Innledning
Siden midten av 1990-tallet har webutvikling vært en av de raskest voksende industrier i verden. Veksten i industrien presses frem av store bedrifter som ønsker å selge produkter og tjenester, men også på grunn av automatisering av arbeidsflyt og webbaserte tjenester. Tidligere var disse kun tilgjengelige som programmer installert lokalt på hver enkelt datamaskin, men med de webbaserte tjenestene har det blitt skapt nye metoder for kommunikasjon og muliggjøring av desentralisert informasjons- og mediedistribusjon. Brukerne vil i stadig mindre grad være avhengig av en bestemt arbeidsstasjon for å kunne få tilgang til og arbeide med sine programmer.
Webutvikling er et vidt begrep som omfatter alle aktiviteter innenfor bearbeidelse av nettsteder for World Wide Web, eller tilsvarende plattformer. Dette kan inkludere e-handel, forretningsutvikling, design, innholdsproduksjon, klient- og serversidescripting, webserverkonfigurasjon, mediekonvergens og utvikling av webgrensesnittet på mobile enheter. Webutvikling kan strekke seg fra det å lage en statisk enkeltside med ren tekst til de mest komplekse webbaserte internettapplikasjoner, elektroniske bedrifter, forretningskritiske løsninger eller sosiale nettverkstjenester.
Gå direkte til emnetabell
Studiets varighet, omfang og nivå
Studiet er en heltidsutdanning på lavere grad (Syklus 1) med normert studietid 3 år. Omfanget er 180 studiepoeng. Studiet fører frem til graden Bachelor i medieteknologi.
Forventet læringsutbytte
Uteksaminerte kandidater skal ha kunnskap om de ulike aspekter innen utvikling og vedlikehold av webløsninger. De ulike webløsningene vil kunne spenne over forskjellige plattformer og teknologier. Kandidatene skal kunne anvende kunnskapene til å utforme webløsninger som tilfredsstiller de krav både brukerne og de internasjonale standardene stiller. For å kunne være i stand til dette opparbeides det gjennom studiet en forståelse for og ferdigheter innen hele arbeidsprosessen, fra man har en idé om et nytt nettsted eller webapplikasjon til en fungerende løsning kan settes i drift.
Webteknologier og utviklingsmetoder
(70 sp)
For å kunne lage fungerende webløsninger trenger kandidaten kunnskap om den grunnleggende teknologien for kommunikasjon og publisering, programmering av løsninger på ulikt nivå, forståelse og erfaring i oppbygging av webløsninger både på klient- og serverside, forståelse for brukeren og dens behov og evnen til å tilfredsstille dens krav, informasjonsstrukturer, databaser, avansert webteknologi og evnen til å lage et fungerende, grafisk design.
Medier og mediekonvergens
(30 sp)
Ulike medier og kommunikasjonskanaler smelter stadig mer sammen. Kandidaten trenger derfor også innsikt i og forståelse for hvordan man utvikler og distribuerer tekst, bilder, lyd og video i flere dimensjoner og kunne reflektere omkring medienes rolle i det moderne samfunnet.
Systemutvikling og prosjektledelse
(20 sp)
Kandidatene skal kjenne ulike måter å legge opp systemutviklingsprosesser på og ha god kunnskap innen utarbeidelsen av kravspesifikasjon. Videre skal studentene tilegne seg kunnskaper om de grunnleggende elementene i prosjektstyring og kunne planlegge, organisere og gjennomføre prosjekter.
Emneoverbyggende prosjekter, valgemner og fordypning
(60 sp)
Studenten skal være i stand til å kombinere kunnskap de tilegner seg i de forskjellige emnene. De skal beherske ulike verktøy, og være i stand til å produsere løsninger på ulike webutviklingsnivåer. De skal også være i stand til å kritisere eget arbeid. I valgemnene gis kandidaten mulighet til å fordype seg innenfor forskjellige områder innen webutvikling som for eksempel spillutvikling, informasjonssikkerhet, markedsføring. Det samme kan kandidaten gjøre i den avsluttende bacheloroppgaven hvor det skal det skal planlegges og utføres en større, selvstendig, selvvalgt oppgave av tverrfaglig og vitenskaplig art, foreslå løsninger og dokumentere disse. I de emneoverbyggende prosjektene skal studentene utvikle forhåndsdefinerte webløsninger, gjerne knyttet til reelle webutviklingsprosjekter i bedrifter studiet samarbeider med. Disse produktene samles i en mappe som følger studenten gjennom studiet og karaktersettes mot slutten av studietiden. Prosjektene kan løpende endres og forbedres.
Fullført studium vil kvalifisere for arbeid med webtekniske løsninger og produksjon i:
- web- og multimedieutviklingsselskaper
- forlag, aviser, radio, fjernsyn og grafiske bedrifter
- bedrifter som utvikler interaktiv programvare
- andre bedrifter som jobber med produksjon av medie- og webrelaterte produkter.
Studiet kvalifiserer til opptak ved it- og mediebaserte mastergradsstudier, avhengig av modulvalg, og følger i stor grad internasjonale maler for treårige lavere grads datautdanninger. Dette gjør overgangen til utenlandske mastergradsstudier godt tilrettelagt.
Målgruppe
Studiet passer for alle som har interesse for lære seg å utvikle løsninger for web og mobile enheter. Det stilles ikke krav om spesielle ferdigheter innen data på forhånd, siden dette opparbeides gradvis gjennom studiet. Studiet passer både elever som kommer rett fra videregående skole og søkere som etter noen år i yrkeslivet har fattet interesse for utvikling webbaserte løsninger.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet er bygget opp med en grunnstamme av emner som er obligatoriske for alle studenter. I tillegg velger studentene i tredje studieår fordypningsområde i egne valgbare emner, samt i bacheloroppgaven, som strekker seg over hele det siste semesteret.
Studiets to første semestre er satt sammen med den hensikt å gi studentene bred forståelse for og god innsikt i de ulike teknologier og metoder for utvikling av webløsninger. I tredje og fjerde semester vil det fokuseres mer i dybden innenfor webrelaterte teknologier og utviklingsmetoder. I tillegg vil de emneoverbyggende prosjektene starte opp. Her vil studentene få mulighet til å løse flere praktiske problem basert på den kunnskap de har opparbeidet seg i tillegg til ressursforelesninger innenfor tidsaktuelle temaer. Produktene som utvikles i de emneroverbyggende prosjektene samles i en mappe som karaktersettes mot slutten av studiet. Gjennom disse fire semestrene vil studentene på tvers av de ulike emner også få god innsikt i rettslige aspekter, fokus på brukeren og brukervennlig løsninger og medienes rolle i det moderne samfunnet.
I siste studieår får studentene mulighet til å fordype seg innenfor selvvalgte områder relevant for webutvikling. Bachelorprosjektet er i sin helhet initiert av studenten, og stiller store krav til selvstendighet. Prosjektene blir som oftest gjennomført med en ekstern oppdragsgiver. Dette kan gi studentene en åpning mot arbeidsmarkedet, både fordi prosjektet fokuserer på relevante problemstillinger, og fordi studenter med gode referanser prioriteres av bedriftene.
Som valgemner er studentene anbefalt en av tre følgende retninger:
- Valg av emner innen økonomi eller markedsføring. Disse emnene finnes ikke blant de obligatoriske i studiet, men inneholder temaer som er viktige for å kunne forstå ulike valg som må gjøres i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en produksjon. De fleste studentene vil gå ut i jobber som innebærer en prosjekt- eller mellomlederposisjon. Forståelse for bl.a. marked og økonomi vil da være en forutsetning.
- Fokusere på produksjon og innhold ved å velge emner som utvikler forståelse og ferdigheter i alt fra videoproduksjon til spill, tekst og bildeprosessering.
- Fordypning i innen spesifikke områder av webutviklingsområder. Dette kan for eksempel være ulike områder innen informasjonssikkerhet eller å gå dypere inn i programvareutvikling.
Studiets pedagogiske opplegg tar utgangspunkt i ordinære forelesninger. I tillegg baserer studiet seg på ulike arbeidsformer. Dette kan være praktiske øvinger, prosjektarbeid, teoretiske øvingsoppgaver, laboratoriearbeid, og skriving av essay. Studentene vil også delta i større tverrfaglige prosjekter i enkelte emner. Arbeidsformene kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.
Utdanningen er knyttet til Avdeling for informatikk og medieteknikk. Forholdene er lagt til rette for en interessant tverrfaglig studiesituasjon med tilgang til velutstyrte laboratorier for papirbasert og elektronisk publisering, studioer og laboratorier for multimedieproduksjon, digital video, digital lyd, digital fotografi, fargevitenskap, telepresens og brukskvalitet i digitale medier. Høgskolebiblioteket har et godt utvalg av medietekniske og designfaglige tidsskrifter.
Tekniske forutsetninger
Selv om det vil være en fordel at studentene disponerer egen PC/Mac, er dette ingen forutsetning. Skolen stiller maskiner til disposisjon på datalaboratorier.
Studiet inneholder emner som til dels baserer seg på kunnskap om digital teknologi brukt i bearbeiding og formidling av medier. Det er dog ingen forutsetninger at studentene har forkunnskaper om emnene, undervisningen starter på et grunnleggende nivå som gjør at alle skal være i stand til å tilegne seg det samme basiskunnskapen.
Sensorordning
I studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer. Vurderingsformen er tilpasset emnenes egenart og omfang. Bruken av ekstern senor varierer også fra emne til emne. Følgende tabell summerer opp informasjon om vurderingsform og bruk av ekstern sensor:
[autogenerert oversikt i følge studienemdas veiledning]
Internasjonalisering
Emnene undervises normalt på norsk (det må påregnes enkelte engelskspråklige forelesninger). Det er åpnet for at studenter ved Bachelor i medieteknologi som ønsker et semesters opphold ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon kan gjøre avtale om dette. Studiet har et godt samarbeid med spesielt universiteter i Tyskland og Sverige, men det vil være anledning til å utveksle til skoler i blant annet Australia, Storbritannia, USA, Frankrike, Spania og Østerrike også. Det er enklest å få til utveksling i andre og tredje studieår.
