Innledning

Begrepet Design brukes her synonymt med konstruksjon og omfatter i også egenskaper knyttet til utforming og materialvalg. Illustrasjonen nedenfor viser helheten i studiet.
Studiet tar utgangspunkt i Maskiningeniør-studiet og vektlegger disse tre områdene:

KONSTRUKSJON – MATERIALTEKNOLOGI - TEKNOLOGILEDELSE

Studiet er tilpasset behov i små og mellomstore bedrifter hvor ingeniøren kan ha ansvaret for hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Det krever kunnskaper og ferdigheter i valg av riktige materialer, utforming av produktet, beregning av styrke, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudier ved NTNU

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er et deltidsstudium med normert studietid 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet, noe som tilsvarer tre års heltidsstudier. Normert studieproduksjon for heltidsstudenten er dermed 60 studiepoeng pr år.

Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag – Industriell design og teknologiledelse”, og følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Hovedmålet er å utdanne ingeniører som kan kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske ferdigheter. Dette oppnås i studiet ved å kombinere teori med øvinger/prosjekter hvor problemstillingene hentes fra næringslivet. Ingeniøren skal kunne formulere mål, planlegge gjennomføring, løse tekniske problemer og skape resultater i samspill med andre. Det å kunne jobbe systematisk og å kunne anvende vitenskapelige metoder er viktig for kvaliteten på sluttproduktet.

Realfag kombinert med tekniske fag og samfunnsfag skal gi ingeniøren mulighet til å utvikle fremtidens produkter og prosesser, noe som bl.a. krever gode kunnskaper, evne til å utføre tekniske beregninger og evne til å kunne kombinere ulike teknologiområder.

Ingeniøren skal kunne lede prosjekter og teknologivirksomheter og dermed få teknologi til å fungere i en organisasjon. Studiet skal gi ingeniøren forståelse for livsløpsvurderinger med vekt på samspillet mellom teknologi, økonomi, miljø, individ og samfunn.

Etter fullført studium skal ingeniøren kunne:
1. Anvende kunnskaper tilegnet gjennom real- og teknologifagene
2. Bruke en vitenskapelig metode for innhenting, tolking og anvendelse av data
3. Arbeide metodisk og systematisk i løsning av tekniske problemer i et tverrfaglig samarbeid
4. Bruke moderne verktøy for å konstruere kompliserte komponenter og sammensatte systemer.
5. Være innovativ og samtidig ta hensyn til miljø, livssyklus og etikk
6. Lede mennesker i teknologiske sammenhenger

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot kandidater som vil skaffe seg ingeniørutdanning uten å måtte flytte til et studiested. Det er en fordel med bakgrunn og yrkeserfaring innen maskinteknologi.

Studiet vil stille krav til selvstendighet og mulighet til å avsette tilstrekkelig tid til gjennomføring.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:
• Søkere med bestått generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY).
• Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Nedenfor er vist emner som inngår i hvert av de tre områdene. Alle emnene har en detaljert beskrivelse i emnebeskrivelsen (www.hig.no/studiehaandbok) som inneholder mål, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler

Konstruksjon: Fra ide til ferdig produkt
Følgende emner inngår:
• Dataassistert design, dette omfatter konstruksjonstegning og arbeide med 3-dimensjonale modeller. Programmet SolidWorks 2009 brukes.
• Mekanikk omfatter fastleggelse av krefter og analyse av påkjenninger i en konstruksjon
• Styrkeberegning gir innføring i metoder for beregning av styrke i konstruksjoner og valg av materialer
• Elementmetoden bruker databasert analysemetode for beregning av spenninger og deformasjoner (ANSYS-program)
• Design av dynamisk påkjente konstruksjoner dreier seg om analysemetoder for konstruksjoner utsatt for vekslende belastninger

Materialteknologi: Stål, lettmetaller, plast og kompositter.
Riktig valg av materiale er avgjørende for å kunne oppnå egenskaper som kreves av produktet (styrke, form, tyngde osv.). Følgende emner inngår:
• Materiallære gir innføring i hvordan materialer er bygd opp fra atomene av, hvilke egenskaper de ulike materialene har og sammenhengen konstruksjon og materialvalg.
• Laboratoriearbeid og produksjonsmetoder gir innføring i maskinkomponenter og bearbeiding av materialer. Emnet omfatter forøvrig HMS.
• Lettvekts design (valgfag) gir innføring i valg, tilvirkning og konstruksjon med bruk av lettmaterialer med vekt på aluminium.

Teknologiledelse: Optimal produksjon, prosess- og produksjonsledelse.
Produktet skal produseres på en lønnsom måte. Dette krever kunnskaper innen både teknologi og ledelse. Følgende emner inngår:
• Teknologiledelse omfatter effektiv ledelse og styring i produserende virksomheter (Lean Manufacturing).
• Kvalitetsledelse med statistikk omfatter innføring i anvendelse, vedlikehold og forbedring av kvalitetssystemer (ISO9000:2000) samt bruk av statistikk og beregning av sannsynlighet
• Prosjektledelse med kreativ problemløsning gir kunnskaper og ferdigheter i planlegging og gjennomføring av prosjekter i team.
• Endringsledelse (valgfag) gir ferdigheter i å kunne gjennomføre forbedringsprosjekter.

Fordeling av emner relatert til krav i Rammeplan for ingeniørutdanning

Generell datateknikk inngår i følgende emner:
• TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) 10 stp: Kunne bruke datateknikk og programvare til dokumentasjon og presentasjon
• REA1042 Matematikk 10: Dataprogrammet Maple brukes.
• REA2051 Matematikk 20: Dataprogrammet Simulink brukes for for simulering av matematiske modeller
• Bruk av Office-pakken (Word, Excel, MS Project) inngår i flere emner og i studentprosjekter
• 3D Modellerings- og analyseprogrammer er i bruk både på emnenivå og i studentprosjekter.

Innhold fordelt på studieår
Første studieår:
Ingeniørfag: Dataassistert design som brukes gjennom hele studiet og Mekanikk
Realfag: Matematikk 10, Kjemi og miljø, samt Matematikk 15

Andre studieår:
Ingeniørfag: Materiallære er viktig for å kunne gjøre riktige materialvalg, Styrkeberegning sjekker om konstruksjonen holder mål og bygger på Mekanikken.
I tillegg kommer Prosjektledelse med kreativ problemløsning
Realfag: Fysikk

Tredje Studieår:
Ingeinørfag: Laboratoriearbeid og produksjonsmetoder samt Læring I Bedrift (LIB) og Kvalitetsledelse med statistikk
Realfag: Matematikk 20

Fjerde Studieår:
Ingeniørfag: Teknologiledelse, Elementmetoden (bygger på Styrkeberegning) og Design av dynamisk påkjente konstruksjoner
Bacheloroppgave 20: Dette er en større avsluttende oppgave som tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger fra næringslivet. Studenten bruker kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet.

Samarbeid med næringslivet
Hig har et nært samarbeid med et stort antall bedrifter i regionen. Dette gjør at oppgaver og prosjekter gjennom studiet er forankret i aktuelle problemstillinger fra næringslivet. Dette gjelder også innholdet i studiet som gjenspeiler aktuelle behov.
Læring i bedrift (LIB)

Det er etablert et opplegg som kalles ’Læring i bedrift’. Studenten skaffer seg praksisplass i en bedrift som ligger i nærheten av hjemstedet. HiG vil sammen med studenten utforme problemstillinger som det skal jobbes med. Hensikten er å kunne anvende tilegnet kunnskap og samtidig lære mer om hvordan en bedrift fungerer.

Nettbasert studium, praktisk tilrettelegging
Desentralisert og fleksibel utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for lokale fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Dette medfører at studentene velger et geografisk tilknytningspunkt hvor man kan møtes for å motta forelesninger, studere sammen med andre og gjennomføre eksamen. Lokal tilrettelegger er studiesentret.no i samarbeid med høgskolen.

Studentene må også regne med å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for å gjennomføre ulike laboratoriearbeider. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet. Se oversikt over samlinger på http://www.hig.no/studietilbud/teknologi/bachelor/fleksibel

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform, hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten, hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:
• Laptop: Tilgang til bærbar PC med muligheter for lydavspilling og Web-kamera. Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde. Merk at for teknisk programvare må Windows XP og Windows Vista brukes (ikke Vista Home Basic). Teknisk programvare finnes ofte ikke i Mac-versjon.
• Programvare: Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc). Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene

Sensorordning

For detaljer om vurderingsform og sensorordning se emnebeskrivelsene.
- Intern sensor med periodisk bruk av ekstern sensor (hvert 3-4 år): Gjelder realfagene
- Ekstern sensor sammen med fagkollegiet: Gjelder Bacheloroppgave 20
- Interne sensorer: Gjelder de øvrige emnene

Internasjonalisering

Studentene kan tilbys heltidsstudier i utlandet i 7. semester, det er også mulig med forlengelse til og med 8. semester etter avtale (Bacheloroppgave).
Fagseksjonen har avtaler med flere studiesteder:

• University of Coventry, UK
• CERN Student Programmes, Geneve
• South Dakota School of Mines and Technology, USA, Rapid City
• FhS Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland
• University of Wollongong, Australia