Innledning
Lean-tenkning er den vinnende filosofi for å drive konkurransedyktig, bærekraftig, etisk og industriell produksjon. Lean-konseptet har sitt utgangspunkt i Toyota-systemet og ble utviklet over en 30-årsperiode etter 2. verdenskrig, og innebærer at den riktige prosessen vil produsere de riktige resultater for kunder, eiere, ansatte og samfunn.
Lean-konseptet er av natur et dynamisk konsept, idet kontinuerlig læring og forbedring er et sentralt område, og fordi innholdet i Lean-begrepet stadig endrer seg. I dag tar kundene sine beslutninger på vurderinger av viktige produktegenskaper (kvalitet er en selvfølge), sikkerhet, miljø, levering, etikk og pris, mens de tidligere vesentlig vurderte kvalitet, pris og levering. Lean som metode handler ikke bare om å ta bort sløsing av tid og ressurser i en verdikjede, en klar motsetning til tradisjonelt byråkrati, men også sette fokus på arbeidsmiljø, organisasjonskultur, involvering av medarbeidere og at organisatorisk læring må skje kontinuerlig. Sløsing kan for eksempel være en stor lagerbeholdning, uutnyttet kreativitet, venting, utslipp til luft, vann og grunn, og overproduksjon. Lean har altså med en kulturell forandring og medvirkning i organisasjonen å gjøre, og alle ansatte må ha medvirkning og eierskap til endringene. Dette er oftest svært krevende omstillinger for organisasjonen, siden endringsprosessene må gjøres raskt, samtidig som de må omfatte hensyn til alle hovedaktører som kunder, ansatte, eiere og storsamfunn.
For å møte disse utfordringene er det en nødvendig forutsetning at næringsliv og offentlig sektor har kompetente ressurser. Dette forutsetter nødvendig omstilling og tilpasning av utdanningsprogrammer på ulike nivåer ved høgskoler og universiteter. Så langt har en slik omstilling latt vente på seg. Få eller ingen utdanningsinstitusjoner i Norge har utviklet spesifikke utdanninger for bærekraftige produksjonsmetoder, -prosesser og produkter. Samtidig vil behovet for nye folk med ny kompetanse stort sett øke i alle bransjer. Det samme gjelder behovet for ny kompetanse i en rekke myndighetsroller.
Høgskolen i Gjøvik vil være blant de første utdanningsinstitusjonene i Norge som spesialiserer faginnholdet mot bærekraftig verdiskaping.
De fleste bransjer vil i tiden fremover gjøre strukturelle tilpasninger for å være konkurransedyktige og samtidig oppfylle internasjonale miljøstandarder, for eksempel ISO 14000. Arbeidsmarkedet for ingeniører vil derfor være voksende både nasjonalt og internasjonalt. Etterspørselen vil ikke bare finne sted i tradisjonelle bransjesegmenter for maskiningeniører, men like mye eller mer utenfor, for eksempel byggindustrien, elektrobransjen, transportsektoren og prosessindustrien. Offentlig sektor trenger også tilførsel av nye kvalifiserte medarbeidere for å holde seg à jour på de ulike tilsynsområdene, gjennomføre egen virksomhet og stimulere til bærekraftig utvikling på en rekke områder som, ineffektiv utnyttelse av energi og andre naturressurser, utslipp av veksthusgasser ved uttak av råvarer, produksjon, transport og dårlig arbeidsmiljø.
Forventet læringsutbytte
- Studentene skal ha ferdigheter til å lede og gjennomføre endrings- og forbedringsprosjekter (Jfr delmål 4, 5 og 6 i Rammeplan)
- Studentene skal ha ferdigheter til å analysere, utforme og strømlinjeforme bærekraftige produksjonsprosesser (Jfr delmål 1, 2 og 3 i Rammeplan)
- Studentene skal ha ferdigheter til å planlegge og gjennomføre statistisk prosesstyring (Jfr delmål 1, 2 og 3 i Rammeplan)
- Studentene skal ha ferdigheter å lede og utvikle en robust og funksjonell organisasjonskultur (Jfr delmål 4 og 7 i Rammeplan)
- Studentene skal ha kunnskaper til styre produksjonsprosesser etter internasjonale miljø- og klima standarder (Jfr delmål 3, 4 og 5 i Rammeplan)
Målgruppe
Søkere som har gjennomført videregående skoler, studenter fra teknisk fagskole og studenter som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning.
Opptakskrav og rangering
- Søkere med generell studiekompetanse og fordypning i Matematikk R2 (3MX) og Fysikk1 (2FY)
- Søkere fra teknisk fagskole eller forkurs for ingeniørutdanning er kvalifisert for opptak til studiet
- For søkere med generell studiekompetanse er det mulig med opptak via tresemesterordningen
- Søkere som er 25 år eller eldre kan bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter kriterier fastsatt av høgskolen
Søkere med fullført fagskole kan gis individuell innpasning med godkjenning av 40-60 studiepoeng, ta kontakt med høgskolen for nærmere informasjon.
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Studiet gir kunnskaper om alle sider ved verdikjeden som utforming av produksjonsprosessen, økonomien, materialer og statistisk usikkerhet og variasjoner i alle ledd i kjeden. Studenten får gode ferdigheter i datasimulering og etterprøving i laboratoriet, hvordan velge produksjonsmetoder og hvordan utforme produksjonsprosesser uten sløsing og samtidig oppfylle aktuelle miljø- og klimastandarder. Fag som matematikk, fysikk, kjemi, statistikk, IT og miljø er selve grunnlaget i studiet.
I tillegg får studenten kunnskaper om hvordan en bedrift skal utvikles til en moderne og bærekraftig organisasjon gjennom ledelsesfag som endringsledelse, teknologiledelse, kvalitetsledelse, som inneholder organisasjonskultur og forbedringsprosesser. Studiet gjennomføres i et nært samarbeide med det største industrinettverket i Norge, som er industrien i Hedmark og Oppland, med utspring i Raufoss Industripark. Opplæringen skjer gjennom industriprosjekter med FoU-innhold, Læring i bedrift som er et eget emne i utdanningen, og gjennom en avsluttende Bacheloroppgave.
Innhold relatert til krav i Rammeplan for ingeniørutdanning:
|
|
Rammeplan
|
Stp.
|
HiG %
|
| Realfag
|
50-60
|
55
|
28
|
| Samfunnsfag
|
15-20
|
15
|
11
|
| Tekniske fag
|
75-90
|
80
|
44
|
| Valgfag
|
10-20
|
10
|
6
|
| Bacheloroppgave
|
10-20
|
20
|
11
|
Pedagogiske metoder og IKT
Det pedagogiske opplegget er variert og en benytter forskjellige metoder:
• Selvstendige prosjekter med skriftlig eller muntlig presentasjon
• Gruppearbeid (rullerende, faste og selvvalgte grupper)
• Forelesninger
• Oppgaveregning
• Laboratoriearbeid
• Bedriftsbesøk
IKT er integrert i det enkelte delemne, først og fremst når det benyttes programvare som en viktig metode, for eksempel i delemnet Dataassistert design.
Internasjonalisering
Internasjonale samarbeidsprosjekter:
Fagmiljøet har allerede i flere år hatt et formalisert samarbeide med utdanning av egne studenter i emnet konstruksjonsanalyse ved fakultet, Maschinenbau, ved den tyske Fachhochschule Schmalkalden. Denne institusjonen har også et eget fakultet for Wirtschaftwissenschaften, som det vil svært interessant å videreutvikle ulike samarbeidsordninger med, både innenfor FoU og utdanning av B.sc. kandidater. Samarbeide har hittil vært gjennomført i det femte semesteret. Det vil også gi muligheter for å gjennomføre B.sc. oppgaven og eventuelt videreføre utdanningen til en mastergrad ved FsH.
