Bachelor i ingeniørfag - bygg, konstruksjon, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanning - BINBKON-F

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen representerer et vesentlig element i vårt dagligliv. Bygningene vi bor i og jobber i, veiene vi kjører på, flyplasser, jernbaner og havner, er produkter fra denne industrien. Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og restaurering av eksisterende bygg. Sektoren sysselsetter 180 000 mennesker i Norge, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

Gå direkte til emnetabell

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

Kravene til effektivitet og kvalitet tvinger virksomhetene til å fokusere på virksomhetsstyring og det nyeste fra den teknologiske utviklingen, samtidig som de er underlagt skjerpede miljømessige hensyn.

Studiet er spisset mot beregning av betong-, stål- og trekonstruksjoner, hovedsaklig for bygging av hus med forskjellig størrelse og funksjon. Men konstruksjonsprinsippene lar seg også anvende for broer, plattformer og andre byggverk.

Studiet er spesielt tilpasset for søkere som er i en jobbsituasjon innen fagfeltet.

Studiets varighet, omfang og nivå

Varighet
Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Omfang
Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet, noe som tilsvarer tre års heltidsstudier.

Nivå
Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Konstruksjon”. Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Ved fullført studium forventes studenten å kunne kombinere teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter, og kunne ta et bevisst ansvar for samspillet mellom byggteknologi, miljø, individ og samfunn.

Studenten skal ha:

  • Realfagskunnskaper som er sammenliknbare med det som oppnås i tilsvarende utdanninger internasjonalt
  • Brede kunnskaper i de klassiske byggfagene, og dybdekunnskaper på minst ett spesialområde
  • Innsikt i og forståelse av hvilke oppgaver og roller som ligger i de ulike byggtekniske utfordringene
  • Gode ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, forvaltning, drift og vedlikehold
  • En profesjonell holdning til forskning og utviklingsarbeid, og se nytten av å delta i slike aktiviteter, enten i sitt arbeid eller i videre studier
  • God evne til både selvstendighet og samarbeid, samt evne til å overføre kunnskaper og ferdigheter til nye problemstillinger
  • Forståelse for hvordan krefter og spenninger påvirker byggkonstruksjoner
  • Oppøvd kunnskap om dimensjonering av byggkonstruksjoner

Etter endt studium skal studentene kunne:

  • identifisere, formulere, planlegge og løse byggtekniske problemer på en systematisk måte for byggkonstruksjoner
  • ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
  • delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
  • utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
  • samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
  • se byggkonstruksjonsløsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng
  • forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet

Fullført studium vil kvalifisere til bl.a.:

  • Prosjektering/design av byggkonstruksjoner
  • Prosjektutvikling i nært samarbeid med andre disipliner innen byggfaget
  • Kontrollarbeid (ang. boliger og næringsbygg)

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre ett semester ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette:

  • University of Newcastle upon Tyne Storbritannia
  • North Dakota State University USA
  • South Dakota School of Mines & Technology USA
  • University of Wollongong Australia

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til planlegging, konstruksjon og beregning av byggverk. Dette er personer med yrkeserfaring innen feltet med bakgrunn i fagskole og/eller mesterbrev, som nå ønsker en ingeniørgrad innen byggfag rettet mot prosjektering av byggkonstruksjoner.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

  • Søkere med generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY)
  • Søkere fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Søkere med bakgrunn fra teknisk fagskole kan søke om individuell innpasning for inntil 60 studiepoeng. Tilsvarende gjelder også for personer med lang praktisk bakgrunn. I slike tilfeller vil det kunne stilles krav til tilleggskurs innen mer spesifiserte områder som f.eks.digital kompetanse og metodebruk.

Studenter fra Fagskole eller med annen yrkeserfaring kan fritas fra ekskursjoner i emnet Byggteknikk og i emnet Konstruksjonslære 1. Disse studentene skal likevel i begge emner lage en digital dokumentasjon av et relevant faglig tema.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, og følgende temaer blir behandlet spesielt:

  • Statiske beregninger (statikk og fasthetslære, styrkeberegning)
  • BuildingSMART (Bygningsinformasjonsmodellering (BIM); digital bygningsinformasjon i 3D)
  • Konstruksjonslære (lastberegning, dimensjonering av bærende konstruksjoner utført i materialene stål, betong og tre)

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder. Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur- og referansebruk.

Digital kompetanse

Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning angir at studiet skal inneholde minimum 5 stp datateknikk. I UFD`s skriv om rammeplan angis det at ” delemnet Datateknikk er en fellesbetegnelse for nødvendige verktøyfag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Relevante fagsammensetninger vil variere mellom studieretninger i ingeniørutdanningen, men bør i tillegg til rene datafaglige temaer også omfatte lover, regler og personvern. ” Videre er det i samme skriv angitt som læringsutbytte at ” Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap.”

Med dette som utgangspunkt innføres begrepet ”digital kompetanse”, og hvordan dette blir en viktig del av utdanningen. Med begrepet ”digital kompetanse” tas her utgangspunkt i Erstads (2005) tilnærming som angir ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I studiet vil dette bl.a. innebære at studentene aktivt må anvende sin digitale kompetanse til presentasjon av egne faglige meninger og dele dette med andre.

Digital kompetanse vil inngå overordnet gjennom hele studiet, men i følgende emner vil det være mer spesifikt omtalt:

Byggteknikk: Her innføres problemstillinger som hvordan utvikle egne faglige presentasjoner som gjennom internett kan deles med andre, lovverket knyttet til eierrettighetene av produsert materiale, anvendelse av digitale læringsobjekter (nettforelesninger – både synkrone og asynkrone), synkron veiledning ved bruk av webkonferanseverktøy og utvikling av egne webområder (hjemmesider).

BuildingSMART: Emnet omfatter både metode og bruk av dataverktøy for å lage såkalte ”intelligente” digitale modeller. Dette er modeller med omfattende og mangfoldig informasjon som kan brukes i utvikling av byggverk.

Bacheloroppgave: Digitale ferdigheter innen utvikling av egne websider videreutvikles sammen med avansert bruk av presentasjonsverktøy og tekstbehandling for rapportskrivning og muntlige presentasjoner.

Tabellen under viser innhold og omfang av de enkelte emner som inngår i studieprogrammet i forhold til Rammeplanens krav:

Emne STP
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50
Matematikk 10 (5), Matematikk 15 (5), Matematikk 20 (10),
Statistikk (5), Fysikk (10), Kjemi og miljø (10), Datateknikk (inkl i byggteknikk + Building SMART) (5)
 
Samfunnsfag (15-20 stp) 15
Økonomistyring (10), Byggesak (2,5), Entrepriserett (2,5)  
   
Tekniske fag (75-90 stp) 80
Byggteknikk (7,5), BuildingSMART (7,5), Mekanikk (10), Materiallære (10), Statikk (5), Konstruksjonslære I (10), Konstruksjonslære II (10), Grunnleggende landmåling I (10), Stål- og trekonstruksjoner (5), Byggesak (2,5), Entrepriserett (2,5)  
Valgfag (10-20 stp) 15
Bacheloroppgave (15-20) 20
Sum 180

Sammenheng mellom de tre byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram som fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

  1. Konstruksjon
  2. Prosjektstyring og ledelse
  3. Landmåling

De to første studiene er helt like de første studieårene, men mot slutten har studiene separate studieløp. Landmåling har kun de første 60 studiepoeng felles med de to andre.

Nettstudenten

Desentralisert og fleksibel utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for lokale fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Dette medfører at studentene velger et geografisk tilknytningspunkt hvor man kan møtes for å motta forelesninger, studere sammen med andre og gjennomføre eksamen. Lokal tilrettelegger er i samarbeid med høgskolen studiesenteret.no

Studentene må også påberegne å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for gjennomføre ulike laboratoriearbeider og feltøvelser. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet.

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform, hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

  • Tilgang til bærbar PC/Mac med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
  • Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

  • Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc)
  • Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA1042F Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5              
BYG1261 Byggteknikk O 10              
REA1022F Kjemi og miljø O 5 5            
BYG1062 Mekanikk O   10            
REA1051F Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5            
BYG2042 Statikk O     5          
BYG1271 Materiallære O     10          
REA1081F Statistikk O       5        
REA2041F Fysikk O       10        
GEO1191 Grunnleggende landmåling 1 O       10        
REA2051F Matematikk 20 - Matematiske metoder O         10      
SMF1042F Økonomistyring O         10      
BYG2191 BuildingSMART O         5 5    
BYG2052 Konstruksjonslære I O           10    
BYG3061 Konstruksjonslære II O             10  
BYG3181 Byggesak O             5  
BYG3191 Entrepriserett O             5  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
BYG3071 Stål- og tre-konstruksjoner 5 stp O               5
Valgemne, 5 st.p. V               5
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
Sum: 20 20 15 25 25 15 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne