Innledning
HiG har siden 1998 hatt en egen studieretning på Bachelor i ingeniørfag - data- «Drift av datasystemer». Siden 2001 har også HiG bygd opp landets ledende akademiske miljø på informasjonssikkerhet, samt styrket sitt eget driftsmiljø i form av en lang rekke nyansettelser av høyt kompetente systemadministratorer på IT-tjenesten. I dette skjæringspunktet mellom den tradisjonsrike dataingeniørutdanningen, det nye sikkerhetsmiljøet og HiGs egen IT-drift, finner vi Bachelor i drift av nettverk og datasystemer – en unik utdanning i nasjonal sammenheng, sterkt fokusert mot å levere de profesjonsorientere nettverks- og systemadministratorene næringsliv og offentlig sektor etterspør.
Bachelor i drift av nettverk og datasystemer er en utdanning som kombinerer tradisjonell høyere utdanning med fokus på praktiske ferdigheter. Eksempelvis vil studentene lære seg datakommunikasjon og nettverksadministrasjon gjennom blant annet Cisco's CCNA utdanningsprogram (HiG har status som Cisco Regional Academy), og de vil gå gjennom en lang rekke praktiske øvinger innenfor Linux og Windows serverdrift. Alle praktiske ferdigheter forankres innenfor ITIL rammeverket for IT Service Management. ITIL er den ledende standard for 'best practice' innen IT-drift som alle som arbeider innen dette fagfeltet må forholde seg til idag og i fremtiden.
De fleste virksomheter er i dag helt avhengig av fullt operative IT-systemer for å kunne ivareta sin verdiskapning. Det blir et stadig større mangfold av datasystemer internt i organisasjoner og en økende grad av systemer som integrerer ulike virksomheter. Det er derfor et økende behov for spesialister innen drift av eksisterende og integrering av nye løsninger.
Gå direkte til emnetabell
Forventet læringsutbytte
En uteksaminert kandidat fra Bachelor i drift av nettverk og datasystemer har brede kunnskaper innen systemadministrasjon og nettverksadministrasjon. De skal kunne anvende kunnskapene til å utforme effektive, sikre og vedlikeholdbare innførings- og driftsrutiner for IT-løsningene i en virksomhet. Ved siden av å ivareta sikker drift av IT-løsninger skal også kandidatene gjennom studiet opparbeide gode holdninger til kontinuerlig læring og informasjonsinnhenting.
I studiet rettes det spesiell fokus mot:
· Teknologiske grunnemner – Det er et mål å gi studentene en solid teknologiforståelse da dette er en nødvendig plattform for å kunne arbeide effektivt med driftsrelaterte oppgaver.
· Administrasjon av IT-løsninger – Hverdagen for mange som arbeider med drift av nettverk og datasystemer preges i stor grad av uplanlagte aktiviteter og mangel på effektive driftsrutiner. Det er et mål at studiet skal gi forståelse for nødvendigheten av å etablere automatiske og sikre rutiner innen drift. Studentene skal også bli istandtil å utforme og dokumentere slike rutiner.
Studiet gir kandidatene en god plattform for en yrkeskarriere som systemadministrator, nettverksadministrator, driftkonsultent, driftsansvarlig, IKT-medarbeider eller lignende i privat eller offentlig sektor. Studiet er også et godt utgangspunkt for videre masterstudier for ytterligere spesialisering.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet går over seks semestre og gir totalt 180 studiepoeng. Hvert semester består av tre til fire emner som undervises parallelt. Enkelte emner er felles grunnlagsfag innen informatikk og realfag, mens de øvrige emnene er studiespesifikke. Drift av nettverk og datasystemer handler om å få nettverk og datamaskiner til å fungere slik de er forventet å gjøre. For å kunne ta ansvaret for sikker og effektiv drift av løsninger og etablere gode supporttjenester i en organisasjon stilles høye krav. Kandidatene må forstå teknologien, ha
innsikt i den virkeligheten teknologien anvendes innen og kunnskaper om utforming av driftsadministrative rutiner.
Fundamentet i utdanningen er praktiske ferdigheter. Skal man arbeide med IT-drift er det ingen vei utenom gode praktiske ferdigheter, dette er endel av tilnærmet alle emner i studiet.
Studieprogrammet kan videre beskrives som bestående av fem fagsøyler og seks gjennomgående temaer som vist i figuren over. Programmering danner grunnlaget for forståelse av applikasjoner og er nødvendig forutsetning for å kunne automatisere (scripte) rutiner, og forstå objekt-orientering. Objekt-orientering er spesielt sentralt for å forstå brukerkontodatabaser og for å forstå oppbyggingen av operativsystemet Windows. Programmering danner også grunnlaget for å forstå ytelse, spesielt knyttet til søking og sortering som er helt sentralt i all form for datalagring. Databaser er kjernen i enhver forretningskritisk anvendelse og studentene må opparbeide seg
detaljkunnskap om både hvordan er database er bygd opp og hvordan den vedlikeholdes. Operativsystemer og Nettverk har alltid vært en del av tradisjonell IT-drift, men disse fagsøylene representerer den økte kompleksiteten som er innført de siste ti årene (virtualisering og cloud computing). Den siste fagsøylen IT Service Management representerer
forståelse for omgivelsene man arbeider innen. IT Service Management, representert via ITIL (Information Technology Infrastructure Library), beskriver "best practice" innenfor alle organisasjonsprosesser knyttet til IT-drift, og skaper en kundeforståelse som setter IT-driftsfaget inn i den virkelige verden.
Sammen med disse fem fagsøylene har studieprogrammet fem gjennomgående temaer som studentene vil møte gjentatte ganger i mange emner. Disse gjennomgående temaene betraktes som særskilt viktige grunnprinsipper som alle studentene må feste seg ved. Med bærekraftighet menes fokus på både økologisk bærekraftighet (fokus på miljø) og økonomisk bærekraftighet (fokus på økonomiske vurderinger). Datasystemer brukes enormt mye energi, og det kan gjøres mye i all ledd for å redusere de miljømessige
konsekvensene av økt brukt av IT. Samtidig må vi tenke bærekraftighet i forhold til de prosjekter og kalkyler vi må gjøre som IT-driftspersonell. Innføring og endring av datasystemer med være økonomisk fundamentert og imøtekomme de reelle behovene til bedriften. Dette bringer oss over i samarbeidsevne og kundeforståelse.
Studieprogrammet vektlegger at studentene skal utvikle gode mellommenneskelige egenskaper og har bred kunnskap om de etiske dilemmaer de vil møte på som systemadministratorer. Profesjonalitet dreier seg også om forståelse for kontinuerlig læring og endring. Selv om sikkerhet dekkes gjerne av egne temaer, må grunnleggende forståelse for tilgangskontroll og pålitelighet gjennomsyre studieprogrammet. Trusselbildet endrer seg stadig og utfordringene er både varige og økende. Med fokus på bedre utnyttelse av tilgjengelig regnekraft (miljømessig bærekraftighet) og sikkerhetsmekanismer, kan fort ytelse bli en oversett faktor. Ytelse dreier seg også om skalerbarhet, evnen til å planlegge infrastrukturer og løsninger som kan håndtere økende belastning og er lett å gjøre endringer i.
Studentene forventes også å bli gode generelle problemløsere. Enten det dreier som om å designe en best mulig infrastruktur eller feilsøke i en eksisterende infrastruktur, kreves evnen til å håndtere kompleksitet gjennom abstraksjon, modellering, "best practice", standarder og valg av riktige verktøy. Og som siste, og kanskje viktigste gjennomgående tema, er fokus på menneske som skal bruke datasystemet. I og med at det er IT-drifststaben som setter opp systemet til slutt, må forståelse for brukskvalitet og tilgjengelighet for alle sitte i ryggmargen hos studentene.
Studiet består av en rekke emner der hovedmålet er at stduentene skal oppnå teknologiforståelse. Emner som Datamaskinarkitektur, Operativsystemer, Datakommunikasjon og nettverkssikkerhet, samt Informasjonsstrukturer og databaser, gir studentene en bred teknologisk plattform. Forståelse rundt de omgivelsene teknologien anvendes innen gis gjennom emner som Innføring i informasjonssikkerhet, IT service management og Systemutvikling.
Hovedfokus i studiet går likevel på å opparbeide kunnskap og anvendelsesferdigheter innen etablering og videreutvikling av administrative rutiner for drift. For å kunne gjøre dette må kandidatene ha gode programmeringskunnskaper, noe det legges opp til gjennom emnene Grunnleggende og Objektorientert programmering og Algoritmiske metoder. Forståelse for driftsspesifikke forhold gis gjennom emnene Database- og applikasjonsdrift, Systemadministrasjon og Nettverksadministrasjon, mens studentene oppnår anvendelsesferdigheter ved å avslutte studiet med en bacheloroppgave hvor de anvender kunnskapene til å utforme driftsadministrative rutiner eller gjennomføre
forskningsrelaterte aktiviteter innen fagfeltet.
Den indre sammenheng mellom emnene kan betraktes slik:
Det er 20 studiepoeng valgbare emner i studiet. Som budsjettansvarlige innen data vil det være en stor fordel med økonomi- og ledelseskunnskaper. Vi anbefaler derfor emner som Økonomistyring, og Ledelse med arbeidslivsjus. Personer som arbeider med drift kommer også ofte i situasjoner der informasjonssikkerhet står sentralt. For studentene
er det derfor relevant å følge emner fra studiet Bachelor i informasjonssikkerhet. Man kan også følge emner fra Bachelor i Programvareutvikling, da driftspersonell har store fordeler av å ha innblikk i hvordan man utvikler datasystemer. Ellers står man fritt til velge blant alle emner ved HiG der man tilfredsstiller eventuelle forutsetningskrav.
Bachelor i drift av nettverk og datasystemer har felles første semester med Bachelor i informasjonssikkerhet og Bachelor i programvareutvikling, og har nært fellesskap med Bachelor i spillprogrammering og Bachelor i ingeniørfag - data. Overgang mellom disse studiene er godt tilrettelagt.
Arbeids- og undervisningsformer:
I studiet er det lagt vekt på at studentene skal erfare et mangfold av arbeids- og undervisningsformer. Med bakgrunn i målsettingen om å gi studentene gode holdninger rundt videre læring etter endt studium, er det en fordel at studentene eksponeres for ulike undervisnings- og arbeidsformer. Gjennom studiet vil de derfor erfare så vel tradisjonelle undervisningsmetoder som studentaktive læringsformer basert på kvalitetsreformen for høyere utdanning. Studentene vil oppleve :
- Forelesninger
- Øvelser på datalab med veiledning av faglærer og/eller studentassistenter
- Teoretiske og praktiske øvinger i grupper med veileder
- Ukeoppgaver
- Obligatoriske øvingsoppgaver
- Mindre prosjektarbeid integrert i ordinære kurs
- Store utviklingsorienterte prosjektarbeider
- Selvstudium
I tilknytning til dette vil studentene også erfare ulike vurderingsformer som tradisjonelle dagseksamener, prosjektoppgaver, mappevurdering og kombinasjoner av disse. Detaljert informasjon om arbeids-, undervisnings- og evalueringsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
