Bachelor i mediedesign - BMED

Innledning

Gå direkte til emnetabell

Bachelor i mediedesign er en utdanning innen grafisk design og visuell kommunikasjon. Studiet er praktisk – men vektlegger også teori og skriftlig kommunikasjon i form av designrelevante tekniske fag, samfunnsfag og humaniorafag. Studiet er orientert mot både papirbaserte og elektroniske medier, samt grafiske skilt- og veifinningssystemer. Studiet vektlegger to viktige områder innen visuell kommunikasjon: typografi og informasjonsdesign.

Typografi med fokus på skrift, design av tekstbaserte dokumenter og redaksjonell design. Typografi kan defineres som design for lesing, og dreier seg blant annet om visuell strukturering av tekst, komposisjon på en flate og bruk av skrift som et ekspressivt virkemiddel. I studiet inngår oppgaver innen bokdesign, magasindesign, tidsskriftdesign, avisdesign, brosjyredesign, cover- og plakatdesign, web-design, skriftdesign og kalligrafi. I studiet inngår også omfattende oppgaver innen «strategisk design» (bedriftsprofilering eller visuell identitet, med utvikling av designløsninger mot en rekke ulike eksponeringsflater).

Informasjonsdesign med fokus på tilgjengelighet og inkluderende utforming («universell design»), brukervennlighet og allmenn nytte. Begrepet «informasjonsdesign» refererer til design av forholdvis komplekse grafiske brukergrensesnitt, ofte basert på ulike former for brukersentrert systemutvikling. For eksempel webdesign, design av papirbaserte eller elektroniske blanketter, design av informasjonsgrafikk i form av diagrammer eller tematiske kart, design av rutetabeller, design av bruksanvisninger, eller design av skilt- og veifinningssystemer for bygninger og uterom.

Studiets varighet, omfang og nivå

Bachelor i mediedesign er en treårig grunnutdanning. Fullført studium gir 180 studiepoeng og fører frem til graden Bachelor i mediedesign. Studiet tilbys kun som heltidsutdanning, og krever tilstedeværelse.

Forventet læringsutbytte

Etter endt utdanning skal studentene ha bred kompetanse som balanserer praktiske ferdigheter og formgivningsevne med evne til å kunne tenke analytisk og konseptuelt. De skal kunne jobbe selvstendig, men også kunne samarbeide med yrkesutøvere fra andre fagområder og hevde seg effektivt i tverrfaglig prosjektsammenheng.

Den ferdigutdannede kandidaten skal ha nødvendige tekniske ferdigheter og samtidig ha etablert et repertoar av grunnleggende løsningstyper for å kunne håndtere et bredt spekter av designoppgaver innen visuell kommunikasjon – fra analyse og idéutvikling via formgivning til ombrekking og teknisk implementering (eksempelvis innen bok-, magasin- og avisdesign, webdesign, bedriftsprofilering og design av skilt- og veifinningssystemer for bygg og uterom).

Bachelor i mediedesign er et praktisk designstudium – men med en markert akademisk profil, der evne til kritisk refleksjon og skriftlig fremstillingsevne vektlegges. Kandidaten skal ha bred og kritisk forståelse av designhistorien og den visuelle kulturen i samfunnet omkring seg og ha et reflektert forhold til egen yrkesutøvelse.

Bachelor i mediedesign er annerledes enn tradisjonelle studier innen grafisk design / visuell kommunikasjon, ved sin sterke og forpliktende vektlegging av teori (som er design- og praksisrelevant), og fokus på skriftelig kommunikasjon. I så måte reflekterer Bachelor i mediedesign aktuelle synspunkter i internasjonal debatt om hvordan en tidsriktig og fremtidsrettet designutdanning bør være. Videre kan det påpekes at selv om egenferdigheter i skissering, tegning og illustrasjon verdsettes, vektlegges dette forholdsvis lite i selve studieopplegget. Det samme gjelder eksperimenterende og utforskende prosjekter som involverer arbeid i verksteder med eldre trykk- og reproduksjonsteknikker eller for eksempel innbinding av bøker for hånd. Ikke fordi slike kreative prosjekter ikke har verdi (tvert i mot), men fordi studiets profil engang er som det er – der en rekke andre ferdigheter og mer aktuelle kompetanseområder er prioritert.

Fullført studium kvalifiserer til arbeid som grafisk designer eller andre former for designrelatert yrkesutøvelse i designbyråer, reklamebyråer, kommunikasjonsbyråer, web- og multimedieutviklingsbyråer, forlag, aviser, bedrifter som utvikler teknisk dokumentasjon, museer, kringkasting, grafiske bedrifter, eller andre virksomheter innen privat og offentlig sektor med markeds- og informasjonsavdelinger med internansatte designere eller andre designrelevante stillinger.

Utdanningen gir også bred kompetanse med overføringverdi i forhold til andre yrkesområder. På sikt er etablering av egen designpraksis en mulighet. Fullført studium bidrar til kvalifisering for undervisningsstillinger i videregående skole, ved folkehøgskoler, ved private fagskoler og innen høgere utdanning. Utdanningen kvalifiserer på en særdeles god måte til mastergradsstudier innen design og visuell kommunikasjon i inn- og utland.

Internasjonalisering

Emnene undervises normalt på norsk (engelsktalende gjesteforelesere må påregnes). En stor del av læremidlene er på engelsk. Fagmiljøet forholder seg aktivt til et stort internasjonalt nettverk. Det er åpnet for at studenter ved Bachelor i mediedesign som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon gjør dette i femte semester. For Bachelor i mediedesign har HiG avtaler om plasser ved to prestisjefulle britiske designutdanningsinstitusjoner som vi har særlig gode relasjoner til: Central Saint Martins College of Art and Design i London (Graphic Design) og University of Reading (Department of Typography & Graphic Communication). Det er også mulig å ta femte semester ved andre europeiske eller australske universiteter. Høgskolens internasjonale kontor bistår med hjelp.

Målgruppe

Utdanningen passer spesielt godt for søkere med generell studiekompetanse fra Medier og kommunikasjon eller Tegning, form og farge på videregående skole, og for kandidater som har studert grafisk design ved private fagskoler. Utdanningen er ellers egnet for alle med generell studiekompetanse og interesse for design, samt typografer og mediegrafikere med generell studiekompetanse eller adekvat realkompetanse.

Opptakskrav og rangering

Studiet søkes gjennom Samordna opptak. Studiet bygger på generell studiekompetanse, og er ikke basert på vurdering av portefølje eller opptaksprøver og intervju.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Til tross for mange ulike emner og stor bredde er Bachelor i mediedesign bygget opp som et helhetlig studium med indre sammenheng og progresjon.

I tillegg til ordinære forelesninger og gjesteforelesninger (samt selvstudium og ansvar for egen læring) baserer studiet seg på:

1) En kontinuerlig rekke av praktiske designprosjekter – med utvikling av et bredt spekter av grafiske kommunikasjonsløsninger. Det fokuseres både på analyse og konseptbygging, formgivning, og håndverksmessig soliditet. De praktiske prosjektene er basert på metodisk mangfold. Dette reflekterer en uensartet designverden i stadig forandring, der det i praksis anvendes mange ulike metodiske tilnærminger – og der oppgaven vel så mye kan dreie seg om problemdefinisjon som problemløsning. Oppmerksomheten rettes mot behov hos både oppdragsgiver, målgruppe, sluttbruker og samfunnet rundt. For flere av prosjektenes vedkommende anvendes brukersentrerte systemutviklingsmetoder (for eksempel bruk av personas og scenarier). I stor utstrekning (men med flere unntak) vil de praktiske designprosjektene øke i kompleksitet og vanskelighetsgrad i løpet av studietiden. Flertallet av de praktiske prosjektene er individuelle, men mange av prosjektene utføres som gruppeprosjekter. Typisk vil noen av de praktiske designprosjektene i siste del av studiet være på oppdrag fra eksterne bedrifter og organisasjoner. Selv om alle de praktiske prosjektene er basert på gjentatte omganger med formativ underveisveiledning, er det pedagogiske opplegget fra prosjekt til prosjekt og fra lærer til lærer gjerne ulikt. Dvs. det varierer med hensyn til hvor «åpen» eller detaljorientert veiledningen er. Det er typisk at det ved veiledning av prosjekter i første del av studiet er noe mer fokus på innøving av håndverksmessige ferdigheter og begrunnet «mester/svenn»-veiledning, mens prosjektene etterhvert blir mer basert på systematisk konseptutviklingsarbeid, og at veiledningen blir mer åpen, spørrende og problematiserende.

2) Essayskriving , for effektiv teoriformidling, for å fremme analytiske ferdigheter, for å lære å skrive godt, og for å fremme ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst. Et viktig premiss for studiets vektlegging av essayskriving er erkjennelsen av at den skriftelige formuleringsevnen kun kan oppøves ved skriving (med veiledning underveis). Det er for sent å vente til det som for mange utdanninger er siste semesters hovedprosjekt. God skriftlig fremstillingsevne blir stadig viktigere i ulike designfaglige sammenhenger, bl.a. i forbindelse med utarbeiding av velbegrunnede prosjektbeskrivelser og innsalg av designløsninger i et stadig mer konkurransebetont marked. Omfattende essayskriving vil på en utmerket måte også forberede studentene til masterstudier i inn- eller utland. Et annet premiss for utstrakt bruk av essayskriving og en omfattende og forpliktende teorikomponent i utdanningen, er erkjennelsen av at evne til konseptualisering som ikke er overflatisk, i det lange løp må basere seg på faktisk kunnskap og evne til informert situasjonsanalyse.

Likeledes: Studiets systematiske integrering av design- og praksisrelevante historiefag er basert på premisset om at det i dagens situasjon er viktigere enn noensinne å kjenne egen faghistorie. Blant annet for å kunne generalisere og se latente sammenhenger på tvers av medieformer og tidsperioder – for på kreativt og produktivt vis å kunne utvikle gode designløsninger for elektroniske dokumenter eller interaksjonsmiljøer der konvensjoner eller standarder ennå ikke er etablert (og der designløsningen ikke matcher designerens etablerte repertoar av «løsningstyper»). Og ikke minst: For å kunne ha et bevisst og reflektert forhold til designhistorien for å unngå enkle «oppskrift-løsninger», innholdsløse konvensjoner eller uinformerte historiske pastisjer.

3) Øvelsesoppgaver og praktiske prosjekter, ofte av mer teknisk karakter, i skolens medielaboratorier (for eksempel innen fargestyring og videoproduksjon).

Både de praktiske designprosjektene og essayskrivingen baserer seg på utstrakt bruk av underveisveiledning i flere omganger («formativ-iterativ evaluering»). Både skolens egne lærere (flere er praktiserende designere på høyt nivå) og eksterne praktiserende designere (også på høyt nivå) er involvert som veiledere i de praktiske prosjektene. Læring er imidlertid en sosial prosess, og den formelle og uformelle samhandlingen studentene og studentkullene imellom anses som svært viktig.

De praktiske designprosjektene (som kjøres kontinuerlig gjennom det treårige studieløpet) representerer i overkant av én tredjedel av det treårige studiet. De andre to tredjedelene av studiet består av design- og praksisrelevante tekniske fag (for eksempel trykksaksproduksjon, videoproduksjon og fargestyring), design- og praksisrelevante samfunnsfag (for eksempel prosjektstyring, medierett, markedsføring og ergonomi i digitale medier), og design- og praksisrelevante fortolkningsorienterte fag (for eksempel fotografihistorie, typografihistorie, designhistorie og mediehistorie).

I løpet av studietiden vil studentene besøke designstudioer og grafiske produksjonsbedrifter i inn- og utland, samt sentrale historiske museer og samlinger med relevans for utdanningen (bl.a. innen kunstindustri, design, boktrykk, fotografi og skrift).

I det faglige opplegget inngår en studietur til Roma i 3. semester (for å studere vår klassiske skrifttradisjon i en kunst-, arkitektur- og politiskhistorisk kontekst), og en studietur til London i 5. semester (for å besøke designstudioer, designutdanningsinstitusjoner og designmuseer). Studieturene må i utgangspunktet finansieres av studentene selv.

Innføringskurs i essayskriving, studieteknikk, og i programvare som InDesign, Photoshop, Illustrator og Dreamweaver tilbys som en del av studieopplegget.

Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk , og drar fordel av å befinne seg i omgivelser med en god teknisk infrastruktur. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang på velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, videoproduksjon, stillbildeopptak, fargestyringsøvelser og brukertesting. Høgskolens laboratorier er åpne 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Høgskolebiblioteket har et godt utvalg av relevant faglitteratur, inkludert designfaglige og medietekniske tidsskrifter. Campus-bokhandelen fører et godt utvalg av designfaglig litteratur.

Utdanningen har en særegen profil og har funnet sin plass i forhold til de tre andre høgskoleutdanningene innen visuell kommunikasjon og grafisk design i Norge (dvs. ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Høgskolen i Buskerud, Drammen). Høgskolen i Gjøvik er representert i Profesjonsråd for designutdanning underlagt Universitets- og høgskolerådet.

Utdanningen avsluttes med en godt annonsert og vanligvis godt besøkt avgangsutstilling av studentenes porteføljer med praktiske designløsninger (for eksempel innen bokdesign, tidsskriftdesign, webdesign, skriftdesign, bedriftsprofilering og design av grafiske skilt- og veifinningssystemer).

Tekniske forutsetninger

Ingen, men det vil være en fordel å ha erfaring med bruk av datamaskin og programvare som Indesign og Photoshop.

Emnetabeller

Bachelor i mediedesign 2010-2013, 1. studieår

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT1112 Fotografihistorie og bildekommunikasjon O 10          
IMT1041 Informasjons- og publiseringsteknologi O 10          
IMT1101 Typografi O 10          
IMT1051 Informasjonsgrafikk O   10        
IMT1232 Trykksaksproduksjon O   10        
IMT3950-1 Emneoverbyggende prosjekter I (Bachelor mediedesign) O   5        
IMT3950-2 Emneoverbyggende prosjekter II (Bachelor mediedesign) O   5        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i mediedesign 2010-2013, 2. studieår

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT3950002 Manuskriptredigering og typografi O     5      
IMT3950003 Emneoverbyggende prosjekter III (Bachelor mediedesign) O     5      
IMT2312 Typografihistorie O     10      
IMT2072 Ergonomi i digitale medier O     10      
IMT3950004 Strategisk design O       5    
IMT2411 Fargestyring O       5    
IMT3950-3 Emneoverbyggende prosjekter VII (Bachelor mediedesign) O       5    
IMT3950005 Emneoverbyggende prosjekter IV (Bachelor mediedesign) O       5    
IMT2342 Designhistorie og designteori O       10    
Sum: 0 0 30 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i mediedesign 2010-2013, 3. studieår

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
IMT2561 Spesialprosjekt 1 O         10  
IMT3950006 Informasjonsarkitektur O         5  
SMF1202 Prosjektstyring O         5  
IMT3950007 Emneoverbyggende prosjekter V (Bachelor mediedesign) O         5  
IMT1161 Medierett O         5  
IMT3950-6 Emneoverbyggende prosjekter IX (Bachelor mediedesign) O           5
IMT3950009 Emneoverbyggende prosjekter VI (Bachelor mediedesign) O           5
IMT3950-4 Emneoverbyggende prosjekter VIII (Bachelor mediedesign) O           5
SMF2062 Markedsføring O           5
IMT3950-7 Emneoverbyggende prosjekter X (Bachelor mediedesign) O           5
IMT3950008 Veifinningssystemer O           5
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne