Bachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse - BINBPL

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg og anlegg sysselsetter 180 000 personer, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

Gå direkte til emnetabell

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

En viktig utfordring for en bedre og mer effektiv byggesaksprosess synes å være bedre kunnskap om prosessen som helhet, og om de ulike roller som inngår i prosessen og deres tilhørende oppgaver. Dette er påpekt både gjennom flere forskningsprosjekter (Samspill i byggeprosessen ) og gjennom bygningsmyndighetenes arbeid med revidert plan- og bygningslov.

God ledelse av byggeprosjekter innebærer dermed kunnskap om prosessen og forståelse av kritiske suksessfaktorer.

Studiet retter seg primært mot den delen av bransjen som omfatter oppførelse av det konkrete byggverk, hvor da ledelsesegenskaper kombinert med teknisk kunnskap er helt sentralt.

Studiets faglige innhold og idegrunnlag

Studiet kombinerer tradisjonell læring med læring på selve arbeidsplassen i form av flere praksisperioder. Praksisperiodene skal bidra til økt forståelse for byggingeniøryrket og bedre handlingskompetanse for de nyutdannede byggingeniører.

Følgende temaer blir behandlet spesielt:

  • Prosjektutvikling (ledelse, styring, funksjonalitet, budsjettering, byggebeskrivelse)
  • Entrepriserett (privatrettslige forhold og offentlig rett, juridiske standarder, gjennomføringsmodeller)
  • Kontrahering (anbud, kontrakter)
  • Fremdriftsplan (økonomisk rapportering, varsling, avvik, overtakelse)
  • HMS-arbeid (lovpålagte oppgaver, rutiner)
  • Miljøhensyn (grunnleggende miljømessige utfordringer, miljøstatus)

Innen disse områdene vil arbeidsplassen være en viktig læringsarena hvor studentene erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner på høgskolen.

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Normert studietid er 3 år.
  • Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole- og universitetssystemet.
  • Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Prosjektstyring og ledelse"

Studiet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Utdanningen skal gi studenten en bredere faglig plattform innen ledelse av byggeprosjekter slik at man kan gå inn i lederstillinger i byggebransjen. Dette gjøres ved å fokusere på byggesaken som en prosess hvor dialog med de ulike aktørene er viktig.

Utdanningen vil egne seg for studenter som ønsker seg en stilling innen entreprenørvirksomhet som for eksempel

  • prosjektledelse
  • byggeplassledelse

Det legges vekt på teoretisk og praktisk kunnskap innen fagområder som naturlig inngår som en del av ledelsesoppgavene i utvikling av byggverk.

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

  • anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi
  • identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde
  • spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte
  • planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
  • konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
  • utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
  • samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
  • kommunisere effektivt med andre fagområder
  • forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
  • ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • kunne delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
  • se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre 4. semester, dvs vår i 2. studieår, ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette

Målgruppe

Studiet retter seg til søkere som ønsker en ingeniørutdanning rettet mot interessante og utfordrende arbeidsoppgaver knyttet til drift og ledelse av byggeprosjekter.

Dette kan enten være personer som nettopp har avsluttet sin videregående skole, eller personer med yrkeserfaring som ønsker en utdanning innen byggfag rettet mot byggeplassen.

Samspillet mellom teori og praksis samt vektlegging av ledelsesatferd og holdninger vil stille krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sider ved seg selv.

Opptakskrav og rangering

  • Søkere med generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY)
  • Søkere fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, men har innslag av læring på byggeplass. Dette er fordi uteksaminerte ingeniører fra studieprogrammet skal ha kjennskap til den praktiske siden av yrkesutøvelsen. Læring på byggeplass er obligatorisk.

Byggeplassen som læringsarena
Formålet med læring på byggeplass er at studenten skal

  • studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
  • ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i denne perioden:

  • studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
  • under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
  • utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
  • reflektere over og diskutere prosjektstyring og ledelse av byggeprosjekter
  • utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
  • samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang av læring på byggeplass

Læring på byggeplass skal være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal ca. 5 uker foregå på selve byggeplassen eller i direkte tilknytning til denne etter følgende fordeling på de enkelte år:

Semester Praksistype Omfang
Høst 1. år

Observasjon på byggeplass

Laboratoriearbeid

3 dager
Vår 1. år    
Høst 2. år    
Vår 2. år Handlingspraksis på byggeplass 3-5 dager
Høst 3. år Handlingspraksis på byggeplass 3 uker

Det skilles mellom veiledet observasjon på byggeplass og veiledet handlingspraksis.

Observasjon på byggeplass

Hensikten med observasjon er at studenten skal oppnå erfaring fra ulike og betydningsfulle deler av den utøvende siden av byggebransjen. Med observasjon på byggeplass menes at studenten deltar i ulike gjøremål på byggeplassen, men har som primær oppgave å observere og notere ulike forhold. I denne delen vil studenten har en ansvarlig mentor i bedriften som han/hun forholder seg til.

Det er således ikke meningen at studenten skal utføre praktisk arbeid i denne perioden.

Observasjonspraksis på byggeplass vil inngå i følgende emner:

Semester Praksistype Emne
Høst 1. år Observasjonspraksis på byggeplass Byggteknikk

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder.Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Laboratoriearbeid vil inngå i følgende emner:

Semester Praksistype Emne
Høst 1. år Laboratoriearbeid Materiallære

Handlingspraksis

Formålet med handlingspraksis er at studenten skal oppnå optimal handlingskompetanse for å kunne møte bransjens krav til faglighet og effektivitet.

Handlingspraksis innebærer at høgskolens undervisningspersonell skal veilede og tilrettelegge for gode læresituasjoner. Det er således høgskolen som har hovedansvaret for veiledningens kvalitet; et ansvar som krever jevnlig veiledning og tilstedeværelse i praksis.

Bedriftens veiledere har ansvar for veiledning i forhold til praksisstedets spesialiteter og egenart.

Handlingspraksis vil inngå i følgende emner:

Semester Praksistype Emne
Vår 2. år Handlingspraksis på byggeplass Konstruksjonslære I
Høst 3. år Handlingspraksis på byggeplass Ledelse og drift av byggeplasser

Pedagogiske metoder
Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.
Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Ved avslutningen av hver årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges. Studenter fra Fagskole eller med annen yrkeserfaring kan fritas fra Observasjon på byggeplass i emnet Byggteknikk og Handlingspraksis på byggeplass i emnet Konstruksjonslære 1. Disse studentene skal likevel i begge emner lage en digital dokumentasjon av et faglig tema fra produksjonsfasen i en byggeprosess.

Digital kompetanse
Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning angir at studiet skal inneholde minimum 5 stp datateknikk. I UFD`s skriv om rammeplan angis det at ”delemnet Datateknikk er en fellesbetegnelse for nødvendige verktøyfag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Relevante fagsammensetninger vil variere mellom studieretninger i ingeniørutdanningen, men bør i tillegg til rene datafaglige temaer også omfatte lover, regler og personvern.” Videre er det i samme skriv angitt som læringsutbytte at ”Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap.”

Med dette som utgangspunkt innføres begrepet ”digital kompetanse”, og hvordan dette blir en viktig del av utdanningen. Med begrepet ”digital kompetanse” tas her utgangspunkt i Erstads (2005) tilnærming som angir ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I studiet vil dette bl.a. innebære at studentene aktivt må anvende sin digitale kompetanse til presentasjon av egne faglige meninger og dele dette med andre.

Digital kompetanse vil inngå overordnet gjennom hele studiet, men i følgende emner vil det være mer spesifikt omtalt:

  • Byggteknikk: Her innføres problemstillinger som hvordan utvikle egne faglige presentasjoner som gjennom internett kan deles med andre, lovverket knyttet til eierrettighetene av produsert materiale, anvendelse av digitale læringsobjekter (nettforelesninger – både synkrone og asynkrone), synkron veiledning ved bruk av webkonferanseverktøy og utvikling av egne webområder (hjemmesider).
  • Building Smart: Emnet omfatter både metode og bruk av dataverktøy for å lage såkalte ”intelligente” tegninger. Dette er tegninger med ulik type informasjon som kan brukes i utvikling av byggverk.Bacheloroppgave: Digitale ferdigheter innen utvikling av egne websider videreutvikles sammen med avansert bruk av presentasjonsverktøy og tekstbehandling for rapportskrivning og muntlige presentasjoner.
  • Bacheloroppgave: Digitale ferdigheter innen utvikling av egne websider videreutvikles sammen med avansert bruk av presentasjonsverktøy og tekstbehandling for rapportskrivning og muntlige presentasjoner.

Oppbygging og innhold

Tabellen under viser innhold i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet i forhold til Rammeplanens krav:

Emne STP
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50
Matematikk 10 (5), Matematikk 15 (5), Matematikk 20 (10), Statistikk (5), Fysikk (10), Kjemi og miljø (10), Datateknikk (inkl i Byggteknikk + Building Smart) (5)  
Samfunnsfag (15-20 stp) 15
Økonomistyring (10) og Byggesak (2,5), Entrepriserett (2,5)  
   
Tekniske fag (75-90 stp) 75
Byggteknikk (10), Mekanikk (10), Materiallære (10), Statikk (5), Konstruksjonslære I (10), Grunnleggende landmåling I (10), Byggesak og Entrepriserett (inkl datateknikk og rettsprinsipper) (10), Ledelse og drift av byggeplasser (10)  
Valgfag (10-20 stp) 20
Bacheloroppgave (15-20) 20
Sum 180

Sammenheng mellom de tre byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr tre ulike studieprogram som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

Konstruksjons-teknikk

Prosjektstyring

og ledelse

Landmåling

Studiene bygger på en faglig grunnstamme som i vesentlig grad er lik de to første studieårene. I tredje studieår vil studiene har separate studieløp.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser.I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig. Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle disse elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.

Sensorordningen er angitt i den enkelte emnebeskrivelse.

Tekniske forutsetninger

Det vil være fordelaktiv med egen bærbar PC med muligheter for lydinnspilling og avspilling.

Emnetabeller

Bachelor i ingeniørfag bygg- Prosjektstyring og ledelse 2010-2013

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
BYG1271 Materiallære O 10          
BYG1261 Byggteknikk O 10          
BYG1062 Mekanikk O   10        
REA2041 Fysikk O   10        
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
BYG2042 Statikk O     5      
SMF1042 Økonomistyring O     10      
BYG2191 BuildingSMART O     5 5    
REA2051 Matematikk 20 - Matematiske metoder O     10      
GEO1191 Grunnleggende landmåling 1 O       10    
BYG2052 Konstruksjonslære I O       10    
REA1081 Statistikk O       5    
BYG3181 Byggesak O         5  
BYG3191 Entrepriserett O         5  
BYG3171 Ledelse og drift av byggeplasser O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
Valgemne, 10 st.p. V           10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Anbefalte valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
BYG3121 Vegplanlegging V         10  
BYG1341 Tilstandsanalyser i bygninger V         10  
BYG1091 Byggeskikk, estetikk og stedsforming V         10  
GEO1201 Grunnleggende landmåling 2 V         10  
REA3002 Matematikk 30 V         10  
BYG1331 Universell utforming innendørs V           10
BYG2171 Geoteknikk V           10
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne