Innledning
Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg og anlegg sysselsetter 180 000 personer, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.
Gå direkte til emnetabell
En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.
En viktig utfordring for en bedre og mer effektiv byggesaksprosess synes å være bedre kunnskap om prosessen som helhet, og om de ulike roller som inngår i prosessen og deres tilhørende oppgaver. Dette er påpekt både gjennom flere forskningsprosjekter (Samspill i byggeprosessen
) og gjennom bygningsmyndighetenes arbeid med revidert plan- og bygningslov.
God ledelse av byggeprosjekter innebærer dermed kunnskap om prosessen og forståelse av kritiske suksessfaktorer.
Studiet retter seg primært mot den delen av bransjen som omfatter oppførelse av det konkrete byggverk, hvor da ledelsesegenskaper kombinert med teknisk kunnskap er helt sentralt.
Studiets faglige innhold og idegrunnlag
Studiet kombinerer tradisjonell læring med læring på selve arbeidsplassen i form av flere praksisperioder. Praksisperiodene skal bidra til økt forståelse for byggingeniøryrket og bedre handlingskompetanse for de nyutdannede byggingeniører.
Følgende temaer blir behandlet spesielt:
- Prosjektutvikling (ledelse, styring, funksjonalitet, budsjettering, byggebeskrivelse)
- Entrepriserett (privatrettslige forhold og offentlig rett, juridiske standarder, gjennomføringsmodeller)
- Kontrahering (anbud, kontrakter)
- Fremdriftsplan (økonomisk rapportering, varsling, avvik, overtakelse)
- HMS-arbeid (lovpålagte oppgaver, rutiner)
- Miljøhensyn (grunnleggende miljømessige utfordringer, miljøstatus)
Innen disse områdene vil arbeidsplassen være en viktig læringsarena hvor studentene erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner på høgskolen.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, men har innslag av læring på byggeplass. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen. Læring på byggeplass er obligatorisk.
Byggeplassen som læringsarena
Formålet med læring på byggeplass er at studenten skal
- studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
- ha kunnskaper om byggingeniøryrket
Studenten skal i denne perioden:
- studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
- under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
- utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
- reflektere over og diskutere prosjektstyring og ledelse av byggeprosjekter
- utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
- innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
- samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring
Områder og omfang av læring på byggeplass
Læring på byggeplass skal være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal ca. 5 uker foregå på selve byggeplassen eller i direkte tilknytning til denne etter følgende fordeling på de enkelte år:
| Semester
|
Praksistype
|
Omfang
|
| Høst 1. år
|
Observasjon på byggeplass Laboratoriearbeid
|
3 dager
|
| Vår 1. år
|
|
|
| Høst 2. år
|
|
|
| Vår 2. år
|
Handlingspraksis på byggeplass
|
3-5 dager
|
| Høst 3. år
|
Handlingspraksis på byggeplass
|
3 uker
|
Det skilles mellom veiledet observasjon på byggeplass og veiledet handlingspraksis.
Observasjon på byggeplass
Hensikten med observasjon er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjon på byggeplass menes at studenten deltar i ulike gjøremål på byggeplassen, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne delen vil studenten har en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til.
Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.
Observasjonspraksis på byggeplass vil inngå i følgende emner:
| Semester
|
Praksistype
|
Emne
|
| Høst 1. år
|
Observasjonspraksis på byggeplass
|
Byggteknikk
|
Laboratoriearbeid
Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder.Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.
Laboratoriearbeid vil inngå i følgende emner:
| Semester
|
Praksistype
|
Emne
|
| Høst 1. år
|
Laboratoriearbeid
|
Materiallære
|
Handlingspraksis
Formålet med handlingspraksis er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte bransjens krav til faglighet og effektivitet.
Handlingspraksis innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet; et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse i praksis.
Bedriftens veiledere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart.
Handlingspraksis vil inngå i følgende emner:
| Semester
|
Praksistype
|
Emne
|
| Vår 2. år
|
Handlingspraksis på byggeplass
|
Konstruksjonslære I
|
| Høst 3. år
|
Handlingspraksis på byggeplass
|
Ledelse og drift av byggeplasser
|
Pedagogiske metoder
Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.
Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.
Ved avslutningen av hver årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges. Studenter fra Fagskole eller med annen yrkeserfaring kan fritas fra Observasjon på byggeplass i emnet Byggteknikk og Handlingspraksis på byggeplass i emnet Konstruksjonslære 1. Disse studentene skal likevel i begge emner lage en digital dokumentasjon av et faglig tema fra produksjonsfasen i en byggeprosess.
Digital kompetanse
Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning angir at studiet skal inneholde minimum 5 stp datateknikk. I UFD`s skriv om rammeplan angis det at ”delemnet Datateknikk er en fellesbetegnelse for nødvendige verktøyfag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Relevante fagsammensetninger vil variere mellom studieretninger i ingeniørutdanningen, men bør i tillegg til rene datafaglige temaer også omfatte lover, regler og personvern.” Videre er det i samme skriv angitt som læringsutbytte at ”Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap.”
Med dette som utgangspunkt innføres begrepet ”digital kompetanse”, og hvordan dette blir en viktig del av utdanningen. Med begrepet ”digital kompetanse” tas her utgangspunkt i Erstads (2005) tilnærming som angir ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I studiet vil dette bl.a. innebære at studentene aktivt må anvende sin digitale kompetanse til presentasjon av egne faglige meninger og dele dette med andre.
Digital kompetanse vil inngå overordnet gjennom hele studiet, men i følgende emner vil det være mer spesifikt omtalt:
- Byggteknikk: Her innføres problemstillinger som hvordan utvikle egne faglige presentasjoner som gjennom internett kan deles med andre, lovverket knyttet til eierrettighetene av produsert materiale, anvendelse av digitale læringsobjekter (nettforelesninger – både synkrone og asynkrone), synkron veiledning ved bruk av webkonferanseverktøy og utvikling av egne webområder (hjemmesider).
- Building Smart: Emnet omfatter både metode og bruk av dataverktøy for å lage såkalte ”intelligente” tegninger. Dette er tegninger med ulik type informasjon som kan brukes i utvikling av byggverk.Bacheloroppgave: Digitale ferdigheter innen utvikling av egne websider videreutvikles sammen med avansert bruk av presentasjonsverktøy og tekstbehandling for rapportskrivning og muntlige presentasjoner.
- Bacheloroppgave: Digitale ferdigheter innen utvikling av egne websider videreutvikles sammen med avansert bruk av presentasjonsverktøy og tekstbehandling for rapportskrivning og muntlige presentasjoner.
Oppbygging og innhold
Tabellen under viser innhold i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet i forhold til Rammeplanens krav:
| Emne
|
STP
|
| Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp)
|
50
|
| Matematikk 10 (5), Matematikk 15 (5), Matematikk 20 (10), Statistikk (5), Fysikk (10), Kjemi og miljø (10), Datateknikk (inkl i Byggteknikk + Building Smart) (5)
|
|
| Samfunnsfag (15-20 stp)
|
15
|
| Økonomistyring (10) og Byggesak (2,5), Entrepriserett (2,5)
|
|
|
|
|
| Tekniske fag (75-90 stp)
|
75
|
| Byggteknikk (10), Mekanikk (10), Materiallære (10), Statikk (5), Konstruksjonslære I (10), Grunnleggende landmåling I (10), Byggesak og Entrepriserett (inkl datateknikk og rettsprinsipper) (10), Ledelse og drift av byggeplasser (10)
|
|
| Valgfag (10-20 stp)
|
20
|
| Bacheloroppgave (15-20)
|
20
|
| Sum
|
180
|
Sammenheng mellom de tre byggingeniørutdanningene ved HiG
Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:
| Konstruksjons-teknikk
|
Prosjektstyring og ledelse
|
Landmåling
|
Studiene bygger på en faglig grunnstamme som i vesentlig grad er lik de to første studieårene. I tredje studieår vil studiene har separate studieløp.
Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig. Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle disse elementer skal inngå.
For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.
Sensorordningen er angitt i den enkelte emnebeskrivelse.