Innledning

Fagplan for videreutdanning i ”Aldring og eldreomsorg" følger Rammeplan og forskrift for videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet desember 2005.

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet ”aldring og eldreomsorg” tilrettelegges som et modulbasert deltidsstudium over 2 år. Normert studietid er 2 år med progresjon svarende til halv tid (50 %), det vil si en forventet studieinnsats på ca. 20 timer pr. uke.

Studiet gir 60 studiepoeng innen høyere utdanning, og er en klinisk videreutdanning og yrkesfaglig spesialisering innen aldring og eldreomsorg.

Studiet er tverrfaglig og tilrettelagt for sykepleiere og andre med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning. Under forutsetning av at NOKUT godkjenner høgskolens søknad om akkreditering av en Master i gerontologi, vil Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg - alternativt deler av studiet - søkes innpasset i denne masteren.

Forventet læringsutbytte

Videreutdanningen innen aldring og eldreomsorg skal bidra til en helse- og sosialtjeneste av høy faglig kvalitet gjennom å øke studentenes kompetanse innen gerontologi/ geriatri/ aldersdemens med vekt på praksisrelevans, klinisk spesialisering, fagutvikling og kvalitetsforbedring innen tjenestetilbudet. Studiet skal gi en innføring og delaktighet i det faglige utviklingsarbeidet innen eldreomsorg/ gerontologi/ geriatri og alderspsykiatri med spesiell vekt på aldersdemens - og den forskning som foregår innen fagområdene. Studiet vektlegger praksisrelevans for målgrupper av helsepersonell innen både kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, kliniske perspektiver innen aldring og eldreomsorg og kunnskap om strategier og metoder for endrings- og fagutviklingsarbeid.

Studentene skal etter endt utdanning:

• ha videreutviklet kunnskaper i gerontologi og geriatri; - om aldersforandringer, eldres levekår, livskvalitet, ressurser, funksjonssvikt, behov, sykdommer, eldre som brukere av helse- og sosialtjenester, samfunnets rammebetingelser.
• kunne anvende disse kunnskapene i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende, inkludert eldre med spesielle behov, herunder aldersdemens
• kunne anvende gerontologisk og annen relevant forskning i arbeidet med og for eldre
• kunne drive forebyggende arbeid ved å vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på eldres livssituasjon
• kunne iverksette, i samarbeid med andre yrkesgrupper, rehabiliterende tiltak på person- og samfunnsplan
• kunne ta initiativ til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse og frivillige medarbeidere på en hensiktsmessig og fleksibel måte
• kunne planlegge og dokumentere egen virksomhet
• kunne tale eldres sak og påvirke beslutningsprosesser i offentlig og privat sektor
• ha utviklet forståelse og respekt for de eldres livserfaring og livssituasjon og ta
• utgangspunkt i dette i arbeidet med eldre
• ha forståelse for hvordan ulike menneskesyn kan få konsekvenser for yrkesutøvelse i forhold til eldre mennesker
• kunne begrunne sine vurderinger og beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag og være kritisk til egen yrkesrolle.

Målgruppe

Målgruppe for studiet er sykepleiere og andre med 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på høgskole-/universitetsnivå.

Opptakskrav og rangering

Treårig helse- og sosialfaglig utdanning eller annen relevant utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Søkere med 2-årig helse- og sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplan kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp.

Minimum ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning på bachelornivå.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er delt inn i 3 moduler med en indre faglig progresjon og sammenheng. Samtidig er studieprogrammet organisert slik at studenter kan ta enkeltvise moduler: Ved en eventuell innpassing ift Master i gerontologi vil gjennomføringen bli søkt koordinert med masteren. Rekkefølgen av de enkelte emner kan da avvike noe fra oppsettet nedenfor.

1. VIU8221: Aldring og eldre menneskers livsvilkår 12 studiepoeng
1A: Normal aldring (6 studiepoeng)
1B: Aldring i sosiologisk, demografisk og kulturelt perspektiv (6 studiepoeng)

2. VIU8231: Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år 18 studiepoeng
2A: Somatiske sykdommer relatert til høy alder
2B: Alderspsykiatri og aldersdemens
2C: Mestring, sorg- og tapsreaksjoner i alderdommen

3. VIU8241: Organisering og utøvelse av helse- og sosial- 30 studiepoeng
tjenester til eldre mennesker
3A: Organisering av helse- og sosialtjenestene (6 studiepoeng)
3B: Yrkesutøvelse og arbeidsmåter (18 studiepoeng)
(herunder fordypningstema 9 studiepoeng)
3C: Kvalitetsutvikling (6 studiepoeng)

I starten av studiet utarbeider hver student egen målsetting. I hver av modul 1 og 2 utarbeider studentene en skriftlig hjemmeeksamen. I modul 3 utarbeider studentene en praksisrettet fordypningsoppgave tilsvarende 12 studiepoeng i arbeidsomfang (16 uker v/ deltids studie).

Alle studiekrav innen modul 1 og 2 må være vurdert til bestått innen oppstart på fordypningsoppgaven i modul 3.

Organisering av læringsmiljøet
Undervisningsopplegget gjennomføres ved hjelp av fleksible læringsmetoder i et helhetlig pedagogisk opplegg:

- Undervisningssamlinger ved Høgskolen i Gjøvik ca. 3-4 dager i måneden
- Nettbasert undervisning og veiledning
- Grupper med tilknytning til de ulike regionene studentene kommer fra
- Gruppevise/ individuelle logger og oppgaveskriving
- Selvstudier

Det legges opp til varierte undervisningsformer; - forelesninger, seminarer, individuell veiledning, veiledning i gruppe, studentstyrt basisgruppearbeid og kollokvier. Det vil legges til rette for problembasert undervisning der dette er hensiktsmessig.

Studentaktive metoder vil vektlegges gjennom hele studiet i tilknytning til arbeidsformer som ressursforelesninger, dialogpedagogikk, oppgaveskriving og diskusjon/ veiledning basert på erfaringer i daglig klinisk arbeid.

Alle har krav på individuell veiledning og tilbakemeldinger på egen læring og prestasjoner.

Deltakelse på oppgaveseminarer og i den forbindelse framlegg for medstudenter/ respons på medstudenters oppgaver er obligatorisk. Dette er kunnskaper/ kompetanse studentene ikke kan tilegne seg på annen måte enn ved å delta. I forbindelse med oppgaveskrivingen legges det opp til at studentene skal kunne oppøve ferdigheter i å søke forskningsbasert litteratur via elektroniske databaser.

Undervisningsplanen vil inneholde en nærmere redegjørelse for organisering, undervisnings- og vurderingsformer.

Studiets innhold
Ett av opptakskravene til Videreutdanning i aldring og eldreomsorg er ”Minimum ett års relevant yrkespraksis etter endt utdanning”. Flere av studentene vil ha et betydelig antall år i yrkespraksis bak seg før de søker utdanningen. Pedagogikken har utviklet seg siden den gang, og dagens studentrolle vil dermed for manges vedkommende være betydelig endret siden sist de var studenter, - fra utdanninger som i vesentlig grad baserte seg på ”kateterforelesinger”, til utdanninger som i betydelig grad erkjenner egne erfaringer og refleksjon (individuelt eller sammen med andre) som vesentlige kilder til egen læring. I denne forbindelse setter studentene opp egen målsetting innenfor studiets rammer, tilpasset egne ønsker/ behov. Som en følge av dette vil det innledningsvis i utdanningen bli gitt en innføring i dagens studentrolle, herunder om de rettigheter og plikter en som student anno 2010 har, samt om ”den reflekterte praktiker”.

Det har videre i løpet av få år skjedd en rivende utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). En konsekvens av dette er at teknologien er blitt mer brukervennlig og dermed sees på som et nyttig verktøy også innen utdanning.

Høgskolen i Gjøvik benytter Fronter som verktøy/arbeidsplattform (i kombinasjon med samlinger ved høgskolen) både ved innlevering av studentarbeider, ved veiledning/tilbakemeldinger fra lærer samt i den fortløpende kommunikasjon mellom studenter og lærere. Alle som begynner ved videreutdanningen vil få tilbud om grunnleggende opplæring i IKT, herunder Fronter. Under delemner der det faller naturlig, vil det bli fokusert på momenter knyttet til universell utforming.

MODUL 1. Aldring og eldre menneskers livsvilkår VIU8221 (12 studiepoeng)
I modul 1 skal studentene tilegne seg forståelse for hvordan eldre menneskers livshistorie og livssituasjon påvirker deres opplevelse og erfaringer, herunder at kvinner og menn opplever og mestrer det å bli gammel på forskjellig måte.

1A: Normal aldring (6 studiepoeng) – emneområder:
• Synet på aldring og eldre mennesker i et historisk perspektiv
• Eldre menneskers livshistorie og erfaring – betydning for alderdommen
• Aldring; - fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt
• Funksjonshemming og aldring
• Eldre mennesker med psykisk utviklingshemming
• Den naturlige død, synet på døden i historisk og kulturelt perspektiv

1B: Aldring i sosiologisk, demografisk og kulturelt perspektiv (6 studiepoeng)
- emneområder:
• Befolkningsutvikling
• Eldres levekår og livskvalitet
• Rolle og rolleendring i alderdommen
• Eldres posisjon og påvirkningsmuligheter i politikk og samfunnsliv
• Det å bli gammel i flerkulturelt perspektiv

Mål for modul 1
Etter denne modulen forventes det at studenten
• har kunnskaper om normale aldringsprosesser
• har kunnskaper om og innsikt i sammenhenger mellom livsvilkår og funksjonsevne hos eldre mennesker
• har kunnskaper om aldring i et sosiologisk, demografisk og kulturelt perspektiv
• har forståelse for kunnskapsmessige, psykologiske, sosiale og kulturelle aspekter som innvirkende faktorer i holdninger og atferd i forhold til eldre og aldring
• er bevisst etniske minoriteters og psykisk utviklingshemmedes spesielle behov i alderdommen
• er bevisst ulike arenaer hvor eldre har mulighet for påvirkning og posisjon

MODUL 2. Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år VIU8231 (18 studiepoeng)
En regner i dag med at nærmere 70.000 personer i Norge har demens, og nyere norske studier viser at ca 80 % av beboerne i sykehjem har en demenssykdom. På denne bakgrunn vil demens bli vektlagt i modul 2. Studentene skal videre tilegne seg økte kunnskaper om de vanligste sykdommene hos eldre samt en forståelse for at årsaker til sykdom ofte er sammensatt av flere faktorer som gjensidig påvirker hverandre.
Det legges vekt på forebygging, rehabilitering og hvordan ulike tap kan påvirke funksjonsevne og livskvalitet.

2A: Somatiske sykdommer relatert til høy alder – emneområder:
• akutte sykdommer og skader hos eldre mennesker; - diagnostikk, behandling og rehabiliteringsprinsipper
• progredierende og kroniske sykdommer (inkludert sansesvikt); - diagnostikk og behandlingsprinsipper
• medikamentell behandling av eldre
• ernæring i forhold til helse og sykdom
• munnhelse
• forebyggende arbeid i forhold til sykdom og funksjonssvikt hos eldre

2B: Alderspsykiatri og aldersdemens – emneområder:
• depresjoner
• forvirringstilstander
• utvikling av aldersdemens
• biologiske, psykologiske og sosiale aspekter
• diagnostiske metoder, differensialdiagnostiske problemer
• prinsipper og teorier for behandling og omsorg av demenssyke

2C: Mestring, sorg- og tapsreaksjoner i alderdommen – emneområder:
• evne til omstilling og mestring
• sorg og sorgreaksjoner
• krise- og tapsreaksjoner
• ensomhet, isolasjon og sosiale nettverk
• eldres opplevelse av kronisk sykdom, funksjonssvikt og det å være hjelpemottaker
• selvmord blant eldre

Mål for modul 2
Etter denne modulen forventes det at studenten
• har spesialkunnskaper om eldre og deres pårørende som brukere av helse- og sosialtjenesten
• har geriatriske spesialkunnskaper i forhold til omsorg, diagnostisering og behandling av somatiske sykdommer i eldre år
• har geriatriske spesialkunnskaper i forhold til omsorg, diagnostisering og behandling av psykiske sykdommer i eldre år
• kan bidra til helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid ved å kunne vurdere og påvirke faktorer som virker inn på eldres livssituasjon
• har kunnskaper om og innsikt i eldre menneskers opplevelse av sorg- og krisereaksjoner i forbindelse med livssituasjon
• kan bidra til aktiv livshjelp og forberedelser til en verdig død

MODUL 3. Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker VIU8241 (30 studiepoeng)
I modul 3 skal studentene videreutvikle sine kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold til eldre, pårørende og beslutningsmyndigheter. Brukermedvirkning i utforming av tjenester vil stå sentralt. Studentene skal kunne anvende aktuelle lover og forskrifter, og ha oversikt over ulike omsorgsnivåer og frivillige organisasjoners plass i arbeidet for eldre.
Studentene skal videre oppøve ferdigheter i kritisk bruk av forskningsresultater samt i dokumentasjon og i planlegging av tjenestetilbud. Høy yrkesetisk standard er sentralt for kvaliteten på helse- og sosialtjenestene, og studentene skal utdype sine kunnskaper om - og forståelse for hvordan menneskesyn og etiske vurderinger virker inn på utøvelsen av tjenesten.

9 av studiepoengene i modulen inngår i en fordypning, se nærmere under 3A og 3B hvilke delemner som inngår.

3A: Organisering av helse- og sosialtjenestene (6 studiepoeng) - emneområder:
• Lover som setter rammer for helse- og sosialtjenestene
• Eldres rettssikkerhet, lovbaserte rettigheter og plikter
• Lovgivning og etiske vurderinger
• Familieomsorg, frivillige organisasjoner (inngår i fordypning)
• Samordning av tjenester, planlegging og organisering
• Geriatrisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste
• Hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester
• Prioritering av ressurser
• Lovregulerte og tilrettelagte boliger
• Saksbehandling og utredning

3B: Yrkesutøvelse og arbeidsmåter (9 studiepoeng + 9 studiepoeng fordypning) – emneområder:
• Ulike yrkesgrupper og deres faglige tilnærming i arbeid med eldre
• Helse- og sosialarbeid i forhold til miljø, nettverk, pleie og omsorg (inngår i fordypning)
• Tiltakskjede/ omsorgskjede
• Brukermedvirkning (inngår i fordypning)
• Pårørendes situasjon, støtte og veiledning (inngår i fordypning)
• Kommunikasjonsteori og samhandling
• Eldre og overgrep
• Undervisning, rådgiving og personalveiledning
• Menneskesyn og konsekvenser for yrkesutøvelse
• Etiske teorier og dilemmaer i vurdering og valg av tiltak

3C: Kvalitetsutvikling (6 studiepoeng) – emneområder:
• Endringsstrategier og kvalitetsutvikling
• Registrering og dokumentasjon av eget og etatens arbeid
• Prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering
• Tolkning og anvendelse av forskningsresultater
• Å arbeide med eldre; - positive og problematiske aspekter

Mål for modul 3:
Etter denne modulen forventes det at studenten
• har økt innsikt i rammebetingelser som påvirker utviklingen av helse- og sosialtjenester for eldre
• har økt innsikt i organiseringen av helse- og sosialtjenester med fokus på tjenester for eldre
• kan begrunne sine vurderinger og beslutninger på et faglig, rettslig og etisk holdbart grunnlag
• viser vilje og evne til tverrfaglig samarbeid
• har videreutviklet metodekunnskaper og evne til kritisk refleksjon over etisk og faglig grunnlag for yrkesutøvelse
• har kunnskaper om aktuelle vitenskapelige kunnskapsparadigmer
• har innsikt i den vitenskapelige arbeidsprosessen
• kan bidra til kvalitetsutviklende endringsarbeid innen helse- og sosialtjenestene med vekt på tjenestetilbudene til eldre
• har grunnleggende kunnskaper om forskningsdesign og metode som grunnlag for faglig utvikling

Fordypningsoppgave med empirisk forankring (12 studiepoeng)
Valgfrie emneområder (knyttet til eldre):
• Helse- og sosialarbeid i forhold til miljø, nettverk, pleie og omsorg
• Pårørendes situasjon, støtte og veiledning
• Kommunikasjon og samhandling
• Undervisning, rådgivning og personalveiledning
• Aldersdemens; - diagnostikk, behandling og omsorg.
• Rehabilitering relatert til eldre med funksjonshemming
• Flerkulturelt perspektiv; - omsorg for eldre med minoritets - etnisk bakgrunn
• Akutte sykdommer og skader hos eldre mennesker
• Helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til sykdom og funksjonssvikt hos eldre
• Aldring, helse og teknologi

Fordypningsoppgaven gjennomføres individuelt eller i gruppe.
Studenten velger selv tema for fordypningsoppgaven innenfor de rammer for emneområder høgskolen har satt, og legger opp relevant litteratur i samarbeid med veileder. Selvvalgt litteratur må være relevant for problemstillingen, og skal godkjennes av veileder.

Andre fordypningsemner enn de foreslåtte kan godkjennes etter nærmere drøfting med høgskolens undervisningspersonale tilknyttet utdanningen.

Tekniske forutsetninger

For å kunne følge utdanningen er det en forutsetning at studentene har tilgang til PC med Internett-tilkopling.

Sensorordning

Det legges vekt på vurderingsformer som understøtter studentenes læring og som gir tilbakemelding underveis. Alle oppgaver gir rom for en viss valgfrihet for studenten.
Vurderingsformene i Videreutdanning i aldring og eldreomsorg struktureres på følgende måte:

• Modul 1 og 2:

Det blir gitt tilbakemelding fra lærer/ veileder på studentens egen målsetning/ studieplan tidlig i studiet. Studentene jobber regelmessig (individuelt eller i grupper) med refleksjoner/ bearbeiding av faglige emner knyttet til ressursforelesinger. I den forbindelse leveres skriftlige logger fortløpende via Fronter (nettbasert). Det gis tilbakemelding fra medstudenter og lærer(e).

Eksamensoppgaver i modul 1 og 2 innleveres til fastsatt dato avslutningsvis innen hver modul (før oppstart av påfølgende modul). Skriftlig hjemmeeksamen innen hver av disse modulene vurderes av intern sensor til bestått/ ikke bestått. Eksamener innen modul 1 og 2 skal være vurdert til bestått innen arbeidet med fordypningsoppgaven i modul 3 påbegynnes. Detaljerte studiekrav og kriterier for bestått er nærmere beskrevet i undervisningsplanen.

• Fordypningsoppgaven

Dette er en valgfri fordypning hvor studenten (individuelt eller i gruppe) utarbeider en avsluttende fordypningsoppgave med empirisk forankring innen et relevant faglig emne. Oppgaven blir vurdert på grunnlag av skriftlig framstilling og muntlig eksaminasjon. Vurderingen foretas av intern og ekstern sensor og uttrykkes ved en sekstrinns karakterskala, A-F, hvor A er beste karakter og F = Ikke bestått.

Nærmere beskrivelser om fordypningsoppgaven finnes i undervisningsplanen.

Kriterier for vurdering av fordypningsoppgaven
- problemstilling, mål og hensikt skal presenteres på en klargjørende måte
- nødvendige presiseringer og avgrensninger skal tydeliggjøres
- oppgavens innhold skal være disponert gjennom en oversiktlig og logisk framstilling
- metodisk tilnærming og framgangsmåte skal forklares og begrunnes
- kliniske implikasjoner skal presenteres og diskuteres/evalueres
- oppgavens innhold skal vise faglig og etisk holdbar argumentasjon
- oppgavens innhold skal vise grundig og selvstendig arbeid med den valgte problemstillingen innen fordypningsområdet
- beskrivelse og dokumentasjon av evt. gjennomført endringsarbeid i praksis vektlegges
- oppgaven skal utformes og struktureres i overensstemmelse med HiG’s veiledende retningslinjer for oppgaveskriving
- anonymisering av personopplysninger skal overholdes
- oppgavens omfang skal være i overensstemmelse med valg av metodisk tilnærming, innenfor en grense på minimum 25 og maksimum 50 sider.

Internasjonalisering

Studieprogrammet legger på nåværende tidspunkt ikke til rette for internasjonal utveksling.