Innledning
Et ettårig studium i medie- og informasjonsteknologi (medie og IT) egner seg som en introduksjon til videre studier innen medie- og informatikkfag, eller som en påbygning til en utdanning eller bachelorgrad hvor medie- og IT-forståelse vil være en fordel. Forståelse for og kunnskap i medie og IT vil gjøre den ferdige studenten til en ressurs i bedrifter som bruker dataverktøy aktivt og vil effektivisere og forenkle data- og mediestøttede arbeidsoppgaver.
Gå direkte til emnetabell
Studiets varighet, omfang og nivå
Studiet er en heltidsutdanning på bachelornivå med normert studietid på 1 år og et omfang på 60 studiepoeng
Forventet læringsutbytte
Studentene skal i løpet av studiet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for å bedre kunne forstå og utnytte teknologiene som benyttes i medie-, informasjons- og kommunikasjonssystemer i bedrifter, næringsliv, organisasjoner og privat. Studenten skal kunne se muligheter for IT- og mediestøtte og blant annet kunne bidra til å realisere disse mulighetene gjennom deltakelse i innføringsprosjekter.
Studentene vil i løpet av studiet tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen:
- Utvikling av webløsninger og de underliggende teknologier
- Avhengig av hvilke emner som velges i vårsemesteret:
- Digital videoproduksjon og storytelling
- Metoder og verktøy for utvikling av data- og websystem
- Webprogrammering og webserverteknologi
Målgruppe
Et ettårig studium i medie- og informasjonsteknologi gir gjerne ikke alene tilstrekkelig kompetanse og bør derfor kombineres med en annen utdanning. Studiet er aktuelt for dem som har arbeidserfaring, men mangler datakunnskaper, eller som generell kompetanseheving. Studiet kan også benyttes som etterutdanning eller være starten på et lengre medie- og/eller IT-studium.
Studiet passer for de som
- er ferdig med videregående og ønsker å vurdere om en yrkeskarriere innen medie og IT. Utdanningen kan videre brukes inn i de fleste utdanninger og yrkesretninger.
- har en jobb, eller en utdanning som krever at dataverktøy brukes for å gjennomføre arbeidsoppgavene. Med en dypere forståelse for medie- og datateknologi vil man lettere tilegne seg kunnskap om dataverktøy.
- mangler tilstrekkelig med informatikkbaserte emner fra bacheloren til å kunne fortsette på informatikkrelaterte masterutdanninger, som for eksempel Master i medieteknikk.
Studiet vil sammen med en bachelorgrad i mediedesign, mediemanagement, geomatikk, elektro eller tilsvarende, gi adgang til å søke på Master i medieteknikk
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet er satt sammen av emner som gir en bred, grunnleggende forståelse og praksis innen medie-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Undervisningen baserer seg for det meste på klasseromsundervisning og laboratoriearbeid.
Tilpasning til nettstøttet veiledning kan avtales med hver enkelt emneansvarlig der det er praktisk mulig å gjennomføre emnet på distanse.
Studentene vil gjennom studieåret gjennomføre en rekke individuelle og gruppebaserte praktiske og teoretiske oppgaver knyttet til de forskjellige emnene.
Fagområdene i studiet er i hovedsak medie- og informatikkrelaterte.
Følgende emner er informatikkemner:
- Grunnleggende programmering i Java
- Informasjonsstrukturer og databaser
- Systemutvikling
- WWW-teknologi
Følgende emner er medierelaterte:
- Informasjons- og publiseringsteknologi
- Webdesign
- Digital videoproduksjon
I vårsemesteret er Webdesign obligatorisk, mens studentene kan velge to av de tre andre emnene. Digital videoproduksjon er et praktisk produksjonsemne, Systemutvikling handler om metodeteori og utprøving av utviklingsmetoder og verktøy, mens WWW-teknologi er et praktisk rettet, avansert programmeringsemne.
Etter avtale med studieprogramansvarlig er det mulig å bytte ut valgemnene med andre relevante medie- og informatikkemner.
Internasjonalisering
Det er ikke lagt opp til at studentene kan ta deler av dette studiet i utlandet. Eventuelle tilpasninger avtales med studieprogramansvarlig.
