Bachelor i ingeniørfag - maskin, industriell design - BINM

Innledning

Studiet vektlegger disse tre områdene:

KONSTRUKSJON – MATERIALTEKNOLOGI - TEKNOLOGILEDELSE

Studiet er tilpasset behov i små og mellomstore bedrifter hvor ingeniøren kan ha ansvaret for hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Det krever kunnskaper og ferdigheter i valg av riktige materialer, utforming av produktet, beregning av styrke, tilrettelegging for produksjon og produksjonsledelse.

Studiet kvalifiserer for opptak til Masterstudier ved NTNU (REA3002 Matematikk 30 kreves).

Gå direkte til emnetabell

Studiets varighet, omfang og nivå

  • Studiet er på bachelornivå (syklus 1) med normert studietid 3 år.
  • Studiet gir totalt 180 studiepoeng og fører til graden ”Bachelor i ingeniørfag - maskin, industriell design” .
  • Studiet følger Rammeplan for ingeniørutdanning hvor omfanget av realfag, samfunnsfag og tekniske fag er fastlagt.

Forventet læringsutbytte

Hovedmålet er å utdanne ingeniører som kan kombinere teoretiske kunnskaper med praktiske ferdigheter. Dette oppnås i studiet ved å kombinere teori med øvinger/prosjekter hvor problemstillingene hentes fra næringslivet. Ingeniøren skal kunne formulere mål, planlegge gjennomføring, løse tekniske problemer og skape resultater i samspill med andre. Det å kunne jobbe systematisk og å kunne anvende vitenskapelige metoder er viktig for kvaliteten på sluttproduktet.

Realfag kombinert med tekniske fag og samfunnsfag skal gi ingeniøren mulighet til å utvikle fremtidens produkter og prosesser, noe som krever gode kunnskaper, evne til å utføre tekniske beregninger og evne til å kunne kombinere ulike teknologiområder.

Ingeniøren skal kunne lede prosjekter og teknologivirksomheter slik at prosesser fungerer og produkter realiseres. Studiet skal gi ingeniøren forståelse for livsløpsvurderinger med vekt på samspillet mellom teknologi, økonomi, miljø, individ og samfunn.

Etter fullført studium skal ingeniøren kunne:
1. Anvende kunnskaper tilegnet gjennom real- og teknologifagene
2. Bruke vitenskapelig metoder for innhenting, tolking og anvendelse av data
3. Arbeide metodisk og systematisk i løsning av tekniske problemer i et tverrfaglig samarbeid
4. Bruke moderne verktøy for å konstruere kompliserte komponenter og sammensatte systemer.
5. Være innovativ og samtidig ta hensyn til miljø, livssyklus og etikk
6. Lede mennesker i teknologiske sammenhenger

Internasjonalisering

Femte semester er tilrettelagt slik at studenten kan studere i utlandet, det er også mulig med forlengelse til og med 6. semester etter avtale (Bacheloroppgave). For tiden er disse studiestedene aktuelle:

  • University of Coventry, UK
  • CERN Student Programmes, Geneve
  • South Dakota School of Mines and Technology, USA, Rapid City
  • FhS Fachhochschule Schmalkalden, Tyskland
  • University of Wollongong, Australia

Målgruppe

Søkere fra videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.

Opptakskrav og rangering

  • Søkere med generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY)
  • Søkere fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
  • Søkere med fagskole kan gis individuell innpasning av inntil 60 studiepoeng, ta kontakt med høgskolen for nærmere informasjon
  • Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen
  • For studenter med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Alle emnene har en detaljert beskrivelse i emnetabellen sist i fagplanen, som inneholder læringsutbytte, detaljerte temaer, pedagogiske metoder, vurderingsform og læremidler. Nedenfor følger en oversikt over emner som inngår i hvert av de tre områdene.

Konstruksjon: Fra idé til ferdig produkt
Følgende emner inngår:
• Dataassistert design, dette omfatter konstruksjonstegning og arbeide med 3-dimensjonale modeller. Programmet SolidWorks brukes.
• Mekanikk omfatter fastleggelse av krefter og analyse av påkjenninger i en konstruksjon
• Styrkeberegning gir innføring i metoder for beregning av styrke i konstruksjoner og valg av materialer
• Elementmetoden bruker databasert analysemetode for beregning av spenninger og deformasjoner (ANSYS-program)
• Design av dynamisk påkjente konstruksjoner dreier seg om analysemetoder for konstruksjoner utsatt for vekslende belastninger

Materialteknologi: Stål, lettmetaller, plast og kompositter .
Riktig valg av materiale er avgjørende for å kunne oppnå egenskaper som kreves av produktet (styrke, form, tyngde osv.)
Følgende emner inngår:
• Materiallære gir innføring i hvordan materialer er bygd opp fra atomene av, hvilke egenskaper de ulike materialene har og sammenhengen konstruksjon og materialvalg.
• Produksjonsmetoder- lean gir innføring i maskinkomponenter og bearbeiding av materialer. Emnet omfatter forøvrig HMS og metallarbeid.

Teknologiledelse: Optimal produksjon, prosess- og produksjonsledelse.
Produktet skal produseres på en lønnsom måte. Dette krever kunnskaper innen både teknologi og ledelse. Følgende emner inngår:
• Teknologiledelse omfatter effektiv ledelse og styring i produserende virksomheter (Lean Manufacturing).
• Kvalitetsledelse med statistikk omfatter innføring i anvendelse, vedlikehold og forbedring av kvalitetssystemer (ISO9000:2000) samt bruk av statistikk og beregning av sannsynlighet
• Prosjektledelse med kreativ problemløsning gir kunnskaper og ferdigheter i planlegging og gjennomføring av prosjekter i team.

Fordeling av emner i henhold til kravene i Rammeplan for ingeniørutdanning:

Emne STP
Matematisk-naturvitenskapelige fag (50-60 stp) 50
Matematikk 10 (5), Matematikk 15 (5), Matematikk 20 (10), Kvalitetsledelse/statistikk (5 stp er samfunnsfag) (5), Fysikk (10), Kjemi og miljø (10), Datateknikk (inkl i Læring i bedrift + inngår i flere emner og i studentprosjekter) (5)  
Samfunnsfag (15-20 stp) 15
Prosjektledelse (10), og Kvalitetsledelse (5)  
   
Tekniske fag (75-90 stp) 85
Dataassistert design (10), Mekanikk (10), Materiallære (10), Produksjonsmetoder- lean (10), Styrkeberegning (10), Teknologiledelse (10), Elementmetoden (10), Design av dynamisk påkjente konstruksjoner (10) Læring i bedrift (5)  
Valgfag (10-20 stp) 10
Bacheloroppgave (15-20) 20
Sum 180

Generell datateknikk inngår i følgende emner:
• TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) 10 stp: Kunne bruke datateknikk og programvare til dokumentasjon og presentasjon
• Bruk av Office-pakken (Word, Excel, MS Project) inngår i flere emner og i studentprosjekter
• 3D Modellerings- og analyseprogrammer er i bruk både på emnenivå og i studentprosjekter.
Det anbefales å ta emnet Teknisk Engelsk (går om høsten), se oversikt valgfag

Innhold fordelt på studieår
Første studieår:
Flere ingeniørfag starter opp det første året slik at ferdigheter og kunnskapene kan brukes gjennom hele studiet. Disse er: Dataassistert design, Materiallære og Mekanikk
I tillegg kommer de mer teoretiske realfagene: Matematikk 10, Kjemi og miljø, Fysikk og Matematikk 15

Andre studieår:
Styrkeberegning bygger videre på Mekanikk og Materiallære.
Øvrige ingeniørfag er: Prosjektledelse, Produksjonsmetoder- lean samt Læring I Bedrift (LIB)
Kvalitetsledelse med statistikk er delvis et realfag, i tillegg kommer Matematikk 20

Tredje Studieår:
To emner bygger videre på Styrkeberegning: Elementmetoden og Design av dynamisk påkjente konstruksjoner. I tillegg kommer Teknologiledelse og ett eller flere Valgfag som gir mulighet for en viss fordypning.

Bacheloroppgave 20 : Dette er en større avsluttende oppgave som tar utgangspunkt i realistiske problemstillinger fra næringslivet. Studentene jobber i grupper og bruker kunnskap og ferdigheter fra flere fagområder i studiet.

Næringsrelaterte oppgaver
Høgskolen i Gjøvik ligger i en region med et større antall vareproduserende og høyteknologiske virksomheter (for eksempel flere Hydro-bedrifter, Kongsberg Automotive, Sintef Raufoss. NCE Raufoss). Flere av disse bedriftene og forskningsinstitusjonene er i front på utvikling innen lettmaterialer, avanserte produksjonsteknologi og konstruksjon. Det er etablert et nettverk mellom skolen og flere av disse virksomhetene. Studentene vil derfor kunne tilbys oppgaver hvor de løser aktuelle, næringsrelaterte ingeniøroppgaver.

Læring i bedrift
Det er etablert ett opplegg som kalles ’Læring i bedrift’. Studentene kan tilbys en praksisperiode hvor de bruker sine kunnskaper på prosjekter i en bedrift over tid og samtidig lære hvordan en bedrift fungerer.

Mastergradsstudier
Studentene er kvalifisert for opptak til Mastergrads-studier innen teknologi, for de som ønsker masterstudier ved NTNU kreves Matematikk 30 (studenten må sjekke kravene).

Gjennomføring av studiet
Studiet krever stor grad av tilstedeværelse, studentene tilbys også god oppfølging gjennom veiledning fra faglærer og læringsassistenter. Videre vil innleveringer og obligatoriske oppgaver kommenteres og evt. karaktersettes. Jevn arbeid gjennom studieåret viser seg å gi en bedre progresjon i læring enn lesing foran en avsluttende eksamen.
Det kan lages individuelle studieplaner som tilpasses studentens tidligere kompetanse. 

Studiekvalitet

Studiekvalitet bygger på følgende pilarer:

  • Undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse
  • Kvalitetssystem og involvering av studentene
  • Aktivt samspill med partnere i industri og næringsliv ved utvikling av studiet
  • Forskningsbasert undervisning
  • Sensorordning

Forskningsbasert undervisning
Gjennom studiet vil studentene bli introdusert for metoder og tankegang som skal gjøre dem i stand til selv å gjennomføre enkle FoU-arbeider. Allerede fra 1. studieår skrives det rapporter hvor det legges vekt på at studentene viser god forskningsetikk gjennom selvstendige arbeider og god systematikk, bruk av litteratur og referanser. I siste studieår skal studentene gjennomføre en Bacheloroppgave der alle elementer inngår.

Tekniske forutsetninger

Studenten må ha tilgang til datamaskin med nettilgang. Hig tilbyr maskiner på PC-lab. De fleste innleveringer/rapporter skal leveres til digital læringsplattform i spesifisert format.

Emnetabeller

Emnetabell for studentkull 2010 - 2013

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
REA1042 Matematikk 10 - Funksjoner med en variabel O 5          
TEK1002 Dataassistert design O 10          
TEK2011 Materiallære for ingeniører O 10          
REA1022 Kjemi og miljø O 5 5        
REA1051 Matematikk 15 - Diskret matematikk og lineær algebra O   5        
REA2041 Fysikk O   10        
BYG1062 Mekanikk O   10        
REA2051 Matematikk 20 - Matematiske metoder O     10      
TEK2082 Fri form fremstilling O     10      
SMF1212 Prosjektledelse O     10      
TEK2021 Styrkeberegning O       10    
SMF2121 Kvalitetsledelse med statistikk O       10    
TEK2111 Produksjonsmetoder O       10    
TEK2001 Elementmetoden O         10  
TEK2031 Teknologiledelse O         10  
Valgemne, 10 st.p. V         10  
TEK3011 Design av dynamisk påkjente konstruksjoner O           10
TØL3901 Bacheloroppgave 20 O           20
Sum: 30 30 30 30 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Emnekode Emnets navn O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
SMF1042 Økonomistyring V         10  
SMF1301 Bedrifts- og forretningssystemer V         10  
REA3002 Matematikk 30 V         10  
TEK1021 Læring I Bedrift (LIB) V           10
TEK2071 Utviklingsprosjekt, Læring i Bedrift V         5 5
Sum: 0 0 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Matematikk 30

REA3002 Matematikk 30 kreves for masterutdanning ved NTNU