknikk

Disse studiene, med unntak av Landmåling, vil være helt like de første studieårene.

Nettstudenten

Desentralisert og fleksibel utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for lokale fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Dette medfører at studentene velger et geografisk tilknytningspunkt hvor man kan møtes for å motta forelesninger, studere sammen med andre og gjennomføre eksamen. Lokal tilrettelegger er studiesenteret.no i samarbeid med høgskolen.

Studentene må også påberegne å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for gjennomføre ulike laboratoriearbeider og feltøvelser. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet.

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform, hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

  • Tilgang til bærbar PC/Mac med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
  • Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

  • Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc)
  • Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA1042F Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5              
BYG1231F Byggteknikkk O 10              
REA1022F Kjemi og miljø O 5 5            
REA1051F Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5            
BYG1062F Mekanikk O   10            
BYG2042 Statikk O     5          
SMF1042F Økonomistyring O     10          
BYG1271 Materiallære O     10          
REA1081F Statistikk O       5        
GEO1191F Grunnleggende landmåling 1 O       10        
REA2041F Fysikk O       10        
REA2051F Matematikk 20 - Matematiske metoder O         10      
BYG2191 BuildingSMART O         5 5    
BYG3191 Entrepriserett O         5      
BYG2052 Konstruksjonslære I O           10    
BYG3171 Ledelse og drift av byggeplasser O             10  
BYG3181 Byggesak O             5  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V               10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O               20
Sum: 20 20 25 25 20 15 25 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne