Innledning

Y-VEI er en forkortelse for " Y rkesfaglig V ideregående til E lektro I ngeniør".
Har du fagbrev fra videregående skole i elektrofag og mangler generell studiekompetanse, kan du søke opptak til ”Bachelor i ingeniørutdanning -Elektro” etter Y-VEI modellen. Da vil du følge et opplegg som ligner på tresemesterordningen.

Gå direkte til emnetabell

Elektro er et samlebegrep for Elektronikk, Teleteknikk, Automatisering og Elkraft (Sterkstrøm). Ved HiG har vi i dag studieretninger som dekker disse fagområdene.

Omsetningen av forbrukerelektronikk i 2007 var på 31,5 milliarder kroner bare i Norge (kilde: www.Elektronikkbransjen.no). I tillegg kommer det profesjonelle elektronikk markedet.
Elektroingeniøren må utvikle all denne elektronikken.

Norsk industri omsatte i 2007 for 599 milliarder kroner (kilde: www.norskindustri.no). All norsk industri som driver konkurranse utsatt produksjon er avhengig av høy grad av automatisering for å overleve. Slike bedrifter trenger elektroingeniører med automatisering som fordypning.

Telekommunikasjonsbransjen går veldig godt for tiden. Det norske Telenor regnes for å være verdens syvende største mobiltelefon operatører med 150 millioner abonnenter (kilde:www.telenor.no). De har et stadig behov for elektroingeniører med kunnskaper innen teleteknikk når de skal bygge ut sine nett med nye teknologier.

For at vårt moderne samfunn skal kunne fungere er vi svært avhengig av elektrisk kraft. I Norge importerer og eksporterer vi store mengder elektrisk kraft (kilde: www.statnett.no). Vi produserer store mengder elektrisk kraft fra regulerte vassdrag og fossefall. For at alt dette skal fungere må elkraftingeniøren ha gjort jobben sin.

Elektroingeniøren er i dagens digitale samfunn en svært viktig person. Ved HiG gis Elektroingeniøren en god grunnkompetanse før en spissing gjøres inn mot en av de fire kategoriene:

• Automatisering: Fokuserer på produksjon, styrings- og automasjonsteknikk
• Elektronikk: Fokuserer på konstruksjon av løsninger for vårt moderne samfunn
• Teleteknikk: Fokuserer på kommunikasjon i vårt moderne samfunn
• Elkraft: Fokuserer på distribusjon og produksjon av energi.

Studiets varighet, omfang og nivå

Normert studietid er 3 år.
Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet.
Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro” .
Utdanningen følger nasjonale krav gitt i "Rammeplan for ingeniørutdanning".

Forventet læringsutbytte

Etter fullført utdanningen skal studentene ha fått solide basiskunnskaper i automatisering, elektronikk, elkraft og teleteknikk. Dette gir et godt grunnlag for å utvikle og tilegne seg ytterligere kunnskap og kompetanse i en yrkesaktiv karriere.

Utdanningen skal gjøre studentene kvalifisert til å jobbe i en rekke forskjellige firma både nasjonalt og internasjonalt. Fullført studium gir kompetanse til å arbeid innen blant annet:

• Elektronikkindustri – utvikling, testing, salg, oppfølging
• Rådgivingsfirmaer – planlegging, utbygging, igangsettelse
• Offentlige etater – drift, oppfølging av prosjekter, konstruksjon av løsninger
• Mindre elektrofirmaer – utvikling, testing, installering, opplæring, salg

Fullført studium kvalifiserer til å søke opptak til videre studier ved for eksempel NTNU eller tilsvarende utdanningsinstitusjoner i inn- og utland.

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere med fagbrev som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til enten automatisering, elektronikkutvikling, elkraft eller telekommunikasjon.

Samspillet mellom teori og praksis, selvstendig jobbing og teamjobbing stiller krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sidene ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

Fagbrev fra videregående skole i elektrofag. Lokalt opptak ved HiG.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Gjennom et variert faglig tilbud med høyt nivå utdanner vi selvstendige, ansvarsbevisste og endringsdyktige ingeniører. Gjennom mye praktisk bruk av nye og moderne elektrolaboratorier får studentene oppleve at teori og praksis henger sammen. Laboratoriene omtales som ”Norges aller flotteste elektrolaboratorier” av studenter som kommer fra andre høgskoler. Det er lagt vekt på at studentene skal ha et godt studiemiljø. Utstrakt bruk av datamaskin og spesialsoftware går igjen i mange av elektrofagene. Laboratoriene er tilrettelagt for bruk av bærbar datamaskin gjennom trådløse nettverk. Mye av fagstoffet er tilgjengelig på egne fagsider. Lærerne ved elektro har høyt faglig nivå, og flere har utgitt lærebøker som brukes ved HiG og andre skoler. Bruk av egne kompendier der det aller nyeste av teknologi er inkludert, brukes i stor grad i undervisningen for siste års studenter. I siste semester utføres et større prosjekt for en bedrift. Det er stor etterspørsel fra bedriftene, slik at studentene har mange svært interessante oppgaver å velge mellom. Dette gir også ofte jobbmuligheter i etterkant.

Studieretning Automatisering – Industriell elektronikk gir kunnskaper om måleteknikk, styrings- og automtiseringsteknikk og om samspillet mellom teknisk produksjonsstyring og internasjonal produktkompetanse.
Jobbmuligheter er i nasjonale og internasjonale firma som:
Intek Engineering, IDT, Aker Maritime-Aker Elektro, ABB

Studieretning Elektronikk - microData gir kunnskaper og ferdigheter i utvikling av moderne elektroniske systemer der bruk av mikroprosessorer/mikrokontrollere er en naturlig komponent og det fokuseres på programutvikling i tilknytning til denne.
Jobbmuligheter er i nasjonale og internasjonale firma som:
Hapro, Topro, Kitron, Siemens

Studieretning Teleteknikk - Trådløse systemer legger hovedvekten på å gi kunnskaper om og ferdigheter i planlegging, beregninger og drift av moderne telekommunikasjonsutstyr og systemer, med spesiell vekt på trådløse systemer.
Jobbmuligheter er i nasjonale og internasjonale firma som:
Telenor, Tandberg, Nokia, Ericsson, British Telecom

Studieretning * Elkraft legger hovedvekt på å gi kunnskaper om og ferdigheter knyttet til infrastruktur for produksjon, transport og fordeling av elektrisk energi. Kvalitetssikring av strømforsyningen og anskaffelse av energi fra fornybare kilder er også viktige tema.
*Studieretning Elkraft er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Universitet i Karlstad (KaU).
Jobbmuligheter er i nasjonale og internasjonale firma som:
Eidsiva Energi, Hafslund, Statnett, Fortum

Studiet er bygd opp etter og følger rammeplan for ingeniørutdanning. Vi benytter våre moderne elektrolaboratorier til praktisk rettede oppgaver og ferdighetstrening med vekt på kreativ problemløsing. Den avsluttende Bacheloroppgaven gjennomføres vanligvis i samarbeid med en bedrift. Vi har svært gode kontakter med bedrifter gjennom nettverket Elektronikk Innlandet (www.EL-IN.no). Vi har også i mange år hatt et godt samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. Bedriftsnettverkene benyttes også til å reise på bedriftsbesøk og som gjesteforelesere innen spesialisttema.

Elektrolaboratoriene som læringsarena
Vi benytter elektrolaboratoriene i stor utstrekning til å gi studentene praksis som de kan anvende når de senere begynner i en jobb. Praksisen er i stor grad med på å underbygge teorien som de lærer seg gjennom studiet. Våre elektrolaboratorier er satt opp med datamaskin og måleutstyr. Dette gir en kombinasjon av datalab og elektrolab. Studieretning Elkraft er et samarbeid med Høgskolen i Østfold (HiØ) og Universitetet i Karlstad (KaU) slik at noen av laboratorieoppgavene vil bli utført i deres laboratorier.

Laboratoriearbeid vil inngå i følgende Elektroemner:

Pedagogiske metoder
Det pedagogiske opplegget er variert og en benytter forskjellige metoder:

• Selvstendige prosjekter med skriftlig eller muntlig presentasjon
• Gruppearbeid (rullerende, faste og selvvalgte grupper)
• Forelesninger (introduksjon, ressurs, faste, pensum)
• Oppgaveregning
• Laboratoriearbeid
• Bedriftsbesøk

I studiet er det lagt vekt på å bruke relevante dataverktøy der en oppnår ferdigheter som det forventes at en elektroingeniør skal ha.

Studiet avsluttes med en Bacheloroppgave på 15 studiepoeng som studentene utfører i grupper for en bedrift eller offentlig etat.

Oppbygning og innhold
Tabellen på nedenfor viser de enkelte emner som inngår i studieprogrammet og studieretningene. Tabellen er bygd opp for å vise hvordan rammeplanens krav er dekket. De grå feltene indikerer kravene.

Det tas forbehold om mindre endringer i den oppsatte planen.

Sammenheng mellom de fire studieretningene på Elektroingeniørutdanningen ved HiG
Høgskolen i Gjøvik tilbyr fire ulike studieretninger som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – Elektro”, men med ulik faglig vinkling. Studiet bygger på en faglig grunnstamme som er lik de to første studieårene. Dette er illustrert i figuren under:

Emnet ”Statistikk og kvalitetsledelse” inngår i grunnstammen for 2. studieår. Kvalitetsledelse utgjør 5 stp og er et felles teknisk emne for alle ingeniørstudier. Dette dekker kravet som stilles i rammeplanen om at kvalitetssikring skal inngå i de tekniske fagene.

I tredje studieår vil studieretningene ha separate studieløp:

Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende pilarer:

• · Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• · Kvalitetssikringssystemer og involvering
• · Forskningsbasert undervisning
• · Sensurordning

Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
Undervisningspersonalet ved Elektro studiet har høy kompetanse med både industrierfaring og kursing av næringslivet innen flere områder. Flere av de ansatte har utgitt lærebøker og regnes for å være svært dyktige innen sitt område. NOKUT har anvendt kunnskapen hos en av dem ved en nasjonal evaluering. Flere av dem utfører oppdrag for industrien i nærområdet. Flere av lærerne er nominert til og har fått skolens studiekvalitetspris.

Kvalitetssikringssystemer og involvering
HiG var en av de første høgskoler/universitet som fikk et godkjent kvalitetssystem for sikring av kvaliteten i våre studier. Siden 2004 har dette systemet blitt endret og korrigert til dagens form. Studentene har 3 offisielle tidspunkter hvor de involveres i kvalitetsarbeidet, i tillegg praktiserer de fleste lærere en åpen dør hvor både innspill og forslag kommer.

Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, litteratur og referansebruk.

I siste studieår skal studentene gjennomføre en Bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

I flere av emnene benyttes egenproduserte kompendier og fagstoff fra leverandører/andre institusjoner med det aller siste innenfor de forskjellige teknologiområdene.

Tekniske forutsetninger

Studiet stiller ikke krav til at man skal ha egen PC. Dette vil være tilgjengelig i laboratorier på HiG. Elektrolaboratoriene er også utrustet med spesialsoftware og annet måleutstyr som er svært dyr i anskaffelse.

Sensorordning

Plan for bruk av sensor ved Elektroseksjonen:

Alternativer:
a) Sensureres av én intern sensor
b) Sensureres av to interne sensorer
c) Sensureres av intern sensor. Ekstern sensor benyttes periodisk (angitt med fet type i tabell
når ekstern sensor benyttes i tillegg til intern)
d) Intern og ekstern sensor sensurerer alle besvarelser (i et emne eller en deleksamen)
e) Ekstern sensor sensurerer alle besvarelser (i et emne eller en deleksamen)
X) Emnet kjøres ikke i denne perioden

* For hovedprosjekt/bacheloroppgave har det vært benyttet en sensorgruppe bestående av hele fagmiljøet. Oppdragsgiver og andre relevante fagpersoner er forespurt om vurderinger før dette sensormøtet. Dette endres nå til å bli med ekstern sensor.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 4. semester, dvs våren i andre klasse, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

• Sverige - Högskolan Dalarna, Karlstads universitet, Kungliga Tekniska Högskolan
• Finland - Yrkeshögskolan Sydväst
• USA - South Dakota School of Mines & Technology
• Australia - University of Wollongong
• Tyskland - Fachhochschule Schmalkalden
• England - University of Newcastle upon Tyne

Høgskolen har også avtaler med en rekke andre universitet og høgskoler i utlandet som også kan være aktuelle for et opphold som del av din utdannelse.