Bachelor i ingeniørfag - bygg, prosjektstyring og ledelse, fleksibel og desentralisert ingeniørutdanning - BINBPL-F

Innledning

Bygg- og anleggsbransjen omsetter årlig for 200 milliarder kroner gjennom nybygg, anlegg og rehabilitering av eksisterende bygg. Bygg og anlegg sysselsetter 180 000 personer, og bransjen har dermed stor samfunnsmessig betydning.

Gå direkte til emnetabell

En byggingeniør skal ha kompetanse til å dekke mange ulike roller og funksjoner i denne verdiskapning, som for eksempel planlegging, prosjektering, byggesaksbehandling, produksjon på byggeplass og forvaltning, drift og vedlikehold av de ferdige bygg.

En viktig utfordring for en bedre og mer effektiv byggesaksprosess synes å være bedre kunnskap om prosessen som helhet, og om de ulike roller som inngår i prosessen og deres tilhørende oppgaver. Dette er påpekt både gjennom flere forskningsprosjekter (Samspill i byggeprosessen ) og gjennom bygningsmyndighetenes arbeid med plan- og bygningsloven.

God ledelse av byggeprosjekter innebærer dermed kunnskap om byggeprosessen som helhet og detaljkunnskap om de enkelte delprosesser.

Studiet er spesielt tilpasset for søkere som er i en jobbsituasjon innen bygg og anlegg, og bygger på rammeplan for ingeniørutdanning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Varighet
Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 4 år. Dette innebærer en studieprogresjon på 75 % av tilsvarende studiesituasjon for heltidsstudenten.

Omfang
Studieprogrammet gir totalt 180 studiepoeng i høgskole og universitetssystemet noe som tilsvarer tre års heltidsstudier. Normert studieproduksjon for heltidsstudenten er dermed 60 studiepoeng pr år.

Nivå
Studiet fører til graden ”Bachelor ingeniørfag bygg – Prosjektstyring og ledelse”. Studiet følger nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning.

Forventet læringsutbytte

Utdanningen skal gi studenten en bredere faglig plattform innen ledelse av byggeprosjekter slik at man kan gå inn i lederstillinger i byggebransjen. Dette gjøres ved å fokusere på byggesaken som en prosess hvor dialog med de ulike aktørene er viktig.

Utdanningen vil egne seg for studenter som ønsker seg en stilling innen entreprenørvirksomhet som for eksempel

  • prosjektledelse
  • byggeplassledelse

Det legges vekt på teoretisk og praktisk kunnskap innen fagområder som naturlig inngår som en del av ledelsesoppgavene i utvikling av byggverk.

Etter endt studium skal kandidatene kunne:

  • anvende kunnskap i matematikk, vitenskap og teknologi
  • identifisere, formulere, planlegge og løse tekniske problemer på en systematisk måte innenfor sitt spesialområde
  • spesifisere krav til løsninger på en systematisk måte
  • planlegge og gjennomføre eksperimenter, samt analysere, tolke og bruke framkomne data
  • konstruere en komponent, et system eller en prosess for å oppnå spesifiserte resultater
  • utnytte moderne verktøy, teknikker og tilegnede ferdigheter i sitt daglige arbeid
  • samarbeide tverrfaglig for å løse kompliserte oppgaver
  • kommunisere effektivt med andre fagområder
  • forstå og praktisere profesjonell og etisk ansvarlighet
  • ta vare på kvalitetsbegrepet i alle sammenhenger
  • kunne delta i innovasjons- og nyskapingsprosesser
  • se teknologiske løsninger i en økonomisk, organisatorisk og miljømessig sammenheng.

Internasjonalisering

Det legges til rette for at studenter kan gjennomføre ett semester ved en av avdelingens samarbeidsinstitusjoner.

For tiden er dette

  • South Dakota School of Mines & Technology, USA
  • North Dakota State University USA
  • University of Newcastle upon Tyne Storbritannia
  • University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Studiet retter seg primært mot den delen av byggebransjen som omfatter oppførelse av det konkrete byggverk, hvor da ledelsesegenskaper kombinert med teknisk kunnskap er helt sentralt.

Dette er personer med yrkeserfaring innen feltet med bakgrunn i fagskole og/eller mesterbrev, som nå ønsker en ingeniørgrad innen byggfag rettet mot utførelsesfasen i byggeprosjektet.

Samspillet mellom teori og praksis samt vektlegging av ledelsesatferd og holdninger vil stille krav til selvstendighet og evne til å planlegge sin egen læringssituasjon. Studiet vil dermed egne seg best for personer som enten innehar slike egenskaper, eller ønsker bevisst å utvikle disse sider ved seg selv.

Studiet er tilrettelagt spesielt for personer med grunnleggende tekninsk utdanning fra tidligere og som er i arbeid.

Opptakskrav og rangering

I henhold til generelle opptakskrav for ingeniørutdanning kan følgende tas opp:

  • Elever med generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY)
  • Elever fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen

For søkere som ikke tilfredsstiller opptakskravene innen matematikk og fysikk vil det bli henvist til andre tilbud før opptak til ingeniørutdanningen.

Søkere med bakgrunn fra teknisk fagskole kan søke om individuell innpasning for inntil 60 studiepoeng. Tilsvarende gjelder også for personer med lang praktisk bakgrunn. I slike tilfeller vil det kunne stilles krav til tilleggskurs innen mer spesifiserte områder som f.eks.digital kompetanse og metodebruk.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er bygd opp etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, og følgende temaer blir behandlet spesielt:

• Prosjektutvikling (ledelse, styring, funksjonalitet, budsjettering, byggebeskrivelse)
• Entrepriserett (privatrettslige forhold og offentlig rett, juridiske standarder, gjennomføringsmodeller)
• Kontrahering (anbud, kontrakter)
• Fremdriftsplan (økonomisk rapportering, varsling, avvik, overtakelse)
• HMS-arbeid (lovpålagte oppgaver, rutiner)
• Miljøhensyn (grunnleggende miljømessige utfordringer, miljøstatus)

Innen disse områdene vil arbeidsplassen være en viktig læringsarena hvor studentene erfarer praksis og observerer problemområder for senere refleksjoner på høgskolen.

Byggeplassen som læringsarena

Formålet med læring på byggeplass er at studenten skal

• studere, lære og praktisere byggingeniørfag i tilknytning til eller på byggeplasser
• ha kunnskaper om byggingeniøryrket

Studenten skal i denne perioden:

• studere, erfare og utvikle byggfaglig kompetanse
• under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med andre aktører på byggeplassen
• utvikle byggfaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner
• reflektere over og diskutere prosjektstyring og ledelse av byggeprosjekter
• utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper
• innhente erfaring om oppbygging og organisering av byggeprosjekter
• samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Områder og omfang av læring på byggeplass

Læring på byggeplass vil være en vesentlig del av studiet, og utgjør om lag 20 ukers arbeidsinnsats for studentene. Av dette skal ca 5 uker foregå på selve byggeplassen eller i direkte tilknytning til denne samt i laboratorier etter følgende fordeling på de enkelte år:

For studenter som allerede befinner seg i en jobbsituasjon der de daglige arbeidsoppgaver er innen byggfaget, vil læring på byggeplass omfatte bevisstgjøring av egne oppgaver i forhold til ingeniørens arbeidsfelt. Dersom arbeidsoppgavene ikke er innen byggfaget, må studenten selv inngå avtale med egnet bedrift for å gjennomføre læring på byggeplass. Dette skal skje i nært samspill med høgskolens fagansvarlig.

Studenter fra Fagskole eller med annen yrkeserfaring kan fritas fra Observasjon på byggeplass i emnet Byggteknikk og Handlingspraksis på byggeplass i emnet Konstruksjonslære 1. Disse studentene skal likevel i begge emner lage en digital dokumentasjon av et faglig tema fra produksjonsfasen i en byggeprosess.

Laboratoriearbeid

Hensikten med laboratoriearbeidet er at studenten skal utvikle grunnleggende FoU-kompetanse innen materialtekniske områder. Deler av dette vil foregå ved høgskolen, deler ved eksterne laboratorier.

Forskningsbasert undervisning

Gjennom studiet vil studentene bli introdusert til metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Det legges spesiell vekt på systematikk, litteraturbruk, kildekritikk og referanseangivelser. I emnet ”Byggteknikk” i første studieår skal studentene produsere en rapport hvor den forskningsbaserte struktur skal være synlig.

Avslutningsvis skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave der alle disse elementer skal inngå.

For å fremme en forskningsbasert tilnærming, vil det i samtlige emner vektlegges at studentenes viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god litteratur og referansebruk.

Pedagogiske metoder
Høgskolen legger opp til at studentene motiveres gjennom studentaktive undervisningsmetoder. Gruppearbeid, diskusjoner, litteraturstudier, prosjektarbeid og praksisstudier er undervisnings- og arbeidsformer som gir muligheter til studentaktivitet og problemorientering. Introduksjonsforelesninger gir oversikt og problemstillinger for eget studiearbeid.
Obligatorisk deltakelse - gjelder de deler av studiet som studentene vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, studier som har særlig relevans for praksis og studier hvor selve arbeidsmetoden er del av læringen.

Ved avslutningen av hver årsenhet må studentene kunne dokumentere at de har deltatt i praksis. Dersom studenten ikke kan legge fram slik skriftlig dokumentasjon, kan han/hun ikke gå opp til påfølgende eksamen uten at det er inngått skriftlig avtale med ansvarlig faglærer om deltakelse neste gang denne delen av studiet tilrettelegges. Studenter fra Fagskole eller med annen yrkeserfaring kan fritas fra Observasjon på byggeplass i emnet Byggteknikk og Handlingspraksis på byggeplass i emnet Konstruksjonslære 1. Disse studentene skal likevel i begge emner lage en digital dokumentasjon av et faglig tema fra produksjonsfasen i en byggeprosess.

Digital kompetanse
Forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning angir at studiet skal inneholde minimum 5 stp datateknikk. I UFD`s skriv om rammeplan angis det at ”delemnet Datateknikk er en fellesbetegnelse for nødvendige verktøyfag innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Relevante fagsammensetninger vil variere mellom studieretninger i ingeniørutdanningen, men bør i tillegg til rene datafaglige temaer også omfatte lover, regler og personvern.” Videre er det i samme skriv angitt som læringsutbytte at ”Ingeniørutdanning skal utdanne ingeniører med evne til å forstå og utnytte eksisterende teknologi. Utdanningen skal gi ingeniørene tilstrekkelig kunnskap om ny teknologi til at de kan bidra til innovasjon og nyskaping. De skal gis grunnlag for å utvikle sine innovative evner, være forberedt på lagarbeid og innstilt på entreprenørskap.”

Med dette som utgangspunkt innføres begrepet ”digital kompetanse”, og hvordan dette blir en viktig del av utdanningen. Med begrepet ”digital kompetanse” tas her utgangspunkt i Erstads (2005) tilnærming som angir ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I studiet vil dette bl.a. innebære at studentene aktivt må anvende sin digitale kompetanse til presentasjon av egne faglige meninger og dele dette med andre.

Digital kompetanse vil inngå overordnet gjennom hele studiet, men i følgende emner vil det være mer spesifikt omtalt:

  • Byggteknikk: Her innføres problemstillinger som hvordan utvikle egne faglige presentasjoner som gjennom internett kan deles med andre, lovverket knyttet til eierrettighetene av produsert materiale, anvendelse av digitale læringsobjekter (nettforelesninger – både synkrone og asynkrone), synkron veiledning ved bruk av webkonferanseverktøy og utvikling av egne webområder (hjemmesider).
  • Building Smart: Emnet omfatter både metode og bruk av dataverktøy for å lage såkalte ”intelligente” tegninger. Dette er tegninger med ulik type informasjon som kan brukes i utvikling av byggverk.
  • Bacheloroppgave: Digitale ferdigheter innen utvikling av egne websider videreutvikles sammen med avansert bruk av presentasjonsverktøy og tekstbehandling for rapportskrivning og muntlige presentasjoner.

Oppbygning og innhold

Tabellen under viser innhold i de enkelte emner som inngår i studieprogrammet i forhold til Rammeplanens krav:

Emne STP
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50
Matematikk 10 (5), Matematikk 15 (5), Matematikk 20 (10), Statistikk (5), Fysikk (10), Kjemi og miljø (10), Datateknikk (inkl i Byggteknikk + BuildingSMART) (5)  
Samfunnsfag (15-20 stp) 15
Økonomistyring (10) og Rettsprinsipper (inngår i Entrepriserett og Byggesak) (5)  
   
Tekniske fag (75-90 stp) 75
Byggteknikk (10), Mekanikk (10), Materiallære (10), Statikk (5), Konstruksjonslære I (10), Grunnleggende landmåling I (10), Entrepriserett (5), Byggesak (5) (inkl 5 stp rettsprinsipper), Ledelse og drift av byggeplasser (10)  
Valgfag (10-20 stp) 20
Bacheloroppgave (15-20) 20
Sum 180

Sammenheng mellom byggingeniørutdanningene ved HiG

Høgskolen i Gjøvik tilbyr to ulike studieprogram innen fleksibel ingeniørutdanning som alle fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag – bygg”, men med ulik faglig vinkling:

  • Prosjektstyring og ledelse
  • Konstruksjon

Disse studiene vil være helt like de første studieårene.

Nettstudenten

Desentralisert og fleksibel utdanning innebærer at høgskolen tilrettelegger for lokale fysiske læringsarenaer og et nettbasert læringsmiljø. Dette medfører at studentene velger et geografisk tilknytningspunkt hvor man kan møtes for å motta forelesninger, studere sammen med andre og gjennomføre eksamen. Lokal tilrettelegger er studiesenteret.no i samarbeid med høgskolen.

Studentene må også påberegne å delta på obligatoriske samlinger på Gjøvik for gjennomføre ulike laboratoriearbeider og feltøvelser. Omfanget vil variere med faglig fordypning og tidspunkt i studieløpet.

Videre vil studiet organiseres gjennom egen læringsplattform, hvor forelesninger, oppgaver og annet lærestoff er tilgjengelig. Alle obligatoriske arbeider skal leveres gjennom læringsplattformen.

Studiet er dermed organisert slik at studenter skal kunne gjennomføre dette uavhengig av geografisk tilknytning og dels uavhengig av tidsmessig gjennomføring. Dette innebærer en studentrolle som skiller seg vesentlig fra den ordinære heltidsstudenten hvor forelesninger og veiledning skjer i fysisk nært samspill mellom lærer og student.

En nettstudent vil oppleve langt større krav til å ta ansvar for egen progresjon og initiativ for å avklare faglige og administrative forhold.

Tekniske forutsetninger

Et nettstudium forutsetter at studenten har nødvendig utstyr og programvare for å kunne arbeide og kommunisere ved bruk av internett. For dette studiet stilles følgende minimumskrav:

Hardware:

  • Tilgang til bærbar PC/Mac med muligheter for lydavspilling og Web-kamera
  • Nettilkobling med anbefalt minimum båndbredde

Software:

  • Diverse avspillingsprogrammer som lastes gratis ned fra internett (for eksempel Flash, Acrobat Reader etc)
  • Ulike fagprogrammer som vil kunne medføre kostnader, se mer detaljert i emnebeskrivelsene.

Emnetabeller

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V)
REA1042F Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5              
BYG1261 Byggteknikk O 10              
REA1022F Kjemi og miljø O 5 5            
REA1051F Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5            
BYG1062 Mekanikk O   10            
BYG2042 Statikk O     5          
SMF1042F Økonomistyring O     10          
BYG1271 Materiallære O     10          
REA2041F Fysikk O       10        
REA1081F Statistikk O       5        
GEO1191 Grunnleggende landmåling 1 O       10        
BYG3191 Entrepriserett O         5      
BYG2191 BuildingSMART O         5 5    
REA2051F Matematikk 20 - Matematiske metoder O         10      
BYG2052 Konstruksjonslære I O           10    
BYG3171 Ledelse og drift av byggeplasser O             10  
BYG3181 Byggesak O             5  
Valgemne, 10 st.p. V             10  
Valgemne, 10 st.p. V               10
TØL3905 Bacheloroppgave ingeniør O               20
Sum: 20 20 25 25 20 15 25 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne