Videreutdanning i GIS - VGIS

Innledning

Geografiske informasjonssystemer (GIS) er betegnelse på systemer der en kan håndtere stedfestet informasjon, dvs. informasjon som inneholder opplysninger om hvor ting er plassert/foregår. Dette kan brukes til å koble informasjon knyttet til samme geografiske områder, en type kobling som ellers kan være svært vanskelig/umulig å gjøre. Stedfestet informasjon, tradisjonelt i form av kart, er et nyttig hjelpemiddel til mange fagområder.

Gå direkte til emnetabell

Studiets faglige grunnlag og idégrunnlag
Ettårig videreutdanning i Geografiske Informasjons systemer (GIS) er en IKT-utdanning der studentene spesialiserer seg i håndteringen av geografisk informasjon. Denne teknologien brukes aktivt innenfor planlegging og drift av teknisk infrastruktur, eiendomsforvaltning, arealbruk og transportplanlegging. GIS er også mye brukt innenfor naturressursforvaltning i forhold til skog, landbruk, utmark, høyfjell, biologisk mangfold og vannressurser. I tillegg øker interessen for GIS også innen prosjektering, forvaltning og drift av større bygningsmasser, samt innen universell utforming.

Studiets varighet, omfang og nivå

Dette er et videreutdanningsstudium i et år på heltid, og alle beståtte emner gir til sammen 60 studiepoeng (sp).

Forventet læringsutbytte

Årsstudiet i GIS er primært et verktøystudium, der studenter med bakgrunn fra et fagområde lærer å utnytte GIS som verktøy innenfor sitt område. Ved gjennomført studium skal studenten ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og handlingskompetanse i innsamling av stedfestet informasjon og bearbeiding, forvaltning og presentasjon av denne, og kunne benytte denne kunnskapen i det fagområdet studenten har bakgrunn i. Studenten skal ha opparbeidet øvelse i å bruke IKT-utstyr og GIS-programvare. Han/hun skal kunne ta vare på økonomiske og organisasjonsmessige konsekvenser av bruk av stedfestet data i en organisasjon og bidra med GIS-kompetanse i tverrfaglige aktiviteter. Etter fullført studium vil studentene kunne arbeide som GIS-spesialister innen sitt fagområde, for eksempel innen ulike typer planlegging, prosjektering av anlegg, forvaltning av naturresurser eller innen IKT-utvikling/drift.

Internasjonalisering

Det er ikke lagt opp til utveksling med utenlandske studiesteder i løpet av selve studiet fram til ca. påske, men det er anledning til å utføre hovedprosjekt i utlandet.

Målgruppe

Studiet er lagt opp som et verktøyfag for personer med behov for å lære seg sentral og praktisk GIS-kunnskap til anvendelse innen ønskede fagfelt. Aktuelle kandidater er:

• Høgskoleingeniører fra alle studieretninger og skoler.
• Bachelorer (med 3-årig utdanning fra høgskole/universitet)
• Mastere (med 5-årig utdanning fra høgskole/universitet)
• Kandidater med tilsvarende kvalifikasjoner og praksis.

Opptakskrav og rangering

Søkere med minst ett års avsluttende høgere utdanning er kvalifisert for studiet.

Søkere som er 23 år eller eldre kan også bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Oppbygning, innhold

Studiet er bygget opp med et fastlagt høstsemester med obligatoriske emner, og et vårsemester med store muligheter for individuell tilpasning, både gjennom valgfag (20 studiepoeng) og gjennom et avsluttende hovedprosjekt (10 studiepoeng).
Den obligatoriske delen inneholder grunnleggende databasekunnskap og datastrukturering (10 stp), et grunnkurs i geografiske informasjonssystemer (5 stp) og videregående kurs i geografisk informasjonbehandling (15 stp).

Spesialiseringen er med for å tilfredsstille ulike behov i forskjellige deler av næringsliv og forvaltning. Valgemnene i andre halvdel av studiet omfatter tema som geografisk analyse, etablering og bruk av terrengmodeller, geodataforvaltning og geodataspredning via web, arealplanlegging og kartlegging. Omtrent halvparten av studiet består av prosjektarbeid. Den andre halvparten er delt mellom undervisning i datalab og mer tradisjonell klasseromsundervisning.

Studiet er bygd opp for å fylle arbeidslivets behov for GIS-kompetanse på et praktisk utøvende nivå.

Pedagogiske metoder

Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom moderne, studentaktive undervisningsmetoder. Introduksjonsforelesninger, veiledning i grupper og individuelt, gruppearbeid, prosjektarbeid, mappeoppgaver er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering.

Studentaktiviteten er i størst mulig grad rettet mot bidrag til pågående FoU-prosjekter. De fleste emnene i studiet tilbys samtidig for flere kull (bl.a. GIS og Bachelor geomatikk), slik at studentene også oppnår læring på tvers av studentkull. IKT brukes intensivt for deler av studiet, og dette krever at kandidatene enten har, eller raskt har evne til å skaffe seg, gode ferdigheter i bruk IKT.

Kvalitetssikring
Kvalitetssikringen i studiet bygger på følgende:

• Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
• Kvalitetssikringssystemer og involvering
• Forskningsbasert undervisning
• Sensurordning

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. I flere av emnene trekkes studentene inn i skolens pågående FoU-arbeider. En rekke fagstandarder for gjennomføring, dokumentasjon presentasjon benyttes i undervisningsopplegget. Avslutningsvis skal studentene gjennomføre et hovedprosjekt på 10 studiepoeng.

Tekniske forutsetninger

Det er en fordel for studentene å ha egen bærbar PC med mulighet for oppkobling i skolens trådløse datanett. Studiet bruker i stor grad markedsledende programvare.