Byggesakskolen - BSS

Innledning

Byggesakskolen ble etablert ut fra de behov for opplæring som oppsto ved revisjon av Plan- og bygningsloven i 1997. I utviklingsarbeidet deltok bl.a. Statens Bygningstekniske etat, Byggmesterforbundet, NHO, Miljøverndepartementet samt flere statlige og private organisasjoner.

Studiet har gjennom alle årene siden 2000 vært gjennomført som et nettbasert studium for på den måten å nå en størst mulig målgruppe. Videre har det også vært et faglig samarbeid med eksterne miljøer, noe som har bidratt positivt til den faglige kvalitet.

Ved denne revisjonen er emnet Plantolking nedtonet, og Tilsyn tilbys som eget emne. Plan og bygningsloven har nå innført krav om at det skal føres tilsyn i byggesaker. I de fleste kommuner vil dette bli utført av byggesaksbehandler, som ofte har lite kunnskap om temaet fra før. Statens Bygningstekniske etat og kommunene ønsker derfor også at Tilsyn innføres som eget emne i Byggesakskolen.

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Varighet
Programmet strekker seg over 1 år, men individuell innpasning er mulig. Studentene må ha gjennomført programmet innen 2 år etter oppstart på første emne.

Omfang
Studieprogrammet gir totalt 30 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet.

Nivå
Lavere grads studium.

Rammeplan
Det eksisterer ikke en nasjonal rammeplan for studiet.

Forventet læringsutbytte

Studiet har som målsetning at studenten og dennes organisasjon er i stand til å:

  • forstå og anvende de ulike lovbestemmelser, forskrifter, Norske standarder og øvrige styringsdokumenter som danner rammebetingelsene for byggesaksbehandlingen
  • forstå og anvende planverket i offentlig forvaltning, og benytte det som en viktig rammebetingelse for byggesaksbehandlingen
  • stille krav til og legge til rette for utvikling av informasjon som kreves ved gjennomføring av en søkeprosess
  • gjennomføre de interne kvalitetsstyringsprosesser i foretak og kommunale byggesaksmyndigheter som kreves for gjennomføring av en byggesak
  • ivareta tilsynsoppgavene som påligger kommunale bygningsmyndigheter etter plan‐ og bygningsloven
  • gjennomføre saksbehandling og tilsyn i byggesaken

Faglig plattform og idègrunnlag

En byggesak kan sees på i mange ulike perspektiver avhengig av interesse og ståsted. Vi kan bl.a. se den ut fra et samfunnsperspektiv hvor hensynet til allmennheten og en ønsket samfunnsutvikling står sentralt. Den kan sees ut fra et økonomisk perspektiv der både oppgaver i selve gjennomføringen og resultatet av byggesaken måles i økonomisk utbytte, mens andre igjen velger en mer teknisk tilnærming der teknologiske løsninger i seg selv er et viktig moment.
Samtidig er det vanlig å betrakte byggesaken som en prosess med en definert start og en avslutning. Prosessen organiseres gjerne som et prosjekt, med ulike roller og aktører. Rollene er gjerne faste i ulike byggesaker, mens aktørene vil variere.

Det vil være i de flestes interesse at en byggesak gjennomføres så rasjonelt som mulig. En viktig forutsetning for dette vil være at de ulike aktørene kjenner sine roller og dermed vet hvordan disse skal fylles. Samtidig er det ikke nok å kjenne sin egen rolle, for skal en prosess gå bra må man også ha forståelse for de øvrige rollene som inngår i prosessen, og hvilke rammer og interesser som knyttes til disse.

Studiet tar utgangspunkt i en slik tilnærming til byggesak, og har som overordnet mål å skape kunnskap og holdninger hos studentene som er bygd på respekt og forståelse for alle roller i byggesaken. Dette innebærer at den faglige tilnærmingen av teorien først skjer gjennom bevisstgjøring av egen rolle og rammebetingelser, for dernest å se på andre roller.

I studiets innledende del vil det fokuseres på rollene i selve byggesaken etter en planprosess. Her er det valgt å skille mellom rammebetingelser knyttet til offentlig lov‐ og regelverk, og rammebetingelser av mer privatrettslig karakter. Denne delen tar også for seg arealplanleggingsprosessen, og hvordan planverket regulerer de rammebetingelser som de ulike roller vil ha.

Studiets midtre del går i dybden på den offentlige saksbehandlers rolle og rollen som utførende, og da opp mot oppgaver knyttet til dokumentasjonskrav, saksbehandling og styringssystemer.

Studiets tredje del tar for seg tilsyn i byggesaker, tilsyn som metode i kvalitetsarbeidet, ulike former av tilsyn og tilsyn innen konkrete fagområder som for brann, energi, avfall, fukt og universell utforming.

Internasjonalisering

Studiet er under 60 studiepoeng (2 års varighet), og det legges ikke opp til utveksling av studenter over landegrensene.

Målgruppe

Studiets målgruppe er personer som har noe arbeidserfaring fra gjennomføring av byggesaker, både innen offentlig sektor som byggesaksbehandler og som ansvarlig søker eller prosjektutvikler.

Opptakskrav og rangering

Opptakskrav til studieprogrammet er generell studiekompetanse.

Ved søknad om opptak til studieprogrammet kan det søkes om fritak for emner hvor det allerede er avlagt eksamen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieprogrammet består av følgende tre emner:

  • Rammebetingelser 10 studiepoeng
  • Byggesaken 10 studiepoeng
  • Tilsyn 10 studiepoeng

Læringsformer
Studiet bygger på en studiemodell som tar sikte på å nå studenter som er i en arbeidssituasjon, og som gjennomfører studiet fra sitt hjemsted. Dette krever en modell som er fleksibel med hensyn til tid og geografi.

Samtidig bygger studiemodellen på at studentene har med seg mye praktisk erfaring fra ulike deler av en byggesaksprosess, og at denne erfaringen skal komme alle studentene til gode gjennom aktiv erfaringsutveksling.

Det anvendes en nettbasert studiemodell, men for å legge til rette for en optimal erfaringsutveksling, starter hvert emne i studiet med en samling. Første samlingen ved studiets oppstart går over to dager, og en av hovedmålsetningene med denne samlingen er å sosialisere studentene for på den måten å bryte eventuelle barrierer for senere kommunikasjon på nettet.

For å fremme faktakunnskap rundt bruk av lovverk og annet regelverk, vil det i de ulike emnene være krav til å gjennomføre flervalgstester på nettet.

En slik studiemodell stiller store krav til studentenes egenaktivitet og selvdisiplin. Modellen vil medføre at studentene i større grad enn vanlig må ta ansvar for egen læring, samtidig som høgskolen får et enda større ansvar i å legge til rette for læring gjennom bruk av ulike virkemidler.

Oppbygning og innhold
Emnene gjennomføres etter følgende plan:

Varighet
Programmet strekker seg over 1 år, men individuell innpasning er mulig. Studentene må ha gjennomført programmet innen 2 år etter oppstart på første emne.

Omfang
Studieprogrammet gir totalt 30 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet.

Nivå
Lavere grads studium.

Rammeplan
Det eksisterer ikke en nasjonal rammeplan for studiet

Gjennomføring
Generelt
Studiet er nettbasert noe som innebærer at internett brukes til å formidle faglig innhold, forelesninger og veiledning. Mesteparten av kommunikasjonen mellom lærer og student skjer også ved bruk av internett. Dette medfører en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære campusstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i nært samspill mellom lærer og student. Studenten bør dermed ha en minimum kunnskap i bruk av IKT.

Tidsbruk
Nettbaserte utdanninger inneholder gjerne færre tilrettelagte undervisningssituasjoner enn ved ordinær campusutdanning. Det er da viktig å være klar over at den samlede arbeidsmengden vil være lik, uavhengig av hvilken modell som velges. Ved nettbasert utdanning forventes det mer selvstudier og individuelt organisert gruppearbeid enn ved tilsvarende campusstudier.

Samlinger/ nettforelesninger
For hvert emne vil det bli arrangert flere nettforelesninger, samt noen seminarer hvor studentene samles og arbeider sammen med veileder. Nettforelesninger skjer ved at foreleser benytter webkonferansesystemer for å formilde sin forelesning, og studentene kan da motta denne individuelt på sin egen datamaskin. Det anvendes både lyd og bilde, slik at studentene må ha nødvendig teknisk utstyr for å delta på disse.

Omfanget av samlinger er angitt i tabellen:

Emne Samlinger
Rammebetingelser 2 dagers startsamling
3 – 5 nettforelesninger
Byggesaken 1 dags startsamling
3 ‐ 5 nettforelesninger
Tilsyn 1 dags startsamling
3 ‐ 5 nettforelesninger

Veiledning
Veiledning skjer i faste oppsatte veiledningstidspunkt, der det benyttes et verktøy som gjør toveis kommunikasjon mulig. Læreren benytter Web‐kamera, lyd og ”tavle”, der alle visuelle hjelpemidler kan vises. Studentene deltar og kan komme med spørsmål underveis, skriftlig eller fra mikrofon. Veiledning skjer også ved bruk av ”Nettcafè” der studentene kan legge inn sine spørsmål, og veileder besvarer disse innen rimelig tid.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:
Hardware:

  • Tilgang til bærbar PC med muligheter for lydavspilling og Web‐kamera
  • Nettilkobling

Software:

  • Microsoft programvare (Office‐pakke, Internet Explorer)
  • Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel FlashReader, Acrobat Reader etc)

Det kreves videre at studenten har tilgang til en arbeidsplass med datamaskin som har mulighet for å motta webforelesninger. (Dvs at slike sendinger ikke blir hindret av for eksempel brannmurer). Ved gjennomføring av flervalgstester på nettet må studenten selv sørge for sikker nettforbindelse.

Emnetabeller

Byggesakskolen 2010

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H)
K1156 Rammebetingelser O   10  
K1157 Byggesaken O   10  
K1158 Tilsyn O     10
Sum: 0 20 10
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne