Bachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelse -

Innledning

Begrepet Design brukes her synonymt med konstruksjon og omfatter i også egenskaper knyttet til utforming og materialvalg. Illustrasjonen nedenfor viser helheten i studiet.
Studiet tar utgangspunkt i Maskiningeniør-studiet og vektlegger disse tre områdene:

KONSTRUKSJON – MATERIALTEKNOLOGI - TEKNOLOGILEDELSE

Studiet er tilpasset behov i små og mellomstore bedrifter hvor ingeniøren kan ha ansvaret for hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Det krever kunnskaper og ferdigheter i valg av riktige materialer, utforming av produktet, beregning av styrke, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudier ved NTNU

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er en heltids grunnutdanning med normert studietid 3 år. Studiet gir totalt 180 studiepoeng. Studiet fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag - industriell design og teknologiledelse” . Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning hvor omfanget av realfag, samfunnsfag og tekniske fag er fastlagt.

Forventet læringsutbytte

Hovedmålet er å utdanne ingeniører som kan kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske ferdigheter. Dette oppnås i studiet ved å kombinere teori med øvinger/prosjekter hvor problemstillingene hentes fra næringslivet. Ingeniøren skal kunne formulere mål, planlegge gjennomføring, løse tekniske problemer og skape resultater i samspill med andre. Det å kunne jobbe systematisk og å kunne anvende vitenskapelige metoder er viktig for kvaliteten på sluttproduktet.

Realfag kombinert med tekniske fag og samfunnsfag skal gi ingeniøren mulighet til å utvikle fremtidens produkter og prosesser, noe som bl.a. krever gode kunnskaper, evne til å utføre tekniske beregninger og evne til å kunne kombinere ulike teknologiområder.

Ingeniøren skal kunne lede prosjekter og teknologivirksomheter og dermed få teknologi til å fungere i en organisasjon. Studiet skal gi ingeniøren forståelse for livsløpsvurderinger med vekt på samspillet mellom teknologi, økonomi, miljø, individ og samfunn.

Etter fullført studium skal ingeniøren kunne:
1. Anvende kunnskaper tilegnet gjennom real- og teknologifagene
2. Bruke vitenskapelig metoder for innhenting, tolking og anvendelse av data
3. Arbeide metodisk og systematisk i løsning av tekniske problemer i et tverrfaglig samarbeid
4. Bruke moderne verktøy for å konstruere kompliserte komponenter og sammensatte systemer.
5. Være innovativ og samtidig ta hensyn til miljø, livssyklus og etikk
6. Lede mennesker i teknologiske sammenhenger

Internasjonalisering

Femte semester er tilrettelagt slik at studenten kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave). For tiden er disse studiestedene aktuelle:

  • University of Coventry, UK
  • CERN Student Programmes, Geneve
  • South Dakota School of Mines and Technology, USA, Rapid City
  • FhS Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland
  • University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Søkere fra videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.

Opptakskrav og rangering

  • Elever med bestått generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY)
  • Søkere fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • Søkere med fagskole kan gis individuell innpasning i et 2-årig løp med godkjenning av inntil 60 studiepoeng, ta kontakt med høgskolen for nærmere informasjon
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen
  • For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen. Søkere som mangler fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY) starter studiet med tresemesterordningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Nedenfor er vist emner som inngår i hvert av de tre områdene. Alle emnene har en detaljert beskrivelse i emnebeskrivelsen (www.hig.no/studiehaandbok) som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler

Konstruksjon: Fra idé til ferdig produkt
Følgende emner inngår:
• Dataassistert design, dette omfatter konstruksjonstegning og arbeide med 3-dimensjonale modeller. Programmet SolidWorks 2009 brukes.
• Mekanikk omfatter fastleggelse av krefter og analyse av påkjenninger i en konstruksjon
• Styrkeberegning gir innføring i metoder for beregning av styrke i konstruksjoner og valg av materialer
• Elementmetoden bruker databasert analysemetode for beregning av spenninger og deformasjoner (ANSYS-program)
• Design av dynamisk påkjente konstruksjoner dreier seg om analysemetoder for konstruksjoner utsatt for vekslende belastninger

Materialteknologi: Stål, lettmetaller, plast og kompositter .
Riktig valg av materiale er avgjørende for å kunne oppnå egenskaper som kreves av produktet (styrke, form, tyngde osv.)
Følgende emner inngår:
• Materiallære gir innføring i hvordan materialer er bygd opp fra atomene av, hvilke egenskaper de ulike materialene har og sammenhengen konstruksjon og materialvalg.
• Laboratoriearbeid og produksjonsmetoder gir innføring i maskinkomponenter og bearbeiding av materialer. Emnet omfatter forøvrig HMS og metallarbeid.
• Lettvekts design (valgfag) gir innføring i valg, tilvirkning og konstruksjon med bruk av lettmaterialer med vekt på aluminium.

Teknologiledelse: Optimal produksjon, prosess- og produksjonsledelse.
Produktet skal produseres på en lønnsom måte. Dette krever kunnskaper innen både teknologi og ledelse. Følgende emner inngår:
• Teknologiledelse omfatter effektiv ledelse og styring i produserende virksomheter (Lean Manufacturing).
• Kvalitetsledelse med statistikk omfatter innføring i anvendelse, vedlikehold og forbedring av kvalitetssystemer (ISO9000:2000) samt bruk av statistikk og beregning av sannsynlighet
• Prosjektledelse med kreativ problemløsning gir kunnskaper og ferdigheter i planlegging og gjennomføring av prosjekter i team.
• Endringsledelse (valgfag) gir ferdigheter i å kunne gjennomføre forbedringsprosjekter.

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

Emne STP
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50
Matematikk 10 (5), Matematikk 15 (5), Matematikk 20 (10), Kvalitetsledelse/statistikk (5 stp er samfunnsfag) (5), Fysikk (10), Kjemi og miljø (10), Datateknikk (inkl i Læring i bedrift + inngår i flere emner og i studentprosjekter) (5)  
Samfunnsfag (15-20 stp) 15
Prosjektledelse med kreativ problemløsning (10), og Kvalitetsledelse (5)  
   
Tekniske fag (75-90 stp) 85
Dataassistert design (10), Mekanikk (10), Materiallære (10), Produksjon og lab.arbeid (10), Styrkeberegning (10), Teknologiledelse (10), Elementmetoden (10), Design av dynamisk påkjente konstruksjoner (10) Læring i bedrift (5)  
Valgfag (10-20 stp) 10
Bacheloroppgave (15-20) 20
Sum 180

Generell datateknikk inngår i følgende emner:
• TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) 10 stp: Kunne bruke datateknikk og programvare til dokumentasjon og presentasjon
• REA1042 Matematikk 10: Dataprogrammet Maple brukes.
• REA2051 Matematikk 20: Dataprogrammet Simulink brukes for for simulering av matematiske modeller
• Bruk av Office-pakken (Word, Excel, MS Project) inngår i flere emner og i studentprosjekter
• 3D Modellerings- og analyseprogrammer er i bruk både på emnenivå og i studentprosjekter.
Det anbefales å ta emnet Teknisk Engelsk (går om høsten), se oversikt valgfag

Innhold fordelt på studieår
Første studieår:
Flere ingeniørfag starter opp det første året slik at ferdigheter og kunnskapene kan brukes gjennom hele studiet. Disse er: Dataassistert design, Materiallære og Mekanikk
I tillegg kommer de mer teoretiske realfagene: Matematikk 10, Kjemi og miljø, Fysikk og Matematikk 15

Andre studieår:
Styrkeberegning bygger videre på Mekanikk og Materiallære.
Øvrige ingeniørfag er: Prosjektledelse med kreativ problemløsning, Laboratoriearbeid og produksjonsmetoder samt Læring I Bedrift (LIB)
Kvalitetsledelse med statistikk er delvis et realfag, i tillegg kommer Matematikk 20

Tredje Studieår:
To emner bygger videre på Styrkeberegning: Elementmetoden og Design av dynamisk påkjente konstruksjoner. I tillegg kommer Teknologiledelse og ett eller flere Valgfag som gir mulighet for en viss fordypning.

Bacheloroppgave 20 : Dette er en større avsluttende oppgave som tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger fra næringslivet. Studentene jobber i grupper og bruker kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet.

Næringsrelaterte oppgaver
Høgskolen i Gjøvik ligger i en region med et større antall vareproduserende og høyteknologiske virksomheter (for eksempel flere Hydro-bedrifter, Kongsberg Automotive, Sintef Raufoss. NCE Raufoss). Flere av disse bedriftene og forskningsinstitusjonene er i front på utvikling innen lettmaterialer, avanserte produksjonsteknologi og konstruksjon. Det er etablert et nettverk mellom skolen og flere av disse virksomhetene. Studentene vil derfor kunne tilbys oppgaver hvor de løser aktuelle, næringsrelaterte ingeniøroppgaver.

Læring i bedrift
Det er også etablert ett opplegg som kalles ’Læring i bedrift’. Studentene kan tilbys en praksisperiode hvor de bruker sine kunnskaper på prosjekter i en bedrift over tid og samtidig lære hvordan en bedrift fungerer.

Mastergradsstudier
Studentene er kvalifisert for opptak til Mastergrads-studier innen teknologi, for de som går videre på NTNU anbefales Matematikk 30 (studenten må sjekke kravene).

Gjennomføring av studiet
Studiet krever stor grad av tilstedeværelse, studentene tilbys også god oppfølging gjennom veiledning fra faglærer og læringsassistenter. Videre vil innleveringer og obligatoriske oppgaver kommenteres og evt. karaktersettes. Jevn arbeid gjennom studieåret viser seg å gi en bedre progresjon i læring enn lesing foran en avsluttende eksamen.
Det kan lages individuelle studieplaner som tilpasses studentens tidligere kompetanse. 

Studiekvalitet

Studiekvalitet bygger på følgende pilarer:

  • Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
  • Kvalitetssystem og involvering av studentene
  • Aktivt samspill med partnere i industri og næringsliv ved utvikling av studiet
  • Forskningsbasert undervisning
  • Sensorordning

Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, bruk av litteratur og referanser. I siste studieår skal studentene gjennomføre en Bacheloroppgave der alle elementer inngår.

Tekniske forutsetninger

Studenten må ha tilgang til datamaskin med nettilgang. Hig tilbyr maskiner på PC-lab. De fleste innleveringer/rapporter skal leveres til digital læringsplattform i spesifisert format.

Emnetabeller

Emnetabell for studentkull 2009 - 2012

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
TEK2011 Materiallære for ingeniører O 10          
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
TEK1001 Dataassistert design med Solid- og flatemodellering O 10          
BYG1062 Mekanikk O   10        
REA2041 Fysikk O   10        
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
SMF1212 Prosjektledelse O     10      
TEK2111 Produksjonsmetoder-LEAN O     10      
REA2051 Matematikk 20 - Matematiske metoder O     10      
SMF2121 Kvalitetsledelse med statistikk O       10    
TEK2021 Styrkeberegning O       10    
TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) O       10    
TEK2031 Teknologiledelse O         10  
TEK2001 Elementmetoden O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TEK3011 Design av dynamisk påkjente konstruksjoner O           10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
SMF1311 Teknisk Engelsk V         5  
REA3002 Matematikk 30 V         10  
SMF1042F Økonomistyring V         10  
SMF1301 Bedrifts- og forretningssystemer V         10  
TEK2071 Fordypningsprosjekt Læring i Bedrift LIB V           10
SMF2111 Investering og finansiering V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Matematikk 30

REA3002 Matematikk 30 kreves for masterutdanning ved NTNU